LE-1986-11

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn og Kjennelse
Dato:	1987-10-15
Publisert:	LE-1986-00011
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Overskjønn og kjennelse av 15. oktober 1987 i overskjønn nr. 11/86.
Parter:	Saksøker: Vestre Toten kommune, hjelpeintervenient: Statens Vegvesen v/vegsjefen i Oppland (Prosessfullmektig: H.r.advokat Johs. Thallaug). Saksøkt: Arvid Owrenn, Astrid Johansen i uskiftet bo, Leif Olsen, Ruth Larsen (Prosessfullmektig: Advokat Jan Albrektsen).
Forfatter:	Lagdommer H. Byrkjeland, formann. Skjønnsmenn: Byggmester Thorleif Svartaas, Bøverbru. Forpakter Birger Foss, Gjøvik. Gårdbruker Simen Lehne Haug, Lena. Gårdbruker Kari Aalseth, Snertingdal
Lovhenvisninger:	Plan- og bygningsloven (1985) §35, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§60, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§50, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, §8, Skjønnsprosessloven (1917) §54

Toten herredsrett avsa 27. september 1985 skjønn til fastsettelse av erstatning for avståelse av grunn langs riksvei 4, parsell Roksvoll-Framstadbakken, for bygging av gang- og sykkelveg. Saksøker var Vestre Toten kommune med Statens Vegvesen v/vegsjefen i Oppland som hjelpeintervenient, og saksøkte var 49 grunneiere langs riksveien. For 7 av takstnumrene var grunnlaget godkjent reguleringsplan vedtatt av kommunestyret 29. januar 1985 i medhold av bygningsloven §35, og for de øvrige var hjemmelen vegsjefens vedtak av 25. januar 1985 i medhold av vegloven §60 jfr. §50. Herredsrettens skjønn har denne slutning:

"1. Erstatninger til de saksøkte fastsettes under henvisning til refererte alminnelige og spesielle skjønnsforutsetninger, de nedlagte påstander og rettens alminnelige og spesielle bemerkninger slik som anført foran for de respektive takstnummer.

2. Av erstatningsbeløpene betales årlig rente på 12 -tolv- % p.a. fra eiendommene tas i besittelse og til betaling skjer.

3. Vestre Toten kommune v/ordføreren pålegges innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dette skjønn å betale saksomkostninger til de saksøkte v/adv. Jan Albrektsen med kr. 30807,50 -trettitusenåttehundreogsju 50/100-."

Overskjønn ble i rett tid begjært av 4 av grunneierne: Arvid Owrenn takst nr. 19, John Johansen takst nr. 23, Leif Olsen takst nr. 46 og Ruth Larsen takst nr. 49. Etter John Johansens død er saken fortsatt av enken Astrid Johansen i uskiftet bo.

Leif Olsen har senere trukket sin begjæring tilbake med kommunens samtykke, og lagmannsretten avsier enstemmig kjennelse for hevning av saken for hans vedkommende idet hver av partene bærer sine saksomkostninger.

Under skjønnsforhandlingene var partene representert ved prosessfullmektiger. For kommunen møtte dessuten kommuneingeniør Hans Fossum og for Statens vegvesen overingeniør Øistein Skappel. For Astrid Johansen møtte sønnene Tage og Tom Johansen. Videre var Ruth Larsen til stede. Alle var med på befaringen og gav forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Nytt for overskjønnet er et pristilbud som nabokommunen Østre Toten har fremsatt 13. mars 1986 til en del grunneiere med enhetspriser for avståelse av grunn med beplantning til en gang/sykkelveg. Prisen for tomtegrunn er der satt til kr. 20,- pr. m2 og for trær og planter fra kr. 50,- til kr. 1000,- pr. stk. Hagegjerde av flettverk er verdsatt til kr. 200,- pr. m.

Det er enighet mellom partene om at de samme skjønnsforutsetningene som gjaldt for underskjønnet - se skjønnet side 6-10 - også skal gjelde for overskjønnet, men med en ny spesiell skjønnsforutsetning for takst nr. 49, som følger:

"Vestre Toten kommune/Statens vegvesen legger på 2 steinhøyder på nåværende mur med feste for gjerdestolper."

Vestre Toten kommune har nedlagt påstand om at overskjønnet fremmes. De saksøkte grunneiere har nedlagt påstand som gjengitt nedenfor for det enkelte takstnummer.

Vestre Toten kommune har i det vesentlige gjort gjeldende:

For alle grunneiere som er berørt av grunnavståelsene dreier det seg om stripeekspropriasjon på boligeiendom langs riksvei 4. Det skal gis erstatning for det objektive økonomiske tap den enkelte har lidd ved inngrepet. Det er ikke avgjørende hvordan den enkelte grunneier subjektivt føler inngrepet, men hvordan markedet reagerer og hvilken differanse det er tale om i verdi før og etter inngrepet. Stripene har ikke salgsverdi eller bruksverdi, og har ligget der som plen, og som deler av de større enheter. Det er uriktig å legge til grunn en enhetspris pr. m2. Herredsrettens bedømmelse av erstatningsfastsettelsen er riktig. Ved verdiminkningen tas det hensyn også til at trær, busker og blomster er blitt borte. Det vil være uriktig å splitte erstatningen opp i en grunnerstatning pr. m2 og en særskilt erstatning for trær og annen vegetasjon slik de saksøkte krever. - Alle de 3 eiendommer hadde allerede før inngrepet riksvei 4 liggende foran seg, og støy og andre ulemper er de samme som før.

For de enkelte takstnummer er spesielt anført:

Takst nr. 19 - Arvid Owrenn Denne eiendom har fortsatt sin verdi etter inngrepet. Det avstås 368 m2 av et samlet tomteareal på 1935 m2, men uten at det skjer endring i boligmiljøet. Avstanden fra riksveien er den samme, og avkjørselen noenlunde som før.

Takst nr. 23 - Astrid Johansen Det som avstås - 524 m2 av en eiendom på 1680 m2 - er en skråning som ikke er av betydning for eiendommens objektive salgsverdi. Selv etter inngrepet har eiendommen i behold det beplantede utemiljø. Imidlertid erkjenner kommunen at svømmebassenget må flyttes, men det vil være tilstrekkelig med 2-3 meters flytting slik at noe av den eksisterende byggegrop kan nyttes. Hagen vil da få noenlunde samme karakter. Flyttekostnadene som må erstattes er av herredsretten anslått til kr. 7500,-. Kommunen erkjenner videre erstatningsplikt for gjerde på kanten av den nye vegskråningen. Men det må være tilfredsstillende med et vanlig gjerde, med 3 bord på impregnerte stolper. Flettverksgjerde som herredsretten la til grunn, kan ikke være påkrevd.

Takst nr. 49 - Ruth Larsen Etter de tidligere oppgaver er det regnet med at det av eiendommen på 1003 m2 avstås 586 m2. Etter det målebrev som er fremlagt og oppmåling foretatt under overskjønnet, utgjør den reelle grunnavståelse bare 291 m2. Arealet ligger i en bakke ned mot vegen. I den nye grenselinje har kommunen oppført en for støtningsmur. Under overskjønnet er partene blitt enige om at det som ny skjønnsforutsetning skal gjelde at saksøkeren bygger på ytterligere 2 steinhøyder på nåværende mur og lager feste for gjerdestolper. Ved dette tiltak vil den vesentlige del av eiendomsverdien være i behold. Hun kan ved nyplantning skaffe seg skjerming mot vegen. Herved vil også det hun taper i det estetiske bli reparert. Hun ønsker ikke støyskjerm, og det er derfor ikke aktuelt å avsi alternativt skjønn. Vilkårene er ikke til stede for å innløse hele eiendommen.

Kommunen gjør om rentesatsen gjeldende at 12% var den vanlige rente i 1986, og ut fra likhetshensynet bør denne sats gjelde også ved overskjønnet, selv om overskjønnsretten skal vurdere rentesatsen selvstendig.

De saksøkte - grunneierne - gjør samlet gjeldende at det bør fastsettes særskilt grunnerstatning, og tillegg for vegetasjon som går tapt, og dessuten for ulemper på gjenværende eiendom. Det estetiske spiller inn for en eiendoms omsetningsverdi. De stripene som avstås har hatt en viss bruksmessig betydning selv hvor det var tale om skråning (takst nr. 23 og nr. 49). Det fremlagte pristilbud fra Østre Toten til grunneiere der er til en viss veiledning ved vurdering av prisnivået i distriktet. Men grunneierne godtok ikke tilbudet. De saksøkte påstår seg tilkjent rente med 15%, som nå hevdes å være praksis, og med virkning fra tiltredelsen 15. april 1986. Videre er nedlagt påstand om tilkjennelse av saksomkostninger.

De enkelte saksøkte har dessuten anført:

Arvid Owrenn - takst nr. 19: Den flateste delen av hans tomt er avstått, og betyr en reduksjon i eiendommens brukelighet. Arealet var plen og ikke vassjuk grunn som herredsretten har uttalt. Videre er det tatt 12 bjørker med selvstendig funksjon - å verne mot innsyn, støy m.v. Det er tale om selvstendige erstatningsposter som bør erstattes særskilt. Videre kreves erstatning for at vegvesenet i forbindelse med vegutvidelsen har benyttet ca 50 m2 grunn til opplag i forbindelse med kloakkanlegg, uten at dette hadde grunnlag i avtalen av 31. mai 1985 mellom ham og kommunen. Dette er en særulempe ved anleggsarbeidet, og har bare rammet ham. Erstatningen som herredsretten har tilkjent - kr. 4200,- - er ikke engang erstatning for grunnen alene. Eiendommen har fått en generell verdireduksjon. Saksøkte har nedlagt denne påstand:

"Arvid Owrenn tilkjennes full erstatning for den ulempe han har tålt i forbindelse med anleggelse av kloakkanlegg på hans eiendom, for tap av grunn og 12 bjørker og for verdireduksjon av gjenværende eiendom."

Astrid Johansen - takst nr. 23: Før inngrepet hadde eiendommen et velarrondert uteareal som er blitt rasert slik at det også er gått ut over den pene beplantningen, jfr. underskjønnet med den nærmere spesifisering. Vegvesenet kunne gjort inngrepet mindre ved å bygge en forstøtningsmur slik grunneieren ønsket, men vegvesenet valgte fremgangsmåten selv, og må betale kostnadene. Inngrepet har vært "uturvande" i relasjon til granneloven §2.

Kommunen er enig i at bassenget må flyttes, men det kan ikke plasseres hvor som helst. Av hensyn til rasfaren er det nødvendig å flytte det mer enn 2 meter. Fullstendig flytting er nødvendig til et sted i hagen hvor det passer.

Bassenget har en diameter på 8 meter, og det er påkrevd med et visst område rundt, d.v.s. at hullet må være minst 10 meter i diameter, med 1,60 meter dybde. 125 m3 masse må graves ut, og det gamle hull må fylles og tilplantes. Bassenget, som har stålkonstruksjon, må demonteres og oppføres på nytt sted. Rørledninger og elektriske kabler må graves opp og graves ned på nytt sted. Bare gravearbeidene vil komme på kr. 20000,-. Med utgifter til demontering, ny-oppsetting, erstatning for eventuelle skader, samt elektrikerarbeid vil flyttingskostnadene samlet kunne anslås til ca kr. 40000,-. Hertil kommer grunnerstatning med kr. 10000,-. Bassengflyttingen ødelegger beplantningssystemet. Videre kreves erstatning for nytt gjerde av flettverk, som koster mer enn underskjønnet har gått ut fra, og vil utgjøre kr. 200,- pr. meter. Medregnet arronderingsulemper, flytting av planter, og reparasjon av en beskadiget mur vil samlet tap komme opp i ca kr. 80000,- når det regnes med at verdien av den gjenværende eiendom er redusert.

Saksøkte har nedlagt denne påstand:

"Astrid Johansen tilkjennes full erstatning for utgifter til flytting av svømmebasseng, herunder elektriske og andre tilstøtende anlegg, reetablering av hageanlegg, tap av 2 furuer, 13 bjerker, 4 skjermleddved, hekk m/17 potentilla, 4 hyll, 2 mispel, div. kaprifol, 3 spirea, 1 kornell, for planter som ikke tåler å flyttes, for mur, for gjerde og for grunnavståelse samt verdireduksjon av gjenværende eiendom."

Ruth Larsen - takst nr. 49:

Eiendommen har ved grunnavståelsen mistet det vesentlige av sin verdi. Den er blitt en smal stripe mellom jernbanen og riksvegen og er idag neppe omsettelig. Det er nytt for overskjønnet at hun bare fratas 300 m2. Hun har under en hver omstendighet hevdet eiendomsrett for hele arealet fram til veggrøften. 60% av bruksarealet er tatt. Hun har krav på gjenanskaffelsesverdi av sin moderne og godt vedlikeholdte enebolig. Slik verdi vil utgjøre kr. 750000,- - kr. 800000,-. Subsidiært hevdes at eiendommen har lidd en betydelig verdireduksjon. En vesentlig del av bruksarealet er gått tapt, og det er tale om verdireduksjon langt over kr. 10000,- som herredsretten kom til. Inngrepet innebærer en stor ulempe for den gjenværende eiendom. Den nye veg vanskeliggjør atkomsten til huset fordi den er smal og ligger ved skråningen ned mot riksveien. 2 biler har allerede kjørt utfor atkomstvegen. Dessuten er det blitt dårlig plass ved huset, med vansker ved å snu biler. Atkomstvegen munner ut i riksvegen på et farlig sted. Muren som er bygget er for kort i begge ender. Hadde muren vært lenger ville inngrepet og ulempene blitt mindre. Hun krever særskilt erstatning for beplantning og for nærulemper.

Saksøkte har nedlagt denne påstand:

"Prinsipalt:

1. Eiendommen innløses, og Ruth Larsen tilkjennes erstatning for gjenanskaffelse av tilsvarende bolig.

Subsidiært:

2. Ruth Larsen tilkjennes erstatning for verdireduksjon av gjenværende eiendom (grunn og vegetasjon), ulempe på gjenværende eiendom samt oppsetting av gjerde i hele eiendommens lengde."

Lagmannsretten bemerker:

For alle de 3 takstnummer som overskjønnet gjelder er det tale om ekspropriasjon av hagegrunn til boligeiendommer langs riksveg 4 ved Raufoss i Vestre Toten. I samsvar med partenes syn legger lagmannsretten til grunn differanseprinsippet slik det er kommet til uttrykk i Høyesteretts kjennelse i Rt-1976-1507 flg. og senere rettsavgjørelser. Grunneierne har i utgangspunktet krav på å få erstattet den reduksjon i salgsverdien som grunnavståelsene måtte medføre for eiendommene. For alle 3 eiendommer har det avståtte areal hatt beplantninger eller naturlig vegetasjon som er blitt borte. Dette forhold er det tatt hensyn til ved helhetsvurderingen av eiendomsverdien for den enkelte eiendom før og etter inngrepet, uten at tapet i vegetasjon blir spesifisert.

Som ved underskjønnet fastsettes gjerdeerstatning særskilt, for så vidt inngrepet i det enkelte tilfelle gjør gjerde nødvendig.

Grunneierne skal foruten vederlaget for salgsverdien av avstått grunn ha erstatning for skade og ulempe på gjenværende eiendom som ikke dekkes av vederlaget, for så vidt ulempene overstiger det grunneieren må finne seg i uten vederlag etter granneloven, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §5, første ledd og §8. Når det gjelder nærulemper som støy m.v. skriver disse seg fra riksveien og kommer ikke i noen verre stilling ved anleggelsen av gang/sykkelveien.

Om de enkelte takstnummer bemerkes:

Takst nr. 19:

Inngrepet omfatter 368 m2 av en tomt på 1935 m2, d.v.s. avståelse av ca en femtedel av det samlede areal. Arealet utgjorde en del av en flate frem mot riksveien, og lagmannsretten antar at det var tale om vanlig hagegrunn. Avståelsen av en såvidt stor del av tomtegrunnen med en del bjørketrær som har gitt levirkning, vil gi seg klart utslag i redusert omsetningsverdi for eiendommen. Ved erstatningsfastsettelsen medregnes en mindre godtgjørelse for at vegvesenet i byggeperioden har disponert over ca 50 m2 av hagegrunnen utover det areal som er avstått. Samlet erstatning settes til 8000 -åttetusen- kroner.

Takst nr. 23:

Av et tomteareal på 1680 m2 er avstått 574 m2 som for den vesentligste del lå i en skråning mellom den flate plenen foran huset, og ned mot riksvegen. Skråningen som tidligere var en naturlig og anvendbar del av hagen, er ved inngrepet blitt vesentlig brattere og er ubrukelig som hageareal. Også litt av plenen nærmest skråningen er medgått ved inngrepet. Grunnavståelsen rammer en del av eiendommen som er av betydning for dens verdi som boligmiljø og vil klart gi seg utslag i reduksjon i eiendommens omsetningsverdi, hvor også det estetiske spiller inn. Grunnerstatningen omfatter beplantningen på det avståtte areal.

Den bratte skråning som inngrepet har medført gjør det påkrevd med betryggende gjerde - av flettverk - i utkanten av plenen mot skråningen.

Inngrepet medfører betydelig skade og ulempe for den gjenværende eiendom ved at svømmebassenget må flyttes til et annet sted i hagen. Det anses ikke tilfredsstillende med en forskyvning av bassenget 2-3 meter slik kommunen har anført. Kostnadene ved det omfattende gravearbeid, ved demontering og ny oppføring ved rørlegger- og elektrikerarbeid anslås til kr. 25000,-. Hertil kommer kostnader til oppfylling, arrondering og beplantning som flyttingen av bassenget gjør nødvendig. - Det er tale om skade og ulempe som er spesiell for denne eiendom.

Den samlede erstatning for grunnavståelsen med beplantning og for skade og ulempe ved flytting av svømmebassenget og rehabilitering av hageanlegget, fastsettes til 45000 -førtifemtusenkroner. Erstatningen omfatter skade på en hagemur. I tillegg gis erstatning for gjerde med 200 -tohundre- kroner pr. meter.

Takst nr. 49:

Av eiendommen på ca 1003 m2 avstås etter opplysningene på overskjønnet 291 m2, som lå i en skråning mellom huset og riksveien. Skråningen utgjorde et naturlig bruksområde av hagen. Kommunen har oppført en mur i den nye grense, og har under overskjønnet gått med på å forhøye muren slik at det blir et disponibelt smalt hageareal mellom huset og muren med gjerdet. På begge sider av muren i lengderetningen skrår eiendommen bratt ned mot vegen. Atkomstvegen til huset er forlenget, og utkjørselen til riksvegen er flyttet. Atkomstveien er smal og går langs kanten av en skråning som nå er blitt brattere enn før. Trærne som tidligere ga et vern langs atkomstvegen er borte. Tunet hvor atkomstvegen munner ut, er blitt forminsket ved inngrepet, og vanskeliggjør snuing med bil.

Lagmannsretten finner at vilkårene for å innløse hele eiendommen ikke er oppfyllt, idet eiendommen tross inngrepet likevel må sies å ha beholdt sin vesentlige verdi. Hus og tomt er velholdt. Men inngrepet har medført en betydelig reduksjon i eiendommens omsetningsverdi. Erstatningen skal omfatte verdien av det avståtte grunnareal ved beplantning. Videre finnes vilkårene til stede for å gi ulempeserstatning for den gjenværende eiendom, idet det er tale om spesielle ulemper som går utover tålegrensen etter granneloven. Eiendommen som fra før var en forholdsvis smal stripe mellom jernbanen og riksvegen, er ved inngrepet blitt enda smalere, med ytterligere begrenset hageareal. Atkomsten med bil er blitt vanskeligere enn før, spesielt om vinteren. Ulempeserstatningen vil utgjøre den betydligste del av erstatningsbeløpet.

Ulempeserstatningen omfatter ikke nærføringsulemper som støy m.v., da disse ikke er forverret ved inngrepet.

Lagmannsretten anser det påkrevd med gjerde i hele eiendommens lengde.

Erstatningen for grunnavståelse med beplantning og for ulempe på gjenværende eiendom settes til 60000 -sekstitusen- kroner. Erstatning for gjerde tilstås med 200 -tohundre- kroner pr. meter.

Når det gjelder rentespørsmålet bygger lagmannsretten på at det er tale om en avsavnsrente, og finner som herredsretten at den bør settes til 12% p.a., regnet fra kommunens tiltredelse, som er oppgitt til 15. april 1986.

Vestre Toten kommune tilpliktes å betale saksomkostninger til de saksøkte, som alle har oppnådd en bedre avgjørelse enn ved underskjønnet, jfr. skjønnsprosessloven §54 første ledd og §54a, første ledd litra a. I samsvar med fremlagt omkostningsoppgave fra advokat Jan Albrektsen settes beløpet til kr. 22775,-, hvorav kr. 16750,- er salær. I tillegg kommer salær til skjønnsmennene.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Vestre Toten kommune v/ordføreren tilpliktes å betale erstatning til de saksøkte Arvid Owerenn, Astrid Johansen og Ruth Larsen som fastsatt for de enkelte takstnummer, med tillegg av 12 -tolv- prosent rente p.a. fra 15. april 1986 til betaling skjer.

2. Vestre Toten kommune v/ordføreren tilpliktes å betale saksomkostninger til de saksøkte v/advokat Jan Albrektsen med 22.775 -tjuetotusensjuhundreogsyttifem- kroner innen 2 -touker fra forkynnelsen av overskjønnet. I tillegg kommer salær til skjønnsmennene.

3. Overskjønnssak nr. 11/86 mellom Vestre Toten kommune v/ordføreren og Leif Olsen heves i det hver av partene bærer sine saksomkostninger.