LB-2001-3726

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2002-03-04
Publisert:	LB-2001-03726
Stikkord:	Ran
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo tingrett Nr 01-7249 M/14 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-03726 M/03.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Kim Ellertsen) mot A (Forsvarer: Advokat Bjørn Stordrange).
Forfatter:	Lagmann Ola Melheim, formann. Ekstraordinær lagdommer Gunnar Vefling. Tilkalt dommer, sorenskriver Ola Per Svor. 4 lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §267, §268, §52, §53, §63, Skadeserstatningsloven (1969) §3-1, Straffeprosessloven (1981) §348, §3, §427, §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31

Tiltalte A, bopel - - veien 223, Oslo, er født den *.*. 1952. Han oppgir sin stilling til psykolog i X bydel. Tiltalte opplyser at han i 2001 tjente ca 300.000 kroner og sier seg uformuende. Tiltalte er skilt og har et voksent barn. Han opplyser å ha dobbelt statsborgerskap (- - -/- - -).

Tiltalte ble 2000 ilagt en bot stor 2.000 kroner for overtredelse av straffeloven §162 første ledd.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo den 18 april 2001 ble A satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter

I.

Straffeloven §267, jf. §268 annet ledd.

For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, eller tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, idet ranet anses som grovt, særlig fordi det ble truet med skytevåpen eller annet særlig farlig redskap eller ranet var nøye planlagt.

Grunnlag er følgende forhold:

Søndag 4. juni 2000 ca kl. 0755, i forretningen 7-eleven på Holbergs plass i Oslo, rettet han en kniv mot ekspeditør B samtidig som han forlangte å få utlevert kontanter og en telefon, hvoretter B overleverte ham ca kr 2.500,- i kontanter og en trådløs telefon av merket Siemens.

II.

Straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd.

For ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold:

Lørdag 26. august 2000 forut for kl. 10.00, trolig i Storgaten 25 i Oslo, kjøpte han ca 0,2 gram amfetamin av en ukjent person.

III.

Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd.

For uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika, m.v., eller medvirket til dette,

jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste,

hvoretter bl.a flunitrazepam og diazepam skal regnes som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold:

I tiden februar til august 2000 brukte han ved flere anledninger cannabis.

Straffeloven §63 annet ledd, får anvendelse.

Påstand om erstatning og inndragning forbeholdes nedlagt.

Oslo byrett avsa dom den 28 september 2001 med slik domsslutning:

A, født *.*..1952, dømmes for overtredelse av straffeloven §267 jf. §268 annet ledd, 162 første ledd og legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf. §24 første ledd, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd til fengsel i 1 - ett - år. Av fengselsstraffen gjøres 6 - seks - måneder betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jf. straffeloven §52 nr. 1 og §53 nr. 1. Til fradrag i den ubetingede del av fengselsstraffen kommer 2 - to - dager for utholdt varetekt.

Han betaler til 7-Eleven Holbergsplass med kr 4.600 - firetusensekshundre -. Betalingsfristen er 14 - fjorten - dager.

Han erstatter det offentlige saksomkostninger med kr 5.000 - femtusen -. Betalingsfristen er 14 - fjorten - dager.

Tiltalte har i rett tid påanket dommen. Anken er fullstendig, men ikke nærmere begrunnet.

Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 20 november 2001 ble anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet henvist for så vidt gjelder tiltalen post I.

Ankeforhandling ble avholdt 28 februar og 1 mars 2002. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt tre vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Om det nærmere saksforhold og tiltaltes personlige forhold vises det til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Lagretten er forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål. Hovedspørsmålet ble besvart med ja. Tilleggsspørsmålet ble besvart med nei. Retten legger kjennelsen til grunn.

Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av strl §267, jf §268 første ledd. Ved straffutmålingen skal man også vurdere de forhold hvor skyldspørsmålet er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 28 september 2001, jf strpl §348.

Påtalemyndigheten har i det vesentlige gjort gjeldende:

Selv om straffen nå skal utmåles etter straffeloven §267, jf §268 første ledd er ranet begått under slike omstendigheter at det ligger i grenseområdet til grovt ran. Sterke allmennpreventive grunner gjør seg gjeldende. Det kan derfor ikke idømmes samfunnstjeneste.

Det er blant annet vist til Rt-2000-400, Rt-2000-1852 og Rt-1993-367.

Det er lagt ned slik påstand:

1. A, f. *.*. 1952 dømmes for overtredelse av straffeloven §267, jf §268 første ledd sammen med de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 28. september 2001 til en straff av fengsel i 1 - ett - år, hvorav 6 -seks- måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to år. Han tilkommer 2 - to - dagers fradrag for utholdt varetekt.

2. Han dømmes til å yte erstatning til 7-Eleven, Holbergs plass stor kr 4.600 - firetusensekshundre - kroner.

Tiltalte har i det vesentlige gjort gjeldende:

Den endring av skyldspørsmålet som nå foreligger vedrørende tiltalebeslutningen post I, må få konsekvenser for straffutmålingen. De øvrige forhold som er avgjort av byretten, er såpass beskjedne at de knapt får betydning ved straffutmålingen. Selv om det gjør seg gjeldende sterke allmennpreventive hensyn ved alle former for ran, foreligger det her spesielle individuelle forhold som tilsier at det ikke er nødvendig å reagere med ubetinget straff. Det er blant annet vist til Rt-2001-143, Rt-2000-1358 og Rt-1994-460. Tiltalte er i en reell rehabiliteringssituasjon. Han har fått ordnede boforhold i tilknytning til rehabiliteringen og er i fast arbeid. Rettspraksis viser at det da er plass for samfunnstjeneste.

Det er lagt ned slik påstand:

Tiltalte anses på mildeste måte.

Lagmannsretten skal bemerke:

Tiltalte som nå er ca 49 år gammel, er født og oppvokst på - - (land). Hans foreldre hadde god utdannelse og fast arbeid. Tiltalte har uttalt at han hadde en god oppvekst. Senere bodde han en tid i *** (land) hvor han etter det opplyste tok lærerutdannelse og universitetseksamen i psykologi. Siden august måned 1999 har tiltalte bodd i Norge. Han har vært i arbeid det meste av tiden, delvis som lærer og nå som psykolog i X bydel i Oslo.

Ifølge tiltalte ble han allerede i 1984 HIV-smittet. Han fikk diagnosen i 1988, men har bare hatt mindre symptomer på AIDS. Dette forhold skal ha vært hovedårsaken til et utstrakt pillemisbruk som har vart i flere år. Ifølge tiltalte har han imidlertid ikke kjøpt piller illegalt, men på resept. Som følge av misbruket har han også hatt økonomiske problemer noe som var tilfellet da han bestemte seg for å begå ranet av kiosken på Holbergs plass i Oslo.

Tiltalte har forklart at han i løpet av de senere år har vært igjennom flere avrusningskurer, første gang i 1996. Etter ranet på Holbergs plass sommeren 2000 har han hatt flere kurer. Tiltalte prøver å få kur snarest mulig etter en eventuell sprekk. Ifølge tiltalte hadde han i foregående år tre korte sprekker, sist i oktober/november 2001.

Når det gjelder selve ranet, vises det i utgangspunktet til beskrivelsen i byrettens dom side 3. Lagmannsretten peker på at tiltalte foretok en viss planlegging, slik at handlingen ikke på noen måte fremsto som en impulshandling. Tiltalte var således maskert, han hadde med en stor spiss kniv og gikk inn i kiosken på et tidspunkt da han kunne forvente at det var få besøkende. Det legges til grunn at tiltalte var kjent med at betjeningen besto av bare en person. Det legges videre til grunn at tiltalte synes å ha gjennomtenkt deler av ranshandlingen, idet han gjorde forsøk på å stenge fornærmede inne i et bakrom, samtidig som han hadde tanker om å blokkere utgående telefoner.

Det legges videre til grunn at tiltalte fremsto som meget truende idet han rettet den store kniven mot fornærmede på forholdsvis kort avstand. Fornærmede oppfattet tiltaltes handling som veldig skremmende. Hun følte seg forsvarsløs og tenkte ikke på å gjøre motstand, selv om hun greide å utløse alarmen og igangsette varsling pr fakstelefon.

Lagmannsretten finner at det av allmennpreventive grunner må reageres strengt mot ran av denne typen. Ranet fant sted på et tidspunkt da det var bare en person på vakt, noe som gjør personalet til en utsatt gruppe. Utviklingen tilsier at det må reageres strengt mot forgåelser av denne art. De foreliggende statistiske opplysninger viser en økning i antall ran/grove ran av forretning/kiosk i første halvår 2000 sammenlignet med tilsvarende periode i 1999. Man står her overfor et økende samfunnsproblem. Når det gjør seg gjeldende så sterke allmennpreventive grunner, følger det av sikker rettspraksis at tiltaltes personlige forhold må tillegges mindre vekt. Rettspraksis viser at det må reageres med ubetinget fengsel av lengre varighet, jf Rt-2000-400 og Rt-2000-1852.

Det er anført at det i nærværende sak gjør seg gjeldende spesielle forhold som tilsier at de allmennpreventive hensyn kan tilgodeses selv om det ikke gis ubetinget fengsel. Det er særlig fremhevet den gode utvikling tiltalte er i ved Oslo kommunes rehabiliteringssenter, noe som også har gitt ham ordnede boforhold, samt at tiltalte er i fast arbeid.

Lagmannsretten har vurdert disse forhold, men finner ikke at det i nærværende sak vil være i overenstemmelse med rettspraksis å gi samfunnstjeneste. Det kan heller ikke gis helt betinget dom. De dommer som er påberopt av forsvareren, gjelder i det alt vesentlige ganske unge mennesker som synes å ha flere problemområder. Tiltalte er en voksen mann med god utdannelse. Selv om man har stor forståelse for hans sykdomsproblem, må det av allmennpreventive grunner reageres med en deldom. Retten kan ikke se at soning som fastsatt behøver å skape problemer for den kur som tiltalte tar mot sitt pillemisbruk. Ifølge vitneutsagn har tiltalte et stykke vei å gå for å få kontroll med misbruket. Samtidig er det grunn til å tro at tilgangen til piller reduseres under soning.

Den samlede lagmannsrett er av den oppfatning at soningen bør skje innenfor rammen av ett års fengsel som påstått av påtalemyndigheten. .

Lagmannsretten har delt seg i et flertall og et mindretall når det gjelder spørsmålet om hvor stor del som bør gjøres betinget. Flertallet, alle unntatt ett lagrettemedlem finner som byretten at seks måneder kan gjøres betinget med to års prøvetid. Det er da tatt hensyn til tiltaltes personlige forhold som anført av forsvareren. Ett lagrettemedlem finner at ti måneder av straffen kan gjøres betinget.

Lagmannsretten fastsetter etter dette straffen for overtredelsen av tiltalen post I og de forhold hvor skyldspørsmålet er rettskraftig avgjort ved byrettens dom, til fengsel i ett år. Ved utmålingen av straffen er straffeloven §63 annet ledd lagt til grunn for de forhold som går inn under tiltalen post II og III. Fullbyrdelse av seks måneder av straffen utsettes med en prøvetid på to år, jf straffeloven §52 flg. Til fradrag i den del av straffen som skal fullbyrdes, går to dager for utholdt varetektsfengsel.

Det er lagt ned påstand om erstatning med 4.600 kroner, jf strpl §3 og §427 og skadeserstatningsloven §3-1. Tiltalte har erkjent ansvar og beløpet legges til grunn.

Tiltaltes anke har delvis ført frem idet tiltalte har oppnådd en mildere subsumsjon, selv om straffen blir den samme. Saksomkostninger for lagmannsretten blir da ikke å idømme, jf strpl §436 annet ledd. Tiltalte ilegges saksomkostninger for byretten med det beløp som der er fastsatt.

Dommen er avsagt under slik dissens som fremgår ovenfor.

Domsslutning:

1. A, født *.*. 1952 dømmes for overtredelse av straffeloven §267, jf §268 første ledd og de forhold hvor skyldspørsmålet er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 28 september 2001, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 -ett- år.

I medhold av straffeloven §52 flg utsettes fullbyrdelsen av 6 -seks- måneder av straffen med en prøvetid på 2 -to- år.

I den ubetingede del av straffen fragår 2 -to- dager for utholdt varetektsfengsel.

2. A betaler i erstatning til 7-Eleven, Holbergs plass, Oslo, 4 600 - firetusensekshundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.

3. I saksomkostninger for byretten betaler A 5.000 -femtusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.