LB-2002-1145
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-06-24 |
| Publisert: | LB-2002-01145 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Vitneavskjæring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo skifterett Nr 01-02075, 01-02076, 95-01319 - Borgarting lagmannsrett LB-2002-01145 A/01. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Sverre Olav Skogrand). Motpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Ole Jan Halvorsen). |
| Forfatter: | Lagdommer Anders Bøhn |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §188, §189, §193, Ekteskapsloven (1991) §70, §166, §172, §248 |
Avgjørelsen gjelder tvist om vitneførsel. Forskjellige tvistepunkter mellom partene i forbindelse med felleseieskiftet dem imellom står for tiden for Borgarting lagmannsrett. B krever dekket utgifter på partenes felles bolig med et beløp begrenset oppover til 400.000 kroner. Videre krever han at en del aksjer i selskapet C AS skal tas med i boet. A krever renter etter ekteskapsloven §70 fjerde ledd, og har i denne sammenheng lagt ned slik påstand: «Det fastsettes renter etter ekteskapsloven §70, 4. ledd med lovens rente p.t. 8 % p.a. for inntil fra 12. oktober 1996 av inntil netto boslodd.»
Som vitner i saken har A oppgitt C og D. Sistnevnte er revisor i C AS, og de to skal forklare seg om spørsmålet om A har eid aksjer i firmaet, og når hun i så fall ervervet denne.
I prosesskriv 7. mai 2002 har B under overskriften «Vitnefortegnelse» skrevet følgende:
«I sak nr 02-01145 A/01, der A er ankende part, er det fremsatt en rekke påstander og beskyldninger mot B som for eksempel at han, ene og alene, er årsak til at skiftet har trukket ut på grunn av klanderverdige forhold fra Bs sin side og at han er den eneste som har økonomiske fordeler av at skiftet trekker ut. Dette anføres av A som viktige argumenter for at B skal betale renter etter ekteskapsloven §70. B bestrider nok en gang de uriktige påstandene mot ham i denne saken og han ønsker å føre flere vitner som kan styrke hans påstander og belyse disse forhold ... ... ...» Som vitner har B angitt psykiater Per Olav Næss, dr philos Roald A. Bjørklund, professor Sven Svebak, advokat Harald Krohn, broren D, to bekjente, E og F, partenes datter, G, advokat Sverre O. Skogrand, som er As prosessfullmektig, As far og mor H og I, samt C og revisor D.
I prosesskrivet kreves det at de tre første vitnene, en eller flere av dem, helt eller delvis, kan få være til stede under hele saken som partsoppnevnt sakkyndig etter tvistemålsloven §248. Vitnene Bjørklund ønsker en samtale med begge parter før ankeforhandlingen, og A bes om å samtykke til dette.
A har protestert mot omfanget av vitneførselen. Hun har bedt om at retten tar avgjørelse om at fem av vitnene nektes ført, nemlig Næss, Bjørklund, Svebak, Krohn og Skogrand. Det anføres at dette er vitneførsel som ikke angår saken, jf tvistemålsloven §189 nr. 1, og at det, dersom vitneførselen tillates, vil bli en voldsom vidløftiggjøring av saken, jf tvistemålsloven §189 nr. 6, herunder utsettelse og utvidelse av hovedforhandlingen. Hun viser videre til tvistemålsloven §193 hvoretter bevis om en parts troverdighet bør nektes når spørsmålet ikke antas å være av vesentlig betydning for saken. Det vises videre til de ulovfestede reglene om framleggelse av og bevisførsel om løgndetektortester, jf Rt-1996-1114, Rt-1997-1145 og Rt-1997-689. Hun anfører at de fem vitnene ikke kan tilføre saken noe som har bevismessig betydning. Hun har gjennom sin prosessfullmektig lagt ned slik påstand:
1. Vitnene Per Olav Næss, Roald A. Bjørklund, Sven Svebak, Harald Krohn og undertegnede [advokat Skogrand] nektes ført.
2. B dømmes til å erstatte As sakens omkostninger.
Til dette gjør B gjeldende at vitnene i høyeste grad angår saken. A beskylder en rekke steder i sine prosesskriv B for å være den «store stygge ulven» som bare driver trenering av skiftet i årevis, som har tilnærmet all skyld i at skiftet har trukket ut og er blitt komplisert, samt at B er den eneste som har økonomiske fordeler av at skiftet trekker ut. Det er A som har reist disse spørsmålene gjennom sitt krav om renter etter ekteskapsloven §70. Spørsmålet om troverdighet er meget sentralt i forbindelse med dette spørsmålet, og særlig vitnene Bjørklund, Næss og Svebak vil kunne forklare seg om dette. At Svebak har foretatt en løgndetektortest av B kan ikke hindre at han føres som vitne om Bs troverdighet.
Lagmannsretten viser ellers til det som er anført i prosesskrivet. B har lagt ned slik påstand:
1. Vitnene; Per Olav Næss, Roald Bjørklund, Sven Svebak, Harald Krohn og Sverre O Skogrand, tillates ført.
2. A betaler sakens omkostninger vedrørende dette spørsmål.
Lagmannsretten ser slik på bevisføringsspørsmålet:
To av vitnene ønskes ført at begge parter, nemlig C og revisor D. Disse skal forklare seg om spørsmålet om aksjene i C AS skal tas med ved skiftet. Det samme skal etter det B opplyser As foreldre H og I gjøre. Videre skal vitnene D, E, F, og G blant annet uttale seg om forhold som har betydning for spørsmålet om B skal godskrives for utgifter i forbindelse med den felles boligen.
Vitnene Næss, Bjørklund, Svebak, Krohn og Skogrand er alle oppgitt å skulle forklare seg om forhold av betydning for vurderingen av hvem som bidrar til at skiftet trekker ut og hvem som vanskeliggjør skiftet mellom partene. Også vitnene D, E, F, og G er oppgitt å skulle uttale seg om disse spørsmålene.
Lagmannsretten bemerker at spørsmålet om en part skal tilkjennes renter i forbindelse med felleseieskifte etter ekteskapsloven §70 først og fremst vil avhenge av en vurdering av de økonomiske konsekvensene av at skiftet ikke avsluttes. I denne sammenheng vil det kunne ha en viss betydning hvilke standpunkter partene har tatt under de forskjellige tvistene i saken, og hva som er blitt utfallet av disse. Dette er spørsmål som lagmannsretten i hovedsak må avgjøre utfra dokumentene i saken, herunder prosesskriv og rettslige avgjørelser. Spørsmålet om hvem som objektivt sett har fordel av at skiftet ikke avsluttes, kan partene i fullt monn prosedere og argumentere for gjennom sine prosessfullmektiger. Det foreligger langvarige tvister og betydelig motsetning mellom partene: Det er åpenbart at de begge mener at motparten har opptrådt klanderverdig, og at de har svært forskjellige oppfatninger av sin og motpartens opptreden i saken. En avgjørelse av spørsmålet om renter etter ekteskapsloven §70 vil i en slik situasjon i svært liten grad være noe spørsmål om «troverdighet», men som nevnt avhenge av mer objektive vurderinger.
Det er B som må godtgjøre at vitneførselen «kommer saken ved», jf tvistemålsloven 189 første ledd nr 1 og §188. Videre kan bevisførsel om en parts troverdighet i sin alminnelighet bare finne sted så langt retten tillater det, jf §193 første ledd. Når det gjelder vitnet dr philos Roald A. Bjørklund, som er oppgitt å være spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, er det anført følgende: «Han har tidligere, for over ett år siden, gjort en vurdering (fra sitt faglige ståsted som psykolog) av partene basert på en gjennomgang av flere dokumenter i saken, og han vil forklare seg om forhold som kan belyse de psykologiske sidene ved påstandene og at det foreligger så mange motstridende opplysninger mellom partene.» Lagmannsretten finner det åpenbart at det som er angitt her ikke vedkommer rentespørsmålet, jf §189 første ledd nr 1. Det samme gjelder psykiater Per Olav Næss, som er oppgitt til å skulle forklare seg om sin kontakt med partene og med As foreldre i anledning en sak om barnefordeling der vitnet var rettsoppnevnt sakkyndig.
Vitnet professor Sven Svebak skal forklare seg om Bs troverdighet. Slik vitneførselen tilbys, må den anses å gjelde hans troverdighet «i sin alminnelighet», slik dette uttrykket er benyttet i tvistemålsloven §193, selv om den vil være knyttet til spesielle tvistepunkter som B anser som viktige. Det går fram av lagmannsrettens vurdering av tvistespørsmålet ovenfor at retten ikke finner noen grunn til at vitnet bør føres, jf §193 første ledd. Bestemmelsen kommer til bruk også i de tilfellene hvor en part ønsker å føre bevis om egen troverdighet.
Om advokat Harald Krohn er det anført følgende: «Han vil forklare seg om sin rolle som advokat for B fra høsten 1994 frem til ca 1997, og da særlig om de forhold som har betydning for denne saken.» Lagmannsretten kan ikke se at det her er tilfredsstillende gjort rede for hvordan dette vitnet skal kunne gi opplysninger som vedkommer saken, og vitnet avskjæres derfor, jf Rt-1987-899 og Rt-1997-1895.
Når det gjelder advokat Skogrand, som er As prosessfullmektig, er det oppgitt at Skogrand selv ønsket å gi forklaring i forbindelse med en tvist mellom partene for lagmannsretten i juni 2000. B oppgir at nevnte sak gjaldt andre delspørsmål på skiftet. Advokat Skogrand mener selv han ikke har opplysninger av betydning for den tvisten som nå er til behandling. Det er her ikke gitt noen tilfredsstillende begrunnelse for hvorfor advokat Skogrands forklaring om andre spørsmål, som er rettskraftig avgjort, skal vedkomme rentespørsmålet. Heller ikke dette vitnet tillates derfor ført.
Lagmannsretten bemerker at heller ikke vitnene D, E og F synes å kunne ha opplysninger som vedkommer rentespørsmålet. Men ettersom disse vitnene under enhver omstendighet skal forklare seg om forhold av betydning for boligutgiftsspørsmålet, finner lagmannsretten ikke noen grunn til å ta noen særskilt bestemmelse om forløpet av deres vitneforklaringer.
Begge parter har krevet seg tilkjent saksomkostninger i forbindelse med tvisten om vitneførsel. Lagmannsretten finner at omkostningsspørsmålet bør avgjøres nå, og ikke utsettes til den endelige avgjørelsen i saken. Avgjørelser om avskjæring av vitneførsel før hovedforhandlingen skjer vanligvis ved beslutning, jf motsetningsvis tvistemålsloven §189 siste ledd. Ettersom en beslutning ikke er tvangsgrunnlag, antar lagmannsretten at avgjørelsen i dette tilfellet bør tas i form av kjennelse.
A har fått medhold i sin påstand i forbindelse med spørsmålet om vitneførsel, og hun tilkjennes saksomkostninger i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd. Omkostninger settes skjønnsmessig til 5.000 kroner.
Avgjørelsen er tatt i medhold av tvistemålsloven §166.
Slutning:
1. Vitnene Per Olav Næss, Roald A. Bjørklund, Sven Svebak, Harald Krohn og Sverre Skogrand tillates ikke ført.
2. I saksomkostninger i forbindelse med spørsmålet om vitneavskjæring betaler B 5.000 - femtusen - kroner til A senest to uker etter forkynnelsen av denne kjennelsen.