Hopp til innhold

LB-2001-1091

Fra Rettspraksis


Instans: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 2001-09-05
Publisert: LB-2001-01091
Stikkord: Saksomkostninger
Sammendrag:
Saksgang: Fredrikstad byrett Nr 01-00009 A - Borgarting lagmannsrett LB-2001-01091 K/04.
Parter: Hans Holmboe (Prosessfullmektig: Advokat Geir Kr Landsverk). Kjæremotpart: Thorvald Knutsen (Prosessfullmektig: Advokat Johan Henry Olavesen).
Forfatter: Lagdommer Jørgen Fr Moen. Lagdommer Eystein F. Husebye. Lagdommer Vibecke Groth
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §176, §181, §180, Merverdiavgiftsloven (1969)


Saken gjelder nedsettelse av saksomkostningskrav, jf tvistemålsloven §176, første ledd.

Ved stevning til Fredrikstad byrett av 3 januar 2001 gjorde Hans Holmboe gjeldende krav mot Thorvald Knutsen på 13.251,31 kroner, senere korrigert til 16.819,31 kroner, samt renter, for husleie, stalleie etc.

Knutsens tilsvarsfrist utløp uten at han innga tilsvar.

Ved Fredrikstad byretts uteblivelsesdom av 9 februar 2001 ble saksøker gitt medhold i hovedkravet og tilkjent 17 910,40 kroner samt renter i saksomkostninger.

Byretten uttaler følgende om saksomkostningsspørsmålet:

Saksøkers prosessfullmektig har i brev innkommet retten 7 februar 2001 oppgitt påløpte saksomkostninger til kr 23.980,40. I tillegg til dette er byrettens gebyr på kr 3.930 krevet dekket. Beløpet fordeler seg på kr 600 i gebyr til forliksrådet, kr 800,40 i reiseutgifter i forbindelse med Hvaler forliksråds behandling av saken og kr 22.500 i salær. På bakgrunn av sakens art, samt at saken var kjent for prosessfullmektigen fra behandlingen i forliksrådet, mener retten at salærkravet er høyere enn det som kan anses nødvendig for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176 første ledd. Retten finner at kr 12.500 er et passende beløp.

Hans Holmboe har i rett tid påkjært dommen for så vidt gjelder saksomkostningsavgjørelsen. Han har for lagmannsretten i hovedsak gjort gjeldende:

Thorvald Knutsen har fra og med juni 1999 til og med juni 2000 leid fem stallplasser for sine hester og bolig for seg selv fra april 1999 til og med juni 2000 hos Hans Holmboe. Fra og med april 2000 har Knutsen ikke betalt husleie og fra og med mai 2000 har han heller ikke betalt stalleie. I henhold til merverdiavgiftsloven skal det beregnes merverdiavgift av Knutsens stalleie. Knutsen aksepterte imidlertid ikke dette.

Begge parter tok opp avgiftsspørsmålet med Østfold fylkesskattekontor og fikk i første gang forskjellig svar på sine henvendelser.

Holmboes prosessfullmektig hadde en lengre korrespondanse og flere telefonsamtaler med ansatte ved Østfold fylkesskattekontor med sikte på at kontoret overfor Knutsen klargjorde reglene om beregning av merverdiavgift ved utleie av stallplasser.

Kommunikasjonen mellom Holmboes prosessfullmektig og fylkesskattekontoret påførte Holmboe betydelige omkostninger. Selv om deler av omkostningene ble pådratt før den egentlige behandling av saken for domstolen, må de betraktes som omkostninger som Holmboe har hatt med saken. Det vises til Rt-1963-251 og Rt-1967-859. Omkostningene var nødvendige for å få saken betryggende utført.

Byrettens behandling av saksomkostningsspørsmålet var derfor i strid med tvistemålsloven §176 første ledd.

Den kjærende part har nedlagt slik påstand:

1. Byrettens omkostningsavgjørelse oppheves. Thorvald Knutsen pålegges å dekke kjærende parts omkostninger i samsvar med innlevert omkostningsoppgave til byretten.

2. Thorvald Knutsen pålegges å dekke samtlige omkostninger i forbindelse med kjæremålssaken.

Thorvald Knutsen har tatt til motmæle og for lagmannsretten i hovedtrekk anført:

Saken var meget enkel og kjærende parts prosessfullmektig var kjent med saken i forbindelse med behandlingen av den i forliksrådet. Stevningen var derfor en ren kontorsak. Det fremsatte salærkrav er altfor høyt i forhold til det som må anses nødvendig for å få saken betryggende opplyst, og det rettslige spørsmål vedrørende merverdiavgift var enkelt å behandle. Salærkravet må også ses i relasjon til tvistegjenstandens verdi. Salærbeløpet, 12.500 kroner som byrette har funnet passende, er i ethvert fall ikke for lavt beregnet i en uteblivelsessak. Knutsen har nedlagt slik påstand:

1. Fredrikstad byretts omkostningsavgjørelse stadfestes.

2. Hans Holmboe pålegges å dekke Thorvald Knutsens saksomkostninger for Borgarting lagmannsrett med kr 4.400,-.

Lagmannsretten bemerker:

Kjæremålet gjelder byrettens omkostningsavgjørelse og skal behandles etter reglene i tvistemålsloven §181 annet ledd. Dette innebærer at omkostningsavgjørelsen bare kan oppheves hvis den er i strid med loven eller hvis det foreligger saksbehandlingsfeil.

Fredrikstad byrett har nedsatt omkostningsbeløpet etter tvistemålsloven §176 første ledd, idet salærkravet ble ansett som høyere enn det som var nødvendig for å få saken betryggende utført.

Etter §176 første ledd skal omkostningskravet dekke nødvendige utgifter parten har hatt med saken. I utgangspunktet vil spørsmålet om hvorvidt de omkostninger som kreves dekket har vært nødvendige, være et skjønnsspørsmål hvor den avgjørelse retten treffer ikke kan angripes gjennom kjæremål. Spørsmålet om omkostninger som kreves dekket etter sin art faller innenfor eller utenfor det som kan kreves dekket etter §176, må derimot anses som et lovanvendelsesspørsmål som kan prøves etter tvistemålsloven §181 annet ledd 1. punktum, jf Rt-1982-1838.

I foreliggende sak har begge parter etter det opplyste vært i kontakt med fylkesskattekontoret for å få brakt på det rene om den stalleie Knutsen skulle betale, var merverdiavgiftspliktig. Holmboes og dennes advokats korrespondanse med fylkesskattekontoret ble relativt omfattende fordi partene skal ha fått forskjellige svar på sine henvendelser om avgiftsspørsmålet.

Etter det lagmannsretten forstår, utgjør en vesentlig del av advokat Landsverks salær godtgjørelse for dette arbeidet.

Både etter sin ordlyd og sitt formål tar tvistemålsloven §176 først og fremst sikte på omkostninger som er knyttet til selve utførelsen av rettssaken. Det kan likevel tenkes at omkostninger knyttet til juridisk bistand forut for rettssaken kan kreves dekket, jf eksempelvis Rt-1982-1838.

I foreliggende sak finner imidlertid lagmannsretten at advokat Landsverks bistand ved korrespondanse med fylkesskattekontoret å ha så liten tilknytning til selve rettssaken at den må anses å ligge utenfor rammen av det som er dekningsberettiget etter tvistemålsloven §176 første ledd.

Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

Kjæremålet har vært forgjeves og kjæremotparten bør tilkjennes saksomkostninger etter tvistemålsloven §180 første ledd. Advokat Olavesen har krevet 4.400 kroner i saksomkostninger. Etter rettens syn er dette mer enn det som var nødvendig for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176 første ledd. Omkostningsbeløpet fastsettes skjønnsmessig til 2.500 kroner.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålet forkastes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Hans Holmboe 2.500 - totusenfemhundre- kroner til Thorvald Knutsen innen 2 -to- uker fra kjennelsens forkynnelse.