LB-2001-3161
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-11-22 |
| Publisert: | LB-2001-03161 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse, Foreldelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo namsrett Nr 01-715 D - Borgarting lagmannsrett LB-2001-03161 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: Øyvind Fosse (Prosessfullmektig: Advokat Nina Fodstad Skumsrud). Kjæremotpart: Staten v/Kommunekassereren i Giske v/kommunekasserer Sigmund Strand. |
| Forfatter: | Lagdommer Dag A. Minsaas. Lagdommer Wenche Skjæggestad. Lagdommer Regine Ramm Bjerke |
| Lovhenvisninger: | Foreldelsesloven (1979) §14, §17, §20, Tvistemålsloven (1915) §180, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §3-3 |
Saken gjelder klage over utleggsforretning for et skattekrav, herunder om skattekravet er foreldet.
Fosse hadde påklaget ligningen for inntektsårene 1993, 1994 og 1995 til overligningsnemnda. Før overligningsnemndas avgjørelse forelå skrev advokat Einar With på vegne av Fosse i brev av 9. januar 1998 til Giske kommune, kommunekassereren blant annet slik:
Øyvind Fosse vil foreta innbetaling med kr 150.000,- innen 31. januar 1998 til dekning av skatterestanser.
Etter at overlikningsnemnda har fattet vedtak vil Øyvind Fosse inngå en nedbetalingsavtale hvoretter resterende skatterestanser og forsinkelsesrenter nedbetales over maksimalt 2 år. Avtaleperiodens lengde vil bli avgjort på grunnlag av størrelsen på det gjenstående skattekravet.
Den 13. februar 1998 innbetalte Fosse kr 150.000 til kommunekassereren.
Giske overlikningsnemnd fastholdt i vedtak av 2. mars 1998 ligningen av Øyvind Fosse for inntektsårene 1993, 1994 og 1995. Fosse ble underrettet om overligningsnemdas vedtak i brev av 12. mars 1998 fra kommunekassereren i Giske kommune. Av brevet fremgår det at det samlede skattekrav mot Fosse var kr 413.144, som omfattet restskatt for 1993, 1994 og 1995 med forsinkelsesrente, samt forsinkelsesrenter av forskuddsskatt for 1992, av restkatt for 1992 og innfordringsutgifter for restskatt for 1992.
I brev av 27. april 1998 fra advokat Einar With til kommunekassereren i Giske heter det:
Jeg viser til korrespondanse vedrørende Øyvind Fosses skatterestanser i hht. Deres oppgave.
Vedlagt oversendes forslag til nedbetalingsavtale og det forutsettes at De besørger utsatt/avlyst utleggsforretning ved Oslo Kemnerkontor, berammet til 29.4.1998.
Øyvind Fosse er innforstått med at en avtale må godkjennes av Skattefuten i Møre og Romsdal.
Vedlagt brevet var et utkast til avtale vedrørende skatterestansene. I utkastet til avtale heter det:
Øyvind Fosse skylder i følge brev datert 12.3.1998 fra Kommunekassereren i Giske kr 413.144,- inklusive påløpte, ikke forfalte forsinkelsesrenter av restskatt 1993, 1994 og 1995. Beløpet fremkommer etter at Øyvind Fosse den 13.2.1998 innbetalte kr 150.000,- til delvis dekning.
Avtaleutkastet inneholdt videre et forslag til avbetalingsplan for det gjenstående beløp på kr 413.144.
I bistandsanmodning av 20. november 2000 ba kommunekassereren i Giske Oslo kemnerkontor om å kreve inn restskatt for årene 1993 til 1995, som inklusive renter og omkostninger på kr 199.218, nå utgjorde i alt kr 515.752.
Oslo kemnerkontor underrettet i brev av 21. februar 2001 Øyvind Fosse om at utleggsforretning ville bli avholdt 8. mars 2001. Øyvind Fosse protesterte mot kravet, og anførte blant annet at det var foreldet.
Kemneren tok den 8. mars 2001 utlegg i Fosses VPS konto i Gjensidige NOR sparebank.
Fosse påklaget utlegget til Oslo namsrett med den begrunnelse at utlegget var foreldet. Oslo namsrett avsa 17. august 2001 kjennelse med slik slutning:
Klagen tas ikke til følge.
Øyvind Fosse har rettidig påkjært namsrettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett. Han har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Utleggsforretning avholdt 8. mars 2001 oppheves.
2. Utlegg i Øyvind Fosses innestående midler på VPS konto 016780157175 oppheves.
3. Øyvind Fosse tilkjennes sakens omkostninger for alle instanser med tillegg av 12% rente p.a. fra forfall og frem til betaling finner sted.
Staten v/Giske kommune, kommunekassereren har tatt til motmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Oslo namsretts kjennelse av 17. august 2001 stadfestes.
2. Utlegg i Øyvind Fosses innestående midler på VPS konto 016780157175 opprettholdes.
3. Staten v/ Giske kommune tilkjennes sakens omkostninger for alle instanser med tillegg av 12% rente p.a. fra forfall og frem til betaling finner sted.
Den kjærende part Øyvind Fosse har for lagmannsretten i hovedsak anført:
Den kjærende parts prinsipale anførsel for Oslo namsrett om at brevet av 9. januar 1998 fra Einar With ikke innebar noen erkjennelse av det påståtte kravet, jf foreldelsesloven §14, frafalles. Dette innebærer at kravet tidligst er foreldet den 9. januar 2001.
Oslo namsrett har feilaktig lagt til grunn at det foreligger ytterligere erkjennelser fra den kjærende part, ved innbetalingen av kr 150.000 den 13. februar 1998 og ved advokat Withs senere brev av 27. april 1998.
Innbetalingen av 13. februar 1998 var ikke noen erkjennelse av skattekravet. Innbetalingen gjaldt et restoppgjør på tidligere skatterestanser, som partene hadde kommet til enighet om en nedbetalingsavtale for, jf. Sunnmøre namsretts kjennelse av 6. april 1995. Innbetaling kan uansett ikke anses som en erkjennelse av hele det påståtte krav.
Brevet av 27. april 1998 kan ikke ses på som en ny erkjennelse av det påståtte kravet slik at foreldelsesfristen utskytes ytterligere. Brevet er bare en oppfølging av brevet av 9. januar 1998, hvor den kjærende part erkjenner å være skyldig skatt for årene 1993, 1994 og 1995. Brevet er således kun en oversendelse av en avtaletekst basert på den erkjennelse av kravet som fremgikk av brevet av 9. januar 1998.
Giske kommunes bistandsbegjæring av 20. november 1998 kan ikke anses som «begjæring om tvangsfullbyrdelse», og er således ikke tilstrekkelig til å avbryte foreldelse etter foreldelsesloven §17 nr. 1.
Foreldelse kunne etter dette først avbrytes ved berammelse av utleggsforretningen, det vil si ved kommunens brev av 21. februar 2001 til Fosse. Da var foreldelsesfristen utløpt.
Kjæremotparten Staten ved Giske kommune, kommunekassereren har for lagmannsretten i hovedsak anført:
Skattekravet er ikke foreldet. Det vises til namsrettens begrunnelse som tiltres.
Prinsipalt anføres at kravet ble erkjent av Fosse i brev av 27. april 1998, sammenholdt med delbetalingen av kr 150.000 den 13. februar 1998. Av brevet fremgår klart at Fosse var innforstått med at han skyldte kr 413.144 i skatt. Delbetalingen av 13. februar 1998 var ment som en nedbetaling av denne skatterestansen, jf. brevet av 13. februar 1998.
Kjæremotparten er innforstått med at en delbetaling nødvendigvis ikke er en erkjennelse av gjelden, men sammenholdt med advokat Withs uttalelser i brevet av 27. april 1998, må hele kravet anses erkjent. Det tidligste tidspunkt foreldelse kunne inntre var etter dette 27. april 2001. Foreldelse er avbrutt ved bistandsbegjæring av 20. november 2000 fra kommunekassereren i Giske, jf. foreldelsesloven §17 nr. 1. Dersom Fosse hadde vært bosatt i Giske kommune, ville utleggsforretningen blitt sendt 20. november 2000 og §17 nr. 2 ville kommet til anvendelse. En naturlig forståelse av §17 nr. 2 er at bestemmelsen kun gjelder der vedkommende offentlig organ kan inndrive kravet selv, uten å involvere andre. Ellers ville §17 nr. 2 kommet til anvendelse i alle tilfeller hvor Staten begjærer utleggspant, noe som åpenbart ikke kan være riktig. §17 nr. 1 omfatter etter sin ordlyd alle fordringshavere som har tvangsgrunnlag for sin fordring, uten hensyn til tvangsgrunnlagets art. Foreldelsesloven §17 nr. 2 er etter lovforarbeidene og lovhistorien en særregel i forhold til §17 nr. 1 til fordel for det offentlige, som lettere kan avbryte foreldelse etter §17 nr. 2 enn nr. 1. Det er ikke grunnlag for en innskrenkende anvendelse av lovens hovedregel. Dette ville medføre at skyldneren ville oppnå en tilfeldig utilsiktet økonomisk gevinst dersom skattekravet skulle bortfalle som foreldet på grunn av begrensninger i den alminnelige adgang til å avbryte foreldelse ved tvangsfullbyrdelse.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som namsretten og bemerker:
Partene er enige om at skattekravene for 1993, 1994 og 1995 i utgangspunktet ville være foreldet henholdsvis 31. desember 2000, 31. desember 1998 og 31. desember 1999.
Lagmannsretten finner som herredsretten at advokat Withs brev av 27. april 1998 må anses som en erkjennelse som avbrøt foreldelsesfristen, jf. foreldelsesloven §14.
Om forståelsen av foreldelsesloven §14 viser lagmannsretten til dom inntatt i Rt-1999-1755, samt kjennelse inntatt i Rt-1997-920. Advokat Withs brev av 27. april 1998 inneholdt et forslag til nedbetalingsplan for de skattekrav som var omfattet av kommunekassererens brev av 12. mars 1998. I det vedlagte avtaleutkast erkjente Fosse uten forbehold skattegjelden på kr 413.144. Et slikt forslag til nedbetalingsplan, som innebar en anmodning om utsettelse av betalingstidspunktet, må utvilsomt anses som en erkjennelse av at beløpet skulle vært betalt. At advokat Withs brev av 9. januar 1998 eventuelt også kan anses som en erkjennelse av gjelden, kan ikke medføre at brevet av 27. april 1998 ikke anses som en ny erkjennelse som medfører at det løper ny frist etter foreldelsesloven §20, jf. §14.
Foreldelse inntrådte etter dette tidligst 27. april 2001 og foreldelsesfristen ble utvilsomt avbrutt ved berammelsen av utleggsforretning den 21. februar 2001.
Lagmannsretten finner etter dette ikke grunn til å gå nærmere inn på hvorvidt bistandsanmodningen av 20. november 1998 var tilstrekkelig til å avbryte foreldelse etter foreldelsesloven §17 nr. 1.
Kjæremålet har etter dette vært forgjeves. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd jf. tvangsfullbyrdelsesloven §3-3, ilegges Øyvind Fosse saksomkostninger til kjæremotparten for lagmannsretten, i det retten ikke kan se at det foreligger særlige omstendigheter som tilsier fritak fra erstatningsplikten.
Kjæremotparten har for lagmannsretten også krevet saksomkostninger for namsretten. Dette kravet er nytt for lagmannsretten. Saksomkostninger for namsretten kan ikke tilkjennes av lagmannsretten når det ikke var krevet saksomkostninger for namsretten. Omkostningsoppgave for lagmannsretten er ikke inngitt. Ved en skjønnsmessig vurdering finner retten at saksomkostninger for lagmannsretten passende kan settes til kr 2 500.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Øyvind Fosse 2.500 - totusenfem - hundre - kroner med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum, regnet fra oppfyllelsesdato til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse.