LB-2002-289
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-02-12 |
| Publisert: | LB-2002-00289 |
| Stikkord: | Habilitet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 99-01135 A/86 - Borgarting lagmannsrett LB-2002-00289 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: Loterios SPA (Prosessfullmektig: Advokat Einar L. Kofoed). Kjæremotpart: R.S. Melhuus AS (Prosessfullmektig: Advokat Jan Petter Romsaas). |
| Forfatter: | Lagdommer Gunvald Gussgard. Lagdommer Øystein Hermansen. Lagdommer Vincent Galtung |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, Luganoloven (1993), Luganoloven (1993), Tvistemålsloven (1915) §179, §93, §94 |
Saken gjelder spørsmål om mulig inhabilitet for en dommer, etter avsigelse av en prosessledende avgjørelse under saksforberedelsen.
Det norske selskapet R.S. Melhuus AS ble våren 1993 kontaktet av det italienske sel skapet Loterios SPA, med sikte på å etablere et agentursamarbeid. Loterios SPA selger titanprodukter til offshore-industrien m.v. Loterios SPA utarbeidet på dette tidspunkt et forslag til agentavtale mellom partene, benevnt «Draft Agency Agreement». Det heter her i punkt 7:
This agreement shall be governed by .... Italian law. The competent court is Milano.
Det er uomstridt at agentursamarbeid ble etablert, men det er omstridt hvorvidt R.S. Melhuus AS har vedtatt «Draft Agency Agreement», herunder punkt 7.
Loterios SPA avsluttet samarbeidsforholdet 31. desember 1997. Det oppsto da tvist mellom partene om det økonomiske sluttoppgjøret.
Ved stevning av 29. januar 1999 til Oslo byrett (nå Oslo tingrett) reiste R.S. Melhuus AS søksmål mot Loterios SPA, med krav om provisjon og sluttvederlag. Den foreløpige påstanden var på fire millioner kroner. I stevningen er det opplyst at saken er reist for Oslo byrett i medhold av Luganokonvensjonen.
Loterios SPA anførte etter hvert at saken måtte avvises fra Oslo byrett, under henvisning til at «Draft Agency Agreement» - herunder punkt 7 - var vedtatt av partene, slik at avtalt verneting var Milano. Subsidiært ble det anført at italiensk rett uansett måtte legges til grunn.
Oslo byrett, ved dommer Hallvard G. Johnsen, avsa 10. august 2001 beslutning om at saken skulle fremmes for Oslo byrett, samt at norsk rett skulle legges til grunn.
Byretten la i beslutningen til grunn at «Draft Agency Agreement», inkludert punkt 7,
ikke var vedtatt av R.S. Melhuus AS. Følgelig var Milano ikke avtalt som verneting, og saken kunne i medhold av Luganokonvensjonen artikkel 5 nr. 1 anlegges ved Oslo byrett. Byretten uttalte videre at når «Draft Agency Agreement» ikke var vedtatt av R.S. Melhuus AS, var det heller ikke grunnlag for å legge italiensk rett til grunn.
Beslutningen ble ikke påkjært av Loterios SPA. Derimot fremsatte Loterios SPA, ved prosesskrift av 12. november 2001, inhabilitetsinnsigelse - etter domstolloven §108 - mot dommer Hallvard G. Johnsen. Det ble blant annet vist til at dommeren ved beslutningen av 10. august 2001 et stykke på vei hadde tatt stilling til sakens materielle sider.
Byretten - satt med en annen dommer - avsa 4. desember 2001 kjennelse med slik slutning:
Dommer Hallvard G. Johnsen viker ikke sete i sak 99-01135 A/86.
Loterios SPA har påkjært kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. R.S. Melhuus AS har tatt til motmæle.
Den kjærende part, Loterios SPA, har i korthet gjort gjeldende:
Det var R.S. Melhuus AS som ba om at retten forut for hovedforhandling tok stilling til så vel vernetingsspørsmålet som lovvalgsspørsmålet. Om Loterios SPA ikke har protestert mot en slik fremgangsmåte, er irrelevant for spørsmålet om dommer Johnsens habilitet.
Det anføres ikke at det var en saksbehandlingsfeil av byretten å avgjøre vernetingsspørsmålet forut for hovedforhandlingen. Derimot hadde byretten ikke anledning til å treffe noen avgjørelse om lovvalgsspørsmålet forut for hovedforhandling, jf blant annet Rt-1980-1677. Det var neppe nødvendig å påkjære avgjørelsen, idet den antakelig er å anse som en nullitet. Videre er det ikke saksbehandlingsfeilen i seg selv som her er anstøtsstenen, men det forhold at dommeren som en konsekvens av denne feilen kom inn på helt sentrale deler av sakens materielle side.
Hvis byretten hadde vært oppmerksom på at lovvalgsspørsmålet ikke kunne avgjøres på forhånd og dessuten sett at en avgjørelse av vernetingsspørsmålet ville berøre helt sentrale materielle spørsmål, så ville det vært naturlig at heller ikke vernetingsspørsmålet ble avgjort på forhånd.
Loterios SPA har nedlagt slik påstand:
Dommer Hallvard G. Johnsen viker sete.
Kjæremotparten, R.S. Melhuus AS, har i korthet gjort gjeldende:
Ved avgjørelsen av vernetingsspørsmålet måtte dommeren nødvendigvis ta stilling til materielle sider ved saken. Ved avgjørelsen av lovvalgsspørsmålet har dommeren ikke vurdert andre materielle forhold enn de som allerede var vurdert i forbindelse med vernetingsspørsmålet. Det synes da noe uforståelig at dommerens stillingtagen til lovvalgsspørsmålet skal kunne medføre inhabilitet. Ved avgjørelsen av begge spørsmål bygget retten kun på at «Draft Agency Agreement» ikke var vedtatt av R.S. Melhuus AS. Vurderingen av lovvalgsspørsmålet var bare en nødvendig konsekvens av avgjørelsen av vernetingsspørsmålet. Det er for øvrig bare en begrenset del av sakens materielle sider det ble tatt stilling til i beslutningen av 10. august 2001.
Selv om lovvalgsspørsmålet ikke hadde vært tema, må det være åpenbart at byretten ville tatt stilling til vernetingsspørsmålet på forhånd, i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §93.
Det kan ikke være slik at en part kan kreve at en dommer må fratre som inhabil fordi dommeren under saksforberedelsen har truffet avgjørelser i partens disfavør. En dommers rettslige avgjørelser under saksforberedelsen kan bare rent unntaksvis føre til inhabilitet.
R.S. Melhuus AS har nedlagt slik påstand:
1. Dommer Hallvard G. Johnsen viker ikke sete i Oslo tingretts sak 99-01135 A/86.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til hovedsaken avgjøres.
Lagmannsretten skal bemerke:
Etter domstolloven §108 er en dommer inhabil hvis det foreligger «særegne omstendigheter .... som er egnet til å svekke tilliten til hans uhildethet.»
Som det generelle utgangspunkt legger lagmannsretten til grunn - på samme måte som byretten, i kjennelsen av 4. desember 2001 - at det skal mye til før en dommers prosessledende avgjørelser gjør ham inhabil i saken. Dette gjelder også om det hefter saks behandlingsfeil ved de prosessledende avgjørelser. Det vises for så vidt til Bøhn, Domstolloven med kommentarer (2000) s. 290.
I den foreliggende sak er det i utgangspunktet behandlingen av lovvalgsspørsmålet som er grunnlag for inhabilitetsinnsigelsen. Lagmannsretten er i og for seg enig med Loterios SPA i at det var en saksbehandlingsfeil å ta uttrykkelig stilling til lovvalgsspørsmålet forut for hovedforhandlingen, jf blant annet Rt-1980-1677. Dette er imidlertid ikke avgjørende i forhold til spørsmålet om mulig inhabilitet, jf over. Det sentrale er om dommer Johnsen som en følge av denne saksbehandlingsfeilen har tatt stilling til - forut for hovedforhandlingen - sentrale deler av sakens materielle sider.
Lagmannsretten finner det klart at dette ikke er tilfelle. Vernetingsspørsmålet og lovvalgsspørsmålet relaterer seg til samme avtaleklausul. I beslutningen av 10. august 2001 kom byretten, ved drøftelsen av vernetingsspørsmålet, til at klausulen ikke var vedtatt. Byrettens avgjørelse av lovvalgsspørsmålet er bare en konsekvens av dette syn, uten at byretten har gått ytterligere inn på sakens materielle sider.
Lagmannsretten tilføyer at når avgjørelsen av lovvalgsspørsmålet er så tett knyttet til avgjørelsen av vernetingsspørsmålet, må det forhold at byretten uttrykkelig tok stilling til lovvalgsspørsmålet sies å dreie seg om en saksbehandlingsfeil av ytterst beskjeden art.
Det er videre anført fra Loterios SPA, som grunnlag for inhabilitet, at heller ikke vernetingsspørsmålet - hensett til at det berørte sentrale materielle spørsmål - burde ha blitt avgjort på forhånd.
Lagmannsretten viser til at det klare utgangspunkt - av åpenbare grunner - er at tvister om verneting skal avgjøres snarest mulig, jf tvistemålsloven §93. Uansett om man her ser det slik at byretten burde ha ventet med å ta stilling til vernetingsspørsmålet, sml lovens §93 første ledd annet punktum, finner lagmannsretten at dette ikke kan medføre at dommer Johnsen blir inhabil. For øvrig var det etter lagmannsrettens oppfatning naturlig at man her tok stilling til vernetingsspørsmålet på forhånd.
Byrettens kjennelse av 4. desember 2001, om at dommer Hallvard G. Johnsen ikke er inhabil, blir etter dette å stadfeste.
Lagmannsretten tilføyer for ordens skyld at byrettens avgjørelse av vernetingsspørsmålet ikke er bindende under hovedforhandlingen, jf tvistemålsloven §94. Det samme gjelder selvsagt for avgjørelsen av lovvalgsspørsmålet. Lagmannsretten finner det imidlertid klart at byrettens avgjørelse av lovvalgsspørsmålet ikke kan betegnes som en nullitet.
Spørsmålet om saksomkostninger utstår til den dom eller kjennelse som avslutter hovedsaken, jf tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Spørsmålet om saksomkostninger utstår til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken.