LB-2002-4
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-04-18 |
| Publisert: | LB-2002-00004 |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Akershus og Oslo jordskifterett Nr 24/2000 - Borgarting lagmannsrett LB-2002-0004 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: Eata AS (Prosessfullmektig: Advokat Joar Heide). Kjæremotpart: Drøbak Eiendom AS (Prosessfullmektig: Advokat Tom Rune Lian). |
| Forfatter: | Lagdommer Trygve Schiøll. Lagdommer Karin Stang. Lagdommer Erik Chr. Stoltz |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §384, §403, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Jordskifteloven (1979) §81 |
Saken gjelder saksomkostninger.
Akershus og Oslo jordskifterett avsa 19 desember 2000 dom med slik domsslutning:
1. Grensen mellom gnr. 86 bnr. 17 og gnr. 86 bnr. 667 går etter gjerdet og i den direkte forlengelsen av dette til grensa mot Storgata mot vest og mot gnr. 86 bnr. 316 i øst.
Grensa er målt inn og kartfestet.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Saksomkostningsavgjørelsen ble, etter kjæremål fra Eata AS, opphevet ved Borgarting lagmannsretts kjennelse av 21 juli 2001.
Jordskifteretten avsa kjennelse av 3 januar 2002 med slik slutning:
Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Eata AS har i rett tid påkjært avgjørelsen. Drøbak Eiendom AS har gitt tilsvar.
Den kjærende part, Eata AS, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Jordskifteretten legger til grunn for sin kjennelse at det er tilstrekkelig at den nødvendige tvil forelå på tidspunktet for saksanlegget. Forutsetningen for å benytte unntaksbestemmelsen er imidlertid at den tapende part har gitt seg straks tvilen var avklart. Det er ikke tilfelle her.
Den tvil jordskifteretten nå sier å ha vært i, fremgår ikke av kjennelsen av 3 oktober 2001.
Eata AS hadde som subsidiært grunnlag for det materielle kravet anført at det omstridte arealet under enhver omstendighet var ervervet ved hevd. Dette er ikke berørt i den opprinnelige avgjørelsen. Det er derfor umulig å vite om dette grunnlaget ville ført frem og i tilfelle om retten også på dette grunnlaget var i kvalifisert tvil. Dette ble påpekt i prosesskrift av 22 august 2001. Forholdet er likevel ikke berørt i jordskifterettens kjennelse av 3 oktober 2001. Retten skulle ha vurdert om den subsidiære anførselen kunne ført frem uten slik tvil, jf Rt-1981-688. Dette må føre til opphevelse.
Lagmannsretten har tilstrekkelig grunnlag til å fatte realitetsvedtak vedrørende saksomkostningsspørsmålet. Subsidiært nedlegges påstand om opphevelse.
Eata AS har nedlagt slik påstand:
Prinsipalt:
1 Jordskifterettens omkostningsavgjørelse i kjennelse datert 3. oktober i sak 24/2000 oppheves og Drøbak Eiendom AS dømmes til å erstatte de kostnader Eata AS har hatt i anledning saken.
2 Drøbak Eiendom AS dømmes til å erstatte de kostnader Eata AS har hatt i anledning kjæremålet.
Subsidiært:
1 Jordskifterettens omkostningsavgjørelse i kjennelse datert 3. oktober i sak nr 24/2000 oppheves.
2 Drøbak Eiendom AS dømmes til å erstatte de kostnader Eata AS har hatt i anledning kjæremålet.
Kjæremotparten, Drøbak Eiendom AS, har i hovedsak gjort gjeldende:
Dersom rettslig eller faktisk tvil avklares under saksforberedelsen forsvinner grunnlaget for å anvende unntaksregelen for saksomkostninger. Det er ikke tilfelle i denne saken.
At jordskifteretten ikke har tatt den subsidiære anførsel om hevd i betraktning ved saksomkostningsavgjørelsen kan heller ikke føre til endring. Anvendelse av unntaksregelen i tvistemålsloven §172 annet ledd beror på skjønn, hvor et avgjørende moment er den konkrete rimelighet i den aktuelle sak. Jordskifteretten har i tilstrekkelig grad gitt uttrykk for en slik skjønnsmessig helhetsvurdering som kreves etter §172 annet ledd, og som derfor omfatter alle anførsler i saken. Dette skjønnet kan ikke overprøves av lagmannsretten. Under en hver omstendighet ville anførselen om hevdserverv gitt grunnlag for sterkere tvil om grensens plassering enn de momenter jordskifteretten faktisk fant grunn til å bygge på ved avgjørelsen.
Drøbak Eiendom AS har lagt ned slik påstand:
1. Jordskifterettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
2. Eata AS betaler sakens omkostninger med tillegg av årlig rente som fastsatt i forsinkelsesrenteloven §3 regnet fra forfall til betaling finner sted.
Lagmannsretten bemerker:
Som nevnt i lagmannsrettens kjennelse av 21 juni 2001 kan lagmannsretten bare prøve om jordskifterettens avgjørelse er i strid med loven, jf tvistemålsloven §180 annet ledd, men retter må herunder også ta standpunkt til om det hefter feil ved saksbehandlingen, jf §403 jf §384. Tvistemålslovens kapittel 13 kommer til anvendelse, jf jordskifteloven §81 første ledd.
Lagmannsretten er enig med jordskifteretten i at det ved avgjørelsen av om det for den tapende part var fyldestgjørende grunn til å la saken komme for retten, må ses hen til den tvil som forelå ved saksanlegget, jf Tore Schei, Tvistemålsloven med kommentarer, 2 utgave, side 564. Etter jordskifterettens vurdering var det først ved vitneforklaring og befaring under hovedforhandling at dette endret seg.
Jordskifteretten har i sin kjennelse av 3 oktober 2001 vurdert den tvil som forelå, jf tvistemålsloven §172 annet ledd. Jordskifteretten kan ikke ses å ha anvendt loven uriktig.
Det er så spørsmål om jordskifterettens plikt til å vurdere den subsidiære anførsel om hevdserverv og tvil/manglende tvil i den forbindelse.
Lagmannsretten anser jordskifterettens tvilsvurdering for å omfatte saken som helhet, herunder konkret rimelighet og subsidiær anførsel, selv om retten har vært meget kortfattet i sin formulering av dette. Det anses ikke som en feil at hevdsanførselen ikke er spesifikt nevnt. Det bemerkes i den forbindelse at vitneutsagn og befaring må anses like viktige for avgjørelse etter den subsidiære påstand som etter den prinsipale.
Etter dette stadfestes jordskifterettens avgjørelse.
Kjæremålet har vært forgjeves og Eata AS plikter å erstatte motpartens saksomkostninger, jf hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Omkostningene er oppgitt til 3.900 kroner eksklusive merverdiavgift. Lagmannsretten legger oppgaven til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Jordskifterettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Eata AS til Drøbak Eiendom AS 3.900 -tretusennihundre- kroner med tillegg av merverdiavgift innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse, med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd, for tiden 12 % årlig, fra forfall til betaling skjer.