LB-2001-1654 RG-2001-1449
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Beslutning |
|---|---|
| Dato: | 2001-06-19 |
| Publisert: | LB-2001-01654 RG-2001-1449 (193-2001) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-08522 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-01654 A/02. |
| Parter: | Ankende part: B (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn E. Nødtvedt v/advokatflm. Lill Hege Furulund). Motpart: A (Prosessfullmektig: Advokat Siv Bjørklid). |
| Forfatter: | Lagdommer Sissel Rydman Langseth |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §146 |
Saken gjelder spørsmål om en motanke er for sent fremsatt, og i så fall om oppreisning for fristoversittelsen skal gis.
I sak anlagt av B mot A om foreldreansvar, daglig omsorg for og samvær med deres felles sønn avsa Oslo byrett 21. mars 2001 dom og kjennelse. A påanket dommen og påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. Anke- og kjæremålserklæringen ble forkynt for B med frist for tilsvar til 30. april 2001 (etter fristforlengelse).
B har erklært motanke i tilsvaret, som er datert 30. april 2001. Byretten skriver bl.a. følgende i sitt oversendelsesbrev til lagmannsretten av 9. mai 2001:
Tilsvaret til kjæremålet og anken innkom hit pr. telefaks den 30.04.01. Dok 39 innkom delvis hit pr. telefaks den 30.04.01. Det fremgår imidlertid at deler av vedleggene først innkom etter kontortidens slutt. De siste 8 sider av vedleggene innkom først den 02.05.01, samme dag som dok 39 innkom hit pr. post.
Byretten tar etter dette ikke stilling til om motanken er inngitt i rett tid. ...
Lagmannsretten forstår dette slik at selve prosesskriftet med motankeerklæringen, som er gitt dokumentnummer 39, innkom pr. telefaks til byretten 30. april 2001 før kontortidens utløp, mens deler av vedleggene kom pr. telefaks dels etter kontortid 30. april 2001, dels neste virkedag, 2. mai 2001.
I prosesskrift av 15. mai 2001 påsto A motanken avvist som for sent fremsatt, dersom motanken var levert med bud til byretten 2. mai 2001. For det tilfelle at motanken var sendt med ordinær post og kom til byretten 2. mai 2001, anså hun motanken rettidig, med mindre poststempelet viser at den er sendt 1. mai 2001.
I prosesskrift av 2. juni 2001 anførte B at motanken er rettidig. Han viste til at motankeerklæringen ble fakset til byretten 30. april 2001, og vedla sendekvitteringer. Videre anførte han at motankeerklæringen i tillegg ble levert personlig til Oslo byretts postkasse på C. J. Hambros plass 4 senere samme dag, og at sendingen dermed var innlevert til posten, jf domstolsloven §146 annet ledd. Med postlagt må forstås «lagt i postkasse»; det er ikke nødvendig at brevet er brakt til posthuset. Det er ikke avgjørende når postkassen er tømt eller brevet poststemplet.
For det tilfelle at retten anser motankefristen oversittet, begjærte B samtidig oppreisning, og anførte at fristoversittelsen ikke kunne legges ham eller prosessfullmektigen til last.
B har i prosesskriftet i tillegg til påstanden i motankeerklæringen, nedlagt (påstand) om at motanken fremmes.
A har senere erklært at hun etter det som er opplyst om inngivelsen av motanken, ikke vil anføre at den er for sent fremsatt.
Lagmannsretten bemerker at retten ex officio må ta stilling til om motanken er rettidig, selv om motparten ikke lenger anfører at den skal avvises som for sent fremsatt. Retten finner under tvil at motanken kan anses rettidig.
Retten bemerker at den «postlegging» som ble foretatt ved levering i byrettens postkasse i Oslo tinghus, synes å ha skjedd etter utløpet av byrettens kontortid. Dette kan ikke likestilles med slik avgivelse til posten som domstolsloven §146 annet ledd anviser, som kan skje med fristavbrytende virkning helt frem til midnatt på fristens siste dag. Det vises til Bøhn: Domstolloven, side 439, hvor det uttales at man «antakelig» må kunne legge dokumentet i domstolens/tinghusets brevsprekk/postkasse hvis dette skjer innenfor kontortiden, mens det anses tvilsomt om man kan godta bruk av domstolens postkasse på fristens siste dag etter kontortidens utløp.
Leveringen skjedde i dette tilfelle etter at prosesskriftet var sendt byretten pr. telefaks. Telefakssendingene er ikke satt inn i saksmappen og fulgte ikke med dokumentene fra byretten. De fremlagte sendekvitteringer viser tidspunktene 30. april 2001 kl. 16.53 og 16.59, d.v.s. etter utløpet av kontortiden. Lagmannsretten finner likevel at man bør legge til grunn byrettens fremstilling. Som nevnt ovenfor, forstås den slik at selve motankeerklæringen innkom pr. telefaks før kontortidens utløp. Det er dermed ikke nødvendig å ta stilling til om det forhold at en telefaks kommer inn etter utløpet av kontortiden på fristens siste dag, i seg selv fører til at dokumentet er avgitt for sent.
Lagmannsretten kan ikke utelukke at det i andre saker etter omstendighetene ikke anses tilstrekkelig at selve prosesskriftet kommer inn innen fristens utløp, men kan ikke se at vedleggene i dette tilfelle er av en slik karakter at motankens rettidighet kan avhenge av om vedleggene er innsendt sammen med prosesskriftet.
Også virkningen av en telefaks som sendes innen fristens utløp er etter gjeldende rett tvilsom. Det vises til Bøhn, l. c. side 437-38. Lagmannsretten legger imidlertid avgjørende vekt på Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse inntatt i Rt-1999-1820, hvor det legges til grunn at en rettsmiddelerklæring som er sendt pr. telefaks innen fristen, må anses rettidig «såfremt originalen omgående følger etter». Dette vilkår er utvilsomt oppfylt i den foreliggende sak ved innleveringen av underskrevet prosesskrift i byrettens postkasse.
Etter dette anses motanken rettidig.
Slutning:
Motankesaken fremmes.