LB-2001-2605
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-12-11 |
| Publisert: | LB-2001-02605 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Indre Follo herredsrett Nr 01-00504 M/01 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-02605 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Per Reehorst) mot A (Forsvarer: Advokat Ellen Haugsrud). |
| Forfatter: | Lagmann Berit Fosheim, formann. Lagdommer Steingrim Bull. Lagdommer Brit Seim Jahre. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162 |
Tiltalte A er født *.*. 1977 og bosatt i Litauen. Han oppgir å være bilmekaniker med en inntekt på 200 - 250 USD pr måned. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han er uformuende og har en gjeld på ca 7.000 USD.
Indre Follo herredsrett avsa dom den 29. juni 2001 med slik domsslutning:
II. A, født xx.xx.1997 dømmes for to overtredelser av straffeloven §162 første og annet ledd, jf. femte ledd.
Forholdene er begått 10.2.2001.
Straffen settes til ubetinget fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder.
I fengselstraffen gjøres fradrag med 141 -etthundreogførtièn- dager for utholdt varetekt.
Saksomkostninger ilegges med kr 5.000 - femtusen -.
III. Inndragningskravet tas ikke til følge.
A har anket over straffutmålingen. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling ved beslutning av 21. august 2001.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 11. desember 2001. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren anførte at den fastsatte straffen var for streng. Tiltalte hadde kun hatt rollen som en vanlig kurer. Grunnen til at han fraktet tablettene til Norge var at han hadde gjeld og var blitt utsatt for trusler. Det må også legges vekt på at Rohypnol ikke regnes som narkotika i Litauen. Han erkjente forholdene ganske raskt etter pågripelsen. Tiltalte er tidligere ustraffet. Det ble lagt ned slik påstand:
Straffen nedsettes.
Aktor anførte at herredsretten hadde fastsatt straffen korrekt. Tiltalte hadde utgjort en viktig brikke i en organisert virksomhet og han hadde vært i Norge ti dager tidligere for å etablere kontakt med mottagerapparatet. Det dreier seg om et meget stort parti tabletter Rohypnol med tilsvarende spredningsfare. I denne situasjonen kan det ikke tillegges vekt at tiltalte mener seg utsatt for trusler i hjemlandet. Det ble lagt ned slik påstand:
Anken forkastes.
Lagmannsretten bemerker:
Om det nærmere saksforhold vises til herredsrettens dom.
Tiltalte er dømt for innførsel og oppbevaring av 60.685 tabletter 1 mg Rohypnol fra Litauen til Norge. Han har forklart at han lånte 7.000 USD av en bekjent i forbindelse med at han etablerte et bilverksted. Da han ikke klarte å betale tilbake, ble han utsatt for trusler om vold og ildspåsettelse av leiligheten. Dette var bakgrunnen for at han sa seg villig til å transportere tablettene til Norge. Han skulle få ettergitt 1.000 USD av gjelden og få 500 USD i kontanter for oppdraget.
Den 1. februar 2001 reiste han med fly til Norge for å oppnå kontakt med mottagerapparatet uten at det lyktes. Noen dager senere reiste han fra Litauen sammen med en kamerat i en Mercedes som var stilt til disposisjon av oppdragsgiver. Tablettene var gjemt forskjellige steder i bilen. Turen gikk gjennom Polen, Tyskland, Danmark og Sverige. De dro til et hotell i X. Den 10. februar observerte tollvesenet bilen utenfor hotellet og ved kontroll ble tablettene funnet.
Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte hadde en rolle som kurer i forbindelse med innførselen. Av de to som reiste sammen, var det tiltalte som hadde oppdraget og kontakten med bakmannen. Han hadde bedt kameraten være med for å hjelpe med kjøringen. Tiltalte hadde også vært i Norge kort tid i forveien for å få kontakt med mottagerapparatet. Hans rolle var således ikke tilfeldig eller av kortvarig varighet.
Rohypnol inneholder virkestoffet flunitrazepam. Det er fremlagt en erklæring fra professor Asbjørg Christophersen ved Statens rettstoksikologiske institutt av 31 mai 2001. Der heter det blant annet:
Flunitrazepam
Stoffet tilhører gruppen benzodiazepiner og selges i Norge under navnene Rohypnol, Flunipam og Flutraz, styrkegraden er 0,5 og 1 mg/tablett (Flutraz, kun 1 mg).
Det vil først bli en generell beskrivelse av de stoffer som tilhører gruppen «Benzodiazepiner».
Benzodiazepiners virkning
Benzodiazepiner virker på sentralnervesystemet og er en medikamentgruppe som har søvnfremkallende, beroligende, avslappende, angstdempende, sløvende og antiepileptiske virkninger. Etter inntak av benzodiazepiner vil man foruten de nevnte effekter kunne få svekket konsentrasjonsevne, redusert hukommelse og innlæringsevne. Reaksjonsevnen blir langsom og benzodiazepinbrukeren vil ofte ha noe langsomme og trege bevegelser. Det må utøves spesiell forsiktighet ved bruk av benozodiazepiner kombinert med bilkjøring og betjening av farlige maskiner, inntil reaksjonen på bruk av medikamentet er kjent. Tablett-pakningene er derfor merket med rød varseltrekant. Benzodiazepiner har også mulighet til å gi en slags rusvirkning etter inntak. Dette sees særlig ved inntak av høye behandlingsdoser eller enda høyere doser. Rusen kan minne noe om alkoholrus der de dempende og sløvende effektene vil være fremtredende.
Benzodiazepiner regnes for å være avhengighetsskapende, men mindre uttalt enn hva man finner for f.eks morfin. Faren for livstrudende forgiftning ved overdose regnes som relativt liten. Foruten flunitrazepam, er flere stoffer som tilhører samme gruppe registrert i Norge, hvorav diazepam (Valium, Vival og Stesolid) og oxazepam (Sobril, Serepax, Alopam) er de mest brukte.
Flunitrazepam, diazepam og oxazepam har i prinsippet de samme virkningene. Flunitrazepam synes å kunne ha mer utpreget søvnfremkallende effekt enn diazepam og oxazepam, men anses i prinsippet imidlertid å ha de samme virkninger som er omtalt ovenfor for benzodiazepiner generelt. Den søvnfremkallende virkning er antagelig mer uttalt for flunitrazepam, slik at medikamentet er utelukkende godkjent brukt som sovemiddel. Diazepam foreskrives primært ved behandling av nervøse tilstander som angst og uro, muskelspasmer, søvnvansker, videre ved feberkramper og epileptiske anfall.
Brukt sammen med andre rusmidler som virker på sentralnervesystemet og sammen med alkohol spesielt, er flunitrazepam kraftig rusforsterkende. Brukt sammen med alkohol er det funnet ved flere anledninger at den kombinerte bruken har ført til forvirringsreaksjoner, ledsaget av bisarr oppførsel med total hukommelsestap for det inntrufne i ettertid.
Benzodiazepiner er blant de medikamenter som oftest misbrukes, ofte i kombinasjon med andre sentralstimulerende medikamenter, illegale stoffer og/eller alkohol. Benzodiazepiner, både flunitrazepam og diazepam, påvises relativt hyppig i prøver tatt ved heroinrelaterte dødsfall (20 - 25%) og er av de hyppigste stoffer påvist ved kjøring under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol, oftest i kombinasjon med andre rusmidler. Siste års statistikk tyder på en økende forekomst i slike prøver.
Rusdoser
Ruseffekter ved inntak av flunitrazepam vil kunne oppnås ved dosering fra 2 mg og oppover til ikke-tilvendte personer. Benzodiazepiner brukes ofte av stoffmisbrukere, både i kombinasjon med alkohol og/eller andre rusmidler enn alkohol, for å oppnå en forsterket ruseffekt.
Avhengighet
Benzodiazepiner har generelt et avhengighetsskapende potensial. Dette regnes imidlertid for å være mindre enn for f.eks morfin. Dette er grunnet til at preparatets plassering i forskrivningsgruppe B. Det kan være vanskelig å avslutte benzodiazepinbruk pga avhengighet. Abstinensreaksjoner kan oppstå ved jevnt bruk av terapeutiske doser i 2 - 4 uker. Slike reaksjoner viser seg ved at en kan få motsatte virkninger; økt angst, uro, søvnvansker og irritabilitet.
Toleranse
Toleranse utvikles vanligvis for benzodiazepinenes beroligende effekt etter 1 - 2 uker terapeutisk inntak. Dette betyr at det er behov for større doser for å oppnå samme effekt. Det utvikles derimot ikke toleranse for effekten på hukommelsen, slik at denne vil være betydelig nedsatt dersom dosen økes i slike tilfelle.
Risiko ved akutt overdose
Risikoen for alvorlig forgiftning ved akutt overdosering anses for å være liten for benzodiazepiner generelt.
I tilfelle med kombinert inntak av for eksempel flunitrazepam og heroin, vil sannsynligvis et overdosedødsfall inntre på lavere dose av heroin, i forhold til om sistnevnte stoff var inntatt alene.
I rapporten sammenlignes Rohypnol med hasjisj. Det heter:
Sammenligning med hasjisj
Hasjisj inneholder det aktive virkestoffet tetrahydrocannabinol (THC). En rusdose THC kan vanligvis anslås til 20 - 25 mg for en ikke tilvendt person. Hasjisj i gatesalg kan ofte ha et innhold av THC på ca 5%. Høyrere THC-innhold kan også forekomme. Dersom man sammenligner 30300 rusdoser flunitrazepam, omtalt i det aktuelle beslag, vil dette tilsvare 606 - 758 g ren THC, med forutsetning av en rusdose på 20 - 25 mg. Dersom man tar utgangspunkt i et hasjparti med 5% innhold av THC, vil det totale beslag være sammenlignbart med ca 12 - 15 kg hasjis á 5 % THC.
Det foreligger ingen rettspraksis fra Høyesterett om straff for befatning med flunitrazepam eller Rohypnol i slike mengder som denne saken gjelder. I Rt-1994-1035 ble det idømt fengsel i ett år og fire måneder for innførsel av 10.000 tabletter inneholdende 10 mg diazepam. I Rt-1999-5 ble det idømt fengsel i tre år og seks måneder for en kurer som hadde medvirket til innførsel av 12,7 kg hasjisj.
Etter lagmannsrettens syn må det reageres strengt mot innførsel av et parti Rohypnol i den størrelsesorden det her er tale om. Det dreier seg om ca 30.000 brukerdoser og spredningsfaren er betydelig. Dette gjelder særlig i ungdomsmiljøer, der bruk av tabletter og kombinasjonsrus er et økende samfunnsproblem. Smuglertrafikk med organisert medvirkning fra Øst-Europa er et alvorlig problem i kraftig vekst.
Lagmannsretten finner ikke at de individuelle momenter som tiltalte har påberopt seg i formildende retning kan tillegges vesentlig vekt. At han erkjente forholdet kort tid etter pågripelsen, har liten betydning all den tid stoffet ble funnet i den bil han disponerte. Tiltalte har forklart at han ble utsatt for trusler i hjemlandet og at dette var grunnen til at han foretok reisen til Norge. Lagmannsretten finner ikke grunn til å betvile dette, men det finnes ikke nærmere holdepunkter for truslenes alvor og hvilke handlingsalternativer han sto overfor. I en så alvorlig narkotikasak som denne, veier de allmennpreventive hensyn uansett svært tungt.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at den straff herredsretten fastsatte på fengsel i tre år og seks måneder er passende.
Anken blir etter dette forkastet.
Det er opplyst at tiltalte er gått over på foregrepet soning. Han tilkommer varetektsfradrag, uten at det er opplyst hvor lenge han var varetektsfengslet. Lagmannsretten forutsetter at påtalemyndigheten i samråd med forsvarer sørger for at varetektsfradraget blir trukket fra.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke hensett til tiltaltes økonomi.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning
Anken forkastes.