LB-2001-2320
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-12-20 |
| Publisert: | LB-2001-02320 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-9840 M/62 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-02320 M/02. Anke til Høyesterett fremmet til behandling deretter forkastet, se dom HR-2002-00203. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Jørn Maurud) mot A (Forsvarer: Advokat Marius O. Dietrichson). |
| Forfatter: | Lagdommer Eystein F. Husebye, formann. Lagdommer Magne Spilde. Tilkalt dommer, sorenskriver Trond Våpenstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, §238, §242, §60, §62, §63, §64, Veitrafikkloven (1965) §10, §12, §24, §31, §3, Straffeprosessloven (1981) §437 |
A er født den *.*. 1977 og bor i - - - 38 C, Oslo, p.t. sitter han varetektsfengslet i Ringerike fengsel. Han er norsk statsborger, og for tiden uten arbeid. Han har ingen formue. Han er ugift og har en sønn på 6 år.
Oslo byrett avsa 28. mai 2001 dom med slik domsslutning:
1. A, født *.*. 1977, dømmes for overtredelse av straffeloven §239, 2. straffalternativ, straffeloven §238 (2 tilfeller), straffeloven §242 annet ledd, jf. første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3, vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §10, vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §12 tredje ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd 1. punktum, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd og §64 første ledd, til en straff av fengsel i 5 - fem - år. Til fradrag i straffen går 122 - etthundreogtjueto - dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven §60 første ledd.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale oppreisning til
- B med 200.000 - tohundretusen - kroner.
- C med 150.000 - etthundreogfemtitusen - kroner.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
A har anket over straffutmålingen og erstatningen. Lagmannsretten henviste anken over straffutmålingen til ankeforhandling ved beslutning av 18. juli 2001.
Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus den 17. desember 2001. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Fire vitner ble avhørt og det ble opplest ett bevisopptak. Videofremvisning av kjørestrekning ble foretatt, og det ble forevist kart.
Forsvareren nedla påstand om at domfelte behandles på mildeste måte.
Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:
- I byrettens dom gjøres den endring at varetektsfradraget settes til 325 - trehundreogtjuefem - dager. For øvrig forkastes anken.
- A tilpliktes å dekke sakens omkostninger til det offentlige, begrenset oppad til 10.000 - titusen - kroner.
Lagmannsretten bemerker:
Domfelte er 24 år gammel. Han er ugift, uten arbeid og har ett barn på seks år fra et tidligere forhold. Han fremhever selv å ha hatt en vanskelig oppvekst, og ble i undomstiden tatt hånd om av barnevernsmyndighetene. Siden 27. april 2001 har han sittet i varetektsfengsel. Etter avtale med fengselsmyndighetene deltar han i skoleundervisning. Han sier seg motivert for videre skolegang.
Han er i perioden 1995 - 2000 dømt i alt ti ganger, særlig for overtredelse av narkotikalovgivningen, og for vinningsforbrytelser, bilbrukstyverier, kjøring under påvirkning av alkohol eller narkotika, og annen overtredelse av vegtrafikklovgivningen. Han har aldri hatt førerkort for bil. Hans bilkjøring har tidligere ført til betydelige skader. Tre dommer vil bli tillagt særlig vekt ved straffutmålingen. Disse er:
Oslo byretts dom av 26. mai 1995, der domfelte bl annet ble dømt for fyllekjøring med 1.19 promille. Kjøringen skjedde i Grimstads gater, og medførte kollisjon med en husvegg. Hans kamerat som satt ved siden av ham fikk store skader i ansiktet.
Oslo byretts dom av 4. september 1997, der domfelte bl annet ble dømt for ikke å ha stanset for kontroll, men fortsatt kjøringen med uniformert politibil etter seg. Han kolliderte med to biler og et stillas, og kjørte over et vegkryss på rødt lys, med nestenkollisjon til følge. Et vitne betegnet domfeltes kjøring som «sinnsyk». Etter kjøringen forsøkte domfelte å stikke av, men ble raskt pågrepet.
Oslo forhørsretts dom av 10. oktober 1997, der han bl annet ble dømt for promillekjøring med kollisjon med annen bil tilfølge.
Domfelte er nå funnet skyldig i flere nye straffbare forhold, av hvilket uaktsomt drap ved bruk av bil er det mest alvorlige. Kjøringen fant sted natten til søndag 28. november 1999. Byretten har funnet bevist at domfelte hadde stjålet en Hyundai varebil lørdag den 27. november 1999, og at han samme kveld hadde tilbudt en venninne, D, å kjøre henne med den stjålne bilen til Holmlia, der hun skulle besøke en bekjent. De fant ikke frem til adressen, og domfelte fortsatte kjøringen med D som passasjer. I en rundkjøring i krysset Kirkeveien - Langhusveien ble domfeltes kjøring observert av en politipatrulje i uniformert politibil. Domfelte overholdt ikke vikeplikten i rundkjøringen, og var nær ved å kollidere med en annen bil. Politipatruljen fulgte etter domfelte, og markerte med blålys at han skulle stoppe. Etter kort tid stoppet domfelte, men da en polititjenestemann kom frem til varebilen, akselererte domfelte bilen og kjørte fra stedet i stor fart.
Varebilen ble senere observert og innhentet på E-6, på vei nordover. Den holdt da normal hastighet. En politipatrulje markerte med bålys at domfelte skulle stanse. Domfelte stanset ikke, men økte farten. Hastigheten varierte deretter mellom 90 km/t og 140 km/t. Domfelte foretok flere forbikjøringer, og kjørte vinglete. Ved Klemetsrudkrysset foretok domfelte en ny forbikløring. E-6 går her over i fire felts motorvei som bl annet er varslet med en flere hundre meter lang gul sperrelinje med sperrefelt, hvoretter nordgående og sørgående kjørefelt er adskilt med midtrabatt av betong. Etter forbikjøringen fortsatte domfelte bilkjøringen nordover, men i det sør-gående kjørefelt, det vil si mot kjøreretningen. Byretten har funnet bevist at han med hensikt valgte å kjøre mot kjøreretningen og at hensikten var å få politiet til å avslutte forfølgelsen.
Domfeltes forklaring for lagmannsretten er at han ikke klarte å komme inn i rett kjørefelt før betongsperrene. Lagmannsretten viser til at forbikjøringen skjedde i stor hastighet, og at den ble foretatt umiddelbart før E-6 går over i firefelts vei. Lagmannsretten legger til grunn at domfelte derfor ikke klarte å legge varebilen i riktig kjørefelt før betongsperrene. Det var hans egen kjøring som var årsak til at han ikke greide å legge seg i riktig kjøreretning på motorveien.
Domfelte fortsatte kjøringen nordover i høy hastighet i det sørgående kjørefeltet som lå nærmest midtrabatten. Han varslet møtende biler ved å blunke med fjernlyset og ved bruk av bilhornet. Politipatruljen la seg bak domfeltes bil i vekslende avstand og hastighet og med blålys på. Forfølgelsen ble avbrutt ved Ryenkrysset, da videre forfølgelse i sørgående kjørefelt ble ansett for risikofylt. Forfølgelsen fortsatte i nordgående felt etter Ryenkrysset.
Domfelte har forklart at han ikke registrerte at forfølgelsen i sørgående felt var avsluttet. Han fortsatte kjøringen i høy hastighet mot Økern. Det oppsto flere farlige situasjoner underveis. Av byrettens dom fremgår at domfelte likevel ikke reduserte hastigheten, men at han fortsatte å blunke med fjernlyset. Ved Økern, i en høyrekurve, kolliderte varebilen med domfelte og hans passasjer, front mot front med en møtende Honda Civic 1987-modell. C var fører av denne bilen, og hans ektefelle E og deres seks uker gamle barn var passasjerer. Det legges til grunn at Hondaen holdt en hastighet på ca 70 km/t mens varebilen hadde en hastighet på ca 100 km/t.
Sammenstøtet var voldsomt. C og hans hustru måtte etter ulykken skjæres løs fra vraket. E døde kort tid etter av skadene. Familiens lille datter fikk livstruende hjerneskader, men overlevde. Hun er nå 2 år og har hatt store hodesmerter i perioder. Hun er blitt operert to ganger, og har fortsatt en åpen spalte i kraniet som blant annet medfører at hun ikke kan gå i barnehage. Det er fare for at hun har blitt påført varig men. C fikk forholdsvis mindre alvorlige fysiske skader, men opplever at han har fått sitt liv ødelagt. Etter ulykken har han ikke maktet å beholde den daglige omsorgen for datteren, som for tiden er fosterbarn hos avdødes søster. Ulykken, og Es død, har rammet familien sterkt. Domfeltes passasjer, D, har i bevisopptak opplyst at hun fikk ødelagt ryggen og skuldrene i ulykken, og at hun ikke kan løfte tunge ting uten å hovne opp. Hun oppgir videre at hun har vært plaget av store depresjoner i tiden etter ulykken.
Domfelte stakk av fra ulykkesstedet. I byretten og under ankeforhandlingen forklarte han at han ikke var klar over at han hadde kjørt på en bil. Byretten la til grunn at han må ha vært fullt klar over dette, noe lagmannsretten er enig i. Hans navn ble kjent for journalister i pressen til hvem han opplyste at han ville melde seg for politiet, hvilket han ikke gjorde. Han ble pågrepet av politiet etter noen dager.
Lagmannsretten finner at domfeltes kjøring, som endte med dødsulykke, skjedde under særdeles skjerpende omstendigheter. 2. straffalternativ i straffeloven §239 kommer dermed til anvendelse, og strafferammen er seks år. Det legges vekt på at domfelte ikke har sertifikat for bil, og at han tidligere er dømt for ulovlig bilkjøring med skadefølge. Det vises til de tre dommene som er referert foran, hvorav ett av tilfellene omhandler kjøring under politiforfølgelse. Heller ikke den gang stoppet han etter politiforfølgelse i uniformert bil med blålys på. Lagmannsretten anser domfeltes gjentatte ignorering av en politipatruljes høyst påkrevde kontrollvirksomhet i trafikken som et klart straffskjerpende moment, jf Rt-1981-284.
Lagmannsretten fastslår at når domfelte først var kommet inn i feil kjøreretning i sørgående felt skulle han umiddelbart kjørt ut av veibanen og stoppet bilen for å på den måten å avverge ulykke. Motorveien hadde rabatt hvor han kunne ha stoppet. Politibilen med blålys ville da ha kjørt opp til ham og fått varslet andre trafikanter om faresituasjonen. Når domfelte ikke stoppet bilen, men valgte å fortsette kjøringen i høy hastighet mot kjøreretningen, hadde han en ytterligere forpliktelse til å komme seg ut av sørgående kjørefelt snarest mulig. Han hadde her flere muligheter på strekningen som fulgte, idet han kunne tatt av ved en av de etterfølgende avkjøringene ved Skullerud-dompa, Abildsøkrysset, Sandstuveien, Ryenkrysset, Traktorveien, Østensjøveien, Nils Hansens vei og Ulvensplitten. Grovheten og hensynsløsheten i domfeltes fortsatte kjøring økte etter hvert som han ikke benyttet seg av disse avkjøringsmuligheter. Kjøringen må anses å ha blitt mer og mer hasardiøs. Lagmannsretten legger til grunn, etter byrettens beskrivelse av vitneforklaringer om kjøringen, at det nær oppsto en frontkollisjon med møtende bil ved avkjørselen til Tveita. Den samlede kjørelengde mot kjøreretningen på E-6 frem til ulykkesstedet ved Økern er i følge byretten ca 10,8 km.
Domfelte har forklarte at han ikke gjorde seg tanker om den risiko han påførte andre mennesker ved sin bilkjøring, og at han bare var opptatt av å unnslippe fra politiet. Heller ikke registrerte han avkjøringsmulighetene underveis mot Økern, i følge egen forklaring. Lagmannsretten stiller seg sterkt tvilende til hans forklaring. Den vanvittige kjøringen som domfelte foretok over så lang strekning, med så høy hastighet måtte nesten med nødvendighet føre til en alvorlig frontkollisjon før eller senere. Domfelte har innsett dette og tatt risikoen ved fortsatt kjøring.
Domfeltes kjøring er en gjentagelse av forhold han tidligere er dømt for, bare denne gangen enda mer graverende enn tidligere og med langt større skadefølge. Av individualpreventive grunner må det reageres meget strengt. Det er et ytterligere moment ved denne vurderingen at domfelte nå er tiltalt for nye forhold foretatt etter dødsulykken. Han er således tiltalt bl annet for nye narkotikaforbrytelser, bilbrukstyverier, overtredelse av vegtrafikklovgivningen samt for å ha forsøkt å hindre politiet i å pågripe ham ved å rygge en bil mot en polititjenestemann. De nye forhold som ikke er pådømt synes å vise at domfelte ikke i særlig grad har latt seg påvirke av rettsforfølgelsen av sine straffbare handlinger. Siden farlig bilkjøring er en del av hans modus tilsier også faren for gjentagelse en lengre fengselssoning nå.
Også av allmennpreventive grunner må det reageres strengt på domfeltes kjøring. Kjøring mot fartsretningen på motorvei er i utgangspunktet livsfarlig. Når kjøringen, som her, har pågått over en lengre strekning måtte den mest sannsynlig ende med alvorlig påkjørsel og mulig dødsulykke. Dette forhold må gjenspeiles i straffutmålingen. Også hensynet til den alminnelige rettsfølelse tilsier at den hensynsløse kjøringen til domfelte, med den ulykke den har påført familien i den møtende bilen og hans passasjer, straffes strengt.
Domfeltes kjøring har skjedd under særdeles skjerpende omstendigheter, jf bemerkningene om dette foran. Strafferammen er seks år, og lagmannsretten er kommet til at straffen bør legges opp mot maksimumsstraffen. Rettspraksis viser at straffen for uaktsomt drap ved bilkjøring har variert. Den strengest utmålte straff for sammenlignbare forhold som lagmannsretten har funnet, er gjengitt i Rt-1992-330. Domfelte ble her dømt til ubetinget fengsel i 3 år og seks måneder. Han hadde her kjørt under påvirkning av alkohol og narkotika, uten førerkort og med uforsvarlig høy hastighet, med den følge at han skrenset inn i en møtende bil, hvorved to personer ble drept og to andre ble alvorlig skadet. Han hadde også etter dødsulykken vært involvert i en trafikkulykke med skadefølge. Lagmannsretten finner at kjøringen til domfelte i saken her, tiltross for mindre skadefølge, er vesentlig mer alvorlig enn i den refererte avgjørelsen fra 1992. Det vises til bemerkningene om dette foran. Domfeltes kjøring anses så grov og så hensynsløst uaktsom at byrettens straffutmåling med en straff av ubetinget fengsel i fem år anses passende.
Anken blir etter dette å forkaste.
Av hensyn til varetektsfradraget utformes ny domsslutning. Fradraget settes til 328 dager, regnet frem til domsavsigelsen. Tatt i betraktning at domfelte er uten arbeid, og at han for tiden er undergitt varetektsfengsel, idømmes ikke saksomkostninger, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. I byrettens dom gjøres den endring at varetektsfradraget settes til 328 -trehundreogtjueåtte- dager. For øvrig forkastes anken.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.