LB-2001-338
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-01-30 |
| Publisert: | LB-2001-00338 |
| Stikkord: | Barnerett, Samværsrett, Sakkyndig |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ringerike herredsrett Nr 00-00627 A - Borgarting lagmannsrett LB-2001-00338 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Ole Klanderud). Kjæremotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Atle Roll-Matthiesen). |
| Forfatter: | Lagdommer Øystein Hermansen. Lagdommer Karin Stang. Lagdommer Brit Seim Jahre |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §41, §47 |
Saken gjelder spørsmål om oppnevning av sakkyndig i samværssak etter barneloven.
A har i stevning 30 oktober 2000 til Ringerike herredsrett reist sak mot sin tidligere samboer B, med krav om at han skal få fastsatt samvær etter rettens skjønn med sønnen C, født 1996. I tilsvaret av 20 november 2000 fra B er det lagt ned påstand om at A skal nektes samvær.
I stevningen begjærte A oppnevnt sakkyndig. Dette ble begrunnet slik:
Det har vært inngått samværsavtaler - herunder rettsforlik uten at B har oppfylt disse. Dette samt sakens spesielle karakter, og at det en gang for alle bør bli fastslått gjennom en sakkyndig utredning hvor hovedtyngden av ansvaret og problemene ligger, ber en om at Ringerike herredsrett oppnevner en sakkyndig.
Etter at det i tilsvaret var kommet med bemerkninger til begjæringen om sakkyndig, besluttet herredsretten den 6 desember 2000 å ikke oppnevne sakkyndig.
A har påkjært herredsrettens beslutning ved kjæremålserklæring 18 desember 2000. Han har lagt ned slik påstand:
1. Ringerike herredsretts avgjørelse av 6.12.00 omhandlende avslag på begjæring om oppnevning av sakkyndig i sak nr. 00-00627 A omgjøres.
B har inngitt tilsvar, og har lagt ned denne påstand:
1. Herredsrettens beslutning stadfestes.
Den kjærende part, A, har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Det samme rettsspørsmålet har vært til behandling ved Ringerike herredsrett i 1998. Den gangen var ingen sakkyndig oppnevnt. Rettsforliket som ble inngått 11 august 1998 ble raskt misligholdt av B. En senere utenrettslig avtale er også misligholdt av moren. Hun har fullstendig sabotert samværet. En sakkyndig vurdering synes nå påkrevet.
Saken inneholder en del ikke-juridiske vurderinger idet B har fremmet flere påstander overfor A om psykiske problemer, aggressiv adferd med mer. Det tillegges en sakkyndig - f.eks. en psykolog - å vurdere disse påstandene.
Retten har ingen opplysninger om barnet utover saksøktes opplysninger. Hvordan gutten fungerer hjemme og i barnehage, intellektuelt, evnemessig, om han har nervøse symptomer eller lignende, hvilket miljø han opplever, følelsesmessig tilknytning til far mm, bør utredes og vurderes av en sakkyndig. Et sikrere grunnlag for rettens avgjørelse vil dermed framkomme.
En omfattende vitneførsel med mange «partsvitner» vil være alternativet. Et alternativ som i mindre grad vil frambringe korrekte opplysninger om barnet. Dessuten vil hovedforhandlingen da ta vesentlig lengre tid.
Det vises ellers til at B i tilsvaret stilte betingelser dersom sakkyndig skulle oppnevnes. Disse betingelser har A akseptert fullt ut. Til tross for dette velger altså mor fremdeles å motsette seg sakkyndig.
Kjæremotparten, B, har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Sakens faktiske og rettslige side vil fullt ut kunne belyses under berammet hovedforhandling uten overdreven bruk av vitner. Sorenskriveren i Ringerike er en erfaren dommer med kunnskap til å fatte en riktig avgjørelse i saken uten en sakkyndig medvirkning. Herredsrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig er riktig.
Ringerike herredsrett har i oversendelsesbrevet 22 januar 2001 til lagmannsretten gitt følgende uttalelse:
Herredsretten er fortsatt av den oppfatning at det ikke er grunn til å oppnevne sakkyndig i denne saken. Herredsretten fastholder denne beslutning på bakgrunn av det som er fremkommet i de prosesskrift som i dag foreligger. Partenes praktisering av samværsordningen i de senere år bør det redegjøres for gjennom partsavhør og eventuelt vitneavhør. Det samme gjelder andre omstendigheter som skal belyses i denne saken. Den omstendighet at partene pr i dag ikke har oppgitt noen vitner, gir ikke grunn til å oppnevne sakkyndig.
Lagmannsretten bemerker:
Saken gjelder samværsrett etter barneloven kapittel 6. Barneloven §47 annet ledd bestemmer at reglene i loven §41 om bruk av sakkyndige mv i saker om foreldreansvar og hvem barnet skal bo fast hos, gjelder på tilsvarende måte i samværsrettssaker. Barneloven §41 må forstås slik at det må foreligge et særlig behov for sakkyndig bistand for at en sakkyndig skal oppnevnes, jf Rt-2000-82 og Rt-2000-314.
Lagmannsretten har full kompetanse til å overprøve herredsrettens avgjørelse. Imidlertid bør kjæremålsinstansen være forsiktig med å overprøve underinstansens skjønnsmessige vurdering av om sakkyndig bør oppnevnes. Det vises for så vidt til de to ovennevnte avgjørelser fra Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Det beror på en skjønnsmessig vurdering av forholdene i den enkelte sak om det er tilstrekkelig grunn til å oppnevne sakkyndig. Herredretten har funnet at saken vil bli forsvarlig opplyst gjennom parts- og vitneforklaringer, og uten at det oppnevnes sakkyndig. Lagmannsretten finner ikke å kunne sette til side herredsrettens vurdering. Det må antas at de spørsmål som det er behov for å avklare i forhold til spørsmålet om farens samværsrett vil bli forsvarlig opplyst uten bruk av sakkyndig. Den omstendighet at tidligere samværsavtaler ikke har vært praktisert i henhold til forutsetningene, tilsier ikke at en sakkyndig nå bør inn i saken. Heller ikke er de omstendigheter som kjærende part ellers har anført tilstrekkelig grunn til å konkludere annerledes på spørsmålet om sakkyndigoppnevning.
Herredsrettens beslutning blir etter dette å stadfeste.
Det er ikke lagt ned påstand om saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Herredsrettens kjennelse stadfestes.