LB-2000-731
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-04-12 |
| Publisert: | LB-2000-00731 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 99-06983 M/94 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-00731 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjørn Kristensen) mot A (Forsvarer: Advokatfullmektig Espen Wangberg). |
| Forfatter: | Lagdommer Vincent Galtung, formann. Lagdommer Wenche Skjæggestad. Ekstraordinær lagdommer Finn Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §54, §60, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §344, §437, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Oslo byrett avsa 15. desember 1999 dom med slik domsslutning:
1. A født *.*. 1963 dømmes for overtredelse av strl §162 første ledd og legemiddelloven §31 annet ledd jf. §24 første ledd, alt sammenholdt med strl §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder som en fellesstraff med Oslo forhørsretts dom av 3. juli 1998, jf. strl §54 nr 3. Tiltalte tilkommer 9 dager i varetektsfradrag, jf. straffeloven §60.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Om det nærmere saksforhold og tiltaltes personlige forhold vises det til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
A har anket over straffutmålingen. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 3. mars 2000 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 11. april 2000. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble ikke avhørt vitner, men foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Forsvareren la ned påstand om at tiltalte anses på mildeste måte.
Aktor la ned påstand om at anken forkastes, samt at siktede ilegges saksomkostninger etter rettens skjønn.
Lagmannsretten skal bemerke:
Ved byrettens dom ble tiltalte dømt for kjøp av ca 9,7 gram heroin, samt oppbevaring av dette partiet og en brukerdose amfetamin, alt sammen 1. oktober 1998. Domfellelsen gjelder også kjøp av ca 0,4 gram heroin og ca 5 gram hasj i mai 1999, samt to overtredelser av legemiddelloven.
Tiltalte har under ankeforhandlingen presisert at han ikke har innvendinger mot byrettens kvantumsangivelser, og lagmannsretten legger disse til grunn.
Tiltalte har i mange år misbrukt narkotika. Fra januar 1995 deltok han i det såkalte Metadonprosjektet, i regi av Oslo kommune, noe som innebærer daglige inntak av metadon - med sikte på etter hvert å bli rusfri. I begynnelsen av september 1998 ble tiltalte ekskludert fra dette prosjektet, på grunn av «sidemisbruk» av andre stoffer.
Det ble da utarbeidet en nedtrappingsplan, med jevnlig reduksjon av det daglige metadoninntaket over 28 dager, fra og med 12. september 1998. Den 21. september 1998, etter noen dagers nedtrapping, møtte imidlertid tiltalte ikke frem. Det samme skjedde de to påfølgende dager. Tiltalte har forklart at årsaken til dette var forsovelse m.v., som beskrevet i byrettens dom. Tiltalte har videre forklart at han deretter, ved fremmøte 24. september 1998, fikk beskjed om at nedtrappingsplanen på grunn av det inntrufne var blitt kansellert. Tiltalte inntok således metadon siste gang 20. september 1998.
Tiltalte har forklart at han på grunn av det brå opphøret av nedtrappingen fikk abstinensproblemer, og at han derfor bestemte seg for å kjøpe det aktuelle heroin partiet på ca 9,7 gram - som «selvmedisinering».
Som byretten legger lagmannsretten til grunn at det nevnte heroinpartiet - samt den øvrige narkotika i saken - var ment til eget bruk. Selv om dette er tilfelle innebærer et såpass stort parti som ca 10 gram at det uansett foreligger en ikke ubetydelig spredningsfare, jf. for så vidt Rt-1999-1504.
Foranlediget av forsvarerens prosedyre bemerker lagmannsretten at ved kjøp og oppbevaring av narkotika til eget bruk vil spredningsfaren - faren for at narkotikaen kommer på avveie - være større der man har å gjøre med ett samlet parti enn der kvantumet er en summering av flere mindre partier.
Tiltalte har forklart at ca 10 gram heroin for ham utgjorde ca 36 brukerdoser. Aktor har anført at ca 10 gram heroin normalt gir i hvert fall 200 brukerdoser. Lagmannsretten er enig med aktor i at i relasjon til spredningsfaren er det sentrale ikke hvor store doser tiltalte måtte bruke, men hvor stor en brukerdose vanligvis er. Lagmannsretten legger til grunn at ca 10 gram heroin gjennomgående gir adskillig flere brukerdoser enn 36, uten at det finnes nødvendig å gå nærmere inn på antallet.
Med hensyn til det alminnelige straffenivå for befatning med ca 10 gram heroin viser lagmannsretten - som byretten - særlig til Høyesteretts avgjørelse i Rt-1995-818. Erverv av ca 10 gram heroin, samt ca 1,5 gram amfetamin, førte her til ett års fengsel. Av det ervervete kvantum ble imidlertid snaut 4 gram av heroinen, samt all amfetaminen, videresolgt.
For så vidt gjelder spesielle omstendigheter i den foreliggende sak, var forholdet som nevnt at partiet på ca 9,7 gram heroin ble kjøpt etter at tiltalte var blitt avskåret tilgang til metadon - ved at han først var blitt ekskludert fra Metadonprosjektet og deretter fikk den planlagte nedtrappingsplanen kansellert. Lagmannsretten finner imidlertid ikke å kunne tillegge dette nevneverdig vekt i formildende retning. Disse omstendigheter må i utpreget grad betegnes som selvforskyldte.
Forsvareren har anført at det i formildende retning må legges betydelig vekt på at tiltalte fra august 1999 igjen har deltatt i Metadonprosjektet, og at han således må sies å befinne seg i en rehabiliteringssituasjon.
Lagmannsretten peker i denne sammenheng på at tiltaltes forrige deltakelse i Metadonprosjektet som nevnt endte med at han ble ekskludert høsten 1998. Etter at han nå på nytt har vært med på dette prosjektet siden høsten 1999, har han pådratt seg anmeldelse for tre nye narkotikaforhold (besittelse av en sprøyte heroin samt to tilfeller av ulovlig oppbevaring av Rohypnoltabletter), det siste så sent som i mars 2000. Forholdene er erkjent. Selv om tiltalte måtte ha et ønske om rehabilitering, kan det ikke sees at det på det nåværende tidspunkt foreligger noen rehabiliteringssituasjon i egentlig forstand.
Foranlediget av byrettens bemerkninger tilføyes at tiltalte har opplyst at han etter en kort periode med dagplass på Vinderen Psykiatriske Klinikk har kommet til at han ikke ønsker å benytte seg av dette tilbudet.
Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger noe grunnlag for en helt eller delvis betinget dom, eventuelt en samfunnstjenestedom. Spørsmålet i saken er således kun lengden av den ubetingete fengselsstraff.
Lagmannsretten peker på at tiltalte er domfelt fem ganger tidligere, hvorav de siste fire ganger gjelder narkotikakriminalitet. Lagmannsretten peker videre på at den straff byretten har fastsatt i den påankete dom er fellesstraff med en tidligere betinget dom på 45 dager. Selv om det skulle være slik at befatning med ca 10 gram heroin vurderes noe mildere i dag enn det som fremgår av avgjørelsen i Rt-1995-818, finner lagmannsretten etter en samlet vurdering - hensett også til regelen i straffeprosessloven §344 - ikke grunn til å sette fengselsstraffen lavere enn det byretten har gjort. Anken blir derfor å forkaste.
For ordens skyld nevnes at etter det opplyste er en fengselsstraff på ni måneder - som etter vanlige prøveløslatelsesregler innebærer seks måneders soning - ikke nødvendigvis til hinder for at tiltalte kan fortsette med metadonbehandlingen, under soningen.
Anken har ikke ført frem. Tiltalte har opplyst at han avventer utfallet av en søknad om uføretrygd. Han har videre opplyst at han inntil nå har mottatt rehabiliteringspenger, men at det er uklart om dette vedvarer frem til søknaden om uføretrygd er avgjort.
På grunn av denne usikkerhet med hensyn til tiltaltes økonomiske situasjon finner lagmannsretten at saksomkostninger i anledning ankesaken ikke bør ilegges, jf. strpl §437 siste ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten ilegges ikke.