LB-2001-203
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-04-24 |
| Publisert: | LB-2001-00203 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-00755 M/93 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-00203 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjørn Kristensen) mot A (Forsvarer: Advokat Fridtjof Feydt). |
| Forfatter: | Lagmann Berit Fosheim. Lagdommer Vincent Galtung. Lagdommer Eystein F Husebye |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §28a, §52, §60, §62 |
Oslo byrett avsa 23. oktober 2000 dom med med slik domsslutning:
1. A, født *.*..67, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første ledd, jf. femte ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 8 -åtte- måneder, hvorav 6 -seks- måneder i medhold av straffeloven §52 flg. gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år uten tilsyn.
Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 2 -to- dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven §60.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.
Om det nærmere saksforhold og siktedes personlige forhold vises det til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Siktede har anket over straffutmålingen. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 15. januar 2001 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo 23. april 2001. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne, samt foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Forsvareren la ned påstand om at siktede anses på mildeste måte, og anmodet om at det ble idømt samfunnstjeneste, eventuelt at fengselsstraffen ble gjort helt ut betinget.
Aktor la ned påstand om at anken forkastes.
Lagmannsretten skal bemerke:
Ved byrettens dom ble siktede, i tråd med sin egen erkjennelse, dømt for oppbevaring og overdragelse av snaut 9 gram heroin. Siktede har forklart at han i begynnelsen av desember 1998 uten forvarsel mottok en postforsendelse med det aktuelle narkotikapartiet, samtidig med en innbetaling på 15.000 kroner i navnet til en for siktede ukjent kvinne fra Grenlands-regionen. Siktede forsto at meningen med opplegget var at han skulle videresende narkotikapartiet til kvinnen - hvilket han også umiddelbart gjorde. Siktede regnet med at hans far - som i en årrekke har sittet nærmest sammenhengende i fengsel for narkotikaforbrytelser - sto bak det hele. Beløpet på 15.000 kroner ble senere brukt til å betale farens regninger, etter dennes nærmere anvisninger.
Siktede har for lagmannsretten fremholdt at han under farens langvarige soning har utført en rekke praktiske gjøremål for ham, og at han av lojalitet gjorde det også denne gangen.
Det er for øvrig uomstridt at den nevnte kvinnen overleverte narkotikapartiet til politiet. Etter det opplyste er kvinnens samboer blitt dømt for forholdet. I relasjon til siktedes far er det opplyst at saken er blitt henlagt.
Det sentrale i forhold til straffutmålingen er den spredningsfare et parti på ca 9 gram heroin innebærer. I denne sammenheng bemerkes at det er helt tilfeldig at spredningsfaren her ikke ble realisert, jf at mottakeren overleverte narkotikaen til politiet.
Med hensyn til det alminnelige straffenivå for befatning med ca 9 gram heroin tar lagmannsretten utgangspunkt i Høyesteretts avgjørelse i Rt-1996-1064. Oppbevaring av ca 8,5 gram heroin - samt ca ett gram kokain - førte her til ubetinget fengsel i ni måneder.
Lagmannsretten tilføyer imidlertid at de i de senere år har vært en viss tendens til lemping av straffenivået i narkotikasaker, så lenge det ikke dreier seg om de mest alvorlige saker. Det vises særlig til Høyesteretts dom i Rt-2000-1446, med videre henvisninger.
For så vidt gjelder spesielle omstendigheter i den foreliggende sak, pekes i formildende retning på at siktedes handling - videreforsendelsen av stoffet - må betegnes som utpreget situasjonsbetinget. Siktede satt plutselig med et narkotikaparti mellom hendene, etter at hans postadresse var blitt misbrukt som et transittledd. Ideelt sett burde siktede naturligvis ha kontaktet politiet, men lagmannsretten har forståelse for at lojaliteten overfor faren gjorde situasjonen vanskelig. At siktede valgte å videresende stoffet må sees i dette lys. Lagmannsretten tilføyer at det ikke er noen opplysninger om at siktede for egen del er involvert i omsetning av narkotika - eller bruker dette.
Lagmannsretten peker videre på at saken er blitt relativt gammel, nærmere to og et halvt år. Lagmannsretten legger til grunn at siktede ikke kan lastes for dette. Det vises til byrettens bemerkninger på dette punkt.
Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at saken springer ut av en så spesiell situasjon at det - sett i sammenheng med sakens alder - ikke bør reageres med ubetinget fengsel, men med samfunnstjeneste eller betinget fengsel.
I valget mellom samfunnstjeneste og betinget fengsel har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, bestående av lagmann Fosheim og lagdommer Husebye, finner at det her bør gis dom på samfunnstjeneste, ikke betinget fengsel.
Kriminalomsorg i frihet har i erklæring av 9. juni 2000 funnet siktede egnet for samfunnstjeneste.
Flertallet kan ikke se at det er noe til hinder for å anvende samfunnstjeneste i denne saken, og viser eksempelvis til Høyesteretts dom i Rt-1999-1504. Foranlediget av aktors prosedyre bemerker flertallet at samfunnstjeneste i narkotikasaker ikke kan sees å være anvendelig bare der det foreligger sterke rehabiliteringshensyn, jf eksempelvis Rt-1992-211.
Flertallet tilføyer at det - i en såpass alvorlig sak som den foreliggende - viker tilbake for en rent betinget reaksjon. Flertallet peker på at samfunnstjeneste innebærer en mer følbar reaksjon, og fremstår her som det naturlige alternativ til ubetinget fengsel.
Flertallet finner at siktede bør idømmes 200 timer samfunnstjeneste, inkludert varetektsfradrag. Den subsidiære fengselsstraff, gjennomføringstiden og tilsynstiden settes til åtte måneder.
Mindretallet, lagdommer Galtung, finner - på prinsipielt grunnlag - at samfunnstjeneste her ikke er på sin plass.
Etter straffeloven §28a første ledd 3. punktum kan samfunnstjeneste bare idømmes når «hensynet til den alminnelige lovlydighet gjør det forsvarlig.».
Det er hensynet til «den alminnelige lovlydighet» - almenprevensjonen - som gjør at man som det klare utgangspunkt reagerer med ubetinget fengsel for befatning med heroin i et omfang som i nærværende sak. Der det foreligger spesielle omstendigheter som gjør at dette utgangspunkt kan fravikes, er den adekvate reaksjon - slik mindretallet ser det - å gjøre fengselsstraffen betinget, ikke å idømme samfunnstjeneste. Mindretallet ser det slik at samfunnstjeneste er en reaksjon som bør forbeholdes de tilfeller der det er de individualpreventive som står sentralt ved straffutmålingen.
Etter mindretallets oppfatning kan lengden av den betingete fengselsstraff passende settes til åtte måneder. Videre tilsier sakens relativt alvorlige karakter at det også idømmes en ubetinget bot - som passende kan settes til 10.000 kroner, subsidiært 20 dager fengsel.
Straffen blir etter dette fastsatt i samsvar med flertallets syn.
Saksomkostninger for lagmannsretten er ikke påstått, og blir ikke idømt.
Dommen er avsagt under den dissens som fremgår foran.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
Straffen settes til 200 -tohundre- timers samfunnstjeneste, jf straffeloven §28a.
Den subsidiære fengselsstraff, gjennomføringstiden og tilsynstiden skal være 8 -åtte- måneder. I den subsidiære fengselsstraff fragår 2 -to- dager for utholdt varetekt.