LB-2001-3585
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-06-18 |
| Publisert: | LB-2001-03585 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sarpsborg byrett Nr 01-00306 M - Borgarting lagmannsrett LB-2001-03585 M/02. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Politiadjutant Inger Marie Berg Papworth) mot A (Forsvarer: Advokat Gard Lier). |
| Forfatter: | Lagdommer Sissel Rydman Langseth. Lagdommer Steingrim Bull. Tilkalt dommer, tingrettsdommer Rolf Ytrehus |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §28a, §3, §60, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeprosessloven (1981) §345, §162, §228, §291, §391a, §54, §62, §63, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Sarpsborg byrett (nå tingrett) avsa 28. august 2001 dom med slik domsslutning:
1. A f. *.*..80 dømmes for overtredelse av straffeloven §162, 1. og 2. ledd, jf. 5. ledd, straffeloven §162, 1. ledd, jf. 5. ledd, straffeloven §291, straffeloven §228, 1. ledd, straffeloven §391a), 1. og 2. ledd og legemiddelloven §31, 2. og 4. ledd, jf. §24, 1. ledd og de forhold han ble dømt for ved Sarpsborg forhørsretts dom av 20.12.1999, jf. strl. §54 nr. 3 alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63, 2. ledd til samfunnstjeneste i 240 - tohundreogførti - timer, jf. straffeloven §28a). Gjennomføringstiden settes til 8 - åtte - måneder og prøvetiden til 8 - åtte - måneder.
Ved eventuell omgjøring av straffen til ubetinget fengsel tilkommer han 6 - seks - dager for utholdt varetekt.
Han frifinnes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, 1 - 3, jf. §22, 1. ledd (tiltalens post VI).
2. Han tilpliktes innen 14 - fjorten - dager å betale erstatning med kr 999,- - kronernihundreognittini 00/00- til Carlings, Storbyen.
Statsadvokatene i Oslo har i rett tid påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder lovanvendelsen vedrørende tiltalebeslutningens post VI, som siktede ble frifunnet for. Ved lagmannsrettens beslutning av 13. november 2001 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Sarpsborg tinghus 18. juni 2002. Siktede møtte med sin forsvarer og forklarte seg. Det ble avhørt to vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Aktor har nedlagt slik påstand:
A dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, 1 - 3. ledd jf. §22, 1. ledd og for de overtredelser som han ble dømt for ved Sarpsborg byretts dom av 28.08.01, som en fellesstraff med Sarpsborg forhørsretts dom av 20.12.99, jf. straffel. §54 nr. 3, til en straff av samfunnstjeneste i 240 timer med en gjennomføringstid på 8 måneder og en prøvetid på 8 måneder.
Han tilkjennes fradrag for utholdt varetekt med 6 dager.
Forsvareren har nedlagt slik påstand:
A, f. *.*..80 frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
Tiltalebeslutningens post VI, som ankesaken gjelder, lyder slik:
Vegtrafikkloven §31, 1. - 3. ledd, jf. §22, 1. ledd.
Hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.
Grunnlag er følgende forhold:
Lørdag 29. april 2000 ca kl. 21.30, i bakken ned fra Høysand Bad i Skjeberg i Sarpsborg, førte han Suzuki moped med kjennetegn AT **** mens han var påvirket av alkohol og ecstasy.
Forholdet er beskrevet slik i byrettens dom:
29.04.2000 var tiltalte på Høysand Bad sammen med noen andre ungdommer. Det ble mye bråk og politiet ble tilkalt. Tiltalte hadde med seg en Suzuki moped 50 kubikk. Denne satte han seg på og trillet fra Høysand Bad nedover mot havna. Dette er en ganske bratt bakke. Da han var kommet halvveis møtte han politiet som stanset ham. Det ble senere tatt alkohol- og andre prøver av ham. Alkoholresultatet viste en minsteverdi på 0.85 o/oo av en prøve tatt ca 1 time etter kjøringen.
De to legdommerne fant at forholdet ikke rammes av vegtrafikkloven §31 jf §22 første ledd, idet de mente at siktede ikke kan sies å ha ført en motorvogn i lovens forstand. De har vist til at «det er uvisst hvor lang strekning siktede eventuelt har trillet, farten har vært liten og det hele har vært relativt uskyldig og ufarlig».
Rettens formann stemte for domfellelse under henvisning til Høyesteretts dom inntatt i Rt-1989-552. Han viste til at selv om det bare dreide seg om kjøring over en kortere strekning, «anslagsvis 50 til 100 m, har mopeden trillet med tiltalte på setet og beina på kjøretøyet».
Lagmannsretten finner at byrettens flertall har anvendt loven uriktig. Lagmannsretten er enig med byrettens formann i at det forhold som byretten enstemmig fant bevist, må anses som føring av motorvogn i vegtrafikklovens forstand. Dette følger av den dom som byrettens mindretall har vist til. At kjøringen skjedde over en noe lengre strekning - «ca 150 - 200 m» - i den sak Høyesterett behandlet, er ikke avgjørende.
Siktede har under ankeforhandlingen forklart at mopeden hadde automatgir, og at den derfor var tyngre å trille enn andre mopeder. Lagmannsretten forstår den samlede byretts beskrivelse av forholdet slik at mopeden faktisk trillet. Selv om byrettens flertall sier at farten var liten, er det ikke noe i byrettens premisser som tilsier at mopeden bare kan ha hatt gangfart.
På denne bakgrunn finner lagmannsretten at den trilling som fant sted med mopeden, som er opplyst å veie 64 kg, realiserte den typiske fare ved motorvogntrafikk, i dette tilfelle bruk av moped. I tillegg til den dom byrettens mindretall har vist til, viser lagmannsretten til Rt-1984-1202, Rt-1972-983 og Rt-1958-392.
Lagmannsretten finner videre at vilkårene etter straffeprosessloven §345 annet ledd annet punktum for å avsi ny dom i saken, er til stede, idet byrettens beskrivelse av det straffbare forhold er tilstrekkelig til å fastslå at så vel de objektive som det subjektive straffbarhetsvilkår er oppfylt. Det er ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til om siktede handlet forsettlig eller bare uaktsomt, idet også den uaktsomme overtredelse rammes av de aktuelle lovbestemmelser.
Etter dette må siktede domfelles i henhold til tiltalebeslutningens post VI.
Det må dermed utmåles en straff for det forhold siktede nå domfelles for ved lagmannsrettens dom samt de forhold han ble domfelt for ved byrettens dom. Ved utmålingen kommer straffeloven §62 og §63 annet ledd til anvendelse.
Siktede forklarte under ankeforhandlingen at han nå har fullført første år av videregående skole, almenfaglig studieretning, og at han akter å fullføre skolegangen. Han opplyste videre at han nå har vært rusfri i halvannet år, og at han avgir regelmessige urinprøver på skolen. Han mottar rehabiliteringspenger med netto ca 5.500 kroner pr. måned. Lagmannsretten legger opplysningene til grunn.
Lagmannsretten er kommet til at den utmålte samfunnstjenestestraff kan bli stående uendret. De endringer av bestemmelsene i straffeloven §28a flg. som er trådt i kraft i tiden etter byrettens dom, kommer ikke til anvendelse, jf straffeloven §3 annet ledd annet punktum.
Selv om kjøring i påvirket tilstand (her alkohol- og ecstasypåvirkning) i utgangspunktet anses som et alvorlig forhold, var kjøringen i dette tilfellet av så spesiell karakter at forholdet etter alminnelige straffutmålingsprinsipper ikke gir grunnlag for noen økning i den straff som er utmålt, hovedsakelig for forholdet i tiltalebeslutningens post I.
Det synes som om byretten ved utmålingen av samfunnstjenestestraffen ikke har foretatt en forholdsmessig reduksjon i overensstemmelse med straffeloven §60 annet ledd for den frihetsberøvelse siktede har vært undergitt gjennom 6 dagers varetektsfengsling. Lagmannsretten finner derfor at straffen må reduseres til 234 timer.
Det bør utmåles en bot i tillegg til samfunnstjenestestraffen, jf vegtrafikkloven §31 annet ledd. På grunnlag av de foreliggende opplysninger om siktedes økonomiske forhold kan en bot på 3.000 kroner, subsidiært femten dager fengsel, være tilstrekkelig.
Den del av byrettens dom som gjelder erstatningskravet, er ikke påanket. Denne del av dommen er således rettskraftig.
Heller ikke byrettens saksomkostningsavgjørelse er påanket. Siktede kan ikke ilegges saksomkostningsansvar for lagmannsretten når det, som her, er påtalemyndigheten som har anket.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, født *.*. 1980, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jf §22 første ledd samt de forhold han ble dømt for ved Sarpsborg byretts dom av 28. august 2001, jf straffeloven §62 og §63 annet ledd, til samfunnstjeneste i 234 - tohundreogtrettifire - timer. Gjennomføringstiden og prøvetiden settes til 8 - åtte - måneder. Ved eventuell soning av den subsidiære fengselsstraff fragår 6 - seks - dager for utholdt varetektsfengsling. I tillegg til samfunnsstraffen idømmes A en bot på 3.000 - tretusen - kroner, subsidiært 15 - femten - dager fengsel.
Straffen er fellesstraff med Sarpsborg forhørsretts dom av 20. desember 1999, jf straffeloven §54 nr. 3.