LB-2002-691
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-03-22 |
| Publisert: | LB-2002-00691 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger, Arbeidsrett, Permittering |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo namsrett Nr 01-2171 D - Borgarting lagmannsrett LB-2002-00691 K/04. |
| Parter: | Den kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Nils Håkon Grøholdt). Kjæremotpart: Aqua-Wall Norge AS (Prosessfullmektig: Advokat Johan Øverberg). |
| Forfatter: | Lagdommer Gunvald Gussgard. Lagdommer Øystein Hermansen. Lagdommer Trygve Schiøll |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §180, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Arbeidsmiljøloven (1977) §61 |
Ved begjæring om midlertidig forføyning overfor Oslo namsrett 21. desember 2001 fremmet A krav om umiddelbart å bli gjeninnsatt i sin stilling i Aqua-Wall Norge AS, idet han hevdet at det forelå et ugyldig permitteringsvedtak fra arbeidsgiverens side. Etter muntlig forhandling avsa namsretten 17. januar 2002 kjennelse med slik slutning:
1. Begjæringen avvises.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger.
Avvisningen ble av namsretten begrunnet med at saken i realiteten dreide seg om hvorvidt A var utsatt for en usaklig oppsigelse. Saken hørte da under tingretten, ikke namsretten.
A har i rett tid påkjært kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. Deretter meddelte bedriften i brev av 12. februar 2002 til A at det ikke lenger var grunn til permittering, og A ble gjeninnsatt i stillingen med virkning fra 20. februar. Etter dette inngikk partene en avtale 8. mars 2002 om at As ansettelsesforhold i Aqua-Wall Norge AS opphørte med virkning fra samme dag, og at han fratrådte stillingen fra samme tidspunkt.
Partene i saken er uenige om hvorvidt saken etter dette skal heves som gjenstandsløs eller om kjæremålet skal avvises.
A anfører at saken skal heves og at saksomkostningsspørsmålet skal avgjøres etter tvistemålsloven §175 annet ledd jf §180 annet ledd. Saken skulle ikke ha vært avvist av namsretten. Det fremgikk utvetydig av begjæringen om midlertidig forføyning at saksøker krevde gjeninnsettelse i stillingen som følge av ugyldig permitteringsvedtak. Aqua-Wall Norge AS har de facto akseptert kravet om gjeninnsettelse ved sin handlemåte. Som en følge av dette er saken nå gjenstandsløs.
A har lagt ned slik påstand:
1. Saken heves.
2. Fredrik A tilkjennes saksomkostninger, med tillegg av den til enhver tid gjeldende morarente fra forfall til betaling skjer, for namsretten og lagmannsretten.
Aqua-Wall Norge AS anfører at saken må avvises som gjenstandsløs, da det fremgår at den kjærende part ut fra sin påstand ikke lenger har rettslig interesse i kjæremålet. Kjæremålsvilkårene er således ikke lenger til stede. Saksomkostningsspørsmålet må avgjøres etter tvistemålsloven §175 første ledd.
Aqua-Wall Norge AS har lagt ned slik påstand:
1. Kjæremålet avvises.
2. Aqua-Wall Norge AS tilkjennes saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett, med tillegg av den til enhver tid gjeldende morarente fra forfall og til betaling skjer.
Lagmannsretten bemerker:
Grunnlaget for As begjæring om midlertidig forføyning falt bort ved at han ble gjeninnsatt i stillingen med virkning fra 20. februar 2002. Saken ble dermed gjenstandsløs. Det følger av rettspraksis at kjæremålet i slike tilfelle ikke skal avvises; saken skal heves. Det vises til Rt-1995-1101 og de rettsavgjørelser det der er henvist til.
Saksomkostningsspørsmålet blir å avgjøre etter tvistemålsloven §175 jf. §180 annet ledd. Hvorvidt §175 annet ledd kan gis anvendelse er avhengig av om «forpligtelsen er faldt bort ved efterfølgende omstændigheter». Ordlyden passer ikke godt på det foreliggende tilfelle, der det dreier seg om en begjæring som midlertidig forføyning som ble avvist av namsretten. Regelen er imidlertid i praksis gitt tilsvarende anvendelse, for eksempel når en klagesak for namsretten ble hevet som følge av at det rettergangsskritt klagen gjaldt ble frafalt, jf Rt-1986-701. Den må etter lagmannsrettens oppfatning kunne anvendes også i den foreliggende sak, men spørsmålet blir hva det nærmere siktes til med «forpligtelsen», når regelen skal overføres til den foreliggende sak. Er det tilstrekkelig at lagmannsretten finner det klart at namsrettens kjennelse om avvisning var uriktig, eller kreves det at lagmannsretten i tillegg finner at saksøkerens krav om umiddelbart gjeninnsettelse måtte tas til følge?
Av vedleggene til As begjæring om midlertidig forføyning fremgår at det gjennom noen tid hadde vært på tale med oppsigelse av A. Mellom partene var det også tatt opp om de kunne bli enige om å avslutte ansettelsesforholdet. Ved brev av 6. desember 2001 meddelte imidlertid bedriften at A var permittert for minst tre måneder med virkning fra 20. desember. Permitteringen ble begrunnet med «sviktende ordreinngang og derav følgende økonomiske problemer». A tok straks til motmæle og hevdet at det ikke var grunnlag for permittering, at det i realiteten var tale om en usaklig oppsigelse og det ble bedt om et forhandlingsmøte. Bedriften fastholdt at det dreide seg om en berettiget permittering og at bedriften, dersom den i løpet av permitteringsperioden kom til at situasjonen ikke lenger var midlertidig, måtte vurdere oppsigelse i samsvar med de vanlige prosedyrer etter arbeidsmiljøloven. Bedriften fant at det ikke var grunnlag for forhandlingsmøte etter arbeidsmiljøloven §61.
Slik lagmannsretten ser det, vurderte A deretter situasjonen slik at han fikk ta til etterretning at bedriften på sin side insisterte på at det forelå et rent permitteringsforhold, selv om han for sin del var av en annen oppfatning. Han mente at de ulovfestede vilkår for permittering ikke forelå, og at permitteringsvedtaket dermed var ugyldig. På denne bakgrunn ble så begjæringen om midlertidig forføyning fremmet, med påstand om at han umiddelbart skulle gjeninnsettes i stillingen.
Lagmannsretten legger på denne bakgrunn ikke vekt på at det helt innledningsvis i As begjæring om midlertidig forføyning er anført at «saksøker i realiteten er utsatt for en usaklig oppsigelse, og at permitteringen er et forsøk på en omgåelse av arbeidsmiljølovens stillingsvernregler». Senere i begjæringen, under omtalen av de rettslige anførslene, er det argumentert bare med at permitteringsvedtaket er ugyldig. Kravet om umiddelbar gjeninnsettelse er begrunnet ut fra dette og ikke ut fra at A i realiteten var utsatt for en ugyldig oppsigelse.
Det er på denne bakgrunn lagmannsrettens oppfatning at namsretten ikke skulle ha avvist begjæringen om midlertidig forføyning, men tatt denne under realitetsbehandling. Under noen tvil antar lagmannsretten at dette er tilstrekkelig til at regelen i tvistemålsloven §175 annet ledd kommer til anvendelse når det gjelder saksomkostningene for lagmannsretten. Lagmannsretten legger da vekt på at den, dersom kjæremålet hadde kommet til realitetsbehandling, utvilsomt ville ha begrenset seg til å oppheve namsrettens kjennelse og hjemvist saken, slik at namsretten på vanlig måte kunne realitetsbehandle begjæringen i første instans.
I vurderingen av om saksøkeren bør tilkjennes saksomkostninger etter tvistemålsloven §175 annet ledd står retten forholdsvis fritt. Saksomkostninger bør etter lagmannsrettens oppfatning tilkjennes, idet den kjærende part har fått medhold i at namsrettens avvisning var uriktig og at kjæremålet dermed var berettiget. I prosesskrift av 14. februar 2002 er omkostningene forbundet med kjæremålet oppgitt til totalt kr 12.700. Lagmannsretten legger til grunn at dette omfatter også rettsgebyr. Det er senere inngitt ytterligere ett kortfattet prosesskrift, uten at omkostningsbeløpet er justert av den kjærende part. Lagmannsretten har ikke noe å bemerke til det beløp som er krevet og tilkjenner kr 12.700.
Begge parter har krevet saksomkostninger for namsretten. For lagmannsretten fremstår det som uvisst om kravet om umiddelbar gjeninnsettelse i stillingen ville ha ført frem. Tvistemålsloven §175 annet ledd er da ikke anvendelig. Saksøkeren, Fredrik A, kan således ikke tilkjennes saksomkostninger for namsretten. Etter lagmannsrettens oppfatning er det heller ikke grunnlag for å tilkjenne Aqua-Wall Norge AS saksomkostninger, idet utfallet - at saken heves - skyldes omstendigheter som ikke kan legges saksøkeren til last.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Saken heves.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Aqua-Wall Norge AS innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse til A 12.700 - tolvtusensjuhundre - kroner med tillegg av renter fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.
3. Saksomkostninger for namsretten tilkjennes ikke.