LB-2001-607

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-10-24
Publisert:	LB-2001-00607
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr 00-10465 M/43 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-00607 M/01.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Inger Wiig) mot A (Forsvarer: Advokat Abdelilah Saeme) og B (Forsvarer: Advokat Vidar Helgheim).
Forfatter:	Lagmann Hans Petter Lundgaard, formann. Lagdommer Egil F. Jensen. Ekstraordinær lagdommer Inger K. Moksness. 4 lagrettemedlemmer/meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §34, §35, §49, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §344, §348, §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31

Tiltalte nr 1, A, er født *.*. 1969. Han er nederlandsk statsborger med adresse - - -, Nederland, men er for tiden i varetektsarrest. A er gift og har en datter. Han er av yrke lastebilsjåfør, men er for tiden arbeidsledig.

Tiltalte nr 2, B, er født *.*. 1959 og bor i - - gt. 23, Oslo, men er for tiden i varetektsarrest. Han er uten fast arbeid, ugift og har fire barn.

Ved tiltalebeslutning av 19. oktober 2000 utferdiget av Oslo statsadvokatembeter, rettet av møtende aktor under hovedforhandlingen i byretten, var A og B satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:

1. Straffeloven §162, første og annet ledd

for ulovlig å ha innført stoff som etter regler med hjemmel i lov er narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter.

Grunnlag er følgende forhold:

Nr. 1 A, nr. 2 B:

Torsdag 13. juli 2000 ca kl. 09.30, ved M/S Ragnhilds ankomst fra Kiel til Oslo havn, innførte han til sammen 21,382 kilo cannabis (hasjisj), 1,523 gram cannabis (marihuana) og 0,665 gram kokain fra Nederland til Norge. Stoffet lå i Mercedes personbil med kjennetegn - - -.

Subsidiært for nr. 2 B:

Straffeloven §162 første og annet ledd, jf. femte ledd, jf. §49 for ulovlig å ha forsøkt å erverve stoff som etter regler med hjemmel i lov er narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller å ha medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Torsdag 13. juli 2000 ca kl. 15.00, på en parkeringsplass i Middelthunsgate ved Frognerbadet i Oslo, forsøkte han å erverve 21,381 kilo cannabis (hasjisj) som var innført til Norge av A, og betalte kr 147.800,- for dette til A. Han lyktes ikke i sitt forehavende da han ble pågrepet av politiet.

2. Straffeloven §162 første ledd for ulovlig å ha oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er narkotika.

Grunnlag er følgende forhold:

Nr. 2 B:

Torsdag 13. juli 2000 ca kl. 17.00, på bopel i - - -gata 23 i Oslo, oppbevarte han ca 6 gram cannabis (hasjisj).

3. Legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd

for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika m.v.

Grunnlag er følgende forhold:

Nr. 2 B:

I 1999 - 2000, forut for 13. juli 2000, i Oslo, røkte han hasjisj omkring en gang pr. måned.

Straffeloven §62 får anvendelse.

Straffeloven §63 annet ledd får anvendelse for så vidt gjelder post III.

Påstand om inndragning av kontanter, kjøretøy, m.v., forbeholdes nedlagt, jf. straffeloven §34 og §35, m.v.

Det er opplyst at tiltalens prinsipale post I ble frafalt under hovedforhandlingen i Oslo byrett for så vidt gjelder tiltalte nr 2, B.

Oslo byrett avsa 26. januar 2001 dom med slik domsslutning:

1. A, født *.*..69, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet, jf første ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år.

Til fradrag i fengselsstraffen går 188 - etthundreogåttiåtte - dager for utholdt varetekt.

2. B, født *.*..59, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet, jf første ledd, jf §49, straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §31 annet ledd, jf §24 første ledd - alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd - til en straff av fengsel i 3 - tre - år.

Til fradrag i fengselsstraffen går 188 - etthundreogåttiåtte - dager for utholdt varetekt.

3. B eller annen eier av pengene dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen av 147.800 - etthundreogførtisju-tusenåttehundre - kroner med påløpte renter siden beslagsdatoen.

4. Saksomkostninger idømmes ikke.

A og B påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Bs anke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet i tiltalens subsidiære post I. As anke gjelder straffutmålingen. Ved beslutning av 14. februar 2001 ble ankene henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble avholdt i dagene 22. - 23. oktober 2001 i Oslo tinghus. De to tiltalte møtte med sine forsvarere og avga forklaring. Det ble avhørt 5 vitner og Cs politiforklaring ble lest opp. Hun var lovlig stevnet som vitne, men møtte ikke under ankeforhandlingen. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Lagretten ble for tiltalte nr 2, B, forelagt 1 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål i samsvar med tiltalens subsidiære post I. Begge spørsmålene ble besvart med «ja».

Sakens bakgrunn og hva saken nærmere gjelder, fremgår av byrettens dom, og når det gjelder tiltalte nr 1, A, er ikke byrettens bevisvurdering bestridt, og lagmannsretten legger denne til grunn.

Når det gjelder tiltalte nr 2, B, legger lagmannsretten lagrettens bekreftende svar på de spørsmål som ble stilt, til grunn for straffutmålingen. Når det gjelder den nærmere beskrivelse av selve forsøkshandlingen for hans vedkommende, viser også lagmannsretten til byrettens dom.

Det innebærer at begge de to tiltalte blir å straffe for befatning med et meget stort parti cannabis (hasjisj). Partiet som delvis er analysert etter byrettens dom, har en styrkegrad av det virksomme stoff THC varierende fra 8 % som er det vanlige, til 3%. Hvor stor del av stoffet som har den lavere styrkegrad og hvor stor den høyere er ikke kontrollert.

Lagmannsretten finner imidlertid ikke grunn til å legge vesentlig vekt på at i alle fall en del av partiet har en lavere styrkegrad, jf Rt-1999-1556. Partiet er uansett så stort at det ville ha representert en betydelig spredningsfare om det ikke var blitt beslaglagt av politiet.

B skal straffes for forsøk på medvirkning til erverv av stoffet, men lagmannsretten legger til grunn at det utelukkende var politiets inngripen som gjorde at handlingen ikke ble fullbyrdet, og kan derfor ikke legge vesentlig vekt på at det ble med forsøket. På den annen side er det på det rene etter rettspraksis, at det bør ses noe strengere på innførsel av narkotika som A er kjent skyldig i, enn på erverv og/eller oppbevaring.

Forsvarer for tiltalte nr 1 nedla slik påstand:

A anses på mildeste måte.

Forsvarer for tiltalte nr 2 nedla slik påstand:

B anses på mildeste måte.

Aktor nedla slik påstand:

1. For A gjøres den endring i byrettens dom at straffen settes til fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder. Ved soning fragår 468 - firehundreogsekstiåtte - dager for utholdt varetekt (født xx.xx.01).

2. B født *.*. 1959 dømmes for overtredelse av straffelovens §162 annet jf. første ledd jf. §49 som fellesstraff med de forhold som ble rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 26. januar 2001 jf. straffeprosesslovens §348 første ledd til en straff av fengsel i 3 - tre - år.

Ved soning fragår 468 - firehundreogsekstiåtte - dager for utholdt varetekt (født xx.xx.01).

Ved vurderingen av straffverdigheten har As forsvarer særlig fremholdt at det må legges vesentlig vekt på hans aktive samarbeid med politiet etter at han ble pågrepet. Hans bistand med å gå med på å ringe Bs telefonnummer under politiets kontroll samt å delta i overleveringen til B ved Frognerparken under overvåkning har bidratt til å oppklare denne saken, i alle fall delvis. Det er opplyst at hans forklaring har ført til at også oppdragsgiver i Nederland er blitt funnet, selv om det ikke er opplyst om dette har ført til noen reaksjon i Nederland.

På samme måte som for byretten er lagmannsretten enig i at denne type samarbeid med politiet bør tillegges betydelig vekt ved straffutmålingen når dette, slik som i dette tilfellet, får stor betydning for etterforskningen. I tillegg til det som byretten anfører, legges det vekt på at A på grunn av at hans samarbeid med politiet er blitt kjent innenfor fengselsinstitusjoner, har hatt betydelig vanskeligere forhold under varetektsoppholdet enn det som antagelig ellers ville ha vært tilfelle. Lagmannsretten legger vekt også på dette i formildende retning og finner at straffen for ham bør nedsettes i forhold til byrettens dom, til fengsel i 2 år og 6 måneder.

For B finner lagmannsretten at det ikke foreligger vesentlig endrede forhold i forhold til situasjonen da byretten avsa sin dom, og finner som byretten at straffen bør settes til fengsel i 3 år, jf også prinsippet i strpl §344. Det er da tatt tilbørlig hensyn til at det er tale om et forsøk, jf det som er sagt om dette ovenfor. For hans vedkommende gjelder straffen også de forhold han ble dømt for i Oslo byrett og som er erkjent, jf tiltalens post II og III, uten at dette tillegges særlig betydning når det gjelder straffens lengde. For begges vedkommende skal det gjøres fradrag for varetektsfengsel frem til i dag med 469 dager.

B/eller annen eier av pengene - ble i Oslo byrett dømt til å tåle inndragning av det beslaglagte pengebeløp. Formelt er også denne post i domsslutningen anket, men inndragningen er ikke bestridt for lagmannsretten, og lagmannsretten stadfester derfor byrettens domsslutning post 3 som vedrører dette.

Anken har delvis ført frem for så vidt gjelder A, og ikke ført frem for B. Påtalemyndigheten har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger, og hensett til de tiltaltes inntektsforhold finner lagmannsretten å kunne slutte seg til dette også for så vidt gjelder B, selv om anken for hans del har vært forgjeves, jf straffeprosessloven §436.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født *.*. 1969, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet jf første ledd til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i fengselsstraffen fragår 469 - firehundreogsekstini - dager for utholdt varetekt.

2. B, født *.*. 1959, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet jf første ledd jf §49, som fellesstraff med de forhold som ble rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 26. januar 2001 jf straffeprosessloven §348 første ledd til en straff av fengsel i 3 - tre - år.

Til fradrag i fengselsstraffen fragår 469 - firehundreogsekstini - dager for utholdt varetekt.

3. Byrettens domsslutning punkt 3 stadfestes.

4. Saksomkostninger idømmes ikke, verken for byretten eller lagmannsretten.