LB-2001-1129
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-08-29 |
| Publisert: | LB-2001-01129 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett Nr 00-01455 M/02 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-01129 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Per Reehorst) mot A (Forsvarer: Advokat Aase Karine Sigmond). |
| Forfatter: | Kst. lagmann Lars-Jonas Nygard, formann. Lagdommer Thore Rønning. Herredsrettsdommer Tore Hagen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §232, §28c, Straffeprosessloven (1981) §436, §437 |
A er født *.*. 1979 og har adresse - - 108, 0000 Oslo. Han er vedlikeholds- og servicearbeider i sin fars bingobedrift, og har en inntekt på kr 17-20.000 pr måned, ingen formue. A er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han har fra før to dommer for vinningsforbrytelser.
Ved tiltalebeslutning av 3. mars 2000 utferdiget av Oslo statsadvokatembeter er A satt under tiltale til fellelse etter
Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jf. §232, 1. punktum
for med særlig farlig redskap å ha skadet en annen på legeme.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Lørdag 30. april 1999 mellom kl. 0000 og kl. 0030 i - - veien 53 på X i Asker, sparket han B en eller flere ganger i brystet og/eller slo han i hodet med en glassflaske, slik at B blant annet fikk et ca 3 cm langt kutt som måtte syes og flere mindre kutt i pannen.
Straffeloven §28c) annet ledd kan komme til anvendelse.
Påstand om erstatning forbeholdes nedlagt.
Fornærmede har begjært påtale.
Asker og Bærum herredsrett avsa 20. september 2000 dom med slik domsslutning:
1. A, født *.*. 1979, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr §232, 1. punktum til en straff av fengsel i 75 - syttifem - dager.
2. A dømmes til å betale erstatning til B, - - veien 23, 0000 Y med kr 878,50 - kroneråttehundredeogsyttiåtte 50/100 - innen to uker fra dommens forkynnelse.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 2000 - kronertotusen -.
A anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Ved beslutning av 29. mars 2001 er anken henvist til ankeforhandling for så vidt gjelder straffutmålingen. For øvrig ble anken nektet fremmet.
Ankeforhandling ble avholdt 17. august 2001 i Oslo tinghus. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble avhørt 4 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren nedla slik påstand:
Tiltalte anses på mildeste måte.
Aktor nedla slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. A dømmes til å betale sakens omkostninger etter rettens skjønn.
Lagmannsretten er kommet til at anken ikke kan tas til følge. Straffen bør skjerpes.
Etter det saksforhold herredsretten har lagt til grunn, supplert ved bevisførselen under ankeforhandlingen vedrørende omstendigheter av betydning for straffutmålingen, tar retten utgangspunkt i det forhold at A med betydelig kraft slo en ølflaske (0,33 l) i Bs hode. Slaget var så kraftig at flasken knustes og forårsaket hodeskader som beskrevet i herredsrettens dom.
Handlingen hadde etter lagmannsrettens mening et skadepotensiale som må tillegges stor vekt. Om flasken hadde truffet noen få centimeter nærmere tinningen, ville konsekvensene høyst sannsynlig vært uhyre alvorlige; i og med at flasken knustes, var den med ett ikke bare et slagvåpen, men også et stikk- og kuttvåpen brukt mot kroppens mest skadeutsatte soner. Det var bare tilfeldigheter og forhold A ikke hadde noen som helst kontroll over, som gjorde at ikke slaget medførte livsfarlige skader.
Omstendighetene omkring skadetilføyelsen var etter rettens mening av en slik art at ytterligere en rekke straffskjerpende forhold må tas i betraktning.
Retten legger til grunn at A sammen med fem andre yngre menn ankom til stedet der ungdomsselskapet ble holdt, mellom kl 2230 og 2300. Før de kom, var det vel 20 festdeltakere, 6-8 menn i 18-20 årsalderen og ellers yngre piker. Festen hadde pågått siden 19-20 tiden. A tok på kjøkkenet opp samtale med en pike av asiatisk herkomst. Denne samtale utviklet seg slik at B, som selv har innvandrerbakgrunn, ba A la være å såre piken og sa at han bare kunne gå sin veg hvis han ikke kunne legge om oppførselsen. A etterkom ikke denne henstilling. Han fortsatte med fornærmende adferd, bl.a. ved å omtale pikens neseform og utseende ellers. Under anvendelse av strafferettslig bevisbyrde legger retten til grunn at B nå igjen ba A forlate selskapet. Da A ikke tok noe hensyn til dette, beveget B seg i retning av A for å føre, dra eller skyve ham ut. Da han var nær nok, falt slaget med ølflasken. A sto med denne i hånden og hadde drukket en del av innholdet, men det er uklart hvor mye som var igjen på flasken.
Hovedspørsmålet i ankesaken er om slaget kom etter provokasjon fra Bs side. A og to av hans venner som var til stede, har forklart at B rettet et slag mot ham som «sneiet» ansiktet, og at han da som en reflekshandling slo ut med hånden som holdt ølflasken, og da uten å legge noen særlig kraft i bevegelsen. Bs angrep var klimaks på en festutvikling som bar preg av aggressive holdninger overfor A og hans venner. Det er antydet at de øvrige mannlige festdeltakere mislikte konkurranse om jentenes oppmerksomhet.
Retten finner ikke å kunne feste lit til denne fremstilling, som virker oppkonstruert i ettertid, og finner ikke grunnlag for nedsette straffen på grunn av provokasjon.
Med strafferettslig bevisbyrde legger retten til grunn at slaget med ølflasken var uprovosert. Retten legger til grunn at B, som han har forklart, nærmet seg A for å ta ham i armen og få ham ut. B ønsket å få slutt på As trakassering av den unge piken. Etter det inntrykk bevisførselen i lagmannsretten etterlot, anser retten det som helt usannsynlig at B ved selv å slå skulle ville utsette seg for reaksjoner fra denne ungdomsgruppen. Allerede det mot B utviste ved å ta igjen med A er etter rettens mening bemerkelsesverdig, og det må anses lite sannsynlig at han med sin beskjedne legemsstørrelse kunne ha lykkes med å få A ut om denne og vennene hadde satt seg til motverge. B hadde imidlertid etter det retten forstår, en viss følelse av autoritet fordi han mente å ha støtte blant de opprinnelige festdeltakere.
Bs egen forsiktige forklaring er av retten tillagt stor vekt. Han har forklart at han i løpet av kvelden før tildragelsen fant sted hadde drukket omtrent en flaske rødvin, og retten antar etter vitnet Bakkes forklaring at han på grunn av slaget ble påført akutte hukommelsesforstyrrelser. Hans forklaring vedrørende hendelsesforløpet før slaget falt, støttes imidlertid på alle vesentlige punkter av Bakkes meget troverdige forklaring, og retten legger til grunn at han bare var lett beruset.
Retten legger til grunn at A etter hvert måtte få en klar fornemmelse av at han skulle tvinges til å forlate festen, men kan ikke se at dette kan bedømmes som noe provokasjonsmoment av betydning for straffutmålingen i saken.
Etter dette er hovedkjennetegnene ved As forhold: sammen med en vennegjeng innfinner han seg utpå kvelden i en fest med unge deltakere de knapt nok kjenner, det oppstår krangel under påvirkning av alkohol med til dels rasistiske undertoner, og den som forsøker å få slutt på trakasseringen utsettes for uprovosert grov vold med særlig farlig redskap og stort skadepotensial. Alt dette trekker i retning av en streng strafferettslig vurdering, der ikke minst almenpreventive hensyn tillegges stor vekt, jf Rt-1996-38, Rt-1998-1313 og spesielt Rt-2000-1.
Lagmannsretten setter straffen til fengsel i 90 dager.
A er tidligere straffet, men retten har ikke lagt vesentlig vekt på dette; hans forgåelser har ikke hatt noe voldstilsnitt. Av formildende omstendigheter har retten ikke funnet noe vesentlig å fremheve. Tidsforløpet og gjerningsmannens unge alder er påberopt av forsvareren. Retten kan ikke se at straffeforfølgelsen har tatt urimelig lang tid eller at politi og påtalemyndighet kan klandres for fremdriften i saken. A viser også nå meget liten forståelse for alvoret i saken; både han selv og de vitner han har valgt å føre fra sin vennekrets gir klart uttrykk for bagatellisering av ansvar og konsekvenser.
Etter resultatet i ankesaken bør A ilegges saksomkostninger for lagmannsretten i tillegg til omkostningene for herredsretten, jf strpl §436 annet ledd. Beløpet settes skjønnsmessig til kr 3.000, jf strpl §437.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 90 - nitti - dager.
2. A dømmes til å erstatte det offentlige 3.000 - tretusen - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av dommen.