LB-2001-2954
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-01-22 |
| Publisert: | LB-2001-02954 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eiker, Modum og Sigdal herredsrett Nr 01-00456 M - Borgarting lagmannsrett LB-2001-02954 M/01. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2002-00281. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Politifullmektig Hedda Obstfelder) mot A (Forsvarer: Advokat Espen Wangberg). |
| Forfatter: | Lagmann Jan Martin Flod, formann. Lagdommer Lars-Jonas Nygard. Ekstraordinær lagdommer Johannes Smit |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §52, §62, §63, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
A, født *.*. 1969, har bopel i - - veien, X. Hun er ugift uten forsørgelsesbyrde. Hun er personlig assistent og har en månedlig inntekt på ca kr 8.700 netto, ingen formue, men gjeld på ca kr 580.000.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Oslo statsadvokatembeter den 15. juni 2001 er A satt under tiltale ved Eiker, Modum og Sigdal herredsrett til fellelse etter:
I.
Straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd
for ulovlig å ha oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette.
jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30 06 78 og Helsedirektørens narkotikaliste
hvoretter bl.a amfetamin, flunitrazepam og diazepam skal regnes som narkotika.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
a) Fredag 23. mars 2001 ca kl. 1700 i - - veien, Modum kommune, oppbevarte hun på bopel og i sin bil til sammen ca 17 gram amfetamin, 41 stk. Rohypnol tabletter inneholdende flunitrazepam samt 6. stk Valium tabletter inneholdende diazepam.
b) Fredag 23. mars 2001 i Buskerud Storsenter, Øvre Eiker kommune, oppbevarte hun ca 10 gram amfetamin på sitt arbeidssted i - - (forretning).
c) I tidsrommet vår/sommer 2000 til fredag 23. mars 2001 i Modum og/eller Øvre Eiker og/eller Drammen solgte hun ved flere anledninger til sammen ca 50 gram amfetamin og minst 60 Rohypnol tabletter inneholdende flunitrazepam, hvorunder ca 50 gram amfetamin og 50 stk. Rohypnol tabletter til B.
II.
Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd
for uten lovlig atkomst å ha brukt narkotika m.v., eller medvirket til dette.
jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30 06 78 og Helsedirektørens narkotikaliste
hvoretter bl.a amfetamin, hasj, flunitrazepam og diazepam regnes som narkotika.
Grunnlag er følgende forhold:
I tiden våren/sommeren 2000 til april 2001 brukte hun jevnlig narkotiske stoffer, herunder amfetamin, hasj, Rohypnol tabletter inneholdende flunitrazepam og Valium tabletter inneholdende diazepam.
Straffeloven §62 første ledd får anvendelse for post I a) til c).
Straffelovens §63 annet ledd kommer til anvendelse for post II.
Det tas forbehold om å nedlegge påstand om inndragning, jf. straffelovens §34.
Eiker, Modum og Sigdal herredsrett avsa den 4. juli 2001 dom med slik domsslutning:
1. A, f. *.*..1969 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd og legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd til en straff av fengsel i 1 -ett- år.
Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd er anvendt.
I straffen fragår 78 -syttiåtte- dager for utholdt varetekt.
2. I medhold av straffeloven §34 inndras kroner 15.000 -femtentusen- hos A.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kroner 3.000 -tretusen-.
A har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalepostene
I b) og c) og straffutmålingen. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 18. september 2001 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble avholdt i Drammen tinghus den 22. januar 2002. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble ikke avhørt vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. A, f. *.*. 69, dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsrett fastsatt etter rettens skjønn.
Forsvareren har lagt ned slik påstand:
Tiltalte anses på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
Saken gjelder befatning med ca 73 gram amfetamin og en del Valium- og Rohypnoltabletter, samt bruk av narkotika i en periode på noe under ett år. Det alvorligste forholdet gjelder salg av ca 50 gram amfetamin og 60 Rohypnoltabletter. Stoffsalget har skjedd i et mindre lokalsamfunn som sliter med et alvorlig narkotikaproblem. Med henvisning til dette finner lagmannsretten at almenpreventive hensyn gjør seg gjeldende med slik tyngde at det i saken ikke er rom for en samfunnstjenestedom. Med samme begrunnelse finner lagmannsretten at det heller ikke kan avsies en deldom som innebærer at domfelte nå ikke gjeninnsettes i fengsel. Det vises til Høyesteretts dommer inntatt i Rt-1992-989 og Rt-2000-1335. Lagmannsretten finner imidlertid at denne saken ligger annerledes an. Det er nødvendig å gi et klart og utvetydig signal om at salg av narkotika under slike omstendigheter som her har skjedd, leder til en følbar straffereaksjon. Hensynet til domfelte kan således bare tillegges begrenset vekt. Straffen på ubetinget fengsel i ett år slik som fastsatt av herredsretten er etter lagmannsrettens oppfatning i utgangspunktet en riktig reaksjon i en sak som den foreliggende. Det tilføyes at salgene har skjedd ut fra et profittmotiv, ikke for å dekke eget misbruk.
Etter lagmannsretten vurdering er det imidlertid ingen tvil om at saken, og i særdeleshet varetektsoppholdet på 78 dager med brev- og besøkskontroll har vært en kraftig vekker for domfelte og at hun nå er i en rehabiliteringssituasjon. Rett nok har hun aldri vært stoffavhengig i egentlig forstand, misbruket har hovedsakelig skjedd i helger, men hun har brutt med det miljøet som hun tidligere var en del av og som best kan betegnes som et partydopmiljø. Domfelte har ved egeninnsats samt hjelp og støtte fra sin familie fått en ordnet tilværelse. Hun er i fast arbeid, hun har påbegynt utdannelse og hun har realiserbare fremtidsplaner. Risikoen for tilbakefall synes etter dette å være liten og lagmannsretten finner å kunne gjøre 120 dager av fengselsstraffen betinget med en prøvetid på 2 år i medhold av straffeloven §52 flg.
For øvrig vises til herredsrettens domsgrunner som lagmannsretten gir sin tilslutning til. Det tilføyes at domfelte ikke har villet innrømme noe mer om saken enn hun var villig til i herredsretten.
Anken har delvis ført frem og det ilegges ikke saksomkostninger.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres følgende endring:
Av fengselsstraffen utstår fullbyrdelsen av 120 -etthundreogtyve- dager med en prøvetid på 2 -to- år i medhold av straffeloven §52 flg.