LE-1988-10

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1989-11-29
Publisert:	LE-1988-00010
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Overskjønn av 29. november 1989 i overskjønn nr. 10/88, hl. nr 87/88.
Parter:	Saksøker: A/S BA 81 v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Morten Mørch jr., Oslo) Saksøkte: 1. Knut Bengt Johansen 2. Gunnar og Ragnhild Svendsen 3. Sindre Døvigen 4. Astrid Birgitte og Øyvind Lie 5. Den Bulgarske ambassade 6. Hans Lund-Andersen 7. Stein Johansen 8. Bigra A/S 9. Sissel og Lars Helling 10. A/S Fabin v/den Argentinske ambassade v/advokat Jon Wikborg 11. Håkon Langballe 12. Sissel M. Wold 13. Olaf Røe 14. Nathalie Rogoff Ramsøy 15. Odd Henrik Robberstad 16. Fred Sassebo og Kirsten Bryhni 17. Gloria Bostick 18. Marie Engelbrektson 19. Elisabeth Arnesen 20. Bente Baugstø og Carsten Roshauw 21. Unni Hustad 22. Anders Guldvik 23. Kristian Gjølberg 24. Eva Sveeting og Unni Høgseth 25. Kristian Stensby 26. Olav Førli 27. Inger Muhri og Christen Solberg 28. Per Andreas Lindø 30. Thorstein Storbye v/Nanny Storbye 31. Gerd Stephansen-Smith 32. Erik F. Lorentzen 33. Arne Rasch 34. Thora Vivicke Reinert 35. Elisabeth Lyng (Prosessfullmektig: Advokat Stein Erik Stinessen, Oslo)
Forfatter:	Lagdommer Dag Stousland, formann. Skjønnsmenn: Arkitekt Hilde Almar-Næss, Oslo. Murmester Erik Due, Oslo. Bygg-, tømmermester Rune E. Gjøen, Oslo. Eiendomsmegler Agnes Steen, Oslo
Lovhenvisninger:	Oreigningsloven (1959) §2, LOV-1963-06-21-4-§54, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §9, Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54a, §25, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§54, §10

Oslo byrett avhjemlet 13. oktober 1987 skjønn i sak nr. 2263/86 - XV - 22. Saksøker var A/S BA 81 og saksøkt var ialt 34 takstnummer/eiendommer som har eiendomsrett/bruksrett til den private veien "Heia". "Heia" er en sidevei til Bygdøy alle nær Olav Kyrres plass i Oslo. Eiendommen Bygdøy alle 81, gnr. 212 bnr. 66, er en av de eiendommer som ligger til den private veien. På eiendommen var det gitt byggetillatelse til oppføring av en boligblokk med ialt 20 leiligheter. Eiendommen hadde tinglyst bruksrett til veien for 2 boenheter og skjønnet gjaldt for det første fastsettelse av erstatning for ekspropriasjon av veirett for ytterligere 10 boenheter, idet utbyggeren bare ville bygge 12 leiligheter, og for det andre gjaldt skjønnet krav om at samtlige eiere og brukere skulle være med å dekke kostnadene med å anlegge og drive et varmekabelanlegg som veivesenet i anledning utbyggingen krevet anlagt i veien. Skjønnet var hjemlet i ekspropriasjonsvedtak fattet i medhold av oreigningsloven §2 nr. 31.

Underskjønnet hadde slik slutning:

"1. De saksøkte nr. 19, 20, 30, 31, 32, 33, 34 og 35 som er eiere av veien "Heia", tilkjennes ikke erstatning for saksøkers utvidede bruk av veien.

2. De saksøkte tilkjennes ikke erstatning for skade/ ulemper ved saksøkers utvidede bruk av veien "Heia".

3. De saksøkte fritas for kravet om å delta i utgifter til varmekabelanlegg i veien "Heia".

4. De saksøkte med unntak av nr. 28, Per A. Lindø, pålegges å delta sammen med saksøker, i utgiftene til drift av den del av varmekabelanlegg i veien "Heia", som skjønnet gjelder, fordelt med like stort beløp pr. boenhet.

5. Saksøker A/S BA 81 pålegges å delta sammen med de saksøkte, med unntak av nr. 28, Per A. Lindø, i utgiftene til vedlikehold av den del av veien som skjønnet gjelder, derunder vedlikehold av varmekabelanlegget fordelt, ved like stort beløp pr. boenhet.

6. Saksøker A/S BA 81 skal innen 2 - to - uker betale saksomkostninger til saksøkte med kr. 19.040 - kronernittentusenogførti -."

Ved begjæring av 11. desember 1987 begjærte samtlige saksøkte overskjønn. Begjæringen gjaldt slutningens pkt. 1 og 4. A/S BA 81 har avgitt tilsvar datert 22. januar 1988.

Overskjønnsforhandligene fant sted i Oslo den 7. november 1989.

Det ble foretatt befaring av veien. Under befaringen kunne det konstateres at anleggsarbeidene på Bygdøy alle 81 var i gang, idet fylkesmannen i Oslo og Akershus den 26. mars 1987 hadde samtykket i forhåndstiltredelse med hjemmel i oreigningsloven §25.

Det er ikke fremkommet formelle innvendinger mot overskjønnets fremme. Til grunn for overskjønnet legges de samme skjønnsforutsetninger som for byretten. Lagmannsretten viser til byrettens rettsbok side 6-7 hvor skjønnsforutsetnignene er inntatt. Dog gjøres den endring at 12 endres til 16 i pkt. 2 A, idet saksøkeren har opplyst at det nå skal bygges 16 leiligheter.

For lagmannsretten er partene enige om følgene tillegg i skjønnsforutsetningene:

"6. Adkomst til Bygdøy alle 85.

Adkomst til Bygdøy alle 85 justeres som vist på skisse, datert 15. juni 1989, sign. T.S., j.nr. 8909, tegning nr. 125."

De saksøkte har i det vesentlige anført:

Det er feil rettsanvendelse når byretten ikke har tilkjent erstatning for bruk av veien med den begrunnelse at den fordel som varmekablene representer er tilstrekkelig godtgjørelse for bruk av veien samtidig som eierne ikke har måttet avstå grunn.

Det foreligger en etablert rettsregel om at det ved tvangsavståelse av rett til å bruke anlegg og innretninger skapt ved kapital- og arbeidsinnsats også skal betales erstatning for selve bruken.

Byrettens fordelsbetraktninger er ikke rettslig holdbare. For det første er de saksøkte av byretten pålagt å betale for denne fordelen og de kan da ikke samtidig gå glipp av en erstatning på grunn av samme fordel. Dernest er fordelen lik for alle brukere av veien og ikke begrenset til eierne. Dette innebærer at fordelen ikke kan betraktes som en særfordel for de av de saksøkte som er eiere av veien.

De saksøkte er uenige i byrettens avgjørelse om at samtlige skal være med å delta i kostnadene med å drive varmekabelanlegget. Byretten synes å ha lagt til grunn en rimelighetsvurdering som bygger på at samtlige brukere av veien vil få glede av varmekablene gjennom årene fremover. Etter de saksøktes oppfatning er det rettslige utgangspunkt for vurderingen vegloven §54. Denne fastsetter at hver eier plikter å bære sin forholdsmessige del av kostnadene ved å "halde vegen i forsvarleg og brukande stand". Varmekabelanlegget er pålagt av veisjefen i forbindelse med utbyggingen av saksøkerens eiendom. Varmekabelanlegget er derfor ikke noe ledd i å "halde vegen i forsvarleg og brukande stand", men er direkte forårsaket av den økte trafikk som utbyggingen av saksøkers eiendom vil medføre.

Det bestrides ikke at varmekablene vil føre til en standardhevning av veien som alle brukerne vil nyde godt av, men ingen kan tvinges til å delta i utgiftene til slik standardhevning.

De saksøkte har nedlagt slik påstand:

"1. De saksøkte nr. 19, 20, 30, 31, 32, 33, 34 og 35 tilkjennes erstatning etter rettens skjønn for saksøkers bruk av veien "Heia".

2. De saksøkte frifinnes fra kravet om dekning av driftsutgifter for varmekableanlegg i veien "Heia".

3. De saksøkte nevnt i pkt. 1, tilkjennes avsavnsrente med 15 % p.a. regnet fra 25. mars 1987 og frem til betaling skjer.

4. De saksøkte tilkjennes sakens omkostninger."

A/S BA 81 mener byrettens resultat er riktig, henholder seg til dette, til byrettens begrunnelse og til sine anførsler for by retten slik de er gjengitt i skjønnet.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Overskjønnet fremmes.

2. A/S BA 81 tilkjennes saksomkostninger for overskjønnet."

Lagmannsretten skal bemerke:

1. Generelt:

Ekspropriasjonservervet gjelder bruksrett til den private veien

"Heia" som er en sidegate/vei til Bygdøy alle mellom Kristinelundveien og Olav Kyrres plass. Veien tjener som adkomst til følgende bebygde boligeiendommer: Bygdøy alle 77, 79, 83, 85, 87 b,c, og d, 91, 93, 95, 97, 99, 101, Drammenveien 107, samt Ottar Birtingsgate 1 og 1 b, 3 og 3 b, 5 og 5 b, samt 7 og 7 b og c. Bygdøy alle 103 (takstnr. 28) har bruksrett til veien, men etter det opplyste, brukes den ikke fordi det benyttes adkomst fra Ottar Birtingsgate.

Saksøkers eiendom, Bygdøy alle 81, er utskilt fra Drammenveien 107. I forbindelse med utskillelsen i 1919 er det tinglyst bestemmelse om bebyggelse med maksimalt to boenheter, samt gitt rett til bruk av "Heia" som adkomstvei. Ved Oslo byretts dom av 7. september 1983, som er rettskraftig, er det bl.a. avgjort at eiendommen ikke kan benytte veien i større utstrekning enn det som er nødvendig ved bebyggelse som angitt i den tinglyste bestemmelse.

Saksøkeren har opplyst at man i forbindelse med prosjekteringen av nybygget forsøkte å få adkomst over en ubebygget naboeiendom beliggende til Kristinelundveien. Denne løsning var også veisjefens primære ønske. Til tross for tilbud om å betale inntil kr. 150.000,-, ville ikke eieren av eiendommen tillate en slik løsnig og byplankontoret ønsket ikke å foreta seg noe reguleringsveien. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ble derfor søkt om tillatelse til å ekspropriere rett til å bruke "Heia" for samtlige 20 leiligheter som dengang var prosjektert.

Fylkesmannen ga tillatelse den 1. juli 1985. Vedtaket ble påklaget, men stadfestet av kommunaldepartementet den 15. oktober s.å.

Etter oppgave fra saksøkeren, la Oslo byrett for sitt skjønn til grunn at den prosjekterte boligblokk skulle ha 12 leiligheter, mens det for lagmannsretten er opplyst at det nå blir 16 leiligheter. De saksøkte har ikke hatt noen bemerkninger til denne utvidelse.

Veien "Heia" går i skjæring og opp fra Bygdøy alle i en stigning på ca 1:10. Den går først over Drammenveien 107 i ca 30 meters lengde, dernest over Drammenveien 87 b og c, dernest over Drammenveien 107 igjen for deretter å gå over Bygdøy alle 81 og ende inne på Bygdøy alle 83. Ved bebyggelsen på Drammenveien 107 deler veien seg for å betjene de øvrige eiendommer. Det er bruksrett til veien over Drammensveien 107 og 87 b og c saken gjelder.

Vegvesenet ønsket, som foran nevnt, primært at adkomsten skulle legges via Kristinelundveien. I brev av 12. januar 1983 til daværende arkitekt for bygget, uttaler veisjefen at vegvesenet ikke vil motsette seg at "Heia" brukes som adkomst for et bygg med inntil 20 leiligheter under forutsetning av at det ble lagt varmekabler i veien for å forbedre forholdene vinterstid. I henhold hertil har saksøkeren prosjektert et varmekabelanlegg i veien fra fortauskanten i Bygdøy alle og oppover i en lengde av ca 85 meter. De første ca 35 meter fra Bygdøy alle er prosjektert med kabler i 5 meter kjørebredde. Deretter er det prosjektert kabler i 4 hjulspor, hver på 50 cm. bredde, i en lengde av ca 50 meter. Driftskostnadene, det som antatt energiforbruk vil koste, er anslått til kr. 45.000,- pr. år basert på strømprisene i 1984. Nyere beregninger er ikke forelagt lagmannsretten.

Til grunn for erstatningsfastsettelsen legges ekspropriasjonserstatningsloven av 6. april 1984 nr. 17. Som følge av at tiltredelse fant sted i mars 1987 er det verdien på denne tid som legges til grunn, jfr. loven §10.

2. Erstatning for bruksrett til veien.

Det synes ikke å herske uenighet mellom partene om det rettslige grunnlag. Lagmannsretten legger til grunn at det ved tvangsavståelse av rett til å bruke en slik privat vei som "Heia" som er anlagt ved kapital- og arbeidsinnsats, skal det betales for bruken, jfr. Rt-1976-1362. Det partene er uenig om er hvorvidt det foreligger en fordel med varmekabelanlegget og i tilfelle om fordelen helt eller delvis oppveies av de ulemper som den større bruk av veien medfører eller er en fordel av alminnelig karakter i distriktet som ikke skal komme til fradrag i erstatningen i henhold til ekspropriasjonserstatningsloven §9.

Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at varmekablene vil forbedre forholdene i veien om vinteren. Lagmannsretten har delt seg i spørsmålet om denne fordelen har medført verdiøkning på de berørte eiendommer. Et flertall bestående av skjønnsmennene Due, Gjøen og Steen mener at det oppstår en reell verdiøkning fordi de fleste kjøpere vil betrakte varmekablene i en såvidt vanskelig oppkjørsel vinterstid som så fordelaktig at de vil være villig til å betale mer for eiendommene med enn uten varmekabler til tross for den økede trafikk. Et mindretall bestående av skjønnsmannen Almar-Næss og rettens formann deler ikke denne oppfatning. Samtlige av rettens medlemmer er imidlertid av den oppfatning at varmekabelanlegget ikke representerer noen særfordel for de tre eiendommer veien går over. Anlegget vil være til fordel for samtlige bruksberettigede og er derfor en alminnelig fordel som verdimessig ikke skal komme til fradrag i erstatningen. Lagmannsretten ser det slik at kravet i ekspropriasjonserstatningsloven §9 om at fordelen skal være alminnelig i distriktet er oppfylt. I henhold til Husaas-kommiteens innstillig side 155, skal det foretas en konkret vurdering om hva som ligger i begrepet "distrikt".

Lagmannsretten er av den oppfatning at når det som her er tilsammen 51 brukere som har den samme utnyttelsesmuligheten, er kravet til distrikt oppfylt selv om området geografisk er lite.

De saksøkte som er eiere av eiendommer veien går over, skal derfor ha erstatning uten fradrag.

Ved erstatningsfastsettelsen skal det i henhold til Høyesteretts foran nevnte dom i Rt-1976-1362 tas hensyn til veiens standard og lengde og kostnader ved bygging av veien - dens rent teksniske verdi. Videre skal det tas hensyn til brukens omfang og arten av den transport det er tale om. Videre skal det tas hensyn til om bruken er beskjeden eller ikke og om den vil være kortvarig eller langvarig.

Det foreligger for lagmannsretten ingen opplysninger om hva det kostet å anlegge veien. I skjøtet på Bygdøy alle 81, tinglyst 7. oktober 1919, er veien nevnt og må således ha vært opparbeidet. Det foreligger heller ingen kart eller noen beskrivelse av hvordan terrenget var før veien ble anlagt og dette lot seg heller ikke bedømme av retten under befaringen. Det har derfor vært vanskelig for retten å gjøre seg opp en mening om den tekniske verdi. Derimot har det ikke vært vanskelig å gjøre seg opp en oppfatning om omfanget og arten av den utvidede bruk av veien som de 14 (16 - 2) boenhenter på Bygdøy alle 81 vil medføre. Veien vil bli benyttet av samtlige praktisk talt alle dager i året og uten noen tidsbegrensning.

Etter en samlet vurdering finner retten at erstatningen skjønnsmessig bør settes til kr. 50.000,-. Den blir å fordele på eierne av de berørte eiendommer i henhold til veilengden over hver eiendom. I mangel av andre opplysninger bør erstatnigen som således faller på eierne av Drammensveien 107 (takstnr. 30 - 35) innbyrdes fordeles i henhold til eiernes andel av eiendommen (sameiebrøkene).

3. Kravet om deltagelse i utgiftene til drift av varmekabelanlegget.

Heller ikke her synes det å være noen uenighet mellom partene om det rettslige grunnlag og lagmannsretten legger til grunn veiloven §54 for sin avgjørelse.

Som nevnt foran, går "Heia" meget bratt opp fra Bygdøy alle og går dessuten i skjæring. Skjæringen bevirker at det ikke er mulig å få oversikt over hverken gående eller kjørende trafikk i Bygdøy alle før man er helt nede ved fortauet. Fortauet i Bygdøy alle er på dette stedet ikke brutt. Fotgjengerne vil derfor ikke få det varsel om innkjørselen som en fortauskant gir og vil være lite aktpågivende ved passering. I Bygdøy alle er det tre kjørefelt, to vestover og ett østover. Store deler av døgnet er det meget stor trafikk her, ikke minst av busser som kjører til/fra sentrum og Oslo vest, Asker og Bærum. På grunn av trafikken og skjæringen som hindrer oversikten, må etter lagmannsrettens oppfatning, den som skal kjøre ut fra "Heia" stoppe før fortauet for å få oversikt over trafikkbildet.

Tilsvarende må den som skal inn "Heia" være meget aktpågivende og forsiktig. Om vinteren med is på veien, kan det etter lag mannsrettens oppfatning lett oppstå farlige situasjoner. Lagmannsretten ser det derfor slik at inn og utkjøring ved "Heia" representerer en ikke ubetydelig trafikkfare. Lagmannsretten ser det videre slik at varmekablene i veien et stykke ned mot Bygdøy alle i betydelig grad vil forbedre trafikksikkerheten vinterstid. Veien kan derfor etter lagmannsrettens mening ikke sies å være i "forsvarleg og brukande stand" og må utbedres for så vidt. Lagmannsretten finner derfor at de bruksberettigede må være med å dekke utgiftene til drift og også fremtidig vedlikehold av varmekabelanlegget med like stort beløp pr. boenhet.

Lagmannsretten finner imidlertid at de saksøkte bare skal delta i drift og vedlikehold av den del av varmekabelanlegget som er prosjektert med kabler i 5 meters bredde. Under overskjønnsforhandlingene forklarte arkitekt Thorup at veisjefens forutsetning (pålegg) om varmekabler bare gjaldt det nederste stykke av veien mot Bygdøy alle. Saksøkeren har prosjektert et langt mer omfattende varmekabelanlegg og lagmannsretten finner derfor at saksøkeren selv må bære utgiftene med drift og vedlikehold av varmekabelanlegget høyere opp i "Heia", der det er prosjektert varmekabler i fire hjulspor.

Som byretten finner lagmannsretten at takstnr. 28 som har bruksrett til "Heia", men ikke bruker den som adkomst, ikke skal delta i ordningen.

4. Avsavnsrente.

De saksøkte har krevet avsavnsrente med 15 % p.a. fra 25. mars 1987.

Til dette er det ikke kommet noen innvendinger fra saksøkeren og kravet tas til følge.

5. Saksomkostninger.

De saksøkte har ved overskjønnet oppnådd et bedre resultat enn ved underskjønnet. Under henvisning til skjønnsloven §54, jfr. §54a, har de krav på å få dekket sine nødvendige utgifter til juridisk bistand. Advokat Stinessen har innlevert omkostningsoppgave på kr. 15.283,- hvorav kr. 15.080,- er salær.

Lagmannsretten legger omkostningsoppgaven til grunn for erstatningsfastsettelsen. Saksøkeren vil bli pålagt å dekke behandlingsgebyr og utgiftene til skjønnsmennene. Disse forhold holdes derfor utenfor erstatningsbeløpet, som etter dette blir fastsatt til kr. 15.283,-.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. A/S BA 81 betaler erstatning samt avsavnsrente som fastsatt i overskjønnet til takstnr. 19, 20, 30, 31, 32, 33, 34 og 35.

2. De sasøkte med unntak av takst nr. 28, Per A. Lindø, pålegges å delta sammen med saksøker i utgiftene til drift og vedlikehold av den del av varmekabelanlegget i veien "Heia" som er prosjektert med varmekabler i 5 meters kjørebredde. Utgiftene fordeles med like stort beløp pr. boenhet.

3. A/S BA 81 betaler til de saksøkte v/advokat Stein Erik Stinessen saksomkostninger med 15.283 - femtentusentohundreogåttitre - kroner innen 2 - to - uker fra overskjønnets for kynnelse. I tillegg betaler A/S BA 81 de lovbestemte utgifter i forbindelse med skjønnet, herunder utgiftene til skjønnsmennene.