LB-2001-164
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-06-18 |
| Publisert: | LB-2001-00164 |
| Stikkord: | Uaktsomt drap |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-03919 M/97 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-00164 M/03. (Oslo lagsogn) |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Sidsel Wam Nilssen) mot A (Forsvarer: Advokat Christian Lundin). |
| Forfatter: | Lagmann Berit Fosheim, formann. Lagdommer Steingrim Bull. Lagmann Erik Melander |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, §60, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §3 |
I straffesak mot A, født xx.xx.1978, avsa Oslo byrett 10. november 2000 dom med slik domsslutning:
A, født *.*. 1978, dømmes for overtredelse av straffeloven §239 og vegtrafikkloven §22 første ledd, jf §31 første til tredje ledd samt vegtrafikkloven §3 første ledd. Straffen fastsettes til fengsel i 10 - ti - måneder.
Straffeloven §60 første ledd er anvendt. I straffutmålingen er overtredelsen av vegtrafikkloven §3 første ledd ikke pådømt særskilt, men ansett som skjerpende omstendighet, jf straffeloven §63 andre ledd.
Domsslutningen, annet avsnitt inneholder den feil at det er henvist til straffeloven §60 i stedet for §62.
Påtalemyndigheten har i rett tid påanket dommen til Borgarting lagmannsrett for så vidt gjelder straffutmålingen. Ved beslutning av 11. januar 2001 er anken fremmet til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 18. juni 2001. Domfelte avga forklaring. Det ble avhørt tre vitner, hvorav ett ved telefonavhør. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Om det nærmere saksforhold vises det til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Aktor anførte at den straff som byretten har fastsatt er vesentlig for lav. Det ble lagt ned
Påstand:
1. Straffen forhøyes til fengsel i ett år og seks måneder
2. Tiltalte idømmes saksomkostninger fastsatt etter rettens skjønn.
Forsvareren anførte at verken individual- eller allmennpreventive hensyn tilsier at straffen skjerpes. Det er videre et formildende element at passasjerene i bilen var klar over at tiltalte hadde drukket og derfor aksepterte en risiko ved å bli med. Det må også tillegges vekt at det har gått 20 måneder siden uhellet skjedde. Det ble lagt ned
Påstand:
Tiltalte anses på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
Følgende saksforhold legges til grunn for straffutmålingen:
Torsdag 14 oktober 1999 var tiltalte på en sammenkomst hos vitnet B fra ca kl 21 00. Han hadde lånt sin fars bil, en Jeep Grand Cherokee. Han forlot selskapet ca kl 0030 15 oktober og dro derfra sammen med sine kamerater C og D samt en venninne. Tiltalte kjørte først venninnen hjem før de tre dro til utestedet «Neon» i Hegdehaugsveien. Der oppdaget C at han hadde glemt legitimasjonen sin, og tiltalte kjørte ham derfor hjem til Gråkammen for å hente den. De dro tilbake til «Neon» og var der fra ca kl 0200 til ca kl 0300.
Med D som passasjer foran og C i baksetet kjørte tiltalte deretter nedover Hegdehaugsveien og svingte mot høyre inn i Parkveien. Han kjørte en rett strekning i ca 600 meter før han kom til en venstrekurve ved hjørnet av Parkveien og Colbjørnsens gate. Her skar bilen ut av veien og traff et tre med stor kraft. Ulykken fant sted kl 0310, veibanen var tørr, det var mørkt, men gatebelyst. Fartsgrensen på stedet er 50 km/t. Lagmannsretten legger, som byretten, til grunn at tiltalte holdt en hastighet på ca 70 km/t rett før ulykken.
Ved kollisjonen ble bilens frontparti knust. D døde på stedet av de skadene han pådro seg. Tiltalte og C ble brakt til Ullevål sykehus. På C ble det konstatert hjerneblødning, nesebensbrudd, flere indre skader og lårbensbrudd. Han var bevisstløs i en uke. På tiltalte ble det konstatert lårbensbrudd og fraktur i foten. Senere er det konstatert tinnitus i høyre øre.
Det ble tatt blodprøve av tiltalte en og en halv time etter ulykken. Blodprøveanalyser fra rettsmedisinsk institutt viser en alkoholpromille med minsteverdi på 1,86. Det innebærer at tiltalte under kjøringen rett før ulykken må ha hatt en alkoholpromille på ca 2.
Lagmannsretten er kommet til at den straff som er utmålt av byretten, er for mild og at straffen bør settes til fengsel i ett år og tre måneder.
Tiltalte kjørte bil med en høy alkoholpromille og med en fart av ca 70 km/t i en bygate der fartsgrensen er 50 km/t. Kjøringen førte til at en av passasjerene i bilen omkom og en annen ble alvorlig skadet. Den uaktsomhet tiltalte har utvist, må karakteriseres som grov. Denne saken kan etter lagmannsrettens syn sammenlignes med en sak gjengitt i Rt-1990-1078. Der ble en mann dømt til fengsel i ett år og tre måneder for å ha kjørt ut av veien med 2,01 med den følge at en av passasjerene omkom. I den saken var det omtrent samme tidsforløp, 21 måneder, mellom ulykken og domstidspunktet som i nærværende sak, 20 måneder.
Forsvareren har pekt på at passasjerene må ha vært klar over at tiltalte hadde drukket før de ble med ham i bilen og at de derved har akseptert en risiko. Lagmannsretten finner ikke å kunne legge noe særlig vekt på dette. Forholdene ligger i så måte annerledes an en i Rt-1990-1078 der kameratene hadde skjenket tiltalte og deretter ønsket at han skulle kjøre.
Lagmannsretten finner videre at det ikke kan tas hensyn til at tiltalte var en relativt uerfaren sjåfør. Dersom man kjører bil, må kjøringen avpasses de ferdigheter man har slik at det utvises ekstra aktsomhet dersom man ikke har erfaring.
Tiltalte har selv fått både fysiske og psykiske plager som en følge av ulykken. Han er fortsatt plaget med øresus. Han har ikke maktet å gjenoppta studiene eller skaffe seg arbeid. Heller ikke dette kan vektlegges noe særlig i formildende retning i en sak der det er utvist grov uaktsomhet som har ført til dødsfall.
Saksomkostninger for lagmannsretten kan ikke idømmes da det var påtalemyndigheten som har anket.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder.