LE-1988-271
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1988-12-08 |
| Publisert: | LE-1988-00271 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 8. desember 1988 i kjæremålssak nr. 271/88, hl.nr. 883/88. |
| Parter: | Den kjærende part: Agder Assuranceselskab A/S Prosessfullmektig: Advokat Tore J. Høidahl v/adv.flm. Elisabeth Silju Eide, Oslo. Kjæremotparter: 1. Barbro Evjen Fossnes 2. Sidsel Flak Sørlie Prosessfullmektig: Ingen. |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Odd Friberg, formann 2. Lagdommer Råmund Stuhaug 3. Lagdommer Hjalmar Austbø |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §133, §116, §136 |
Det ble avsagt kjennelse :
Agder Assuranceselskab A/S har begjært tvangsauksjon over eiendommen gnr. 34, bnr. 355 i Bærum. Ved tredje gangs tvangsauksjon ble høyeste bud på kr. 1560000,- stadfestet. Auksjonsomkostningene ble ved Asker og Bærum namsretts kjennelse av 26. september 1988 satt til kr. 6410,- og saksomkostningene forøvrig satt til kr. 2075,-. Retten godkjente imidlertid ikke et inkassosalær på kr. 12900,- som assuranseselskapet krevde i tillegg. Retten begrunnet dette med at det ikke er vanlig å tilkjenne ordinært inkassosalær i auksjonssaker.
Agder Assuranceselskab A/S har i rett tid påkjært namsrettens saksomkostningsavgjørelse i rett tid og lagt ned slik påstand:
"1. I Asker og Bærum namsretts kjennelse av 26. september 1988 gjøres den endring at punkt 3 i slutningen oppheves.
2. Øvrige saksomkostninger for Asker og Bærum namsrett settes til kr. 14975,- kronerfjortentusennihundreogsyttifem 00/100."
Assuranseselskapet har anført for lagmannsretten:
"Det er intet i veien for å ta inn i auksjonsvilkårene bestemmelse om at inkassosalær skal betales i tillegg til kjøpesummen, jfr. Rt-1986-352.
I nærværende sak er dette gjort, jfr. auksjonsvilkårenes §2 pkt. b. Vilkårene er lagt til grunn og godkjent av namsretten.
Videre er det en lang og kjent praksis at auksjonskjøperen må betale inkassosalær i tillegg til kjøpesummen, jfr. tidligere nevnte kjennelse samt praksis bl.a. ved Oslo namsrett. Namsretten har således tatt feil når den i sin kjennelse går i mot det den tidligere har godkjent i auksjonsvilkårene."
Namsretten har i skriv av 24. oktober 1988 uttalt til lagmannsretten:
"Namsretten tillater seg i anledning kjæremålet å bemerke etter rettens oppfatning kan ikke forslaget til auksjonsvilkår enn mindre - som i dette tilfelle - rekvirentens tilføyelse til standardteksten - påberopes i et tilfelle som det foreliggende.
Namsretten foretar v/tilfølgetagelsen av auksjonsbegjæringen ingen inngående prøvelse av auksjonsvilkårene, og ihvertfall ikke av omkostningskravet. Så langt retten bekjent, foretar heller ikke namsmannen - som forestår auksjonen - noen prøvelse på dette punkt. Dette ville da også være unaturlig, idet retten først skal fastsette saksomkostningene i forbindelse med stadfestelsen.
I. h. t. tvangsfullbyrdelsesloven §133 kan omkostningene kreves dekket av kjøpesummen med samme prioritet som saksøkerens krav. Det vil altså være de etterstående panthavere som må bære tapet. Den kjærende parts syn vil altså føre til at de etterstående panthavere vil måtte avgi møte v/auksjonen for eventuelt å reise innsigelser mot saksomkostningskravet, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §136, §137 og §140 . Det kan også vanskelig ses å være i samsvar med loven at namsmannen skulle kunne forhåndsbinde retten til å fatte en bestemt omkostningsavgjørelse."
Videre har assuranseselskapet i prosesskrift av 11. november 1988 ytterligere anført:
"Jeg er enig i at namsretten ved tilfølgetagelsen av auksjonsbegjæringen, ikke kan ta stilling til omkostningskravet. Dette krav endres også ofte i tiden fra begjæring om 1. gangs tvangsauksjon til det eventuelt er aktuelt å anta bud. Når et bud antas og begjæres stadfestet er det selvfølgelig opp til namsretten å ta stilling til omkostningskravet, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §133 tredje ledd.
Jeg er imidlertid uenig i at namsretten ikke skal forhåndsgodkjenne auksjonsvilkårene, såvel standardtekst som rekvirentens eventuelle tilføyelser. Dette kanskje særlig når saken overlates namsmannen for avholdelse. Jeg viser til tvangsfullbyrdelsesloven §116, §136, §137, §138 og §140.
Det synes rimelig at vilkårene er fastsatt, og at omkostningenes sannsynlige beløp opplyses, før bud avgis, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §133 annet ledd. Ut over dette viser jeg til tidligere anført avgjørelse inntatt i Rt-1986-352."
Lagmannsretten er kommet til at namsrettens omkostningsavgjørelse må bli å oppheve og skal bemerke:
Høyesteretts kjæremålsutvalg har i kjennelse av 19. september 1986 avgjort at innkrevingsgodtgjørelse (inkassosalær) ikke uten videre går inn under de auksjonsomkostninger som skal dekkes av kjøpesummen etter tvangsloven §133, men at det ikke kan være noe til hinder for at det kan tas med en bestemmelse i auksjonsvilkårene om dette, jfr. Rt-1986-978.
I auksjonsvilkårene i foreliggende sak er det i standardvilkårene om omkostninger som kjøperen skal betale utenfor kjøpesummen, tilføyd "herunder inkassosalær". Lagmannsretten oppfatter auksjonsvilkårene i dette tilfelle slik at det ikke er noe i veien for at inkassosalæret tas med i det beløp som skal betales utenfor kjøpesummen. Namsretten synes å ha lagt til grunn at den er bundet av en praksis om at det ikke er vanlig å tilkjenne ordinært inkassosalær i auksjonssaker. Dette antas å være feil rettsanvendelse. Namsrettens omkostningsavgjørelse blir dermed å oppheve.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Asker og Bærum herredsretts kjennelse av 26. september 1988 punkt 3 i slutningen oppheves og saken hjemvises til ny behandling.