HR-1999-631-K - Rt-1999-1820
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-11-19 |
| Publisert: | HR-1999-00631-K - Rt-1999-1820 (436-99) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvangsfullbyrdelse, Fravikelse ved tvangssalg |
| Sammendrag: | Saken gjaldt videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om fravikelse av borettslagsleilighet i forbindelse med gjennomføring av tvangssalg. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1999-1373 - Høyesterett HR-1999-00631K, jnr. 376/1999 |
| Parter: | Sturle Jørgensen (Knut Møller Lien) mot Porta AS |
| Forfatter: | Smith, Aasland, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §398, §44, §46, §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §11-14, §2-12, §11-7, §11-8, §12-5, §12-6, §6-3 |
Saken gjelder videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om fravikelse av borettslagsleilighet i forbindelse med gjennomføring av tvangssalg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §11-14 jf. §12-6.
Porta AS begjærte 13. juli 1998 tvangssalg av adkomstdokumentene til leilighet nr. 10 i borettslaget Solås i Hetland boligbyggelag i Stavanger. Adkomstdokumentene tilhører Sturle Jørgensen. Begjæringen om tvangssalg ble forkynt for Jørgensen av Hovedstevnevitnet i Stavanger 21. august 1998. Det ble gitt frist på en måned for å inngi uttalelse om forhold av betydning for gjennomføringen av tvangsdekningen, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §12-5 og §11-7. Begjæringen ble dessuten meddelt Jørgensens ektefelle i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §12-5 jf. §11-8. Det fremkom ingen uttalelse fra Jørgensen eller ektefellen innen fristen.
Stavanger namsrett besluttet 25. september 1998 å oppnevne Hetland boligbyggelag som medhjelper ved tvangssalget.
Ved brev av 9. mars 1999 til Stavanger namsrett ba Hetland boligbyggelag om at namsretten besørget fravikelse av leiligheten, slik at salget kunne la seg gjennomføre. Det fremgikk av brevet at Hetland boligbyggelag ikke hadde fått adgang til leiligheten til tross for at det var gjort flere forsøk på å komme i dialog med Jørgensen.
Begjæringen om fravikelse ble forkynt for Sturle Jørgensen 17. mars 1999 av Hovedstevnevitnet i Stavanger. Jørgensen ble gitt frist på to uker for å uttale seg om begjæringen, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §6-3.
Stavanger namsrett avsa 7. mai 1999 kjennelse med slik slutning:
«Sturle Jørgensen og Eva Jørgensen fraviker leilighet nr. 10 i Solås borettslag, Finnåsveien 6 C, 4016 Stavanger.»
Sturle Jørgensen påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett, som 27. august 1999 avsa kjennelse med slik slutning:
«Namsrettens kjennelse stadfestes.»
Lagmannsrettens kjennelse ble postforkynt for Sturle Jørgensen. Forkynnelsesdato ble satt til 4. september 1999. Lørdag 18. september 1999 ble det sendt et kjæremål pr. telefaks til Gulating lagmannsrett fra Knut Møller-Lien på vegne av Sturle Jørgensen.
Ved brev av 22. september 1999 ga Gulating lagmannsrett frist til 30. september 1999 for retting av kjæremålet. Det ble krevd fremleggelse av skriftlig prosessfullmakt etter tvistemålsloven §46. Det ble videre påpekt at kjæremålet ikke kunne anses underskrevet siden det bare forelå som telefaks.
Kjærende part innga et rettet kjæremål innen den frist som var satt av lagmannsretten.
Kjærende part har i hovedtrekk anført:
Det foreligger ikke grunnlag for fravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §11-14. Det er ingen nærliggende fare for at eiendommen vil bli forringet. Fravikelse er heller ikke nødvendig av hensyn til salgsarbeidet. Kjærende part er villig til å bistå medhjelperen med salget så snart det foreligger en endelig beslutning om tvangssalg. Imidlertid forligger det innsigelse mot beslutningen om tvangssalg som ikke er avgjort. Det anføres at kjærende part har inngitt kjæremål over namsrettens beslutning om tvangssalg.
Kjærende part har lagt ned slik påstand:
«1. Begjæringen om fravikelse avvises.
2. Saksøker betaler begge parters omkostninger.»
Kjæremålsmotparten har i hovedtrekk anført:
Kjæremålet oppfyller ikke kravene i tvistemålsloven kapittel 26. Det fremgår ikke på hvilke punkter lagmannsrettens kjennelse blir angrepet. Kjæremålet er uansett fremsatt for sent. Kjæremålet faller utenom kjæremålsutvalgets kompetanse etter tvistemålsloven §404. Tvangssalget av leiligheten er rettskraftig avgjort, slik at dette ikke er noe spørsmål ved behandlingen av kjæremålet.
Kjæremålsmotparten har lagt ned slik påstand:
«1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 27.08.99 i sak 99-01373 K, stadfestes.
2. Porta AS tilkjennes kr 5 000,- i saksomkostninger.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det dreier seg om et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. tvistemålsloven §404.
Utvalget bemerker at lagmannsrettens kjennelse ble påkjært ved telefaks til lagmannsretten den 18. september 1999, det vil si innen kjæremålsfristen som utløp 20. september. Ved brev av 22. september satte lagmannsretten frist til 29. september for innsendelse av skriftlig fullmakt fra Jørgensens prosessfullmektig som ikke var advokat, jf. tvistemålsloven §46, og for klargjøring av kjæremålsgrunnene. Denne fristen ble overholdt. Utvalgets antar at kjæremål fremsatt ved telefaks innen kjæremålsfristens utløp vil måtte anses rettidig såfremt originalen omgående følger etter. I dette tilfellet innkom originalen innen den frist lagmannsretten hadde satt for retting og innsending av prosessfullmakt. Etter omstendighetene finner utvalget at kjæremålet da kan anses rettidig.
Lagmannsretten har ikke gjort Jørgensen oppmerksom på at bare advokater kan være prosessfullmektig i saker for Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf. tvistemålsloven §44 første ledd. Hensett til dette og til tidsfaktoren i saken - fravikelsesforretning var berammet til 10. november 1999, men kjæremålet er gitt oppsettende virkning til det er avgjort - finner utvalget at særlige grunner tilsier at kjæremålet tas under behandling, jf. tvistemålsloven §44 første ledd i.f.
Utvalget oppfatter kjæremålet dithen at loven hevdes ikke å gi adgang til å avsi fravikelseskjennelse i saken og at det for så vidt foreligger uriktig lovtolking. Utvalget er kommet til at kjæremålet må tas til følge.
Innledningsvis peker utvalget på at det ikke fremgår av sakens dokumenter når beslutningen om tvangssalg ble truffet, men det har vært før 25. september 1998, jf. byfogdens brev denne dag til Hetland boligbyggelag. Beslutningen ble formodentlig ikke meddelt Jørgensen før senere, men synes å være angrepet av ham ved fullmektig Møller-Lien i skriv av 7. mars 1999 «Innsigelser mot begjæring om tvangsdekning», jf. også skriv av 9. mars - feildatert 9. februar - 1999. Dette er såvidt forstås ikke tatt under behandling som kjæremål, og det er ikke nevnt verken i namsrettens eller lagmannsrettens kjennelser vedrørende fravikelse. Bakgrunnen for dette fremgår ikke av sakens dokumenter. Utvalget peker i denne forbindelse på at selv om debitor i tilfeller som det foreliggende ikke må underrettes av namsretten om beslutningen om tvangssalg, jf. Falkanger m.fl.: Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentar side 565, er beslutningen likevel gjenstand for kjæremål.
I lagmannsrettens kjennelse heter det:
«Det fremgår ikke av kjæremålet hvilke feil kjærende part mener hefter ved selve den nå påkjærte avgjørelsen, idet angrepet i sin helhet relaterer seg til rettmessigheten av selve beslutningen om å fremme og gjennomføre tvangssalget i henhold til begjæringen fra kjæremotparten. Namsrettens beslutning om å fremme tvangssalget er imidlertid ikke gjenstand for verken direkte eller prejudisiell prøving som ledd i overprøvingen av kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §11-14, første ledd. Lovens ordning er at beslutningen om å fremme tvangssalget kan angripes ved kjæremål, noe som imidlertid må skje innen to-ukers fristen i henhold til tvistemålsloven §398, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §2-12. Etter at beslutningen om å fremme tvangssalget er rettskraftig, kan innsigelser fremmes i forbindelse med behandlingen av spørsmålet om stadfestelse m.v.»
Utvalget finner at det som her sies ikke er uttrykk for en riktig lovtolking. Etter tvangsfullbyrdelseslovens system kan materielle innsigelser mot tvangsgrunnlag eller avgjørelser under tvangsfullbyrdelsen fremsettes på dekningsstadiet uavhengig av om de har vært eller kunne ha vært fremsatt tidligere, jf. Falkanger m.fl.: Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentar side 375-376, jf. også utvalgets kjennelse av 5. november 1999 Lnr. 584 K/1999 (Rt-1999-1782), der det ble avgjort at en innsigelse som kunne ha vært gjort gjeldende mot en utleggsforetning og mot en begjæring om tvangssalg kunne gjøres gjeldende mot en senere begjæring om tvangsfravikelse.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve, og saken hjemvises til lagmannsretten for fortsatt behandling. Det bemerkes for ordens skyld at det faller utenfor utvalgets kompetanse å ta standpunkt til om de innvendinger den kjærende part har gjort mot beslutningen om å fremme tvangssalget, er holdbare.
Den kjærende part har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kravet tas til følge, og omkostningene settes til 3680 kroner, hvorav 3180 kroner er gebyr.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling for lagmannsretten.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Porta AS til Sturle Jørgensen 3.680 - tretusensekshundreogåtti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.