LB-2001-817

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2002-01-14
Publisert:	LB-2001-00817
Stikkord:	Narkotika
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr 97-10754 M - Borgarting lagmannsrett LB-2001-00817 M/03. Anker til Høyesterett vedr. straffutmåling fremmet til behandling.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Harald Strand) mot 1. A (Forsvarer: Advokat Thomas Randby). 2. B (Forsvarer: Advokat Morten Furuholmen). 3. C (Forsvarer: Advokat Morten Kjensli).
Forfatter:	Lagmann Ola Melheim, formann. Ekstraordinær lagdommer Hjalmar Austbø. Tilkalt dommer, tingrettsdommer Helge Ståland. 4 lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §12, §147, §166, §270, §291, §317, §49, §51, §60, §62, §63, §64, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, §5, Straffeprosessloven (1981) §348, §436, §437, Legemiddelloven (1992) §24, §31

Tiltalte A er født den *.*. 1974 og bor i - - lia 22, Oslo. Han er arbeidsledig og mottar etter det opplyste dagpenger med ca 6.000 kroner pr måned. Tiltalte er samboende og uten forsørgelsesbyrde.

Tiltalte B er født den *.*. 1971 og bor i - - veien 2, Oslo. Han er ski- og bergguide. Tiltalte opplyser at han får utbetalt 20-25.000 kroner netto pr måned og sier seg uformuende.

Tiltalte C er født den *.*. 1971 og bor i - - veien 28, X. Ifølge tiltalte lever han for tiden av en kapital på ca 40.000 kroner. Han er skoleelev og samboende.

Tiltalte A var ikke straffedømt før Oslo byretts dom av 4 september 1998 som delvis er rettskraftig og delvis ligger til grunn for nærværende ankesak, jf Høyesteretts dom av 15 januar 2001 sak nr 2000/452, jf Rt-2001-58.

Tiltalte B ble i 1989 dømt for overtredelse av strl §291, jf §147 med utsatt straffutmåling. Også for hans vedkommende vises det til Oslo byretts dom av 4 september 1998, jf Høyesteretts dom av 15 januar 2001 ( Rt-2001-58).

Tiltalte C ble i 1990 idømt en straff av 16 dager fengsel for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jf §5 og skiltreglene §8.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo er de satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter

I.

Straffeloven §162 første og tredje ledd, jf femte ledd

for ulovlig å ha oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller medvirket til dette.

Grunnlag for tiltalen er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Nr. 1 A, nr 2 B og nr 3 C

Torsdag 10 april 1997 i Frøslev i Danmark oppbevarte de ca 23,8 kilo amfetamin i en Chevrolet personbil med kjennemerke DH - - - - -.

II.

Straffeloven §162 første og tredje ledd, jf femte ledd, jf §49

for ulovlig å ha forsøkt å innføre stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller medvirket til dette.

Grunnlag for tiltalen er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Nr 1 A, nr 2 B og nr 3 C

Til tid og på sted som i post I, og i den der omtalte personbil, forsøkte de å innføre den i post I omtalte amfetamin fra Nederland til Norge. Forsøkte lyktes ikke idet stoffet ble oppdaget av dansk politi som beslagla dette.

III.

Straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd

for ulovlig å ha sendt og overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen er grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette.

Grunnlag for tiltalen er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Nr 1 A og nr 4 D

a) I tidsrommet oktober 1995 til 3 desember 1995, fra Oslo til Stavanger, sendte og/eller overdro han ved minst tre anledninger tilsammen ca 300 gram amfetamin til E.

Nr 1 A

b) I tidsrommet desember 1995 til og med februar 1996 i Oslo og Trondheim overdro han ved flere anledninger tilsammen mellom 700 - 800 gram amfetamin til F.

IV.

Straffeloven §317 første og tredje ledd

for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en narkotikaforbrytelse eller ydet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen, idet narkotikaheleriet er grovt særlig fordi det legges vekt på verdien av det utbytte heleren har hatt befatning med, og arten og mengden av det stoffet utbyttet knytter seg til.

Subsidiært for post IIIa

Grunnlag for tiltalen er følgende forhold:

Nr 4 D

I tidsrommet 25 oktober - 1 desember 1995 i Oslo, mottok han ved flere anledninger tilsammen kroner 118.000,- som ble utbetalt ham ved postanvisninger og/eller i postpakker. Pengene, som stammet fra omsetning av narkotika, overlot han til en ikke navngitt person.

V.

Straffeloven §162 første ledd

for ulovlig å ha ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika,

jf forskrift om narkotika m.v. gitt av Sosialdepartementet 30 juni 1978 med narkotikalisten

som blant annet bestemmer at amfetamin, kokain og metylendioksimetamfetaminhydroklorid (MDMA) skal regnes som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold:

Nr 1 A

a) I tidsrommet september - oktober 1995 i Stavanger overdro han ca 20 gram amfetamin og 60 tabletter ecstasy inneholdende det narkotiske virkestoffet MDMA til E og/eller G.

Nr 1 A

b) Fredag 10 november på bopel i - - lia 22 i Oslo, oppbevarte han 45 tabletter ecstasy inneholdende det narkotiske virkestoffet MDMA.

Nr 1 A

c) I desember 1996 i Oslo kjøpte han ca 0,5 gram kokain.

Nr 4 D

d) Torsdag 9 februar 1995 ca kl 2300 i Oslo, kjøpte han 75 tabletter ecstasy inneholdende det narkotiske virkestoffet MDMA.

Nr 4 D

e) Fredag 10 februar 1995 på Bodø lufthavn, oppbevarte han 75 tabletter ecstasy inneholdende det narkotiske virkestoffet MDMA.

Nr 4 D

f) Søndag 2 april 1995 ca kl 0715 i - - gt 3 i Oslo, oppbevarte han tre brukerdoser amfetamin.

VI.

Legemiddelloven §31 annet ledd, jf §24 første ledd

for ulovlig å ha brukt narkotika

jf forskrifter om narkotika m.v. gitt av Sosialdepartementet 30 juni 1978 med narkotikalisten

som blant annet bestemmer at amfetamin, kokain og metylendioksimetamfetaminhydroklorid (MDMA) skal regnes som narkotika.

Grunnlag for tiltalen er følgende forhold

Nr 1 A

a) I 1995 og 1996, vesentlig i Oslo og Stavanger, brukte han ved flere anledninger amfetamin, kokain og Ecstasy inneholdende det narkotiske virkestoff MDMA.

Nr 4 D

b) I 1995 vesentlig i Oslo og Bodø, brukte han ved flere anledninger Ecstasy inneholdende det narkotiske virkestoffet MDMA.

VII.

Straffeloven §270 første ledd, nr 1

for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle en villfarelse, rettsstridig å har forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for.

Grunnlag for tiltalen er følgende forhold:

Nr 2 B

I tidsrommet 2 juni til 25 august 1995, forledet han saksbehandlere ved Arbeidskontoret Majorstuen, Bogstadveien 12 i Oslo, til å anvise seg til utbetaling tilsammen kroner 20.105,- brutto i dagpenger idet han sa til Arbeidskontoret fylte ut og sendte inn meldekort hvor han unnlot å oppgi at han i den samme periode utførte arbeid for Manpower, slik at det oppsto et tap eller fare for tap for det offentlige stort kroner 20.105,-.

VIII.

Straffeloven §166 første ledd

for å ha avgitt falsk forklaring til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt til å avgi bevis.

Grunnlag for tiltalen er følgende forhold:

Til tid og sted som angitt ovenfor under post VII forholdt han seg som der beskrevet.

Oslo byrett avsa dom den 4 september 1998 med slik domsslutning:

1. A, f.*.*..74 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd jf femte ledd, straffeloven §162 første og tredje jf femte ledd jf §49, straffeloven §162 annet, jf første jf femte ledd, §162 første ledd, legemiddelloven §31 annet ledd jf §24 første ledd, alt sammenholdt med strl §62 første ledd, til en straff av fengsel i 12 -tolv- år. Til fradrag i straffen går 597 - femhundreognittisju - dager for utholdt varetekt, strl §60 første ledd.

2. B, f.*.*..71 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd jf femte ledd, straffeloven §162 første og tredje jf femte ledd jf §49, straffeloven §270 første ledd nr. 1, straffeloven §166 første ledd, vtrl. §31 første og tredje ledd jf §22 første ledd, vtrl. §31 første ledd jf §24 første ledd 1. punktum, alt sammenholdt med strl §62 første ledd og straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 8 - åtte - år. Til fradrag i straffen går 156 - etthundreogfemtiseks - dager for utholdt varetekt, strl §60 første ledd.

3. C, f. *.*..71 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd jf femte ledd, straffeloven §162 første og tredje jf femte ledd jf §49, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 7 - sju - år. Til fradrag i straffen går 231 - tohundreogtrettien - dager for utholdt varetekt, straffeloven §60 første ledd.

4. D, f.*.*..71 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet jf første, jf femte ledd, straffeloven §317 første og tredje ledd, straffeloven §162 første ledd, legemiddell. §31 annet ledd jf §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år. Til fradrag i straffen går 106 - etthundreogseks - dager for utholdt varetekt, straffeloven §60 første ledd.

A, B og C anket til lagmannsretten over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.

Borgarting lagmannsrett avsa dom den 8 desember 1999 ( LB-1998-03575) med slik domsslutning:

1. A, født *.*. 1974, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, og straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, jf. §49, sammenholdt med straffeloven §12 første ledd nr. 3 a) og straffeloven §62, til en straff av fengsel i 9 - ni - år. Til fradrag i straffen går 797 - syvhundreognittisyv - dager for utholdt varetekt. Straffen er en fellesstraff med de forhold han er domfelt for ved Oslo byretts dom av 4. september 1998, jf. straffeprosessloven §348 første ledd.

2. A frifinnes for det forhold som omhandles i tiltalebeslutningen post III a).

3. B, født *.*. 1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, og straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, jf. §49, sammenholdt med straffeloven §12 første ledd nr. 3 a) og straffeloven §62, til en straff fengsel i 7 - syv - år. Til fradrag i straffen går 156 - etthundreogfemtiseks - dager for utholdt varetekt. Straffen er en fellesstraff med de forhold han er domfelt for ved Oslo byretts dom av 4. september 1998, jf. straffeprosessloven §348 første ledd.

4. C, født *.*. 1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, og straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, jf. §49, sammenholdt med straffeloven §12 første ledd nr. 3 a) og straffeloven §62, til en straff fengsel i 7 - syv - år. Til fradrag i straffen går 231 - tohundreogtrettien - dager for utholdt varetekt.

5. Saksomkostninger idømmes ikke for noen av de domfelte.

C og B anket til Høyesterett over lovanvendelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Riksadvokaten anket til skjerpelse av straffen for A. A motanket da over lovanvendelsen under skyldspørsmålet.

Høyesterett avsa dom den 15 januar 2001 ( Rt-2001-58) med slik domsslutning:

1. Lagmannsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A, B, og C er dømt etter tiltalebeslutningens post I og II for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, og straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, jf. §49, alt sammenholdt med straffeloven §12 første ledd nr. 3 a).

2. Straffen for de forhold A er endelig dømt for ved byrettens dom 4. september 1998 settes til fengsel i 2 - to - år, som er utholdt ved varetektsfengsel.

3. Straffen for de forhold B er endelig dømt for ved byrettens dom 4. september 1998 settes til fengsel i 40 - førti - dager, som er utholdt ved varetektsfengsel.

Om det nærmere saksforhold vises det til de tidligere dommer og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Ved påtegning av 26 februar 2001 begjærte statsadvokaten saken fremmet på ny for så vidt gjelder tiltalen post I og II.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 8-11 januar 2002. De tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt fire vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Lagretten ble forelagt to hovedspørsmålet og to tilleggsspørsmål som bygger på straffeloven §162 tredje ledd vedrørende A. Alle spørsmål ble besvart med ja. Lagretten ble videre forelagt to hovedspørsmålet og to tilleggsspørsmål vedrørende B og C. Lagretten svarte ja på hovedspørsmålene og nei på tilleggsspørsmålene. Kjennelsen ble lagt til grunn. Det ble deretter stilt to nye tilleggsspørsmål vedrørende B og C, som ble besvart med ja. Tilleggsspørsmålene bygger på strl §162 annet ledd og forutsetter at forsettet gjelder hasj og ikke amfetamin. Retten legger kjennelsen til grunn.

A blir etter dette å dømme for overtredelse av strl §162 tredje ledd, jf første ledd, jf femte ledd og strl §162 tredje ledd, jf første ledd, jf femte ledd, jf §49, jf strl §12 første ledd nr 3 a, jf §62 og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Høyesteretts dom av 15 januar 2001( Rt-2001-58).

B blir etter dette å dømme for overtredelse av strl §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd og strl §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd, jf §49, jf strl §12 første ledd nr 3 a, jf §62 og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Høyesteretts dom av 15 januar 2001 ( Rt-2001-58).

C blir etter dette å dømme for overtredelse av strl §162 annet ledd, jf første ledd og strl §162 annet ledd, jf første ledd, jf §49, jf strl §12 første ledd nr 3 a, jf §62.

Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:

1. A, født *.*. 1974, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, jf. straffeloven §12 første ledd nr 3 a, straffeloven §62 til en straff av fengsel i 13 -tretten- år. Straffen inkluderer Høyesteretts dom av 15. januar 2001 ( Rt-2001-58), jf. straffeloven §64. Til fradrag går 797 -syvhundreognittisyv- dager for varetektsfengsel.

2. B, født *.*. 1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf. femte ledd, jf. straffeloven §12 første ledd nr 3 a, straffeloven §62 til en straff av fengsel i 4 -fire- år og 6 -seks- måneder. Straffen inkluderer Høyesteretts dom av 15. januar 2001, ( Rt-2001-58)jf. straffeloven §64. Til fradrag går 156 -etthundreogfemtiseks- dager for varetektsfengsel.

3. C, født *.*. 1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, jfr straffeloven §12 nr 3 a og straffeloven §62, til en straff av fengsel i 4 -fire- år og 6 -seks- måneder. Til fradrag går 231 -tohundreogtrettien- dager for varetektsfengsel.

De tre tiltalte har ved sine forsvarere lagt ned påstand om at de tiltalte anses på mildeste måte, herunder at saksomkostninger ikke idømmes.

Lagmannsretten skal bemerke:

Når det gjelder det faktiske hendelsesforløp frem til pågripelsen av kureren C i Danmark, vises det til det som fremgår av daværende Oslo byretts dom av 4 september 1998 side 7 til øverst på side 9 og Borgarting lagmannsretts dom av 8 desember 1999 ( LB-1998-03575) side 5 og side 6 frem til nest siste avsnitt.

Hva angår lagrettens kjennelse i nærværende sak, fremgår det av tiltalen, spørsmålsskriftene og den orientering som ble gitt, at A er funnet skyldig i medvirkning til oppbevaring og forsøk på innførsel av minst 3 kg amfetamin.

Lagmannsretten finner det bevist at hans forsett omfatter det kvantum som faktisk ble oppbevart og forsøkt innført, det vil si ca 23,8 kg amfetamin. Ved denne vurdering legger lagmannsretten til grunn at A ikke har vært alene om å organisere smugleropplegget. Retten har derfor vurdert om A kan ha fått feil informasjon med hensyn til stoffmengden, noe som i så fall må komme ham til gode. Man kan ikke se at så er tilfellet. A var selv til stede da Chevroleten ble leiet. En så stor bil kunne romme et meget stort kvantum i forskjellige hulrom, noe A har innsett. Det legges videre til grunn at A skulle ha 10% fortjeneste. At godtgjørelsen ble fastsatt slik og ikke til et bestemt beløp, viser at A aksepterte at leverandørene fikk kontrollen med det nøyaktige kvantum. Dette avspeiles også i den instruks som A formidlet til C om at stoffet ville bli skjult i bilen av leverandørene. A var således innforstått med at kvantumet kunne bli meget betydelig. Han fortsatte likevel å gi sine instrukser via B. As forsett anses derfor å omfatte den mengde amfetamin som faktisk ble oppbevart og forsøkt innført til Norge.

Når det gjelder omfanget av Bs og Cs forsett, må det etter lagrettens siste kjennelse vurderes i forhold til et tenkt parti hasj, selv om det objektivt sett ble forsøkt innført amfetamin. Det kan ikke være noen tvil om at begge innså muligheten av at oppdraget gjaldt det kvantum som faktisk ble innført, det vil si ca 23,8 kg, og at ingen av dem reserverte seg mot å transportere hasj i et slikt omfang. Ved denne vurdering har lagmannsretten lagt til grunn at både B og C på mange måter hadde de samme forutsetninger som A. Det siktes her til det som foran er omtalt vedrørende leiebilens størrelse, As prosentgodtgjørelse og at stoffet skulle skjules i bilen av leverandørene. B og C må derfor ha tenkt igjennom muligheten av at smuglingen skulle omfatte en så stor mengde som faktisk ble transportert uten at dette gjorde at de avsto fra å delta i opplegget.

Ved vurderingen av Bs og Cs straffverdighet er det etter lagmannsrettens syn ingen tvil om at begge har utvist en kvalifisert bevisst uaktsomhet - på grensen mot forsett - med hensyn til hva narkotikapartiet egentlig besto av, jf prinsippet i Rt-1991-600. Dette moment tillegges betydelig vekt ved straffutmålingen.

Når det gjelder de tiltaltes noe forskjellige roller, legges det til grunn at A har vært den mest sentrale av de tre. Han har nok hatt en oppdragsgiver som ikke er avdekket, men As rolle var likevel meget sentral med sikte på å organisere transporten. A la bevisst til grunn at han selv ikke skulle stå i direkte kontakt med C som skulle holde seg til B, som ble instruert av A. At A lot seg involvere i møtet på Røa mv, må antas å være utslag av noe uforsiktighet, som ikke tilsier noen reduksjon av hans rolle. En så stor godtgjørelse som 10% av et så stort parti amfetamin, viser at A hadde en meget sentral rolle.

Bs delaktighet fremstår som litt uklar, men viktig. Han hjalp A med å finne en kurer og sørget for at A og C stort sett ble skjermet for hverandre. Det er grunn til å tro at B kunne ha trukket seg ut da C var engasjert, men B fortsatte å bistå både A og C. Det er lite sannsynlig at B ikke skulle ha noen godtgjørelse. At han ville bistå C kan ses som en vennetjeneste, men dette tilsier ikke at han ikke skulle ha noen form for godtgjørelse fra A. Retten har imidlertid ikke noen nærmere opplysninger på dette punkt, idet A har bestridt at han har vært delaktig i transportopplegget.

Cs rolle var klar. Han skulle i første rekke være kurer, men han lot seg trekke inn i saken allerede før avreisen. C inngikk således formelt avtalen om leie av bilen. Han kjørte bilen til Nederland og fulgte der diverse anvisninger med hensyn til hvordan han skulle opptre for å få kontakt med leverandørene. C hadde således en rolle som gikk vesentlig lenger enn det å være en ren kurer eller transportør av stoffet.

Når det gjelder straffutmålingen, gjør det seg gjeldende sterke allmennpreventive grunner for alle de tiltaltes vedkommende. Dette gjelder særlig As delaktighet, men også B og C har objektivt sett bidratt til oppbevaring og forsøk på innførsel av stoffet. Selv om man for straffverdigheten må legge inn de begrensninger som fremgår av deres forsett, gjelder saken en alvorlig narkotikaforbrytelse. Så vel amfetamin som hasj er farlige og vanedannende stoffer, som ville blitt omsatt i et meget stort omfang.

Når det gjelder A, må det i skjerpende retning legges vekt på at han lot seg involvere i en så omfattende narkotikavirksomhet ut fra et rent profittmotiv. Han har ikke på noen måte bidratt til sakens opplysning. Det tillegges noen vekt at saken er blitt gammel. Dette skyldes delvis de rettsmidler som er anvendt, men uten at disse har resultert i noen endringer til As fordel. Retten har også lagt vekt på at tiltalen post II gjelder et forsøk, jf strl §51. For øvrig kan det ikke ses å foreligge noen formildende omstendigheter i As tilfelle.

Når det gjelder B og C, er det tillagt vekt at saken er blitt gammel og at tiltalen post II gjelder et forsøk. I motsetning til A har både B og C bidratt til sakens opplysning. Dette gjelder i noe større grad B enn C. B la kortene på bordet allerede i første politiavhør, mens C forklarte seg uriktig for politiet i Danmark. Etter det opplyste skal B etter avsløringene ha vært utsatt for henvendelser som han oppfattet som trusler, men uten at dette kan tillegges særlig vekt.

Ved straffutmålingen har lagmannsretten lagt særlig vekt på Høyesteretts dom av 21 desember 2000 ( Rt-2000-2072), som ble avsagt ca tre uker før Høyesteretts dom av 15 januar 2001 ( Rt-2001-58) da den foregående dom i lagmannsretten ble opphevet. Saken i Rt-2000-2072 gjaldt transport av ca 9,8 kg amfetamin og ca 47 kg hasj fra Nederland til Norge. Etter det man kan se, hadde domfelte bare et transportoppdrag mot en meget beskjeden godtgjørelse. Straffen ble fastsatt til 11 års fengsel.

Lagmannsretten anser As rolle for å ha vært meget mer sentral enn transportørens rolle i nevnte sak. Den stoffmengde som As forsett omfatter, er større, også når man justerer for nevnte hasjparti (ca 47 kg). Lagmannsretten finner også grunn til å bemerke at de lagmannsrettsdommene som det er vist til i Borgarting lagmannsretts dom av 8 desember 1999 ( LB-1998-03575) i hvert fall ikke nå er representative for straffenivået. Dette gjelder særlig Borgarting lagmannsretts dom av 11 april 1997 ( RG-1998-205) der forsøk på erverv av 22,5 kg amfetamin ble straffet med syv års fengsel. Tiltalte der hadde en meget beskjeden rolle. Uansett forelå ikke avgjørelse i Rt-2000-2072 da lagmannsretten traff sin avgjørelse 8 desember 1999. Forsvareren har fremhevet at mindretallet i Høyesterett i avgjørelsen i Rt-2001-58 har sluttet seg til lagmannsrettens straffutmåling i den tidligere dommen. Lagmannsretten finner ikke å kunne tillegge dette særlig vekt, idet det dreier seg om en enkeltstående uttalelse som ikke fikk betydning for sakens avgjørelse i Høyesterett.

Lagmannsretten finner at det for A og B bør avsies dom som inkluderer Høyesteretts dom av 15 januar 2001 ( Rt-2001-58), jf strl §64.

Straffen fastsettes for As vedkommende til fengsel i 13 år i overensstemmelse med påstanden. Til fradrag i straffen går 797 dager for utholdt varetektsfengsel.

Når det gjelder B og C, har man vurdert om disse bør bedømmes noe forskjellig når det gjelder straffutmålingen. Retten finner etter en samlet vurdering at deres straffverdighet kan likestilles. Straffen fastsettes i overensstemmelse med påstanden til fengsel i fire år og seks måneder. I Bs tilfelle går det til fradrag 156 dager og i Cs tilfelle 231 dager for utholdt varetektsfengsel.

Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke. I As tilfelle kommer strpl §437 til anvendelse. B og C har delvis fått medhold i sine anker og saksomkostninger blir ikke å idømme, jf strpl §436 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født *.*. 1974, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, jf første ledd, jf femte ledd og straffeloven §162 tredje ledd, jf første ledd, jf femte ledd, jf §49, alt sammenholdt med straffeloven §12 første ledd nr 3 a og straffeloven §62, til en straff av fengsel i 13 -tretten- år. Straffen inkluderer Høyesteretts dom av 15 januar 2001 ( Rt-2001-58)), jf straffeloven §64.

Til fradrag i straffen går 797 -syvhundreognittisyv- dager for utholdt varetektsfengsel.

2. B, født *.*. 1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd og straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd, jf §49, alt sammenholdt med straffeloven §12 første ledd nr 3 a, og straffeloven §62, til en straff av fengsel i 4 -fire- år og 6 -seks- måneder. Straffen inkluderer Høyesteretts dom av 15 januar 2001 ( Rt-2001-58), jf straffeloven §64.

Til fradrag i straffen går 156 -etthundreogfemtiseks- dager for utholdt varetektsfengsel.

3. C, født *.*. 1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd og straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf §49, alt sammenholdt med straffeloven §12 nr 3 a og straffeloven §62, til en straff av fengsel i 4 -fire- år og 6 -seks- måneder.

Til fradrag i straffen går 231 -tohundreogtrettien- dager for utholdt varetektsfengsel.