LE-1987-396
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-09-16 |
| Publisert: | LE-1987-00396 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom av 16. september 1988 i ankesak nr. 396/87 hl.nr. 618/87. |
| Parter: | Ankende part: Jan Erik Sæther (Prosessfullmektig: advokat Jon Lie). Motpart: Gisle Braastad (Prosessfullmektig: advokat Pål Johnsrud). |
| Forfatter: | Lagdommer H. Byrkjeland. Lagdommer Nils Moe. Lagdommer Johannes Smit |
| Lovhenvisninger: | Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§53, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Nord-Hedmark herredsrett avsa 26. mai 1987 dom med slik domsslutning:
"1. Jan Erik Sæther, eier av Nebben, feste nr. 3 under Bolstad gnr. 256, bnr. 1 i Ringsaker har ikke veirett over eiendommen Simenstad, gnr. 138, bnr. 1 i Ringsaker.
2. Jan Erik Sæther betaler sakens omkostninger til Gisle Braastad med kr. 10837,- - titusenåttehundreogtrettisyv 00/100 - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse."
Om saksforholdet vises til herredsretten domsgrunner.
Jan Erik Sæther har i rett tid påanket herredsrettens dom til lagmannsrett og har lagt ned slik endelig påstand:
"1. Jan Erik Sæther, eier av Nebben, feste nr. 3 under Bolstad, gnr. 256, bnr. 1 i Ringsaker, har veirett over eiendommen Simenstad, gnr. 138, bnr. 1 i Ringsaker.
Subsidiært: Jan Erik Sæther, eier av Nebben, feste nr. 3 under Bolstad, gnr. 256, bnr. 1 i Ringsaker, har veirett over eiendommen Simenstad, gnr. 138, bnr. 1 i Ringsaker, på vilkår som angitt i brev av 31. mai 1976 fra advokat Campbell Pedersen til Magnus Hagen.
2. Gisle Braastad, Simenstad, 2380 Brumunddal, dømmes til å betale sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
Gisle Braastad har tatt til motmæle og lagt ned denne påstand:
"1. Nord-Hedmark herredsretts dom av 11. mai 1987 stadfestes.
2. Jan Erik Sæther betaler sakens omkostninger for lagmannsrett til Gisle Braastad."
Under ankeforhandlingen møtte partene med prosessfullmektiger, og avga forklaring. Det ble avhørt 3 vitner og foretatt dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Retten med parter og prosessfullmektiger var på befaring på den omhandlede veistrekning.
Jan Erik Sæther har i det vesentlige anført:
Han krever veirett for sin eiendom Nebben over eiendommen Simenstad med grunnlag såvel i hevd som i henhold til avtale.
Nebben er en innerst-bolig under gården Bolstad. Sæthers rettsforgjenger Magnus Hagen, som var gårdsarbeider på Bolstad, kjøpte boligen i 1960, med kommunal garanti. Han forsto det slik at han kunne bruke veien over Simenstad frem til fylkesveien. Den opprinnelige gangvei fra Nebben til tunet på Bolstad var bratt og dårlig. Ut over 70-årene anskaffet 3 av Hagens voksne barn seg bil, og kjørte Simenstadveien hjem til Nebben fordi Hagen mente de hadde rett til det, og fordi det ikke var annen kjørevei dit. Den veiretten som er omhandlet i grunnbrevet av 17. september 1960 mente han gjaldt Simenstadveien. Selv om Hagen skulle ha feiltolket veiretten, var han i god tro. Bruken av bil foregikk uhindret så lenge forrige eier av Simenstad, Håkon Berg, satt med gården inntil nevøen Gisle Braastad overtok i 1982. Veirett var etablert ved hevd, da Sæther overtok Nebben i 1982.
Veiretten har også grunnlag i en avtale i 1976 mellom daværende eiere av Simenstad og Nebben - henholdsvis Håkon Berg og Magnus Hagen. På foranledning av Håkon Berg og eieren av Bolstad, Jacob Bolstad, sendte advokat Campbell Pedersen ved brev 31. mai 1976 et tilbud til Hagen om å gi ham veirett på nærmere angitte vilkår, og tilbudet aksepterte Hagen med sin underskrift. Derved var bindende avtale om stiftelse av veirett kommet istand. At Hagen senere ikke medvirket ved tinglysning er uten betydning mellom partene, og Berg kunne forøvrig ha tinglyst avtalen som heftelse på sin eiendom Simenstad uten Hagens medvirkning. Avtalen er fortsatt gyldig, og er et tilleggsbevis for veiretten som er oppnådd ved hevd.
Håkon Berg var i 1967 med på å søke offentlig tilskudd til den omhandlede vei. Søknaden henviste til at to boliger langs veien, hvorav Nebben var den ene, hadde interesse av veien. Berg viste på denne måte at han mente Nebben hadde veirett.
Det er ingen annen kjørevei til Nebben, og det vil være økonomisk ruin for Sæther om han ikke får bruke veien.
Gisle Braastad har i det vesentlige anført:
Veiretten som ble stiftet for eieren av Nebben ved grunnbrevet i 1960 gjaldt vei over eiendommen Bolstad, som Nebben ble frasolgt. Eieren av Bolstad kunne ikke gi Nebben veirett over naboeiendommen Simenstad.
Eierne av Simenstad har ikke motsatt seg at beboerne av Nebben bruker Simenstad-veien som gangvei, men det har vært en tålt bruk. Man har ikke tålt bilbruk. Problemene oppsto da Hagens sønner ut i 70-årene anskaffet seg biler og tok veien i bruk som bilvei, med de ulemper det medførte. Under enhver omstendighet gir ikke bruken til gangvei rett til bruk til bilvei, jfr. Rt-1957-350.
Hagen var ikke i god tro om rett til bilvei over Simenstad. Eieren av Bolstad mente ikke å ha veirett. Det fremgår av at så lenge Bolstad drev husdyrhold - inntil 1964 - spurte man hvert år om tillatelse til å bruke Simenstad-veien til melkekjøring fra beitene ovenfor Nebben. Hagen kan ikke ha trodd at Nebben hadde veirett når ikke hovedeiendommen Bolstad hadde det. At Hagen ikke var i god tro fremgår også av at han forgjeves gjorde henvendelse til Bolstad for å få gjort den gamle gang- og kjerrevei fra Bolstad til Nebben fremkommelig med bil. Han ville ikke ha gjort dette hvis han mente å ha veirett over Simenstad. Det hadde vært unødvendig for Hagen med avtale om veirett i 1976, hvis han mente å ha rett gjennom hevd. Sæther kan etter dette ikke påberope seg veirett i kraft av hevd. At Håkon Berg i 1967 var med på å søke offentlig tilskudd til Simenstadveien, og da viste til Nebbens interesse i veien, betød ingen erkjennelse av at Nebben hadde veirett.
Når det gjelder avtalegrunnlaget gjøres gjeldende at brevet fra advokat Campbell Pedersen av 31. mai 1982, som Hagen undertegnet, ikke innebar noen rettsstiftelse for ham. Det Hagen vedtok med sin underskrift - forøvrig lenge etter fristens utløp, var de nærmere oppstilte betingelser i brevet. Brevet gir uttrykk for at Håkon Berg var villig til å gi en veirett, hvis betingelsene ble godtatt. Det neste skritt var da å få satt opp en avtale som skulle tinglyses, for Berg ønsket orden og klarhet omkring rettsstiftelsen. Da Hagen imidlertid nektet å underskrive det endelige avtaleutkastet tross gjentagne purringer, har Berg trukket tilbudet tilbake. Berg var snill og langmodig som ville tilstå eieren av Nebben veirett, men Hagen ville ikke medvirke, og dermed kom ingen rettsstiftelse istand. Nåværende eier av Nebben får eventuellt skaffe seg annen vei gjennom tiltak etter vegloven §53. Braastad er innstilt på en fleksibel ordning, slik at Sæther ikke vil bli uten atkomst om han taper saken.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, og tiltrer også herredsrettens begrunnelse, som det vises til.
Som fremholdt gir ikke grunnbrevet fra 1960 eierne av Nebben veirett over Simenstad, og Magnus Hagen, som da var kjøper, kunne ikke ha grunnlag for å tro at Nebben fikk slik rett. At beboerne på Nebben i likhet med andre til dels brukte Simenstad-veien til gangvei, var en tålt bruk som ikke ga grunnlag for hevd i god tro. Søknaden om offentlig tilskudd til veien i 1967 betød ikke noen erkjennelse av at Nebben hadde rett til å bruke veien. Under enhver omstendighet var det på det tidspunkt ikke spørsmål om bruk av bil til Nebben. Dette ble først aktuelt da Hagens 3 sønner hver skaffet seg bil ut i 70-årene, og det kom da innsigelser fra daværende eier Håkon Bergs side. Denne bruksutøvelse skjedde ikke i god tro, og kravet til hevdstid er heller ikke oppfylt. Da Sæther kjøpte Nebben i 1982 forelå det derfor ikke en hevdet veirett, og slikt rettserverv har heller ikke funnet sted senere.
Når det gjelder spørsmål om rettserverv gjennom avtale i 1976 bemerkes at det som nytt dokument for lagmannsretten er fremlagt det brevet som advokat Campbell Pedersen den gang sendte Magnus Hagen, og som denne underskrev 27. august 1976. Også for herredsretten gjorde Sæther gjeldende at Hagen ved sin underskrift hadde ervervet veirett, men brevet ble da ikke fremlagt. Lagmannsretten finner som herredsretten at noen stiftelse dengang av veirett, ikke kom istand. Brevet må forstås som et tilbud fra Bergs side om å være villig til å gi Hagen en tinglyst veirett, dersom denne godtok de nærmere oppstilte betingelser - å overholde hastighetsbestemmelser, vise aktsomhet og ta hensyn til nattefreden, lukke grinden, og yte forholdsmessig del av veivedlikeholdet. Brevet må sees som et første skritt imot en tinglyst avtale, og når Hagen etter først å ha godtatt vilkårene senere nektet å underskrive det endelige avtaleutkast, må det oppfattes slik at han trakk seg fra den gjensidig tyngende avtalen.
Retten legger til grunn Bergs opplysning om at Campbell Pedersen gjentagne ganger forgjeves purret Hagen etter underskrift på avtaleutkastet. Under disse omstendigheter var Berg berettiget til å trekke sitt tilbud tilbake, slik at noen avtale om veirett ikke kom istand. Da Hagen i 1982 fikk sin prosessfullmektig til å ta seg av salg av Nebben ga han ham ingen opplysninger om den avtale han nå påberoper seg om veirett, og han fremla heller ikke brevet med underskrift av 27. august 1976 for herredsretten. Dette tyder på at han heller ikke selv kan ha ment å ha fått veirett på avtalemessig grunnlag.
Etter dette blir herredsrettens dom å stadfeste, idet det heller ikke sees noe å bemerke ved omkostningsavgjørelsen.
I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes den ankende part, etter hovedregelen i tvistemålsloven §180, første ledd, å betale kr. 10550 i samsvar med fremlagt oppgave. Kr. 10500 er salær.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jan Erik Sæther til Gisle Braastad 10.550,- - titusenfemhundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.