LE-1986-63
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Odelsovertakst |
|---|---|
| Dato: | 1987-07-03 |
| Publisert: | LE-1986-00063 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Odelsovertakst av 3. juli 1987 i Odelstakst nr. 63/1986, hl.nr 875/1986. |
| Parter: | Saksøker: Leif Langhol (Prosessfullmektig: H.r.advokat Hans B. Heyerdahl, Elverum). Saksøkt: Else Marit Rødseth (Prosessfullmektig: Advokat Cato Johannessen, Lillestrøm v/advokat Helge Næss Rustad, Elverum). |
| Forfatter: | Lagdommer Trygve Lange-Nielsen. Skjønnsmenn: Gårdbruker Helge G. Rustad, Elverum. Tømmermester Paul N. Viken, Elverum. Kontordame Elisabeth Sætre, Nybergsund. Skogsarbeider Eilert Flenvold, Trysil |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1974) §21, §49, Skjønnsprosessloven (1917) §54, Tvistemålsloven (1915) §176 |
Eiendommene Strand gnr. 11 bnr. 28 og Rydningsenget gnr. 12 bnr. 4 i Trysil ble ved skjøte av 4. februar 1983 overdratt fra Palma Langhol, som sitter i uskiftet bo, til datteren Else Marit Rødseth. Dennes bror, Leif Langhol, reiste odelssak ved stevning av 18. juni 1985. Else Marit Rødseth påsto at løsning skulle nektes i medhold av odelsloven §21, men fikk ved Sør-Østerdal herredsretts dom av 14.2 1986 ikke medhold.
Ved odelstakst av 1. juli 1986 ble verdien satt til kr 273000 med fradrag for bestående bruksrett kr 60000, slik at løsningssummen ble kr 213000.
Else Marit Rødseth har i rett tid begjært odelsovertakst og påstått overtaksten fremmet og saksomkostninger tilkjent for odelsovertaksten.
Leif Langhol har tatt til gjenmæle og nedlagt påstand om at overtaksten fremmes og at han tilkjennes saksomkostninger for odelsovertaksten.
Den eiendom som skal takseres er et småbruk beliggende lengst nord i Ljørdalen i Trysil inntil elven Ljøra. Til eiendommen hører et skogareal fordelt på 4 skogstykker på til sammen 330 dekar. Det er 23 dekar innmark som er bortforpaktet inntil 1993. Det er videre utskilt 6 hyttetomter som det pr. i dag betales til sammen kr 6420 for i festeavgift pr. år.
Lagmannsretten bemerker:
Verdsettingen skal skje på grunnlag av prinsippene i odelsloven §49, jfr. høyesterettsdom i Rt-1980-233. Retten skal således finne frem til en bruksbestemt salgsverdi av eiendommen. Lagmannsretten kan i det alt vesentlige tiltre den beskrivelse av bygningene som herredsretten har gitt. Når det gjelder skogen finner lagmannsretten grunn til å supplere opplysningene noe.
Den hytte som ligger ved eiendommens tun anser lagmannsretten, på samme måte som herredsretten, som en utleiehytte, som takseres særskilt.
Jordveien er utleid for kr 350 pr. år. inntil 1993. Retten tar denne leie i betraktning og regner samtidig med en vesentlig høyere leie etter utløpet av det nevnte tidsrom. Det bemerkes videre at det tas hensyn til at man står overfor en eiendom med bo- og driveplikt, hvilket ved siden av eiendommens avsides beliggenhet har betydning for omsetningsverdien.
Retten setter eiendommens verdi, inklusive påstående hus med jordvei og hyttefelt, men eksklusive den påstående hytte og skogen, til kr 153000.
Retten vurderer ulempene ved hyttens beliggenhet ved eiendommens tun annerledes enn herredsretten. Hyttens forside ligger sydvent ned mot en krok av elven, hvor det også er gode bademuligheter, og den antas på vinterstid å ha en relativt gunstig beliggenhet i forhold til skiterreng og det nye alpinnanlegg ved Fulufjellet lenger nede i Ljørdalen. Hytten antas derfor å ha en høyere verdi som utleieobjekt enn herredsretten er kommet til. Lagmannsretten setter denne verdi til kr 80000.
Når det gjelder skogen, har herredsretten regnet med ca 300 dekar på de 4 skogteiger. Lagmannsretten regner med ca 330 dekar fordi setereiendommen Halvorseter anslås til 50 dekar og ikke til underkant av 20 dekar som herredsretten regner med for selve setervollen, fordi skogen ovenfor kommer i tillegg. Det er for lagmannsretten fremlagt kart over denne skogparsell og over parsellen på 250 dekar.
Skoglien ovenfor setervollen på Halvorseteren har relativt høy bonitet, og i det øverste området er det et betydelig kvantum hugstmoden skog med til dels grove dimensjoner. Angivelig 80 m3 av de 500 m3, som herredsretten har antatt hugget de siste 8 år på teigen på 250 dekar, er hugget på Halvorseterteigen. Det er her lagmannsretten regner med 30 dekar mer i skogareal enn herredsretten har gjort.
Det økede areal og den nevnte hugstmodne skog skulle tilsi en høyere verdi for eiendommens skog. På den annen side vurderer lagmannsretten verdien av det øvrige skogareal lavere enn herredsretten. Lagmannsretten er etter dette kommet til en verdi for skogen på kr 85000.
Eiendommens samlede verdi blir etter dette: Eiendommen med hyttefelt kr 153000,- Hytte på tunet " 80000,- Skogen " 85000,- kr 318000
I dette beløp skal verdien for Palma Langhols bruksrett komme til fradrag med kr 60000. Det beløp odelsløseren skal betale for eiendommen blir etter dette kr 258.000.
Saksøkte har oppnådd et bedre resultat ved overtaksten. Saksøkeren må da erstatte saktsøktes saksomkostninger ved overtaksten, jfr. skjønnsloven §54a, første ledd. Prosessfullmektigen har levert lovbestemt oppgave. Salæret fastsettes til kr 9.000, jfr. tvistemålsloven §176, hvortil kommer utlegg med kr 460.
Odelsovertaksten er enstemmig.
Salærfastsettelse:
Overskjønn nr. 63/1986, hl.nr. 875/1986
Skjønnsmennene, gårdbruker Helge G.Rustad, Elverum, tømmermester Paul N. Viken, Elverum, kontordame Elisabeth Sæthre, Nybergsund, og skogsarbieder Eilert Flenvold, Trysil, har 2. juli 1987 tjenstegjort ved rettsmøte og befaring med etterfølgende skjønnskonferanse til kl. 2030, og ved avhjemling på Elverum 3. juli i ca 2 timer. Hertil kommer reise for alle skjønnsmennene mellom Elverum og Østby ca 80 km hver vei. Salæret settes for hver av skjønnsmennene til kr 1500,-.