Rt-1980-233

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1980-02-16
Publisert:	Rt-1980-233
Stikkord:	Odelstakst
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 23B/1980
Parter:	Knut M. Strand (advokat Per E.R. Bentzen - til prøve) mot Paul Killand (høyesterettsadvokat Rolf Buøen).
Forfatter:	Løchen, Mellbye, Elstad, Michelsen, Stabel
Lovhenvisninger:	Domstolloven (1915) §106, Skjønnsprosessloven (1917) §62, Odelsloven (1974) §49

Dommer Løchen: Mads Strand ervervet ved skifteskjøte av 24. november 1970 et eiendomskompleks gnr. 90 bnr. 3, gnr. 93 bnr. 1 og 2 og gnr. 94 bnr. 4 og 7 i Sigdal for kr 420.000. Det vil i det følgende bli omtalt som eiendommen. Ved tvangsauksjonsskjøte av 22. januar 1975 ble det kjøpt av Paul Killand for kr 415.000.

Knut Madsen Strand reiste ved stevning av 8. juni 1976 odelssak mot Paul Killand ved Eiker, Modum og Sigdal herredsrett. Odelsretten ble ikke bestridt. Strand krevde deretter odelstakst, og herredsretten avsa 15. juni 1977 odelstakst med slik skjønnsslutning:

«Odelstaksten for eiendommene: Hagen, gnr. 90 bnr. 3, Blegeberg Vestre med Evje og Hov, gnr. 93 bnr. 1, Albjørk Nordre gnr. 93 bnr. 2, Listigstykket, gnr. 94 bnr. 4 og Hovtunvollen, gnr. 94 bnr. 7, alle i Sigdal, settes samlet på grunnlag av bestemmelsen i odelslovens §49 til kr 1.450.000,- - kronerenmillionfirehundreogfemtitusen.

Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av taksten betaler Knut Madsen Strand saksomkostninger til Paul Killand med kr 4.670,- - kronerfiretusensekshundreogsytti.»

Knut Madsen Strand påanket taksten til Eidsivating lagmannsrett som 23. juni 1978 med fagkyndige domsmenn avsa dom med denne domsslutning:

«1. Eiker, Modum og Sigdal herredsretts odelstakst av 15.6.1977 stadfestes.

2. I sakskostnader for lagmannsrett betaler Knut Madsen Strand 7.949,90 - sjutusennihundreogførtini 90/100 - kroner til Paul Killand innen 2 - to - uker fra forkynningen av lagmannsrettens dom.»

Knut Madsen Strand har påanket dommen til Høyesterett og nedlagt denne påstand:

«1. Odelstakst av 15. juni 1977 avsagt av Eiker, Modum og Sigdal herredsrett i sak 83/1976 A over gnr. 90, bnr. 3, gnr. 93, bnr. 1 og 2, gnr. 94, bnr. 4 og 7 - alle i Sigdal - oppheves og hjemvises til annen rett og med nye takstmenn.

2. Knut Madsen Strand tilkjennes saksomkostninger hos Paul Killand for lagmannsrett og Høyesterett.»

Side:235

Paul Killand har tatt til gjenmæle og nedlagt denne påstand:

»1. Lagmannsrettens dom stadfestes.

2. Paul Killand tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»

Saksforholdet og partenes tidligere anførsler fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens avgjørelser.

Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Eiker, Modum og Sigdal herredsrett hvor parten Paul Killand og ett vitne avgav forklaring. Det er fremlagt en del nye dokumenter, hvorav jeg nevner skiftetakst over eiendommen av 5. november 1969 og en ny odelstakst av 30. mai 1979 i henhold til odelsstevning fra Astrid Herud, som er Knut Madsen Strands søster.

Den ankende part Knut Madsen Strand har i hovedtrekk gjort gjeldende:

Odelstaksten bygger på feilaktig rettsanvendelse, idet den ikke har fulgt de prinsipper odelslovens §49 gir anvisning på. Taksten bygger ved verdsettingen av skogen utelukkende på en ren kapitalisering av nettoverdien av avvirkingen etter en rente på 5%. Kapitalisering av avkastingen er bare ett av flere momenter for fastsettelse av taksten etter §49.

Skjønnet er dessuten vilkårlig og ikke faglig forankret. På bakgrunn av skiftetaksten på kr 420.000 i 1969 og et stadfestet auksjonsbud på kr 415.000 i 1973 kan det ikke være utslag av et forsvarlig skjønn å sette taksten til 1.450.000 kr. En ny odelstakst på eiendommen i 1979 er kommet til en verdi på 1.000.000 kr. Det vises også til en odelstakst på eiendommen Sole i samme dalføre som i forhold til størtelsen av eiendommen er vesentlig lavere. I forhold til den gjennomsnittlige prisstigning for sammenlignbare landbrukseiendommer i de senere år er taksten uforklarlig høy. Det vil være umulig å løse eiendommen og drive den som landbrukseiendom med denne takst. En taksering med slikt resultat er i strid med grunnleggende prinsipper i odelsretten.

Ankemotparten Paul Killand gjør gjeldende de samme anførsler som for lagmannsretten og påstår dennes dom stadfestet. Odelstaksten har fulgt prinsippene i odelslovens §49, og takseringen av skogen bygger ikke på en ren kapitalisering av avkastingen. Taksten er heller ikke vilkårlig.

Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.

Det er under prosedyren i Høyesterett opplyst at en av domsmennene i lagmannsretten, skogbestyrer Vilhelm Svenneby, har samme navn som en av takstmennene ved skiftetaksten over eiendommen i 1969. Svenneby har på forespørsel under ankeforhandlingen opplyst at han ikke kan huske å ha deltatt i skiftetaksten i 1969, men kan ikke utelukke dette. Jeg må gå ut fra at det er samme mann. Jeg finner at det ikke kan bli tale om ugildhet etter domstollovens §106 pkt. 8, idet det ikke dreier seg om samme sak. Ingen av partene har gjort gjeldende at det foreligger noen feil i saksbehandlingen fra lagmannsrettens side. Jeg finner det etter det opplyste klart

Side:236

at forholdet ikke har hatt noen som helst betydning for avgjørelsen.

Den ankende parts anke over rettsanvendelsen bygger som nevnt på at verdsettelsen av skogen utelukkende er foretatt ut fra en ren kapitalisering av nettoverdien av avvirkningen. Det bestrides ikke at en kapitalisering kan være et hjelpemiddel som kan inngå i en totalvurdering av verdsettelsen av skog.

I odelslovens §49 første ledd heter det:

«Verdsetjinga ved odelstakst skal gjerast på grunnlag av den bruk av eigedomen som er naturleg og pårekneleg etter tilhøva på staden, og som kan sameinast med at eigedomen hovudsakleg blir nytta til landbruksføremål.»

Jeg forstår bestemmelsen slik at retten skal finne frem til hva en vanlig kjøper vil gi under de forutsetninger med hensyn til bruken av eiendommen som fremgår av paragrafen. Utover dette uttaler §49 intet om hvorledes man skal gå frem ved verdsettingen.

Det er, slik jeg forstår odelstaksten, ikke riktig at verdsettingen av skogen i saken utelukkende har bygd på en kapitalisering av nettoverdien av avvirkningen.

Det fremgår av taksten at retten som besto av sorenskriveren og 4 skjønnsmenn med særlig kyndighet i verdsettelse av skog, i to dager har befart eiendommen. Det heter videre i taksten:

«I befaringen deltok begge parter samt saksøkerens far, Mads K. Strand. Dessuten deltok skogbruksleder Agnar Skadsdammen, Sigdal, som kjentmann i skogen. Han møtte også som sakkyndig vitne. Han har stått for driften av skogen på eiendommen fra ca. 1945 frem til 1972. Som sakkyndig vitne ved inkaminasjonen møtte også takstsjef i Det Norske Skogselskap Finn Peder Ludvigsen, As. Han har befart eiendommene og har gitt en vurdering av skogen med brev av 31.3.1977. Vurderingen ble lagt frem og kommentert både av Ludvigsen og Skadsdammen. Retten fikk også lagt frem Taksasjonsberegninger over Evju skog utført i 1969 av forstkandidat Fred. Sorteberg.»

Eiendommen består i tillegg til skogen av ca. 225 mål dyrket mark. Skjønnsretten uttaler at jorden er i god hevd, velegnet for maskindrift og med vanningsanlegg. Det siste betegner skjønnsretten som et «åpenbart pluss for eiendommen». En rekke hus på eiendommen er alle beskrevet og vurdert av retten.

Om skogen uttaler retten:

«Om skogens tilstand foreligger som nevnt en taksering fra 1969 med tilhørende driftsplan, og også en vurdering fra 1977, begge satt opp av kyndige takstfolk. Utredningene er kommentert under skjønnsforhandlingene. Retten har også under befaringene kunnet danne seg et inntrykk av de vurderinger som er foretatt. Det er noen forskjell i vurderingen for så vidt angår fordelingen mellom gran og furu, og også fordelingen av sortimentene. Vurderingen for så vidt må i alle tilfelle bli noe skjønnsmessig, og retten har kunnet konstatere at divergensene ikke er av noen vesentlig betydning. Når det gjelder driftsutgiftene er det også noen divergens, og det er også rimelig

Side:237

at det blir noe forskjellig syn for så vidt når man må bygge på skjønnsmessige vurderinger. Retten bemerker at takstsjef Ludvigsen som har foretatt befaring i mars 1977, hadde taksten fra 1969 å gå ut fra.»

Den ankende part bygger særlig på følgende uttalelse fra takstsjef Ludvigsen, som er sitert av retten:

«Ved å regne en årlig avvirkning på 500 m3 salgsvirke av furu og gran til dagens priser, og kapitalisere nettoverdien av dette etter en rente på 5%, som er en del høyere enn den virkelige forrentning, skulle en etter vår mening få en rimelig og aktuell bruksverdi for skogen.»

Retten uttaler deretter: «Retten er enig i de betraktninger som her er anført.»

Jeg forstår rettens uttalelse slik at den er enig i den beregningsmåte som Ludvigsen her har anvendt. Men retten foretar en selvstendig vurdering av hvordan denne beregningsmåte skal anvendes konkret i saken. Og her har den ikke slavisk fulgt Ludvigsens vurdering. Retten peker på divergensene mellom Ludvigsen og Skadsdammen i synet på fordeling mellom gran og furu, sortimentsfordelingen og driftsutgiftene. Den gjør rede for med tall hva de to sakkyndige hevdet og sier uttrykkelig at den under befaringen har kunnet danne seg et inntrykk av de vurderinger som er foretatt. Retten har særskilt vurdert fremdriftsforholdene og arronderingen og har også uttalt at «etter rettens mening bør det drives frem et betydelig kvantum hogstmoden furu både av finer og spesialvirke og av skurtømmer». Retten oppsummerer sitt syn slik:

«Differansene mellom de sakkyndige er i det hele ikke store og begges beregninger blir i hvert fall tilnærmet riktige, og retten har under befaringen kunnet konstatere dette.»

Den ene av disse beregninger dekker fullt ut den ankende parts syn.

Kapitalisering av nettoverdien er etter dette bare ett av flere momenter ved rettens verdsettelse av skogen. Jeg er enig i at slike beregninger bør inngå som et ledd i et forsvarlig skjønn og er i samsvar med anerkjente prinsipper for skogtaksering. Jeg kan etter dette ikke se at taksten bygger på noen uriktig lovanvendelse.

Jeg finner heller ikke holdepunkt for at taksten skulle være vilkårlig. Det skulle etter rettspraksis etter den tidligere bestemmelse i skjønnslovens §62 særdeles meget til for at et skjønn skulle kunne karakteriseres som vilkårlig og derfor settes til side som ikke forsvarlig. Jeg viser til Rt-1925-896 og Rt-1968-656 på side 663. I en avgjørelse i Rt-1979-205 på side 207 heter det at opphevelse på dette grunnlag bare kan finne sted om skjønnet må fremstille seg som så åpenbart urimelig og vilkårlig at det ikke kan anses for et forsvarlig skjønn.

Strand har sammenlignet med skiftetaksten av 5. november 1969 på kr 420.000. Det er ikke fremlagt noe materiale som gir holdepunkt for at skiftetaksten i 1969 gir en mer treffende takst.

Side:238

At auksjonsbudet på kr 415.000 ble stadfestet 24. januar 1973, idet namsretten ikke fant noe åpenbart misforhold mellom budet og eiendommens verdi, er forståelig ut fra skiftetaksten vel 3 år før. Eieren, Mads Strand, hadde dessuten ikke protestert mot stadfestelsen overfor namsretten, men anket etterpå over at budet var for lavt. Anken ble forkastet av formelle grunner. Hans standpunkt synes å tilsi at budet er mindre egnet som sammenligningsgrunnlag.

Når det gjelder den nye odelstakst over eiendommen av 30. mai 1979 på kr 1.000.000, fremgår det av taksten at saksøkerne har påberopt at rentenivået for lån har steget i det siste år, og at det derfor må være uriktig å regne med en kapitaliseringsfaktor på 20 som Ludvigsen hadde lagt til grunn ved nærværende takst. Det er på det rene at rentenivået har steget ca. 2% mellom de to takster. Det er for øvrig ikke gitt noe holdepunkt for at den siste takst som også er påanket, er mer treffende enn nærværende saks takst.

Når det gjelder de tabeller for prisstigning på landbrukseiendommer som er fremlagt, er sammenligningen basert på riktigheten av de takster jeg har nevnt, og jeg viser til hva jeg har uttalt om disse. Odelstaksten over eiendommen Sole finner jeg ikke, med den store forskjell mellom eiendommene, kan gi noe sammenligningsgrunnlag i denne sak.

Skjønnsgrunnene er meget utførlige. De vitner om at skjønnsretten har vurdert begge parters anførsler omhyggelig.

Anken har ikke ført frem. Den ankende part må erstatte ankemotparten hans saksomkostninger for Høyesterett. Ankemotparten har levert oppgave over sine utlegg som beløper seg til kr 800, og prosessfullmektigen har oppgitt hvilket salær han vil beregne av sin part. Omkostningsansvaret settes til kr 14.000.

Jeg stemmer for denne

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler Knut Madsen Strand til Paul Killand 14.000 - fjortentusen - kroner.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Mellbye: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Elstad, Michelsen og Stabel: Likeså.

Av herre ds rettens odelstakst (sorenskriver Bjarne Mathiesen med domsmenn): - - -

Skjønnsretten skal bemerke:

Paul Killand har i sin eiertid nydyrket vel 50 da. slik at eiendommen nå består av ca. 225 da. dyrket mark i god hevd. Marken er noe kupert, men ikke mer enn at den er velegnet for maskindrift. I skogen ovenfor gården ligger et tjern på ca. 50 da. - «Mikkeltjern» - med et fall til gården på ca. 40 meter. Fra tjernet har Killand anlagt vanningsanlegg slik at han kan vanne

Side:239

hele jordeiendommen med bra trykk og uten pumpe. Selve anlegget må betraktes som løsøre, men vanningsmulighetene er åpenbart et pluss for eiendommen. Jordene ligger sørvest-vendt.

På eiendommen er disse bygninger: - - -

Skogen på eiendommene er på tilsammen 3.173 da. Herav er 2.724 da. produktiv skogsmark, av vekslende bonitet, mens 449 da. er impediment. Det høyeste punkt i skogen ligger på 350 meter. Skogen er delt opp i flere teiger, og den er gjennomgående dårlig arrondert. Fremdriftsforholdene må betegnes som gode. Her er skogsbilveger og traktorveger, og Killand har også anlagt en vinterbilveg. Det er opplyst med brev av 1. juni 1977 fra herredsskogmesteren i Sigdal at Paul Killand fikk tillatelse til å benytte inntil kr 30.000 av innestående skogavgift til kjøp av en brukt traktor med gravemaskin. Forutsetningen var at Killand med det innkjøpte utstyr selv skulle bygge en vinterbilveg frem til Bjørevasslia og ellers påtrengende traktorveger i skogen. Dette arbeide er utført som forutsatt. Fylkesskogmester Skjørten har verdsatt anlegget av vinterbilvegen til kr 25.000. - Herredsskogmesteren har verdsatt Killands egenandel i det utførte arbeide til kr 10.000,-. I tilsagnsbrevet fra fylkesskogkontoret om bruk av skogavgift til innkjøp av traktoren, heter det at i tilfelle utstyret senere selges, må en forholdsvis del av salgsbeløpet tilbakebetales skogavgiftskontoen. Retten finner at traktoren med utstyr etter omstendighetene må holdes utenfor taksten. Den må betraktes som løsøre. Ved løsningen av eiendommen må partene ta forholdet med traktoren opp med herredsskogmesteren. - - -

Innestående skogavgift født xx.xx.1977 er kr 16.251. - Hertil kommer skogavgift for siste driftsår som er oppgitt til å bli omkring kr 11.500,-. Skogavgiften inngår i taksten. - - -

Om skogens tilstand foreligger (se sitat i Høyesteretts dom) - - -

Det er opplyst at driftsplanen fra 1969 er fulgt i praksis.

Takstsjef Ludvigsen anfører i sin redegjørelse:

«Taksasjonsberegningene av 1969 viser at det produktive skogareal er på 2724 dekar med en produksjon på 1002 m3 pr. år eller i gjennomsnitt 0,37 m3, dvs. omkring middels god bonitet.

Kubikkmassen og tilveksten på den produktive mark utgjør henholdsvis 17787 m3 og 592 m3, dvs. en tilvekst på 3,33. Hogstklassefordelingen er følgende i %: ***

H.kl. I II III IV Va Vb Sum ***

7 24 6 35 6 22 100

Denne skogtilstand vil gi et volummessig balansekvantum på ca. 600 m3.

Med henblikk på en jevn inntekt ville det naturlige forslag til hogstkvantum ligge på 570 m3, og en måtte kunne regne med anslagsvis ca. 540 m3 tømmerutbytte pr. år.

Driftsplanen fra 1969 er fulgt, og i gjennomsnitt pr. år er det etter de oppgitte avvirkningsoppgaver blitt hogd 544 m3 salgsvirke pr. år.

Vi finner at den foretatte drift og skogbehandling har vært i såpass god overensstemmelse med forslagene at vurderingen idag trygt må kunne baseres på den skogtilstand som ble registrert ved taksten i 1969.

Med henblikk på en økning av avvirkningskvantumet i senere driftsplanperioder når arealet i h.kl. III øker og tynningsuttakene kommer til å utgjøre en større del av kvantumet, bør avvirkningen ligge noe under det volummessige balansekvantum.

Side:240

Ved å regne en årlig avvirkning på 500 m3 salgsvirke av furu og gran til dagens priser, og kapitalisere nettoverdien av dette etter en rente på 5%, som er en del høyere enn den virkelige forrentning, skulle en etter vår mening få en rimelig og aktuell bruksverdi for skogen.»

Retten er enig i de betraktninger som her er anført.

Når det gjelder fordelingen på gran og furu er det som nevnt en viss divergens. Ludvigsen regner med 70% furu og 30% gran, mens Sorteberg regner med 63% furu, 35% gran og 2% lauvskog. Ludvigsen har holdt lauvskogen utenfor.

Skogbruksleder Skadsdammen regner med 64% furu og at 53% av tilveksten er furu.

Også når det gjelder sortimentsfordelingen er det som nevnt visse divergenser. Ludvigsen regner for furu med 10% finér, 48% skur (prima og sekunda), og slip 12%. Skadsdammen regner med tilsvarende 8,52 og 40% av de beregnede 64%.

Differansen mellom de sakkyndige er i det hele ikke store og begges beregninger blir i hvert fall tilnærmet riktige, og retten har under befaringen kunnet konstatere dette. Etter rettens mening bør det drives frem et betydelig kvantum hogstmoden furu både av finér og spesialvirke og av skurtømmer.

På grunnlag av de foreliggende opplysninger setter retten etter bestemmelsene i odelslovens §49 odelstaksten for alle eiendommene under ett med jord, skog og hus til kr 1.450.000,-. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Lars L'Abée-Lund, Finn Midtskaug og ekstraord. lagdommer Erling Slyngstad): - - -

Når det gjelder spørsmålet om taksten er blitt vilkårlig, peker Knut Madsen Strand på at eiendommene består av 225 dekar innmark og at skogens avvirkningskvantum er 500 m3 og anfører:

I mangel av særskilt takst over skogen antas verdien satt slik: «Innvendig» kr. 450.000 Skogen » 1.000.000 kr. 1.450.000

En fornuftig kjøper kan da umulig greie seg på eiendommen fordi a) han må betale 8% renter, og b) han må betale avdrag (30 års lån i offentlige innretninger)

En får da dette regnestykket: Inntekter: Skogkr. 1.000.000x5% kr. 50.000 «Innvendig» kr. 450.000 x 5% » 22.500 kr. 72.500 Utgifter (bortsett fra vedlikehold):

a) Renter kr. 1.450.000 x 8% kr. 116.000

b) Avdrag (30 år) ca. » 48.500 ca. kr. 164.500

Side:241

Det blir således en underbalanse på kr 91.000 - kr 92.000.

Hvis regnestykket er tilnærmet riktig, er den avhjemlede odelstakst på kr 1.450.000 vilkårlig. Eiendommens avkastning må i dag dekke en rente på minst 8% og dessuten avdrag. Eiendomsverdien skulle ikke vært satt så høyt at dette blir umulig. 8% rente svarer i dag omtrent til renten på 1ste prioritets pantelån. Det er ikke mer enn det en eier bør ha i avkastning av sin egenkapital. Det er i saken av vesentlig betydning å få avgjort hvilken kapitaliseringsfaktor det under de rådende renteforhold er riktig å legge til grunn. - - -

Lagmannsretten finner at odelstaksten må stadfestes.

Som Knut Madsen Strand har fremhevet, ble de eiendommer odelstaksten gjelder verdsatt til kr 420.000 ved en skiftetakst i 1970. Paul Killand kjøpte eiendommen på tvangsauksjon 29.12.1972 for kr 415.000. Ved odelstaksten, som er avsagt 15.6.1977, ble eiendommene verdsatt til kr 1.450.000. Dette er 3-4 ganger så meget som skiftetaksten i 1970 og som det stadfestede bud på tvangsauksjonen ved årsskiftet 1972-1973. Stigningen er meget betydelig. Den kan for en del forklares ved den verdiøkning Paul Killand har tilført eiendommen ved nydyrking av 50 dekar jord og anlegg av vinterbilveg. Større betydning har nok prisstigningen hatt. Denne har vært meget stor - særlig i årene l974-1977. Den kan vel alene ha ført til en fordobling av prisene. Avgjørende må imidlertid være at en ikke vet om skiftetaksten eller auksjonsbudet gir noe pålitelig uttrykk for eiendommenes verdi. En kan derfor ikke dra den slutning at differansen mellom skiftetakst og auksjonsbud på den ene siden og odelstaksten på den andre viser at odelstaksten er vilkårlig.

Odelstaksten er holdt av herredsretten med 4 skjønnsmenn - 3 gårdbrukere og en småbruker.

Det er foretatt befaring av eiendommene to dager. I befaringen deltok begge parter og Knut Madsen Strands far. Dessuten deltok som kjentmann skogbruksleder Agnar Skadsdammen. Denne hadde stått for driften av skogen på eiendommene fra ca. 1945 til 1972. Som sakkyndig vitne møtte foruten Agnar Skadsdammen ved inkaminasjonen også takstsjef i Det Norske Skogselskap, Finn Ludvigsen. Denne hadde befart eiendommene og gitt en vurdering av skogen i brev av 31.3.1977. Vurderingen ble lagt fram og kommentert både av Ludvigsen og Skadsdammen. Det ble også lagt fram en taksering med tilhørende driftsplan over skogen (kalt Evju skog) fra 1969, som viste skogens tilstand. Også denne var satt opp av en kyndig takstmann. Utskriften av odelstaksten viser at herredsretten har vurdert det foreliggende materiale meget nøye. Ikke minst gjelder dette de punkter der Skadsdammen og Ludvigsen har hatt en noe ulik oppfatning. Det er ikke påstått at herredsretten på noe punkt har tatt feil når det gjelder beskrivelsen av eiendommene eller driftsforholdene i skogen.

Når det gjelder skiftetaksten, vet en at den ovenfor nevnte taksering fra 1969 forelå da taksten ble holdt. Men en vet ikke om den ble brukt. En vet i det hele ikke noe om denne takst, bortsett fra at eiendommenes verdi ble satt til kr 420.000. Når det gjelder budet på tvangsauksjonen 29.12.1972, vet en bare at namsretten ikke fant at det var noe åpenbart misforhold mellom dette bud og eiendommenes verdi. Dette er namsretten etter det opplyste kommet til på grunnlag av en uttalelse fra distriktets lensmann. Lagmannsretten kan ikke anse det godtgjort at skiftetakst eller auksjonsbud har vært bestemt av

Side:242

noen sakkyndig vurdering av eiendomsverdien. Lagmannsretten kan heller ikke ut fra taksten over skogen på Sole, dra den slutning at taksten over Evju skog m.v. er vilkårlig. Til det kan forholdene i de to skoger være altfor ulike. Det er opplyst at driftsforholdene i Sole skog til dels er betydelig dårligere enn i Evju skog.

Herredsretten har i sin grunngiing vist til takstsjef Ludvigsens vurdering av 31.3.1977 der det bl.a. heter:

«Ved å regne en årlig avvirkning på 500 m3 salgsvirke av furu og gran til dagens priser, og kapitalisere nettoverdien av dette etter en rente på 5%, som er en del høyere enn den virkelige forrentning, skulle en etter vår mening få en rimelig og aktuell bruksverdi for skogen.»

Herredsretten har erklært seg enig i disse betraktninger fra takstsjef Ludvigsens side.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at herredsretten ved sin vurdering av skogens verdi har gått fram på den måten som takstsjef Ludvigsen har antydet, og anvendt en kapitaliseringsfaktor omtrent svarende til en rente på 5%. Dette er skjedd på bakgrunn av den rente en måtte regne med da takstene ble avsagt.

Anvendelsen av en kapitaliseringsfaktor som ledd i vurderingen av hva som kan anses som en rimelig og naturlig bruksverdi, forutsetter en betydelig grad av skjønn. Og dette skjønn kan lagmannsretten ikke prøve. Det er ikke holdepunkt for å anta at valget av kapitaliseringsfaktor var vilkårlig eller førte til et vilkårlig resultat den gang taksten ble holdt.

Det Knut Madsen Strand hevder, er imidlertid i virkeligheten at odelstaksten er blitt vilkårlig på grunn av rentestigningen i samband med den seinere frigivelse av renten, som antas å ville ha ført til anvendelse av en annen kapitaliseringsfaktor dersom taksten var holdt i dag. Lagmannsretten kan ikke være enig i at odelstaksten av denne grunn kan anses vilkårlig. Det lagmannsretten skal prøve, er odelstakstens lovlighet, - ikke virkningen av seinere inntrufne omstendigheter. Odelstaksten var etter lagmannsrettens mening fullt lovlig og kan da ikke oppheves.

Odelstaksten blir etter dette å stadfeste.

Det bemerkes at prosedyren vesentlig har dreiet seg om takseringsgrunnlaget for den del av eiendommene som skogen utgjør. Taksten ble imidlertid avgitt under ett - i samsvar med lovens regel - og lagmannsretten presiserer at det overhodet ikke er fremkommet noen opplysninger som ville kunne svekke det totale skjønn. - - -