LE-1986-41

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1987-11-23
Publisert:	LE-1986-00041
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Overskjønn av 23. november 1987 i overskjønn nr. 41/86, hl.nr 72/86.
Parter:	Saksøker: Staten v/Samferdselsdepartementet v/ Vegsjefen i Oppland (Prosessfullmektig: H.r.advokat Johs. Thallaug). Saksøkte: 1. Sigmund Grande 2. Hans Tømmerstigen 3. Olav Klundby 4. Karin Øverby 5. Knut Falsten (Prosessfullmektig: H.r.advokat F.B. Sigmond).
Forfatter:	Lagdommer Råmund Stuhaug, formann, med 4 skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§44, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§45, Skjønnsprosessloven (1917) §53, §54, §55, §56, §57, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §8, §10, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§8, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2

Skjønnet gjelder omlegging av veikryss (etablering av rundkjøring), bygging av sykkelsti m.v. ved ny E6 ved Mjøsbrua og Rv4 i Gjøvik, samt anlegg av rasteplass.

Veisjefen i Oppland traffødt xx.xx.1985 vedtak om eiendomsinngrep for 3 grunneiere. Samtidig ble det inngått avtale om nødvendig grunnavståing med 3 andre. Betingelsen ifølge nevnte avtale var at erstatningene ble fastsatt ved rettslig skjønn.

Underskjønn i anledning av inngrepene ble avsagt av Gjøvik byrett 29. mai 1986. Da inngrepene ble iverksatt før hovedforhandlingen kom opp hadde retten et saksforberedende møte 10. juni 1985. Byrettens skjønn, som omfattet 6 takstnummer, hadde slik slutning:

"1. Erstatninger til de saksøkte fastsettes under henvisning til de alminnelige og spesielle skjønnsforutsetninger, de nedlagte påstander og rettens alminnelige og spesielle bemerkninger slik som anført foran under de respektive takstnummer.

2. Av erstatningsbeløpene betales rente som fastsatt foran under IV fra eiendommene tas i besittelse og til betaling skjer.

3. Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Oppland pålegges innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dette skjønn å betale saksomkostninger til de saksøkte v/h.r.advokat F.B. Sigmond med kr. 38050 -kronertrettiåttetusenogfemti 00/100-."

Det nærmere saksforhold fremgår av byrettens skjønn og av lagmannsrettens bemerkninger i det følgende.

Statens vegvesen og 4 av de saksøkte har i rett tid begjært overskjønn. Vegvesenets begjæring gjelder takstnumrene 2 og 3. De saksøktes begjæring gjelder takstnumrene 1, 2, 5 og 6. Takstnummer 2 og 3 gjelder anlegg av rasteplassen, mens de 3 øvrige takstnummer gjelder anlegget forøvrig.

Som for underskjønnet har h.r.advokat Johs. Tallaug møtt på vegne av saksøkeren, mens h.r.advokat F.B. Sigmond har møtt for de saksøkte.

Skjønnsforutsetninger:

For underskjønnet fremla saksøkeren et utkast til alminnelige skjønnsforutsetninger som ble godtatt av de saksøkte. Forutsetningene ble ikke inntatt i underskjønnet og er derfor inntatt nå. Etter en tilføyelse vedr. punkt 5,6 har forutsetningen slik ordlyd:

"1. Skjønnsforutsetningene

A. Skjønnsforutsetningene angir det faktiske grunnlaget som skjønnsretten skal bygge på ved fastsettingen av erstatninger: - omfanget av eiendomsinngrepet - saksøkerens framgangsmåte ved beregning og utbetaling av erstatning - hvilke tiltak saksøkeren påtar seg - hvilke forhold som skal holdes utenfor skjønnet

Sammen med skjønnsforutsetningene blir det fremlagt kart, arealoppgaver og lignende materiale. Ut over det som er fastsatt i skjønnsforutsetningene og det øvrige framlagte materialet som er nevnt foran, påtar saksøkeren seg ikke arbeid eller andre forpliktelser.

B. Skjønnsforutsetningene består av en alminnelig del og en spesiell del. De spesielle forutsetningene inneholder særbestemmelser for de enkelte takstnummer. For så vidt de spesielle forutsetningene er i strid med de alminnelige, eller med det generelle kartmaterialet som er fremlagt, går de spesielle forutsetningene foran.

C. Saksøkeren forbeholder seg retten til å endre eller supplere det foran nevnte materialet inntil skjønnet blir tatt opp til avhjemling.

2. Omfanget av eiendomsinngrepet

A. Foruten grunn omfatter eiendomsinngrepet enhver rett som er nødvendig for bygging, utbedring, vedlikehold og drift av de offentlige veganlegg som inngår i ekspropriasjonstiltaket.

B. Grunn til offentlige veger blir ekspropriert til eiendom i samsvar med det som er angitt i skjønnsforutsetningene, og vist for skjønnsretten ved utstikning i marka, kart og vegprofiler. Foruten vegbredden (kjørebane, skulder og eventuelt midtdeler), omfatter vegens eiendomsområde grunn til grøfter, fyllinger, skjæringer og andre tiltak som er nødvendige av omsyn til ekspropriasjonstiltaket.

C. Grunn blir ekspropriert ut til ca 1 meter fra fyllingsfot/skjæringstopp, likevel slik at grense for vegområdet ikke skal trekkes nærmere vegkant enn ca 3 meter. Alle mål gjelder horisontale avstander.

D. Utenfor vegområdet omfatter ekspropriasjonen rett til midlertidige og permanente eiendomsinngrep i samsvar med det som framgår av spesielle skjønnsforutsetninger, eventuelt med henvisning til kart, profiler og særskilte oppgaver. Ekspropriasjonen vil dessuten - som beskrevet i nevnte materiale - kunne gjelde - rett til å flytte eksisterende ledningsnett og anlegge nye ledninger - rett til å etablere, legge om og holde vedlike private veger - erverv av private bruksretter til fordel for andre enn saksøkeren

E. Eiendomsinngrepet omfatter også matjord innenfor ekspropriasjonsområdet.

3. Erstatningsforhold med tilhørende bestemmelser

3. januar Fastsetting av grunnerstatning

A. Saksøkeren legger fram foreløpige oppgaver over det areal som skal erverves for hvert takstnummer, jfr. forutsetningenes pkt. 2 B og C. Endelig oppmåling skjer først når anlegget er avsluttet.

B. Saksøkeren ber om at skjønnsretten fastsetter grunnerstatning pr. arealenhet (dekar/m2) for hvert takstnummer, spesifisert etter markslag/bonitet/arealkategori, alt så langt det er nødvendig for erstatningsoppgjøret. Dersom grenser for markslag m.v er usikre, ber saksøkeren om at grunnerstatningene blir spesifisert med henvisning til plankartets profilnummer eller på annen entydig måte.

3. februar Trær og annen vegetasjon

Grunn blir ekspropriert med påstående trær og annen vegetasjon dersom annet ikke er bestemt gjennom spesielle skjønnsforutsetninger. 3. mars Gjerde

A. Nytt gjerde:

I. Gjerde vil bli satt opp og holdt vedlike av vegsjefen i den utstrekning denne finner gjerde nødvendig av omsyn til vegen eller ferdselen på vegen, jfr. vegloven §44 annet ledd. Opplysninger om hvor dette er aktuelt, går fram av spesielle skjønnsforutsetninger.

II. Dersom saksøkte for øvrig krever erstatning for gjerdehold, avgjør skjønnsretten om erstatningsplikt foreligger.

B. Flytting av gjerde:

I. Dersom saksøkte krever erstatning for flytting av eksisterende gjerde, avgjør skjønnsretten om det fortsatt er behov for gjerde og fastsetter erstatning for flyttingen. Frist for flytting av gjerde blir gitt i spesielle skjønnsforutsetninger. Dersom gjerde ikke er flyttet innen fristen, blir det fjernet av vegsjefen som i så fall er uten ansvar for gjerdemateriellet.

II. Flytting av gjerde etter pkt. B I medfører ikke endringer for det framtidige vedlikeholdet.

C. Fellesbestemmelser for nytt gjerde og flytting av gjerde:

I. Når den eksakte gjerdelengden ikke kan oppgis under skjønnet, ber saksøkeren om at skjønnsretten fastsetter gjerdeerstatning pr. løpemeter.

II. Når det blir fastsatt erstatning for oppsetting av nytt gjerde eller flytting av eksisterende gjerde, vil endelig erstatningsoppgjør ikke skje før gjerde er satt opp/flyttet og godkjent av saksøkeren. Saksøkte kan kreve foreløpig oppgjør for dokumenterte utgifter til innkjøp av gjerdemateriell.

III. Gjerde skal settes opp i samsvar med Vegdirektoratets forskrifter etter vegloven §45. Saksøkeren ber om at det i skjønnsgrunnene blir opplyst hvilken gjerdetype som er lagt til grunn.

3. april Midlertidige inngrep

Midlertidige inngrep utenfor ekspropriasjonsområdet blir angitt i spesielle skjønnsforutsetninger, jfr. forutsetningenes pkt. 2 D. Skjønnsretten fastsetter erstatning for disse inngrepene i samsvar med de påvisninger som blir gitt.

3. mai Anleggsarbeidet

Erstatning for skade og ulempe som følge av anleggsdriften skal holdes utenfor skjønnet med mindre annet er bestemt i de spesielle skjønnsforutsetningene.

3. juni Andre erstatningsforhold

De erstatninger som skjønnsretten fastsetter, skal dekke alle erstatningsbetingende skader og ulemper i forbindelse med ekspropriasjonstiltaket, bortsett fra de forhold som i skjønnsforutsetningene eller ved skjønnsrettens avgjørelse uttrykkelig er holdt utenfor skjønnet. Således omfatter erstatningene også eventuell skade eller ulempe i forbindelse med forutgående stiknings- og målearbeider, grunnundersøkelser o.l. 4. Oppgjør og erstatning for avsavnstap

Erstatningsoppgjør skjer i samsvar med skjønnsloven §53, §54, §55, §56, §57, eventuelt direkte med saksøkte. Tap som følge av at utbetaling av erstatning skjer etter at tiltredelse har funnet sted, fastsettes av skjønnsretten etter bestemmelsene i §10 i lov 17 av 6. april 1984 om erstatning ved ekspropriasjon av fast eiendom. Andre punktum gjelder både ved forhåndstiltredelse og når fullt oppgjør ikke kan skje før vegen er bygd og endelig oppmåling foretatt.

5. januar Avkjørsler

A. Avkjørsler bir angitt i planer og spesielle skjønnsforutsetninger. Endret bruk av eksisterende eller nye avkjørsler er betinget av særskilt tillatelse.

B. Avkjørsler blir anlagt av vegsjefen. Når vegsjefen påtar seg arbeid med tilknytningsveg eller lignende, vil dette følge av kart og/eller spesielle skjønnsforutsetninger.

5. februar Ledninger, grøfter m.v.

A. Med mindre annet følger av særlige vilkår, sørger saksøkeren for nødvendig omlegging av eksisterende lovlig ledningsnett, - herunder elektriske ledninger, vann- og kloakkledninger, drensledninger og grøfter med eventuelle kummer m.v. Saksøkeren sørger for at eksisterende lovlige vannledninger, elektriske kabler m.v. blir lagt i varerør ved kryssing av vegen, dersom ikke annet blir bestemt i spesielle skjønnsforutsetninger.

B. Framtidig reparasjon og vedlikehold av ledningsnett som faller inn under pkt. A, er saksøkeren uvedkommende. C. Reparasjon og vedlikehold av ledningsnettet innenfor vegområdet kan bare utføres etter tillatelse fra vegvesenet.

5. mars Bortleding av vann

A. De kulverter og stikkrenner gjennom vegen som skal anlegges/opprettholdes for nødvendig gjennomløp/bortleding av vann fra vegområdet, framgår av kart, profiler m.v eventuelt supplert med beskrivelse i spesielle skjønnsforutsetninger.

B. Når saksøkeren antar at ekspropriasjonstiltaket vil føre til skadelig endring av vannstand og vannføring utenfor ekspropriasjonsområdet, blir dette beskrevet i kart og/eller spesielle skjønnsforutsetninger. Ut over det som er beskrevet i skjønnsforutsetningene, påtar saksøkeren seg ikke arbeid med bortleding av vann eller vedlikehold av grøfter og ledningsnett utenfor ekspropriasjonsområdet.

5. april Nedlegging av offentlig veg

Dersom det i forbindelse med nedlegging av offentlig veg, er forutsatt at veggrunn skal føres tilbake til saksøkte, fastsetter skjønnsretten vederlag for dette i samsvar med vegloven §8, tredje ledd.

5. mai Frisiktsoner

Frisiktsoner er vist på planer og kart. Innenfor disse er det ikke høve til å ha sikthindrende beplantninger, gjerder, bygninger m.v, jfr. spesielle skjønnsforutsetninger."

5.6 Tilskudd til støyskjermende tiltak: Eksproprianten yder tilskudd til støyskjermende tiltak slik det fremgår av de spesielle skjønnsforutsetninger for de enkelte t.nr. Tilbud om tilskudd må være benyttet innen 3 år fra overskjønnets avhjemling og dette utbetales når tiltakene er gjennomført."

Under skjønnsforhandlingene meddelte partene at retten kunne se bort fra bestemmelsene i forutsetningenes punkt 3.1 B.

I tillegg til de alminnelige skjønnsforutsetningerer er det satt opp spesielle skjønnsforutsetninger for enkelte takster. En viser forsåvidt til det som senere blir nevnt om dette. - - - - -

Saksøkeren har lagt ned slik påstand:

"Overskjønnet fremmes."

De saksøkte har lagt ned denne påstand:

"1. Overskjønnet fremmes.

2. De saksøkte tilkjennes full erstatning for de erstatningsposter som det er begjært overskjønn for.

3. Saksøkeren bærer utgiftene ved overskjønnet og de saksøkte tilkjennes erstatning for juridisk bistand ved overskjønnet."

Staten v/Samferdselsdepartementet v/veisjefen i Oppland har i det vesentlige gjort gjeldende:

De berørte eiendommer kan deles i to kategorier, eiendommene ved veikrysset/rundkjøringen/sykkelstien, og eiendommene ved rasteplassen.

Takstnummerne 5 og 6 ligger ved sykkelstien. Bortsett fra et areal under takstnummer 5 er det tale om erverv av små arealer fra boligeiendommer. De ervervede arealer ligger delvis perifert på eiendommene og har ikke noen vesentlig betydning hverken for salgsverdien eller bruksverdien. Ulempene eiendommene er påført er delvis av alminnelig karakter og krenker ikke tålegrensen. Av den grunn kan de ikke betinge erstatninger. Bortsett fra kanskje for takstnummer 1 er det ikke tale om erstatning for støy.

For takstnummerne 2 og 3 gjelder inngrepet utmark der det er funnet morenemasser. Ved vurderingen av erstatningen for inngrepet må det bygges på at massene ikke i noe tilfelle var egnet til annet enn fyllmasser. Det er ellers neppe påregnelig at eierne hadde satt i gang uttak og salg av massene uten hensyn til veivesenets anlegg. Uttaket kunne forøvrig bare skje i samvirke mellom de to berørte eiendommer, og et slikt samvirke er lite tenkelig. Dersom uttak ville ha skjedd, ville dette ha skjedd over en lengre periode enn 10 år. Når det gjelder saksøkerens alminnelige anførsler, viser en ellers til underskjønnet.

De saksøkte har i det vesentlige gjort gjeldende:

For takstnummerne 1, 5 og 6 gjelder inngrepet i opparbeidet inngjerdet hagegrunn og de oppståtte ulemper må vurderes som særulemper som skal erstattes etter erstatningsloven §8. Fordi det er tale om særulemper blir vurdering etter naboloven §2 ikke aktuell. Ved vurderingen av om tålegrensen er overtrådt og ved utmåling av eventuelle erstatninger, er det ellers ulempenes kumulative betydning som teller, jfr. Rt-1983-152.

Forsåvidt som ulempene består i innsyn, vil dette delvis kunne avhjelpes ved beplantning. Det må imidlertid da tas i betraktning at beplantning medfører omkostninger, samt at det vil ta tid før den får noen virkning. Både takstnummer 1, 5 og 6 er påført erstatningsbetingende støyulemper. Såvel salgsverdien som bruksverdien av disse eiendommer er redusert. For takstnummer 1 er trolig verdien p.g.av støy redusert med inntil 10 %. Ved vurderingen av støyulempene må det ellers sees hen til veimyndighetenes veiledende retningslinjer ved veibygging. Det er der lagt til grunn at grensen for akseptabel støy ligger på ca 57 decibel. I dette tilfelle er det tale om verdier som ligger høyere.

Ved vurderingen av masseuttaket under takstnummerne 2 og 3 er det det gunstigste påregnelige alternativ som må legges til grunn. Det er fullt ut påregnelig at de to berørte eiere ville ha etablert et samvirke til uttak og salg av massene. Et slikt salg ville ha kunne funnet sted i løpet av meget kort tid. Fordi underskjønnet har regnet med en for langvarig salgsperiode, må erstatningene for massene settes vesentlig opp.

Forsåvidt gjelder de saksøktes alminnelige anførsler, viser en forøvrig til underskjønnet. - - - - -

Skjønnsforhandlingene fant sted på Gjøvik 3. november 1987. For saksøkeren møtte overingeniørene Skappel, Abrahamsen og Evensen. De saksøkte møtte samtlige personlig. dog slik at Olav Klundby under rettsmøtet var representert ved sin ektefelle Lilly Klundby. Sammen med partene og deres prosessfullmektiger foretok retten befaring av de berørte eiendommer. Partene fikk anledning til å påvise alt de mente var av betydning. Hva som ble dokumentert går frem av rettsboken.

Lagmannsretten bemerker:

Retten drøfter først eiendomsinngrepene under takstnummerne 1, 5 og 6.

I forbindelse med byggingen av Mjøsbrua, ble det på vestsiden av Mjøsa anlagt en rundkjøring der E 6 støtte mot riksvei 4. Eiendommene under takstnummerne 1, 5 og 6 ligger ved eller nær dette stedet. Omleggingen innbar foruten rundkjøringen, bl.a. at veivesenet bygget en sykkelsti som direkte berører takstnummerne 5 og 6.

Bortsett fra når det gjelder et areal i strandsonen, gjelder inngrepet for takstnummerne 1, 5 og 6 boigeiendommer der det erverves tomtegrunn, delvis opparbeidet hagegrunn. Veiomleggingen har videre påført de berørte eiendommer ulemper. For takstnummer 5 og 6 er det anlagt sykkelsti delvis nær inn på bolighus. Ulempene ved sykkelstien er av alminnelig karakter, men overstiger tålegrensen, slik stien ligger. Ulempene ved innsyn vil imidlertid delvis kunne reduseres ved beplanting.

Når det gjelder støy er situasjonen at etter at Mjøsbrua ble anlagt er det skjedd en trafikkøkning. Senere foretatte trafikktellinger viser at økningen hittil har vært større enn underskjønnet forutsatte. Dette har også ført til en økning av de fremtidige prognoser for trafikken. Selv om det er skjedd en viss forverring av støyforholdene, er det rettens standpunkt at støy fremdeles ikke berører eiendommene under takstnummer 5 og 6 på en erstatningsbetingende måte. Slik eiendommene, og særlig bebyggelsen ligger, vil de topografiske forhold gi en vesentlig naturlig støybeskyttelse. For takstnummer 1 er situasjonen en annen. Det er på stedet tale om en merkbar støyøkning. Ifølge trafikkprognosene antar overskjønnsretten det ikke kan ses bort fra at støynivået i 1995 minst er 62 pluss decibel.

Når det gjelder inngrepet i takstnummer 2 og takstnummer 3, er det sentrale Veivesenets uttak av morenemasser. Etter bevisføringen, herunder rettens egen iakttagelse, legges til grunn at det dreier seg om uttak av masser egnet som fyllmasse. Annen og mer verdifull bruk antas ikke mulig. Underskjønnets anslag over kvantum synes forsvarlig. Det avgjørende ved utmålingen er da om uttak og salg av massene var påregnelig uten hensyn til Veivesenets inngrep, og i tilfelle hvor lang tid et salg ville ha tatt. På grunn av den stadig økende mangelen på fyllmasser av noen betydning, legger lagmannsretten til grunn at de to grunneierne ved et samvirke ville ha solgt massene om ikke disse var blitt fjernet av Veivesenet. Salget ville imidlertid ha tatt noen tid. Uten at det tas hensyn til skattemessige forhold slik underskjønnet har gjort, finner overskjønnet underskjønnets fastsetting av erstatningen for massene passende. Erstatningsbeløpene vil av den grunn bli stadfestet.

Før en etter dette går over til å behandle de enkelte takster, nevner en at lagmannsretten ved utmålingen av erstatningene delvis har satt dette til et samlet beløp for den enkelte saksøkte, siden det delvis dreier seg om stripeerstatninger, jfr. Rt-1976-1507.

Til slutt nevner en at erstatningene er fastsatt etter tidspunktet for Veivesentes tiltredelse, jfr. erstatningsloven §10. Det er ikke reist innvendinger mot underskjønnets angivelse av disse tidspunkter, eller mot underskjønnets rentefastsettelse, som derfor vil bli lagt til grunn. Det vises til underskjønnet side 19.

Lagmannsretten drøfter de enkelte takster i nummerorden.

Takstnr. 1, gnr. 1 bnr. 31 - Sigmund Grande

Den berørte eiendom er en boligeiendom på 2,1 da. Veivesenet erverver 310 m2 tomtegrunn (naturtomt).

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Vegvesenet yder tilskudd til støydemping av ventiler med kr. 2500,- inkl. mva., som beskrevet i rapport 18. april 1986 fra ing. Per E. Jakobsen.

Grunneierens erstatningspåstander fremgår av underskjønnet side 10. - - - - -

For dette takstnummer er overskjønn begjært av grunneieren som særlig har funnet ulempeserstatningen vesentlig for liten. Foruten støy og eksos, er det særlig tale om ulemper ved lys fra trafikken, særlig i rundkjøringen. Eiendommen ligger sentralt foran rundkjøringen.

Veivesenet har særlig pekt på at ulempene eiendommen er påført kan reduseres ved beplanting.

Lagmannsretten bemerker at det er tale om en stripeekspropriasjon. Det legges til grunn at eiendommen er påført erstatningsbetingende ulempe på grunn av støy, eksos og lys fra trafikken. På grunn av bebyggelsens avstand fra veien, er ulempene på grunn av innsyn moderate. Ulempene har påført eiendommen såvel redusert bruksverdi som salgsverdi, omtrent av samme økonomiske betydning.

Beplantning vil kunne redusere ulempene noe, men det vil ta tid før beplantning får betydning. I forhold til arealet lagt til grunn av underskjønnet, er det foretatt en oppjustering på 170 m2.

Etter rettens vurdering må underskjønnets erstatning økes vesentlig.

Det er ikke lenger aktuelt å bygge støyskjerm.

Retten setter erstatningen samlet til kr. 40000,- (uten støyskjerm ).

Takst nr. 2, gnr. 186 bnr. 4 - Hans Tømmerstigen

Den berørte grunn var en del av en rommelig fritidseiendom ved Mjøsa. På eiendommen har vegvesenet uttatt betydelige morenemasser, av underskjønnet anslått til 18800 kubikkmeter fast masse. Før inngrepet var det berørte areal skogbevokst. Vegvesenet har ervervet 2820 m2 av en eiendom på 6-8 dekar.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

"1. Grunneieren beholder strandretten langs Mjøsa.

2. Vegen gjennom undergangen ved profil ca 16510 åpnes for gangtrafikk fra søndre rasteplass til stranden utenfor undergangen."

Grunneierens erstatningspåstander fremgår av underskjønnet side 15-16. - - - - - - - - - - - -

Begge parter har begjært overskjønn. Saksøkerens begjæring gjelder underskjønnets erstatningsutmåling for så vidt gjelder uttaket av morenemasser. Grunneierens begjæring gjelder underskjønnets samtlige erstatningsfastsettelser.

Grunneieren har særlig fremholdt at på grunn av den mangel som etterhvert har oppstått, ville den uttatte morenemasse med letthet latt seg selge. Erstatningen for massene er ellers av underskjønnet blitt diskontert feilaktig. Det vises for øvrig til det som er nevnt foran vedrørende partenes generelle anførsler.

Grunnen etter at morenemassene er fjernet, er av betydelig høyere verdi enn forutsatt av underskjønnet. Gjerdeerstatningen må settes høyere fordi det på grunn av ferdselen på stedet er behov for et solid gjerde. Det må gis erstatning for skade på notdrag og for den alminnelige bruksrett til undergangen som er etablert.

Vegvesenet har særlig pekt på at morenemassene normalt ikke ville ha blitt solgt, jfr. det som er nevnt om dette tidligere. Når det gjelder de øvrige poster er underskjønnets avgjørelse riktig.

Lagmannsretten bemerker:

Når det gjelder moreneuttaket, viser en til rettens bemerkninger foran. Lagmannsretten finner underskjønnets erstatningsfastsettelse korrekt og stadfester denne.

Den berørte grunnen ville etter moreneuttaket var gjennomført latt seg blant annet utnytte til båtopplag i tilknytning til strandområdet. Underskjønnets erstatning finnes å burde økes, og settes til kr. 4,- pr. m2. Underskjønnets gjerdeerstatning finnes korrekt. Det vises for så vidt til underskjønnet side 17. Ved fastsettingen av gjerdeerstatningen er det tatt hensyn til behovet for nødvendig port. Skadene på notdrag kan repareres ved at standplassen på land flyttes noen meter mot syd. Det utmåles en erstatning stor kr. 500,- for etablering av en ny plass på dette stedet.

Retten kan ikke se at det er grunnlag for noen erstatning ved at almenheten er gitt rett til fotadkomst gjennom den etablerte undergang.

På grunnlag av bemerkningene foran fastsettes følgende erstatninger: 1. For moreneuttak kr. 45000,- 2. For grunn kr. 4,- pr. m2 3. For gjerde kr. 100,- pr. løpende meter 4. For skade på notdrag kr. 500,-

Takst nr. 3, gnr. 186 bnr. 1 - Olav Klundby

Den berørte grunnen er en del av en større eiendom. Vegvesenet har på stedet tatt ut betydelig morenemasser, av underskjønnet anslått til 6700 kubikkmeter fast masse. Før inngrepet var det berørte areal skogbevokst. Vegvesenet har ervervet 490 m2 grunn.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

"1. Grunneieren beholder strandretten langs Mjøsa. Adkomst til stranda skjer som forutsatt i skjønn 1968, overskjønn 1969 på Rv. 4, parsell Skulhus - Kremmerodden og videre langs stranda over ekspropriasjonsområdet."

Grunneierens erstatningspåstander fremgår av underskjønnet side 18.

Overskjønn er begjært av vegvesenet og er knyttet til underskjønnets erstatningsutmåling vedrørende uttak av morenemasser.

Grunneierens anførsler vedrørende morenemasser har vært de samme som for takst nr. 2. På grunn av den sammenheng det er mellom moreneuttaket og den underliggende grunnen, blir det gjort gjeldende at dersom det skal foretas ny vurdering av morenemassene, må dette også omfatte grunnen der massene er tatt.

Vegvesenet har når det gjelder morenemassene hatt de samme anførsler som nevnt vedrørende takst nr. 2. Det er ikke reist innvendinger mot at det ved overskjønnet foretas en ny vurdering av grunnen der massen er uttatt.

Lagmannsretten bemerker: For så vidt gjelder vurderingen av morenemassene viser en til rettens bemerkninger under takst nr. 2. Når vegvesenet ikke har hatt noe å innvende mot dette, finner lagmannsretten at det er slik sammenheng mellom moreneuttaket og grunnen under denne, at det er forsvarlig å foreta en ny vurdering av grunnen. En viser til rettens vurdering av grunnen vedrørende takst nr. 2 og fastsetter den samme grunnpris.

På grunnlag av rettens bemerkninger fastsettes disse erstatninger:

1. For morenemasser kr. 16000,- 2. For grunn kr. 4,- pr. m2

Underskjønnets erstatning vedrørende post 3, kr. 3000,-, står uforandret.

Takst nr. 5, gnr. 186 bnr. 30 - Karin Øverby

Når det gjelder beskrivelsen av den berørte eiendom og av eiendomsinngrepet, viser en til underskjønnet side 12. Ifølge foretatte korreksjoner, erverves 730 m2 tomt/ udyrket mark vest for Rv4, pluss 1120 m2 grunn under høyeste regulerte vannstand i Mjøsa.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

Er ikke oppsatt for overskjønnet.

Grunneierens erstatningspåstander fremgår av underskjønnet side 12 og 13.

Overskjønnet gjelder postene 1a, 1b, 5 og 6 i underskjønnet, for øvrig er underskjønnet rettskraftig. Overskjønn er begjært av grunneieren.

Grunneieren har anført at grunnerstatningen er satt alt for lavt, og det er tatt for lite hensyn til ulemper eiendommen er påført, blant annet ved innsyn, støy og fordi adkomsten til båthavnen er vanskeliggjort.

Vegvesenet har pekt på at økte støyulemper ikke er påført. Adkomsten til båthavnen er ikke vanskeliggjort. For øvrig dreier det seg om ulemper som ikke er erstatningsbetingende. Grunnerstatningen underskjønnet har fastsatt er forsvarlig.

Lagmannsretten bemerker:

Den berørte grunnen er delvis opparbeidet hagegrunn og lagmannsretten finner at erstatningen må settes til kr. 20,- pr. m2. Underskjønnets fastsettelse av erstatningen for grunnen under høyeste regulerte vannstand finnes forsvarlig.

På grunn av innsyn er det påført erstatningsbetingende ulemper, som kan reduseres ved beplantning. Retten kan ikke se at eiendommen er påført erstatningsbetingende ulemper på grunn av støy, jfr. det som er nevnt om dette foran i rettens alminnelige bemerkninger. Eieren er påført en viss ulempe ved at inngrepet har ført til oppdeling av grunnen.

Når det gis erstatning for påført ulempe, kan en ikke se at det i tillegg i dette tilfellet er grunnlag for erstatning for verdireduksjon. For så vidt gjelder ulemper ved ulovlig mopedkjøring, viser en til det som er nevnt under takst nr. 6.

Bortsett fra når det gjelder arealet under høyeste regulerte vannstand i Mjøsa, betraktes inngrepet som en stripeekspropriasjon. Det vil derfor utmåles en egen erstatning for arealet ved Mjøsa og for øvrig utmåles en samlet erstatning, jfr. Rt-1976-1507. Ved fastsettingen av den samlede erstatning vedrørende parsellen øst for Rv4 er det tatt hensyn til de poster som står uangrepet i underskjønnet.

På grunnlag av det som er nevnt foran, har en fastsatt følgende erstatninger: 1. For inngrepene øst for Rv4, samlet kr. 18000,- 2. For inngrep i grunn under høyeste regulerte vannstand i Mjøsa kr. 0,35 pr. m2

I tillegg kommer de erstatninger som står uangrepet i underskjønnet.

Takst nr. 6, gnr. 186 bnr. 3 - Knut Falsten

Den berørte eiendommen er en boligeiendom på ca 4 dekar. Vegvesenet ervervet 27 m2 tomtegrunn (avståelsen oppgitt til 40 m2 i underskjønnet).

Ingen spesielle skjønnsforutsetninger.

Grunneierens erstatningspåstander fremgår av underskjønnet side 14.

For dette takstnummer er overskjønn begjært av grunneieren. Begjæringen gjelder erstatningspostene 1, 3 og 4 i underskjønnet.

Grunneieren har pekt på at grunnen er vurdert for lavt. Også gjerdeerstatningen må økes og det må bygges på at innsyn fra sykkelstien har ført til en verdireduksjon av den berørte eiendom.

Vegvesenet har anført at de erstatninger underskjønnet har fastsatt er tilstrekkelige. Det kan ikke gis erstatning for støyulemper.

Lagmannsretten bemerker:

Når det gjelder støyulemper viser en til rettens alminnelige bemerkninger tidligere i skjønnet. Når det gjelder støy fra ulovlig mopedkjøring, viser en til underskjønnets vurdering, som tiltres. Erstatning for støyulemper er det således ikke grunnlag for. Retten finner heller ikke grunnlag for endring av underskjønnets gjerdeerstatning. Som for takst nr. 5 finnes imidlertid at grunnen er verdsatt for lavt. Den vurderes som for takstnr. 5. Nærføringen av sykkelstien har ført til innsyn, som etter lagmannsrettens vurdering er erstatningsbetingende i dette tilfellet. Ulempene kan langt på vei avhjelpes ved tilplantning. Det vil imidlertid ta noen tid før slik beplantning får noen virkning, og det vil medføre utgifter å få beplantningen etablert. Når det gis erstatning for påført ulempe er det i dette tilfellet ikke grunnlag for erstatning for verdireduksjon.

Under henvisning til rettens bemerkninger settes erstatningen samlet til et beløp stort kr. 6500,-. Det er da tatt hensyn til at post 3 i underskjønnet står uangrepet, og kommer i tillegg.

Saksomkostninger:

For takstnummer 2 og 3 er overskjønnet begjært av saksøkeren, for øvrig av de saksøkte. Overskjønnet har for de poster begjæringen er fremsatt av saksøkeren ikke ført til noen reduksjon, for øvrig har overskjønnet for den enkelte saksøkte fastsatt noe høyere erstatning enn underskjønnet. Etter dette må saksøkeren dekke de saksøktes utgifter til nødvendig juridisk bistand, skjønnsloven §54a, jfr. §54.

De saksøkte har fremlagt omkostningsoppgave stor krÆ3. 17300,- som legges til grunn.

Etter resultatet må saksøkeren dekke de lovbestemte utgifter ved skjønnet.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Overskjønnet fremmes mot erstatninger som foran fastsatt.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler staten v/ Samferdselsdepartementet v/Vegsjefen i Oppland til de saksøkte 17.300 -syttentusentrehundre- kroner.

3. Staten v/Samferdselsdepartementet v/Vegsjefen i Oppland dekker de lovbestemte utgifter ved overskjønnet.

4. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelsen av overskjønnet.