LB-2001-3135
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-11-02 |
| Publisert: | LB-2001-03135 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 01-04550 A/27 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-03135 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: A. Kjæremotpart: Staten v/Sosial- og helsedepartementet (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Christian F Galtung). |
| Forfatter: | Kst. lagmann Dag Stousland. Lagdommer Wenche Skjæggestad. Lagdommer Ola Dahl |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915), Psykisk helsevernloven (1999) §7-1, §3-1, §3-3, §3-8, §3-9, §4-8, §4-10, §5-4 |
Saken gjelder kjæremål over avvisning av søksmål anlagt for å få overprøvet udatert slutning fra møte 25 april 2001, hvor Kontrollkommisjonen for Ullevål sykehus m fl ikke tok klage over vedtak om tvungen innleggelse i psykiatrisk institusjon etter lov om psykisk helsevern §3-8 siste ledd og klage over vedtak om tvangsmiddel etter §4-8 til følge.
A ble innlagt på Ullevål sykehus, avdeling for Akuttpsykiatri den 9 april 2001 etter lov om psykisk helsevern §3-8, jf §3-3, jf §3-1 første ledd. Den 17 april 2001 fremsatte hun muntlig klage over vedtaket om tvangsinnleggelse til Kontrollkommisjonen for Ullevål sykehus m fl v/formannen, advokat Trine Fernsjø. Klagen gjaldt ikke vedtak om tilbakeholdelse og skjerming. Klagen omfattet også vedtak om tvangsmiddelbruk etter lov om psykisk helsevern §4-8.
Kontrollkommisjonen fattet på bakgrunn av møte 25 april 2001 vedtak med slik slutning:
1. Klage fra A, født *.*..46, over vedtak om tvangsinnleggelse etter lov om psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr. 62 §3-8 siste ledd tas ikke til følge.
2. Klage fra A over vedtak om tvangsmiddel etter lovens §4-8 tas ikke til følge.
As tilstand stabiliserte seg og hun ble symptomfri. Hun ble utskrevet 11 mai 2001.
Ved stevning datert 10 mai d å anla hun sak mot Ullevål sykehus, Psykiatrisk divisjon v/professor Oppjordsmoen. I stevningen er det angitt at saken gjelder prøving av udatert slutning fra møte 25 april 2001 av kontrollkommisjonen for Ullevål sykehus.
Oslo byrett avsa 15 august 2001 kjennelse med slik slutning:
Sak nr 01-4550 A/27, A mot Staten v/Sosial- og helsedepartementet, heves.
A har i rett tid påkjært byrettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett.
Den kjærende part, A, har i det vesentlige anført:
Saksøktes navn er endret fra Ullevål sykehus til staten v/Sosial- og helsedepartementet for å kunne gjøre saken til en sak etter tvistemålsloven kapitel 33.
Av kjennelsen fremgår det at en person som har vært ulovlig innlagt og rettsstridig beltelagt og neddopet etter dommerens oppfatning ikke har rettslig interesse i å få saken behandlet ved domstolen etter overgrepenes opphør.
Tvangsinnleggelsesvedtaket mot den kjærende part har ikke blitt opphevet, men er gjennomført, og det samme gjelder de ulovlige straffevedtakene hun ble utsatt for. I tillegg har hun blitt utsatt for løgner med mer.
Kjæremotparten, staten v/Sosial- og helsedepartementet, har i det vesentlige anført:
Den kjærende part er utskrevet og ikke underlagt ettervern. Det er ikke tvilsomt at tvangsinnleggelse etter lov om psykisk helsevern kan prøves etter tvistemålsloven kapitel 33 så lenge pasienten er underlagt tvangstiltaket, jf Tore Schei: Tvistemålsloven II, side 1198. Dersom tvangsinnleggelsen blir opphevet etter at sak er anlagt, skal saken heves. Dette fremgår av langvarig og fast praksis, jf Rt-2000-121 samt de henvisninger det er vist til i Tore Schei.
Det er nedlagt slik påstand:
Byrettens kjennelse stadfestes.
Lagmannsretten skal bemerke:
A ble utskrevet fra Ullevål sykehus, psykiatrisk divisjon, avdeling for akuttpsykiatri, den 11 mai 2001. Hun brukte ikke medikamenter i behandlingsøyemed under innleggelsen og ble ikke anbefalt slik behandling ved utskrivelsen. Hun er derfor ikke underlagt noen form for ettervern.
Adgangen til å reise søksmål etter særreglene i tvistemålsloven kapitel 33, jf lov om psykisk helsevern §7-1, er begrenset til å gjelde vedtak fattet med hjemmel i loven §3-8 og §3-9 - videre undersøkelse, etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern - eller overføring til døgnopphold i institusjon, jf §4-10 og §5-4.
Adgangen til å reise søksmål til prøvelse av lovligheten av kontrollkommisjonens vedtak faller bort når det vedtak som angripes ikke lenger har aktuell betydning. Bakgrunnen for særreglene i kapitel 33 er at domstolene skal ha mulighet til hurtig og effektivt å gripe inn overfor effektueringen av uriktige eller uheldige tvangsinngrep Det er lagt til grunn i rettspraksis at prøving ikke lenger kan skje etter særreglene i kapitel 33 når tvangsvedtaket er opphevet Dette gjelder uten hensyn til om sak var anlagt før opphevelse. Oppheves vedtaket etter at sak er anlagt, skal saken heves.
Stevning i saken er datert 10 mai 2001 og saken er registrert innkommet i Oslo byrett samme dag. Utskriving fra sykehuset fant sted 11 mai 2001. Vedtaket ble da opphevet etter saksanlegget, og saken skal da heves, slik byretten har gjort. Vil den kjærende part forfølge saken, er hun henvist til å gjøre dette etter de vanlige regler, og saken vil da bl.a. være gebyrpliktig.
Etter dette blir byrettens kjennelse bli å stadfeste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Oslo byretts kjennelse av 15 august 2001, stadfestes.