LE-1987-17

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1989-06-19
Publisert:	LE-1987-00017
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Overskjønn av 19. juni 1989 i overskjønn nr. 17/87 hl.nr. 253/87.
Parter:	Saksøker: Lier kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Knut Arne Ekern, Drammen). Saksøkt: Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S (Prosessfullmektig: Advokat Marte Reier, Oslo).
Forfatter:	Lagdommer Dag Stousland, formann. Skjønnsmenn: Ingeniør Rolf Bergersen, Solbergelva. Sivilagronom Inga Steindal Finsrud, Lierskogen. Gårdbruker John Hennum, Sørsdal. Gartner Kai Westby, Narverud
Lovhenvisninger:	Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §4, §5, Tomtefesteloven (1975), §10, Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54A

Lier, Røyken og Hurum herredsrett avhjemlet 17. oktober 1986 skjønn i sak nr. 14/1985 B. Saksøker var Lier kommune v/ordføreren. Saksøkt var i alt 8 takstnummer/eiendommer eiet av Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S. Skjønnet var begjært av Lier kommune den 18. september 1985 i henhold til avtale med Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S datert 8/18 mai 1984. Skjønnet gjaldt erverv av grunn til kloakkrenseanlegg/omlastningsterminal, og til gang-/sykkelvei. Tomten til kloakkrenseanlegg og omlastningsterminal ligger nord for hovedinngangen til fabrikkområdet til Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S, mellom riksvei 282 og Lierelvens utløp, ca 4-5 km mot grensen til Drammen. Gang-/sykkelveien følger nordsiden av riksvei 282 fra Gullaug Kjemiske Fabrikker og sydover til Berget i en lengde av ca 2 km.

Ved begjæring av 19. desember 1986 begjærte samtlige takstnummer overskjønn. Lier kommune har avgitt tilsvar av 9. februar 1987.

Overskjønnsforhandlingene fant sted i Fylkeshuset i Buskerud 23. og 24. mai 1989. Partenes prosessfullmektiger møtte. Lier kommune var representert ved sjefsingeniør Aasmund Tveiten. Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S var representert ved eiendomssjef Anders Tveit. Begge avga forklaring. Det ble avhørt 2 vitner, sivilingeniørene Ole Øvergaard Østmoe og Knut Ørnholt Espedal. Under befaringen ble i tillegg gitt faktiske opplysninger av eiendomssjef i Lier kommune, Egil Opsahl, og gårdsbestyrer for Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S, Knut Edland, samt jordbrukssjef Ole Oppen. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Samtlige takstnummer ble befart.

Lier kommune har opplyst at overskjønnet bare gjelder tomten til kloakkrenseanlegget. Det er ikke lenger aktuelt for kommunen å anlegge omlastningsterminal, hvorfor den ikke anser seg berettiget til å erverve den tomt der terminalen skulle anlegges.

Det er enighet mellom partene om at takstnummer 1 (tomten for kloakkrenseanlegget) er tiltrådt pr. 1. juni 1983 og at de øvrige takstnummer er tiltrådt pr. 1. desember 1982.

Det er ikke fremkommet formelle innvendinger mot overskjønnets fremme. Til grunn for overskjønnet legges de samme alminnelige skjønnsforutsetninger som for herredsretten. Lagmannsretten viser til herredsrettens rettsbok side 3-4 hvor skjønnsforutsetningene er inntatt.

Som følge av at tomten for omlastningsterminal ikke omfattes av overskjønnet, gjøres dog den endring i de alminnelige skjønnsforutsetninger at "omlastningsterminal BIRG" i innledningen strykes. Likeledes strykes under pkt. 1 annet avsnitt "omlastningsterminal" og "og 2". De spesielle skjønnsforutsetninger inntas under de enkelte takstnummer nedenfor.

Lier kommune har i det vesentlige anført:

grunn til kloakkrenseanlegg.

Erstatningen skal fastsettes til salgsverdien på tiltredelsestidspunktet, 1. juni 1983. Avsavnsrenten er i henhold til avtalen mellom partene fastsatt til 13 % p.a.

Det bestrides at arealet har fungert som et reservetomtareal til bruk for fabrikkdriften eller beslektet virksomhet. Saksøkte har ikke påvist at kommunens ervervelse av tomten har hindret fabrikken i å utføre eventuelle planer. Det er heller ikke vist noen konkrete prosjekter for bruk av arealet. Det foreligger derfor ingen bruksverdi, i hvert fall ikke høyere enn salgsverdien.

Ved fastsettelsen av salgsverdien, må det tas hensyn til at arealet er myrlendt og bløtt med vanskelige grunnforhold som gjør at tomten ikke er byggeklar uten kostbare tiltak i form av oppfylling for å stabilisere grunnen eller peling. Kommunen har valgt det første alternativet fordi den hadde tid til det. Dette medførte at eiendommen lå oppfylt i 1-2 år. Totalt er forarbeidene kommet kommunen på ca kr. 900000,-. Dette tilsvarer kr. 100 pr. m2 for å gjøre tomten byggeklar. Dernest må det tas hensyn til eiendommens beliggenhet. Selv om tomten ligger ved riksveien, har den i industriell sammenheng ingen sentral beliggenhet. Til dette ligger den for langt unna Lierstranda og Vitbank. Saksøkte, som nabo til eiendommen og med interesse for ekspansjon, er i realiteten eneste interessent til området. Som følge av sprengstoffproduksjonen hos saksøkte er området rundt klausulert, og dette virker klart prisdempende på prisene i nærheten.

Kommunen aksepterer under tvil at saksøkte har kunnet benytte eiendommen til utbygging dersom kommunen ikke hadde gått til ervervelse.

Kommunen hevder at de priser saksøkte har vist til på eiendommer i distriktet, ikke er relevante. Dels fordi man ikke vet hvor eiendommene ligger og dels fordi det dreier seg om meget sentralt beliggende eiendommer. Det overskjønn underskjønnet har vist til, er heller ikke relevant, ut fra de samme forhold. Etter kommunens oppfatning er det eneste relevante utgangspunkt kjøpesummen i 1970. Saksøkte ga dengang uttrykk for at kr. 10 pr. m2 var høyt, men kjøpesummen ble godkjent av Prisnemnda. Kr. 10,- pr, m2 er et gjennomsnitt for et større område. Det erkjennes at den delen kommunen har overtatt er på den beste delen. Tatt i betraktning at det ikke er skjedd noe i området siden 1970 er det ikke annet enn den generelle prisutvikling som det skal tas hensyn til. Kommunen påstår at konsumprisindeksen er 3 ganger så høy i 1983 som i 1970, hvilket skulle indikere at salgsprisen for tomten bør utgjøre kr. 45,- pr, m2.

Grunn til gang-/sykkelvei.

Det hevdes at underskjønnet har lagt til grunn riktig retts anvendelse og kommet frem til et riktig resultat ved fastsettelsen for tap av grunnen. Selv om det her delvis dreier seg om festetomter, er det ikke grunnlag for å hevde at det er tomteprisen/salgsverdien som skal erstattes. Dersom saksøktes oppfatning legges til grunn, fører det til at festetomter vil være mer verdt enn selveiertomter. Det er ulogisk og fullstendig galt. Tomteprisen, slik den er kommet til uttrykk i en takst saksøkte har påberopt seg, er uttrykk for den verdi en tomt har når alle forutsetninger er til stede for bebyggelse. Ved stripeavståelse berøres ikke bebyggeligheten verken av festetomter eller selveiertomter. Kommunen aksepterer underskjønnets avgjørelse.

Når det gjelder erstatningen for dyrket mark er kommunen av den oppfatning at kr. 12,- pr. m2 er noe høyt, men gjør ingen innsigelser mot erstatningsfastsettelsen.

Erstatningen for utmark menes også å være riktig. Kommunen mener det ikke er grunn til å legge for stor vekt på benevnelsen av dette areal. Poenget må være hva verdien er.

Endelig aksepterer kommunen underskjønnets erstatningsfastsettelse for krattskog og fjellgrunn.

Det bestrides at saksøkte er påført erstatningsbetingende ulemper for skogsdriften ved etableringen av gang-/sykkelveien.

Avsavnsrenten har underskjønnet fastsatt til 12 %, hvilket menes å være i overensstemmelse med skjønnspraksis. Lier kommune har nedlagt slik påstand:

"1. Overskjønnet fremmes.

2. Saksøkte pålegges å dekke saksøkers omkostninger ved overskjønnet."

Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S har i det vesentlige anført:

Erverv av grunn til kloakkrenseanlegg.

Det er sitt økonomiske tap saksøkte skal ha erstattet. Etter ekspropriasjonserstatningsloven §4 er utgangspunktet salgsverdien, men bruksverdien skal erstattes dersom denne er høyere.

Arealet ble i sin tid ervervet for å kunne brukes ved ekspansjon av egen virksomhet, men som del av Dyno-konsernet, var en utnyttelse innenfor Dynos virksomhet også fullt mulig. Således ble det tidlig klart at Dynos plastdivisjon hadde behov for arealer. I 1970 ble det prosjektert og tegnet en plastfabrikk på arealet, men planene ble skrinlagt som følge av oppkjøp av en annen bedrift. Det er for øvrig meget viktig for saksøkte å kunne ha alternativ produksjon i nærheten. Prosjekteringen av en finkjemikaliefabrikk på tomten er derfor gjort, men på grunn av kommunens interesse for tomten til kloakkrenseanlegget, har saksøkte ikke funnet det økonomisk forsvarlig å foreta noen detaljprosjektering eller fremme prosjektet for kommunale myndigheter.

Dersom salgsverdien finnes å være den høyeste verdi, følger det av ekspropriasjonserstatningsloven §5 hvilke forhold som skal tillegges betydning. Prisen på industritomtegrunn i området er i denne forbindelse av meget sentral betydning. Priser på industritomtegrunn som har vært gjenstand for konsesjonsbehandling, har i 1986 vært omkring kr. 220,- pr. m2. Prisene på Lierstranda høsten 1984 var kr. 200,- pr. m2 i henhold til det overskjønn som underskjønnet har vist til. Saksøkte erkjenner at grunnforholdene skal tillegges betydning ved prisfastsettelsen. Sivilingeniør Espedal har beregnet at kostnadene med å gjøre tomten byggeklar vil utgjøre kr. 70,- pr. m2 i 1989. Ved bruk av gratis fyllmasse, slik kommunen benyttet, vil kostnadene bli betydelig lavere. Det erkjennes at kostnadene med å gjøre grunnen byggeklar, avhenger av den utbygging som skal foretas. Den fremgangsmåte kommunen benyttet, ville vært fullt ut anvendelig også for saksøkte og mange andre interessenter. Slike interessenter har det vært mange av opp gjennom tidene, blant annet har Norsk Hydro vist interesse for å etablere seg i området. Dette viser at området er sentralt beliggende med kort avstand til E 18 og Drammen og med vei, vann og kloakk inntil tomten.

Grunnavståelse til gang-/sykkelvei.

Den erstatning underskjønnet har tilkjent de bebygde boligeiendommer, varierende fra kr. 25,- pr. m2 til kr 5,- pr. m2, er vesentlig for lav. Prinsipalt kreves tomteverdien erstattet. De fleste eiendommer er bortfestet og festerne kan i medhold av tomtefesteloven kreve innløsning. Av saksøktes over 300 boligeiendommer er ca halvparten solgt etter slikt krav. Fremgangsmåten ved salg er alltid at takst innhentes både over tomteverdien og verdien av bebyggelsen. I henhold til en takst i 1987 utgjør tomteverdien kr. 87,- pr. m2. Det følger av dette at saksøkte ikke vil få full erstatning dersom erstatningen utmåles etter differanseprinsippet.

Subsidiært aksepterer saksøkte differanseprinsippet lagt til grunn og har i så fall ingen bemerkninger til underskjønnets erstatningsutmåling.

Underskjønnets erstatningsutmåling vedrørende dyrket mark er ikke for lav. Det må tas hensyn til at jorden er meget god og selvdrenerende og godt egnet ikke bare for kornproduksjon, men også for grønnsakdyrking.

Underskjønnets utmåling av erstatning for såkalt utmark er for lav. Saksøkte viser til at arealet var dyrket B-jord i 1977. Det riktige må være å karakterisere området som dyrket mark eller dyrkbar mark og erstatningen må utmåles deretter.

Saksøkte har ingen innvendinger mot underskjønnets fastsettelse av erstatning for kratt og fjellgrunn.

Saksøkte mener det var galt av underskjønnet ikke å tilkjenne erstatning for ulemper ved skogsdriften. Myndighetene tillater ikke gang-/sykkelveien anvendt til fremdrift av tømmer. Tidligere kunne saksøkte kjøre av riksveien og ta opp virke direkte.

Avsavnsrenten kreves fastsatt til 13 % p.a., hvilket er i samsvar med skjønnspraksis.

Saksøkte har nedlagt slik påstand:

"1. De ved skjønnet fastsatte erstatninger forøkes vesentlig.

2. Lier kommune v/ordføreren tilpliktes å erstatte Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S alle omkostninger i anledning overskjønnet."

Lagmannsretten skal bemerke:

Grunn til kloakkrenseanlegg.

Etter bevisførselen finner lagmannsretten at salgsverdien er den høyeste verdi for saksøkte. De planer for anvendelse av området som saksøkte har vist til, er ikke forsøkt konkretisert for retten. Den første planen om bygging av plastfabrikk, er etter saksøktes egne opplysninger, falt bort av seg selv på grunn av fusjon med en annen plastfabrikk. Planen om en finkjemikaliefabrikk på tomten, må etter det som kom frem for retten, ha vært på et meget forberedende stadium. Dertil kommer at saksøkte allerede på ervervstidspunktet visste at kommunen hadde fattet ekspropriasjonsvedtak vedrørende arealet. Dette fremgår av kjøpekontrakten med selgeren datert 22. april/20. juni 1970 og av korrespondansen med kommunen og saksøkte forut for kjøpet.

Det er således salgsverdien på tiltredelsestidspunktet som retten skal finne frem til. Salgsverdien er hva vanlige kjøpere vil gi for eiendommen ved frivillig salg, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §5 første ledd.

Ved vurderingen, har lagmannsretten lagt til grunn, slik det er enighet om, at den påregnelige fremtidige utnyttelse av arealet er til industrivirksomhet. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at arealet er sentralt og hensiktsmessig beliggende for slik virksomhet. Avstanden til andre industri områder, for eksempel Gilhus, er kort. Kjøretiden til E 18 og industriarealet på Lierstranda er bare noen få minutter. Arealet ligger til Røykenveien med tilgang til vann og kloakk.

I likhet med herredsretten legger lagmannsretten til grunn at grunnforholdene er av en slik beskaffenhet at det er forbundet med relativt store utgifter å bringe arealet i byggeklar stand. Dette er klart prisdempende ved salg på det åpne marked. Saksøkeren har etter anbefaling fra Noteby, foretatt oppfylling for å unngå oversvømmelse fra sjøen/elven. I tillegg er det lagt på en midlertidig overlast i 1-2 år for å stabilisere grunnen. Denne er deretter fjernet og renseanlegget bygget. Kommunen har opplyst at dette har kostet vel kr. 900000,-. Lagmannsretten legger til grunn at også andre bebyggere ville kunne benytte samme fremgangsmåte. Alternativet er peling, hvilket skal være mer kostbart. Saksøkte har latt sivilingeniør Knut Ø. Espedal beregne opparbeidelseskostnadene og han har kommet til at i 1989 ville disse utgjøre kr. 60-70 pr. m2 ved å bruke sandinnblåsing. Retten har ikke fått seg forelagt grunnlaget for Espedals beregninger og har derfor ikke kunnet ta standpunkt til holdbarheten.

Ingen av de påberopte priseksemplene er direkte sammenlignbare i forhold til den foreliggende sak. Heller ikke kjøpesummen i 1970 gir særlig veiledning. Selger og kjøper var den gang enige om en gjennomsnittspris på hele området, ca 29 dekar. Etter lagmannsrettens mening er det imidlertid åpenbart at det areal kommunen har overtatt er det mest verdifulle og hadde en verdi vesentlig over gjennomsnittet.

Lagmannsretten legger derfor til grunn slik det ble gjort i Eidsivating lagmannsretts overskjønn 65/84, avhjemlet 27. juni 1986 at det ikke er vesentlig prisforskjell i Drammens ytre områder og nærområder i Lier. Som dengang legger lagmannsretten til grunn et prisnivå i overkant av kr. 200,- pr. m2 for alminnelige gode industri- og forretningstomter på Lierstranda høsten 1984.

Etter en samlet vurdering, hvor ovennevnte forhold er tatt i betraktning, settes erstatningen på tiltredelsestidspunktet, 1. juni 1983, jfr ekspropriasjonserstatningsloven §10, for grunnavståelse til kr. 70,- pr. m2, det samme som herredsretten kom frem til.

Grunn til gang-/sykkelvei.

Der det er ervervet grunn fra bebygde boligeiendommer, legger lagmannsretten, som herredsretten, til grunn at saksøkte skal ha erstattet den verdireduksjon eiendommen er påført, slik det fremgår av Høyesteretts kjennelse i Rt-1976-1507 flg.

Lagmannsretten kan ikke se at det er rettslig grunnlag for å utmåle erstatningen slik saksøkte prinsipalt har krevet. Grunnavståelsen vil normalt være ett av hovedelementene som påvirker salgsverdivurderingen av en eiendom før og etter ervervet. Hvilken vektlegging grunnavståelsen ville ha i den samlede vurdering avhenger av inngrepets størrelse, ofte relatert til størrelsen på gjenværende areal og bolighusets plassering på boligtomten. Videre hvor på eiendommen ervervet skjer, sammenholdt med hvilke områder som har høyest bruksverdi/rekreasjonsverdi for eieren. Arealets beskaffenhet som hagegrunn o.l. vil dessuten ha betydning.

Grunnpriselementet knyttes ofte til en hypotetisk strøkspris. Begrepet vil normalt basere seg på erfaringsmateriale vedrørende overdragelse av råtomtareal egnet for bebyggelse, eller for byggeklare tomter.

Når det gjelder delavståelse/stripeareal fra bebygde eiendommer som ikke alene eller sammen med annet areal kan utnyttes til bebyggelse, vil strøksprisbetraktninger normalt kunne være et utgangspunkt for hvilken betydning selve grunnavståelsen representerer i en differansevurdering. Dette fordi det er bebyggeligheten - muligheten til å oppføre hus på tomten - som skaper etterspørsel og dermed prisen for ubebygd, men bebyggbart areal. Dette fremkommer ofte klart hvor det utbys byggeklare tomter av forskjellige arealstørrelser i samme områder. Ved slikt salg vil man oppleve at det ikke er noen proporsjonalitet mellom tomtestørrelsene og pris. Forhold som tomtens beliggenhet i feltet, byggegrunnens kvaliteter og de trafikale forhold vil ofte påvirke markedsprisen i større grad enn selve tomtestørrelsen. Hvor det avstås areal som ikke kan bebygges verken alene eller sammen med annet areal vil markedet for frivillig salg være meget begrenset og erfaringsmaterialet når det gjelder pris tilsvarende lite.

Subsidiært har saksøkte ikke hatt noen bemerkninger til herredsrettens fastsettelse av erstatning for grunnervervet. Saksøkeren har heller ikke hatt noen bemerkninger til erstatningsfastsettelsen. Lagmannsretten er enig i herredsrettens vurdering og fastsetter grunnerstatningen som i underskjønnet.

Når det gjelder avståelsen av øvrig areal, dyrket mark m.m. finner lagmannsretten i likhet med herredsretten at det er bruksverdien som skal legges til grunn. Partene har ikke hatt noen bemerkninger til herredsrettens erstatningsfastsettelse for dyrket mark, krattskog og fjellgrunn. Lagmannsretten er enig med herredsrettens avgjørelse og stadfester denne.

Når det gjelder det areal som saksøkeren i de spesielle skjønnsforutsetninger kaller utmark (pel 14 - 65), er lagmannsretten enig med saksøkte i at dette området er vesentlig mer verdifullt enn som utmark. Lagmannsretten vurderer arealet som dyrkbart og fastsetter erstatningen til kr. 7,- pr. m2.

Lagmannsretten er delvis enig med saksøkte i at driften av skogen er blitt vanskeligere som følge av gang-/sykkelveien. Retten finner det klart at saksøkte vil ha høyere driftsutgifter med å drive frem løvskogen under fjellet fra ca pel 95 til ca pel 120. Det må nå brukes bl.a. vinsj for å få frem tømmeret, mens saksøkte tidligere kunne kjøre ut av veien og ta frem virket direkte. Erstatning for denne ulempe fastsettes til kr. 8000,-.

Ved erstatningsfastsettelsen er verdien på overtakelsestidspunktet lagt til grunn, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §10.

Erstatninger.

Takstnr. 1 (tomt kloakkrenseanlegg):

Eiendom: Gnr. 112, bnr. 66 og 67 Gnr. 113, bnr. 42 Eier: Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Grunnavståelse ca 8500 m2 utmark.

2. Ved verdsettelsen skal det ikke tas hensyn til verdien av de forbelastningsarbeider Lier kommune har bekostet på areal 1 (tomt for kloakkrenseanlegg).

3. Kommunen har tiltrådt arealet den 1/6-1983, fra hvilket tidspunkt oppgjør blir å regne med 13 % rente p.a.

Erstatning for grunn: Kr. 70,- pr. m2.

Takstnr. 2:

Eiendom: Gnr. 113, bnr. 1 Eier: Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Grunnavståelse: ca 1000 m2 forhavegrunn (pel 0-14) ca 4000 m2 utmark (pel 14-65) ca 1500 m2 dyrket mark (pel 66-90) ca 1000 m2 krattskog (pel 90-120) ca 2000 m2 fjellgrunn (parsell 3, pel 0-48)

Erstatning for forhavegrunn: kr. 25,- pr. m2. Erstatning for dyrkbar mark (utmark): kr. 7,- pr. m2. Erstatning for dyrket mark: kr. 12,- pr. m2.

Erstatning for krattskog: kr. 2,50 pr. m2. Erstatning for fjellgrunn: kr. 1,- pr. m2. Erstatning for ulempe: kr. 8000,-.

Takstnr. 3:

Eiendom: Gnr. 115, bnr. 29 Eier: Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S Fester: Gunnar Hanssen

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Grunnavståelse ca 300 m2 boligtomt (pel 48-57).

2. Grunnervervet begrenses til topp veiskråning.

3. Kommunen har anlagt adkomstvei.

4. Kommunen har oppført garasje på eiendommen.

5. Kommunen har beplantet bergskråning med buskfuru.

Erstatning for grunn: kr. 20,- pr. m2.

Takstnr. 4:

Eiendom: Gnr. 115, bnr. 28 Eier: Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S Fester: Gerd Paulsen

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Grunnavståelse ca 10 m2 boligtomt (pel 57-61).

Erstatning for grunn: kr. 5,- pr. m2.

Takstnr. 5:

Eiendom: Gnr. 115, bnr. 24 Eier: Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S Fester: Helge Torgersen Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Grunnavståelse ca 20 m2 boligtomt (pel 59-63)

2. Kommunen har bygget forstøtningsmur ved nedkjørselen til eiendommen.

3. Kommunen har beplantet skråning ved nedkjørselen med prydbusker.

Erstatning for grunn: kr. 20,- pr. m2.

Takstnr. 6:

Eiendom: Gnr. 115, bnr. 21 Eier: Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S Fester: Sonja Andersen

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Grunnavståelse ca 150 m2 boligtomt (pel 61-65).

2. Grunnevervet begrenses til topp støttemur.

3. Kommunen har omlagt adkomstvei.

4. Kommunen har beplantet veiskråning med buskfuru.

5. Kommunen støper nytt gulv i garasjen til festeren.

Erstatning for grunn: kr. 20,- pr. m2.

Takstnr. 7:

Eiendom: Gnr. 115, bnr. 22 Eier: Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S Fester: Dagfinn Olsen

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Grunnavståelse ca 150 m2 boligtomt (pel 65-68).

2. Ervervet begrenses til topp støttemur.

3. Kommunen har omlagt adkomstvei.

4. Kommunen har oppført ny garasje til festeren.

Erstatning for grunn: kr. 20,- pr. m2.

Takstnr. 8:

Eiendom: Gnr. 115, bnr. 23 Eier: Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S Fester: Arvid og Ingrid Folkestad

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Grunnavståelse ca 150 m2 boligtomt (pel 68-72).

2. Grunnervervet begrenses til topp støttemur.

3. Kommunen har anlagt adkomstvei.

4. Kommunen har anlagt parkeringsplass for eiendommen.

5. Kommunen har beplantet veiskråning med buskfuru.

Erstatning for grunn: kr. 20,- pr. m2. - - - - -

Avsavnsrenten er for takstnr. 1 avtalt til 13 % p.a. fra 1. juni 1983 til betaling finner sted. For takstnr. 2 - 8 har herredsretten fastsatt avsavnsrenten til 12 % p.a. Lagmannsretten finner det urimelig at rentefoten skal være forskjellig, og fastsetter den til 13 % fra 1. desember 1982 til betaling finner sted.

Saksøkte har ved overskjønnet oppnådd et bedre resultat enn ved underskjønnet. Under henvisning til skjønnsloven §54, jfr. §54a, har saksøkte krav på å få dekket sine nødvendige utgifter til teknisk og juridisk bistand. Advokat Reier har innsendt omkostningsoppgave på kr. 28280,-, hvorav kr. 18000,- er salær. Lagmannsretten legger omkostningsoppgaven til grunn for erstatningsfastsettelsen. Saksøkeren vil bli pålagt å dekke behandlingsgebyr og rettsutgifter til skjønnsmenn. Disse forhold holdes derfor utenfor erstatningsbeløpet, som etter dette blir fastsatt til kr. 28280,-. Skjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Saksøkte tilkjennes slike erstatninger som fremgår av de enkelte takstnummere i overskjønnet.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Lier kommune til Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S representert ved advokat Marte Reier, 28.280 -tjueåttetusentohundreogåtti- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dette skjønn. I tillegg betaler Lier komune de lovbestemte utgifter i forbindelse med overskjønnet, herunder utgiftene til skjønnsmenn.