LB-2001-2089
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-12-14 |
| Publisert: | LB-2001-02089 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-10286 M/50 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-02089 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Pål S Berg) mot A (Forsvarer: Advokat Henning Hoff Wikborg) og B (Forsvarer: Advokat Arne Seland). |
| Forfatter: | Lagdommer Agnar A Nilsen jr, formann. Lagdommer Trygve Schiøll. Lagdommer Brit Seim Jahre. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §35, §37d, §54, §62, §63, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Oslo byrett avsa dom den 30. mars 2001 med slik domsslutning:
1. A, født *.*..1962, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf. første ledd, jf. femte ledd, straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd og legemiddellovens §31 annet og fjerde ledd, jf §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 3 - tre - år.
Til fradrag kommer 267 - tohundreogsekstisju - dager for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for overtredelse av straffelovens §162 tredje ledd, jf. første og femte ledd, jf. tiltalebeslutningen pkt. I b) og legemiddellovens §31 annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd, jf. tiltalebeslutningen pkt. IIIa).
3. A frifinnes for kravet om inndragning.
4. B, f. *.*..1958, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, jf. første og femte ledd, straffeloven §162 annet ledd, jf. første og femte ledd og legemiddellovens §31 annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 5 - fem - år og 6 - seks - måneder.
Til fradrag kommer 267 - tohundreogsekstisju - dager for utholdt varetekt.
5. B dømmes til å tåle inndragning av kr 3.500 - tretusenfemhundre, samt to pesolavekter, jf. straffeloven §34 og §35. For øvrig frifinnes han for kravet om inndragning.
Påtalemyndigheten har erklært anke over Oslo byretts dom av 30. mars 2001. Anken gjelder straffutmålingen overfor begge de siktede, samt inndragningen i forhold til B. Ved lagmannsrettens beslutning av 22. juni 2001 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 12. desember 2001. De tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 1 sakkyndig vitne. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Aktor anførte at det var utmålt vesentlig for lave straffer for begge de domfelte. Det dreier seg om et meget betydelig kvantum heroin. De domfelte har misbrukt og solgt store mengder heroin gjennom flere år. Byretten har ved straffutmålingen ikke lagt tilstrekkelig vekt på spredningsfaren. Heller ikke er det tatt tilstrekkelig hensyn til rettspraksis. Han anførte at inndragning av vinning bør skje. Det ble lagt ned slik påstand:
1. For A settes straffen til ubetinget fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder.
2. For B settes straffen til ubetinget fengsel i 6 - seks - år og 6 - seks - måneder.
3. B dømmes også til å tåle inndragning av kr 350.000.- - kronertrehundreogfemtitusen - til fordel for statskassen, jf. straffeloven §34, jf. §37d.
Forsvarer for nr. 1, A anførte at domfelte hadde tatt lærdom av årene med heroinmisbruk. Hun drev ikke med salg. Riktignok var det hun som ble pågrepet med ca 500 gr heroin, men det var en tilfeldighet. Det var B som skaffet heroin, og hun hadde ikke kjennskap til hvor mye heroin hun mottok. A må ansees som en misbruker. For øvrig vises spesielt til opplysningene om hennes vanskelige oppvekst - hun ble alkoholiker i svært ung alder og om den svært positive utvikling hun har hatt mens hun har sittet fengslet. For å komme inn på Tyrili i januar kan hun ikke få en lengre straff en fengsel i 3 år og 8 måneder.
Det ble lagt ned slik påstand:
Anken forkastes.
Forsvarer for nr. 2, B anførte at domfelte selv har gitt opplysninger om misbruk og salg av heroin som ligger til grunn for deler av tiltalen. Han er egentlig kun en misbruker som har måttet skaffe seg heroin på kreditt og solgt for å skaffe heroin til eget bruk. Han har kun solgt til bekjente som også var misbrukere, hans befatning med narkotika har ikke noe profesjonelt preg, og det har ikke vært noen spredningsfare. Når han mottok heroin, visste han aldri hvor mye han fikk. Det kunne like gjerne være 10 gram som 500 gram. Det er bakmannen som styrer mengden. Strafferammene for narkotikaforbrytelser er gått ned, særlig for narkomane.
Et inndragningskrav på 350.000 kroner vil være svært vanskelig å håndtere i tillegg til den lange fengselsstraffen han allerede har fått. Det vil ta fra ham mye av motet til å begynne på nytt. Han var kun en mellommann og betalte til leverandøren, og han har selv ikke hatt noen fortjeneste ut over dekning av utgifter til heroin. Han søker nå om behandlingsplass og deltar i aktiviteter og arbeid i fengselet, og han ønsker seg et liv uten narkotika. Det ble lagt ned slik påstand:
Anken forkastes.
Lagmannsretten bemerker:
Om det nærmere saksforhold vises til byrettens dom.
A og B var samboere i hennes leilighet i - - stien i Oslo. De har begge erkjent å ha vært heroinmisbrukere gjennom mange år, i alle fall siden 1996. A opplyste i retten at hun hadde et betydelig dagsforbruk av heroin og at hun vanligvis satte sprøyte to ganger om dagen.
Da hun ble pågrepet, var A i besittelse av en bag/pose inneholdende tilsammen 509,169 gram heroin med en gjennomsnittlig styrkegrad på 54,5 %. Det var B som vanligvis hadde kontakt med leverandøren, og det var fordi B var bortreist at A, etter en telefonhenvendelse fra leverandøren, gikk ut for å hente pakken, for så å gjemme den i skogen like ved leiligheten.
Byretten fant det bevist at B kjøpte og oppbevarte 1 600 gram heroin som beskrevet i tiltalebeslutningen, og at han av dette solgte 6 - 700 gram i perioden 1996 til 7. juli 2000. For A fant byrettens flertall det bevist at hun hadde kjøpt heroin til eget bruk, i alt ca 250 gram, i perioden 1996 til hun ble pågrepet. Videre la byrettens flertall til grunn som bevist at hun oppbevarte ca 500 gram og at hun solgte ca 2.5 gram heroin fra leiligheten i Bs fravær.
For begge de domfelte dreier det seg om befatning med et meget betydelig kvantum heroin. Et kvantum på 500 gram heroin med en så høy styrkegrad som i denne sak, kan utporsjoneres i opp til 12 000 brukerdoser som forklart av det sakkyndige vitnet, overingeniør Tormod Bønes. Selv om B har forklart at han kun solgte til bekjente i narkotikamiljøet, er spredningsfaren stor. Heroin er et meget farlig stoff og bruk av stoffet fører lett til avhengighet. Dødsfall som følge av overdoser er et tragisk og ikke ukjent resultat av misbruket.
A har opplyst at hun har hatt en vanskelig oppvekst med alkoholiserte foreldre. Hun begynte selv med alkohol fra 11 års alder. Hun arbeidet i flere år som servitør og fikk et økende alkoholproblem. Hun sluttet med alkohol da hun begynte med heroin.
B har fullført skolegang og utdannelse som tømrer. Han kom i ung alder i kontakt med narkotika og ble etter hvert heroinmisbruker. Begge de domfelte har henvist til at dommen til dels bygger på deres egne forklaringer om befatning med heroin.
De individuelle momenter som de domfelte har påberopt seg i formildende retning kan ikke tillegges vesentlig vekt. At de har erkjent heroinbruk gjennom flere år, har begrenset betydning i forhold til det betydelige kvantum som ble beslaglagt ved pågripelsen. Deres forklaringer har heller ikke bidratt til ytterligere opplysninger om eventuelle omsetningskanaler. I en så alvorlig narkotikasak som denne, veier de almenpreventive hensyn uansett svært tungt.
Når det gjelder straffens lengde, har både aktor og forsvarer vist til rettspraksis. Forsvarer for A har særlig vist til Rt-2000-1446 og påpekt at Høyesterett i enkelte saker i de senere år synes å ha lempet noe på straffenivået for narkotikamisbrukere. Lagmannsretten viser til at dommen ikke gir holdepunkter for å legge til grunn at straffenivået for salg og oppbevaring av store kvanta heroin er lempet. Selv om A ikke er dømt for omsetning av mer enn et mindre kvantum heroin, har hun bistått B ved å hente et meget stort parti heroin og oppbevart dette. Hun har dessuten latt salg av heroin foregå fra deres felles bolig.
For Bs del legger lagmannsretten avgjørende vekt på at det dreier seg om et meget stort kvantum heroin hvorav betydelige deler er videresolgt. Innkjøp, oppbevaring og salg av stoffet har ikke noe amatørmessig preg, og de 2 beslaglagte pesolavektene (30 grams og 10 grams) viser at det var lagt til rette for salg.
Lagmannsrettens flertall, lagdommerne Nilsen jr, Schiøll og Seim Jahre og 2 meddommere viser til den strenge rettspraksis som foreligger i narkotikasaker, særlig når det dreier seg om store kvanta og stor spredningsfare, jf blant annet Rt-1995-1893.
Etter dette er flertallet kommet til at straffen blir å fastsette overensstemmende med aktors påstand til fengsel i 6 1/2 år for B og fengsel i 4 1/2 år for A.
Straffeloven §54 nr 3 og §63, annet ledd er iakttatt.
Rettens mindretall, 2 meddommere finner at byrettens straffutmåling er passende. Mindretallet har særlig lagt vekt på at A har kommet langt i å distansere seg fra heroinmisbruk. Hun soner på kontrakt og har gjennomført flere permisjoner uten problemer. Også B har tatt avstand fra narkotikamisbruk, soner nå på kontrakt og vil forsøke å komme over til en behandlingsinstitusjon så snart det er anledning til å søke om det.
Straffen fastsettes i samsvar med flertallets standpunkt.
Aktor har nedlagt påstand om inndragning av 350.000 kroner fra B. Beløpet er noe under nettofortjenesten (om lag halvparten av omsetningsprisen) ut fra et salg av ca 6 - 700 gram heroin.
De domfelte har opplyst at det vesentlige av inntektene ved salg av heroin er gått med til å finansiere heroin til eget bruk. Det er ikke opplysninger i saken om at B har midler. Hjemmel for inndragning er strl §34 jf §37d slik de lød før lovendringen som trådte i kraft 11. juni 1999.
Lagmannsrettens flertall, Nilsen jr, Seim Jahre og tre meddommere viser til at vinning vunnet ved straffbare handlinger skal inndras. Selv om retten tar hensyn til at det meste av fortjenesten ved salg av narkotika har gått med til å finansiere kjøp av heroin til eget bruk, er det i utgangspunktet bruttovederlag oppnådd ved overdragelse som skal fastsettes som vinning. Imidlertid har B foran seg en lang fengselsstraff. Han har ingen midler, og om han kommer i arbeid etter endt soning, vil han også ha behov for midler til å etablere seg. Inndragningskravet er beregnet skjønnsmessig og retten finner at beløpet kan fastsettes til 200.000 kroner. Det henvises til Rt-1999-1556.
Rettens mindretall, Schiøll og Buberg er enig i at inndragning bør skje i denne saken, men hensett til Bs situasjon er mindretallet kommet til at inndragningskravet ikke bør settes høyere enn 100.000 kroner. Mindretallet slutter seg til byrettens premisser på dette punkt.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Det er opplyst at begge de domfelte er gått over på foregrepet soning. Det er derfor ikke nødvendig for lagmannsretten å beregne noe varetektsfradrag.
Dommen er avsagt med slike dissenser som fremgår av premissene.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres følgende endring:
1. For A, født *.*. 1962, settes straffen til fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder.
For B, født *.*. 1958, settes straffen til fengsel i 6 - seks - år og 6 - seks - måneder.
2. I medhold av strl §34, jf §37d dømmes B til å tåle inndragning av 200.000 - tohundretusen - kroner til fordel for statskassen.