LE-1987-36
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn |
|---|---|
| Dato: | 1989-09-14 |
| Publisert: | LE-1987-00036 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Overskjønn av 14. september 1989 i overskjønnssak nr. 36/87, hl.nr. 810/87. |
| Parter: | Saksøker: Sør-Odal kommune v/ordføreren, Hjelpeintervenient: Staten v/vegsjefen i Hedmark (Prosessfullmektig: Advokat Randi Ottersen, Eidsvoll). Saksøkt: Takst nr. 1. Johan B. Ukkestad 2. Gunvor Kjærnli 7. Hans Lorentzen Ingeborg Lorentzen 8. Bergljot G. Dahl Inger J. Gulbrandsen-Dahl (Prosessfullmektig: H.r.advokat Steinar Tellmann, Oslo). |
| Forfatter: | Lagmann Råmund Stuhaug. Skjønnsmenn: Gårdbruker/entreprenør Helge Godager, Stange. Gårdbruker Sverre Brynjulvsrud, Opstad. Landskapsarkitekt Bjørg Rimfeldt, Kongsvinger Tømmermester Asbjørn Vikerhagen, Kongsvinger |
| Lovhenvisninger: | Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§41, Skjønnsprosessloven (1917) §54 |
Saken gjelder skjønn i medhold av reguleringsplan for utvidelse av gang- og sykkelsti langs riksvei 175 på Skarnes i Sør-Odal kommune. Saksøker er kommunen, og saksøkt er de berørte grunneiere. Staten v/vegsjefen i Hedmark er hjelpeintervenient.
Vinger og Odal herredsrett avsa 19. juni 1987 skjønn med slik slutning:
"1. Det fastsettes erstatning som angitt under de enkelte takstnr. 2. Av erstatningsbeløpene svarer saksøkeren 12% p.a. i avsavnsrente fra skjønnets avhjemling til betaling skjer. 3. Saksøkeren pålegges å betale kr 10350,- i saksomkostninger til de saksøkte v/h.r.advokat Steinar Tellmann."
Sakens nærmere sammenheng fremgår av herredsrettens skjønn og av lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
De saksøkte under takstnr. 1, 6, 7 og 8 i underskjønnet har begjært overskjønn. De har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
"1. De saksøkte tilkjennes full erstatning for avståelse av grunn og for alle skader og ulemper på gjenværende eiendom.
2. De saksøkte tilkjennes full erstatning for utgifter til juridisk bistand."
Sør-Odal kommune har tatt til gjenmæle og har for lagmannsretten lagt ned denne påstand:
"1. Overskjønnet fremmes.
2. De saksøkte betaler de lovbestemte utgifter ved overskjønnet og saksøkerens nødvendige utgifter til juridisk - og eventuell teknisk - bistand ved skjønnet."
Skjønnsforutsetninger
Overskjønnet har lagt de samme alminnelige skjønnsforutsetninger til grunn som ved underskjønnet. Når det gjelder innholdet i disse forutsetningene vises til underskjønnet.
Forsåvidt gjelder spesielle skjønnsforutsetninger, vises det til de enkelte takster.
Sør-Odal kommune har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
For de berørte boligeiendommer må skjønnet bygge på verdidifferanseprinsippet slik dette er utviklet i rettspraksis. Ingen av de berørte eiendommer er påført ulemper av alminnelig karakter som overstiger tålegrensen. Særulemper er ikke påført. Fordi de berørte eiendommer er rommelige i areal, betyr de små eiendomsinngrepene det er tale om forholdsvis lite. Det er ikke i noe tilfelle riktig å bygge på en pris pr. m2 som reflekterer prisen for byggeklare tomter i området.
Ved erstatningsutmålingen er det etter rettspraksis, jfr.
Veiloven §41, ikke grunnlag for erstatninger for de foretatte avkjørselsomlegginger, jfr. Rt-1982-1601 og Rt-1988-51.
Ved erstatningsutmålingen skal retten bygge på prisnivået på tidspunktet for tiltredelsen, dvs. pr. 1. september 1988. Det er ikke skjedd noen prisendring siden da.
De saksøkte har allerede fått utbetalt erstatningene fastsatt av herredsretten. Dersom lagmannsretten kommer fram til en lavere erstatning enn herredsretten for noen av de saksøkte, vil det ikke fra kommunens side bli krevet tilbakebetaling. De saksøkte har anført at det ikke nå er grunnlag for å hevde at det ikke skal ytes erstatning for følgene av avkjørselsendringer. Det vises forsåvidt til at dette ikke synes å ha vært anført for herredsretten og kommunens tilsvar i anledning av de saksøktes overskjønnsbegjæring viser at kommunen har godtatt underskjønnet. Til dette anføres fra kommunens side at kommunen ikke har godtatt herredsrettens rettsanvendelse, men etter omstendighetene har funnet å ville godta herredsrettens erstatningsfastsettinger. Dette gir seg da utslag i at det ikke i noe tilfelle vil bli krevet tilbakebetaling av eventuell for høy fastsatt erstatning.
De saksøkte har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Erstatningsutmålingen må baseres på at den berørte grunnen er sentralt beliggende på Skarnes, og derfor verdifull. Passende erstatning må være den samme som for byggeklare tomter i området, dvs. ca kr 102,- pr. m2.
Når det gjelder skade på gjerder, beplantninger m.v. er underskjønnets erstatninger klart for lave. Det vises bl.a. til de pristilbud som de saksøkte har innhentet og som er dokumentert.
Det må også ytes erstatning for de foretatte avkjørselsendringer. For herredsretten ble det ikke påstått at ulemper/ skader som følge av disse omlegginger ikke var erstatningsmessige og kommunen har godtatt herredsrettens skjønn der slike skader/ulemper er erstattet. Det er for øvrig vist til "Finadommen", Rt-1982-1610. Den rettslige situasjonen er ikke så enkel som kommunen anfører.
Ved vurderingen av om det er grunnlag for ulempeerstatninger til de saksøkte, må retten bygge på at ulempene som er påført de saksøkte er særulemper som skal erstattes. Etter at de i 1978 hadde måttet avgi grunn til gang-/sykkelsti, var det ikke påregnelig at det kunne bli en utvidelse av denne, og dermed nye inngrep, bare ca 10 år senere. Grunneierne ventet at en eventuell utvidelse i tilfelle hadde kommet på den andre siden av riksveien. Etter dette er det grunnlag for erstatning, jfr. naboloven §2.
Skjønnsforhandlingene fant sted på Skarnes 30. august 1989.
Fremmøtet under forhandlingene, hvem som avga forklaring og dokumentasjonen, går fram av rettsboken. Under befaringen fikk partene påvise alt de mente var av betydning. Under befaringen var såvel prosessfullmektigene som partene til stede. - - - - - -
Lagmannsretten bemerker:
Innledningsvis nevnes at utvidelsen av gang- og sykkelstien nå er bygget ferdig. Ved forevist kart- og billedmateriale, har imidlertid retten fått et godt inntrykk av hvordan forholdene var før inngrepet.
Som saksøkeren finner retten at prisnivået idag er det samme som på tidspunktet for inngrepet, dvs. pr. 1. september 1988.
Det dreier seg for samtlige eiendommen om nokså moderate stripeavståelser fra eiendommen med nokså rommelige arealer. For de berørte boligeiendommer bygger retten på verdidifferanseprinsippet, dog slik at det som en komponent ved denne vurderingen settes en egen pris pr. m2 for den avståtte grunnen.
Grunnen ligger forholdsvis sentralt på Skarnes i et område med delvis næringsbygg/delvis boligbygg, mens området er perifert som forretningsområde. Det dreier seg om avståelse av arealer i utkanten av de berørte eiendommer. Disse arealer har gjennomgående liten bruks-/salgsverdi. Retten finner at prisen for alle de avgitte arealer bør settes til samme beløp og fastsetter erstatningen til kr 60,- pr. m2.
Når det gjelder erstatninger for gjerde, beplantning m.v. vises det til de enkelte takster.
Det rettslige utslagspunktet for de avkjørselsendringer som det er tale om i dette tilfellet, er at eventuelle ulemper, skader, som følge av disse i utgangspunktet ikke kan erstattes, jfr. bl.a. Rt-1982-1601 og Rt-1988-51. Avkjørselsendringene må vurderes som klart påregnelige etter forholdene på stedet. En kommer tilbake til disse spørsmålene under de enkelte takster.
Lagmannsretten kan ikke se at kommunen er avskåret fra å påpeke den erstatningsmessige situasjon når det gjelder avkjørsels endringer. Tilsvaret til overskjønnet gir ikke uttrykk for annet enn at kommunen finner å kunne godta underskjønnets erstatningsfastsettinger, og retten legger en slik forståelse til grunn.
Til anførselen om at det må vurderes som en særulempe for samtlige saksøkte at utvidelsen av gang-/sykkestien har funnet sted forholdsvis kort tid etter at de hadde avgitt grunn til det samme formålet, fordi en slik utvidelse ikke var påregnelig/ventelig bemerkes:
Trafikkøkningen har utvilsomt medført utvidelsen og denne utvidelse må vurderes å ha vært klart påregnelig for de saksøkte, som for eventuelle andre grunneiere langs veien.
Erstatning for særulemper på dette grunnlag kan derfor ikke tilstås.
Ingen av de berørte eiendommer finnes å være påført støyulemper som følge av inngrepene. Selv om noe vegetasjon er fjernet, må denne vurderes å ha vært til nokså liten beskyttelse mot støy.
Dette gjelder også den hekken som er fjernet under boligparsellen under takst nr. 1.
En behandler etter dette de enkelte takster:
Takst nr. 1, Johan B. Ukkestad, gnr./bnr.: 41/39, 140 og 187.
Spesiell skjønnsforutsetning (ny):
Vegvesenet opparbeider ny adkomst på saksøktes eiendom fram til eksisterende gårdsplass/biloppstillingsplass.
Det dreier seg om inngrep i to teiger, den ene ved saksøktes forretningseiendom og den andre ved boligeiendommen. Det dreier seg om forholdsvis små inngrep: 82 m2 fra forretningseiendommen og 184 m2 fra boligeiendommen.
For all avgitt grunn settes erstatningen til kr 60,- pr. m2.
Eieren må videre ytes erstatning for flytting av 35 m flettverksgjerde og fjerning av 31 m hekk (søtmispel). Gjerdet og hekken gjelder boligeiendommen. Fjerning av hekken har medført ulemper ved innsyn som det må ytes erstatning for. Det legges videre til grunn at eiendomsinngrepet på saksøktes forretningseiendom har påført ulemper, særlig ved beskjæring av et fra før temmelig snaut frontareal. En finner å måtte sette erstatningen for gjerde, hekk, ulempe m.v. vesentlig opp.
Det er foretatt en avkjørselsendring, uten at endringen kan vurderes som forårsaket av utvidelsen av vei- og sykkelstien.
Saksøkte har krevet erstatning for skader/ulemper som følge av avkjørselsreguleringen. Retten viser her til den nye spesielle skjønnsforutsetningen som er satt opp. Etter denne forutsetning, og etter rettspraksis, kan en ikke se at det er grunnlag for erstatning for skader/ulemper som følge av avkjørselsreguleringen. Det dreier seg for øvrig om forholdsvis moderate omkostninger.
På grunnlag av foranstående fastsettes en samlet erstatning, i tillegg til grunnerstatningen, til kr 45000,-.
Erstatninger: 1. For grunn pr. m2 kr 60,- 2. For gjerde, hekk m.v. kr 45000,-
Takst nr. 6, Gunvor Kjærnli, gnr./bnr. 41/30 og 59.
Spesiell skjønnsforutsetning (ny):
Vegvesenet opparbeider ny adkomst på saksøktes eiendom fram til eksisterende gårdsplass/biloppstillingsplass.
Det dreier seg også under dette takstnummeret om inngrep i to teiger. Den ene i saksøktes boligeiendom, og den andre i en tilstøtende eiendom med et mindre snekkerverksted. Inngrepene i teigene er forholdsvis moderate, tilsammen 135 m2 tomt og 288 m2 privat veigrunn.
For all avgitt grunn settes erstatningen til kr 60,- pr. m2.
Eieren må dessuten ytes erstatning for 33 m flettverksgjerde og for 30 m hekk (blankmispel), en kornell, to rosebusker og fem krypfuruer.
Det regnes bare med små ulemper som følge av fjerning av hekken, men hekken må erstattes. Eieren har krevet erstatning for oppsetting av gjerde foran snekkerverkstedeiendommen. Det er på det rene at det ikke eksisterte noe gjerde da ekspropriasjonen fant sted. Erstatning for gjerde på denne delen kan derfor ikke tilkjennes. Retten finner for øvrig gjerde ikke nødvendig, jfr. de alminnelige skjønnsforutsetninger post 3, første ledd i.f..
Gjerde foran bolighus erstattes. Erstatningen for hekk, gjerde m.v. settes en del opp.
Eieren har anført øket trafikkstøy som følge av avkjørselsendringen. Til dette bemerker retten at det ikke i noe tilfelle er tale om ulemper som på langt nær kan gi grunnlag for noen erstatning.
På grunnlag av foranstående settes en samlet erstatning, i tillegg til grunnerstatningen, til kr 19000,-.
Erstatninger: 1. For avstått grunn pr. m2 kr 60,- 2. For gjerde, beplantning m.v. kr 19000,-
Takst nr. 7, Hans H. og Ingeborg Lorentzen, gnr./bnr. 41/64.
Spesiell skjønnsforutsetning (ny):
Vegvesenet opparbeider ny adkomst på saksøktes eiendom fram til eksisterende gårdsplass/biloppstillingsplass.
Det dreier seg om små inngrep, 86 m2 tomt og 108 m2 privat veigrunn.
For all avstått grunn fastsettes erstatningen til kr 60,- pr. m2.
I tillegg til grunnerstatningen har saksøkte krav på erstatning for fjernet vegetasjon: En rabarbra, fire bærbusker, to epletrær, to krypfuruer, en vanlig furu, en rosebusk og litt av en granhekk. Det er krevet erstatning for utgifter eierne er påført som følge av avkjørselsendring. I alle tilfeller dreier det seg om utgifter ved arbeider som grunneieren må utføre på egen grunn som følge av avkjørselsendringen. Det er på det rene at avkjørselsreguleringen ikke kan vurderes som noen følge av utvidelsen av gang- og sykkelstien. Videre er det på det rene at vegvesenet har påtatt seg å opparbeide ny adkomst på saksøktes eiendom fram til eksisterende gårdsplass/biloppstillingsplass.
Det antas da i dette tilfellet ikke grunnlag for å tilkjenne grunneieren noen erstatning for omkostninger m.v. som følge av avkjørselsreguleringen. Etter rettens skjønn er det ellers moderate omkostninger det er nødvendig med.
Etter vurderingen foran er det på det rene at lagmannsrettens erstatningsutmåling, selv med en øket grunnpris, vil bli mindre enn fastsatt samlet av herredsretten. Siden kommunen har godtatt underskjønnet, og har foretatt utbetaling i henhold til dette, fastsettes derfor ikke noen erstatning under takstnummeret.
Takst nr. 8, Bergljot G. Dahl og Inger J. Gulbrandsen-Dahl, gnr./bnr. 41/11 og 133.
Inngrepene berører boligdelen av et gårdsbruk, der arealet på stedet nå er regulert til industriformål. Det dreier seg om avståelse av 138 m2.
Erstatningen for grunnen finnes som for de øvrige passende å kunne settes til kr 60 pr. m2.
Det er foretatt en avkjørselsendring på stedet, uten at retten kan se at dette har medført økte ulemper for eieren.
Selv om en bygger på en grunnerstatning på kr 60,- pr. m2, er det på det rene at lagmannsrettens erstatningsfastsettelse ikke når opp i det beløp saksøkte allerede er utbetalt. Etter dette fastsettes ingen erstatning under dette takstnummeret. Det vises forsåvidt til takst nr. 7. - - - - - -
Herredsrettens bestemmelse om avsavnsrente er ikke angrepet ved overskjønnsbegjæringen.
Saksomkostninger:
Overskjønnet er begjært av de saksøkte og har for to av de fire partene ført til en økning av erstatningene. For de to øvrige er dette ikke tilfelle. Lagmannsretten finner imidlertid ikke at det var åpenbart urimelig av disse to å begjære overskjønn og finner derfor ikke grunnlag for å pålegge dem å erstatte saksøkerens omkostninger, jfr. skjønnsloven §54a tredje ledd.
En nevner forsåvidt at lagmannsretten har funnet herredsrettens grunnerstatning vesentlig for lav.
De saksøktes prosessfullmektig, h.r.advokat Tellmann, har fremlagt omkostningsoppgave stor kr 15500,-, hvorav salær kr 15000,-. Salæroppgaven legges til grunn. I tillegg må Sør-Odal kommune betale de lovbestemte utgifter ved overskjønnet.
Skjønnet er enstemmig.
Slutning:
1. Overskjønnet fremmes mot erstatninger som foran fastsatt.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Sør-Odal kommune til h.r.advokat Tellmanns parter 15.500,- -femtentusenfemhundre- kroner.
3. Sør-Odal kommune dekker de lovbestemte utgifter ved overskjønnet.
4. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelsen av overskjønnet.