LE-1988-429
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1990-11-12 |
| Publisert: | LE-1988-00429 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | LE-1988-00429 D Nr. 429/88 B, hl.nr. 693/88. |
| Parter: | Ankende part: Ivar Nergården (Prosessfullmektig: Advokat Eivind Bjøralt, Lillehammer). Motpart: Agnes Rud (Prosessfullmektig: Advokat Werner Forr Nystuen, Lillehammer). |
| Forfatter: | Lagdommer H. Byrkjeland, formann. Kst. lagdommer Torolv Groseth. Ekstraordinær lagdommer Erik Smedsrud |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180 |
Saken gjelder tvist om eiendomsrett i Lonhaugen sameie i Gausdal kommune.
Da Kjølen i Nedre Svatsum ble utskiftet i 1864, ble tre fjellområder liggende igjen uskiftet. Ett av disse områdene, på ca 6300 dekar, som ligger ved Lonhaugsetrene på Gausdal Nordfjell mellom Gausdal og Sør-Fron er tvistgjenstand i nærværende sak. Etter utskiftingsforretningen av 1864 skulle arealet rundt setrene være "Fællesskab for disse, hver Sæter til den Strækning, hvori disse ere beliggende." I 1864 var det 7 gårder som hadde seter på Lonhaugen og som derved ble medeiere i sameiet. I tillegg ble gården Melbø ved utskiftingsforretningen medeier i sameiet.
Nergården, gnr. 79 bnr. 2 var en av de 7 gårdene som hadde seter på Lonhaugen. Rud, som hadde vært husmannsplass under Nergården, ble fradelt Nergården i 1951 og fikk gnr. 79 bnr. 14. På tidspunktet for fradelingen hadde Rud seter på Lonhaugen. Det hadde også to andre tidligere husmannsplasser, Saghaugen og Volden.
I 1979 henvendte daværende eier av eiendommen Saghaugen, Arnfinn Saghaugen, seg til sameierne i Lonhaugsameiet og ba om å få utvist dyrkningsareal i sameiet. Dette ble avslått av sameierne som mente Saghaugen ikke var medeier.
Den 28. mai 1984 krevet fire av sameierne, Anders Melbø, Gudbrand Myklebø, Odd Kirkebø og Håkon Aspebakken, jordskifte for å få bragt eierforholdet i sameiet på det rene.
Sør-Gudbrandsdal jordskifterett avsa 29. april 1988 dom med slik slutning:
"1. Gnr. 79 bnr. 14, Rud eier Agnes Rud har grunneierandel i Lonhaugsameiet frakommet gnr. 79 bnr. 2 Nergården eier Ivar Nergården.
2. Partene bærer hver især sine omkostninger."
Ivar Nergården har i rett tid påanket jordskifterettens dom. Ankeforhandling ble holdt i Lillehammer 5. oktober 1990. Ivar Nergården møtte med prosessfullmektig advokat Eivind Bjøralt. Helge Rud, på vegne av Agnes Rud, møtte med prosessfullmektig advokat Werner Forr Nystuen. Partene ga forklaring, og det ble avhørt 2 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av jordskifterettens dom, og det som nevnes i det følgende.
Ivar Nergården har for lagmannsretten i det vesentlige anført:
Jordskifteretten tar feil når den antar at partene ved fradelingen av Rud i 1951 ikke hadde spørsmålet om andel i grunnen i tankene. I 1952 ble Nedre Svatsum grunneierlag stiftet med det formål å regulere jakt- og fiskeretten i området. Dette viser at man var opptatt av grunneierforholdene på den tid da Rud ble fradelt.
Hvis det fra partenes side var meningen at Rud skulle få andel i Lonhaugsameiet, ville dette blitt nevnt i skylddelingsforretningen av 22. juni 1951. Men der er intet nevnt. Det er svart ja på spørsmålet om hvert av de ved delingen fremkomne jordbruk får den for bruket "nødvendige fjellstrekning". Den "nødvendige fjellstrekning" må forstås slik at det henvises til beiteretten, som var felles for alle som hadde husdyr. Dersom det ikke var behov for å utøve beiterett på fjellet, ville spørsmålet blitt besvart med nei. Skylddelingsmennene har ikke samtykket i at utmarken kan nyttes i fellesskap. Dette tyder på at det ikke er gitt sameieandel. Det bevitnes også at det ved delingen ikke er stiftet nytt fellesskap. Denne setningen ville vært strøket dersom husmannsplassen skulle gis sameieandel.
Selgeren, Kristian Nergården, ba før overdragelsen om fastsettelse av høyeste lovlige pris for eiendommen Rud av kontrollnemndas avdeling for faste eiendommer i Vestre Gausdal. I utskrift av møteboka for kontrollnemnda av 15. juli 1951 er det uttrykkelig sagt hva taksten, og dermed handelen, skulle omfatte. Det er nevnt seter og seterløkke på 10 dekar på Lonhaugen, men sameieandel er ikke nevnt. Dersom det var partenes mening at andel i Lonhaugsameiet skulle inngå i handelen, ville det også være i selgers interesse å få dette med i kontrollnemndas vurderingsgrunnlag for maksimalprisen.
Spørsmålet om andel i Lonhaugsameiet var ikke nevnt ved handelen. Dette kan enten skyldes at sameieandelen ikke skulle være med i overdragelsen, eller at sameieandelen ikke hadde noen verdi for den utskilte eiendom. Det var som beiteområde Lonhaugen hadde betydning for næringsgrunnlaget til det utskilte bruket. Beitet var fritt for alle som hadde husdyr, og den bruk Rud har utøvd på Lonhaugen er begrunnet i fri bruk, eventuelt som en følge av seterretten. Denne bruk kan ikke sees som et utslag av eierrådighet, jfr. Rt-1978-262 flg.
Kristian Nergården, og senere hans sønn Ivar Nergården som overtok gården i 1972, har aldri betraktet Rud som andelshaver i Lonhaugsameiet. Det er også en alminnelig oppfatning blant de andre sameierne at de fradelte eiendommer ikke fikk andel i sameiet. At sameierne ikke reagerte da eieren av Rud satte opp en hytte på Lonhaugen utenfor sin egen seterkve, må sees som et utslag av tålt bruk fra sameiernes side.
Jordskifteretten har i sin dom lagt vesentlig vekt på Høyesteretts avgjørelse i Rt-1975-1122 flg. Den ankende part mener denne høyesterettsdommen er mindre egnet som rettesnor i nærværende sak. I dommen ble det lagt avgjørende vekt på at bakgrunnen for og formålet med utskillelsen var å gi bruket samme slags rett i sameiet som hovedbruket selv hadde, og at hensikten med overdragelsen var å skaffe brukseieren og hans familie et livsgrunnlag eller ihvertfall et bierverv som jordbruker.
I nærværende sak ble formålet å etablere et levedyktig selvstendig bruk ivaretatt uten at man ble grunneier, idet beitet, jakten og fisket var fritt for alle i 1951.
Ivar Nergården har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:
"1. Rud, gnr. 79 bnr. 14 i Gausdal, eier Agnes Rud har ikke grunneierandel i Lonhaugsameiet frakommet
Nergården, gnr. 79 bnr. 2 i Gausdal, eier Ivar Nergården.
2. Ivar Nergården tilkjennes saksomkostninger for jordskifterett og lagmannsrett."
Agnes Rud har for lagmannsretten i det vesentlige anført:
Lonhaugsameiet består av de eiendommer som har seter på Lonhaugen. Av utskiftingsforretningen av 1864 går det tydelig frem at det er setereiernes behov som varetas ved etableringen av sameiet. De rettigheter de opprinnelige setereiere fikk i 1864, får også de setereierne som er kommet til senere, da deres behov er de samme. Rud var husmannsplass med tilliggende seter under gården Nergården frem til 1951. Husmannsplassen dro nytte av alle de rettigheter hovedbølet hadde i Lonhaugsameiet. Det er ikke rimelig å anta at partene mente at de rettigheter husmannsplassen hele tiden hadde hatt, skulle falle bort ved fradelingen.
Eieren av Rud har hele tiden oppfattet seg selv som medeier i Lonhaugsameiet. Det fremgår blant annet av at han har foretatt myrslått i sameiet, og at han har satt opp en hytte i sameiet utenfor egen kve. At det i skylddelingsforretningen er svart ja på spørsmålet om hvert av de ved delingen fremkomne jordbruk får den for bruket nødvendige fjellstrekning, må tolkes dithen at Rud fikk fulle rettigheter i sameiet. Rud hadde en seterløkke på 10 dekar. Dette er alt for lite til beite for dyra, og kan ikke karakteriseres som "nødvendig fjellområde". I skylddelingsforretningen bevitnes at det ved delingen ikke er stiftet nytt fellesskap. Det var ikke nødvendig å stifte nytt fellesskap så lenge det gamle fortsatte. At det i skylddelingsforretningen ikke er samtykket i at utmarken kan brukes i felleskap, har ikke betydning for spørsmålet om det er gitt sameieandel. Det har ikke vært meningen at Rud skulle få del i alle rettigheter som Nergården hadde.
Utskriften av møteboka for kontrollnemnda er ikke noe utgangsdokument, og kan ikke tillegges avgjørende vekt. Dokumentet er beheftet med en rekke unøyaktigheter. Husene på setra er ikke nevnt, og det er heller ikke beiteretten, som vitterlig tillå den fradelte eiendommen. Det eneste man kan trekke ut av dokumentet er at maksimalprisen ble satt til kr. 7.500,-. Dette ble også kjøpesummen for eiendommen. Når Håkon Rud betalte maksimalprisen må en kunne regne med at han også fikk som motytelse alle de rettigheter han mente tillå eiendommen.
Det var sikkert Kristian Nergårdens mening ved utskillelsen at det fraskilte bruk skulle være levedyktig. For å sikre næringsgrunnlaget til Rud må en gå ut fra at partene tok sikte på å gi bruket den samme rett i sameiet som hovedbølet hadde. Dette syn har også støtte i høyesterettsdom inntatt i Rt-1975-1122 flg.
Agnes Rud har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:
"1. Jordskifterettens dom punkt 1 stadfestes.
2. Agnes Rud tilkjennes saksomkostninger for jordskifterett og lagmannsrett."
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn jordskifteretten og skal bemerke:
Ved utskiftingsforretningen av 1864 ble sameiet rundt Lonhaugssetrene, med unntak av Melbø, tillagt gårdene som hadde seter på Lonhaugen. Rud var på dette tidspunkt husmannsplass under Nergården, og hadde også seter på Lonhaugen, men ble ikke medeier i Lonhaugsameiet. Lagmannsretten mener utskiftingsforretningen ikke kan tolkes slik at også fremtidige setereiere på Lonhaugen med grunnlag i utskiftingsforretningen skulle få andel i sameiet. Spørsmålet om Rud ved fradelingen i 1951 fikk andel i Lonhaugsameiet, må i første rekke baseres på en tolkning av det som foreligger av utgangsdokumenter.
Det er ikke fremlagt noen kjøpekontrakt eller skjøte på eiendommen Rud, og av utgangsdokumentene har retten bare skylddelingsforretningen av 22. juni 1951 å bygge på. Andel i Lonhaugsameiet er ikke nevnt i skylddelingsforretningen. At skylddelingsmennene bevitner at nytt fellesskap ikke er stiftet, peker i retning av at det ikke var meningen å gi Rud sameierett. Lagmannsretten finner ikke å kunne tillegge det særlig vekt at skylddelingsmennene har svart ja på spørsmålet om hvert av de ved delingen fremkomne bruk får den nødvendige fjellstrekning.
Lagmannsretten kan i det hele ikke se at ordlyden i skylddelingsforretningen kan være avgjørende for løsningen av sameierspørsmålet.
Det var i første rekke beitet på Lonhaugen som hadde betydning for eiendommen Rud. Eierrådighet til grunnen i sameiet var av liten verdi i 1951. Det er ikke opplyst noe om forholdene på tidspunktet for avtaleinngåelsen som skulle tilsi at det var meningen å gi bruket samme rett som hovedbruket selv hadde. Retten viser her til at Kristian Nergården, som solgte Rud i 1951, har opplyst at spørsmålet om andel i Lonhaugsameiet ikke ble tatt opp i forbindelse med salget. Det var heller ikke hans mening å gi Rud andel i sameiet. Retten legger til grunn at overdragelsen skjedde på grunnlag av reelle forhandlinger mellom partene om hva salget skulle omfatte. Håkon Rud ønsket således å få med ytterligere et jordstykke på ca 20 dekar, men dette ble avslått av Kristian Nergården. Dersom partene mente andel i Lonhaugsameiet også skulle være med, er det sannsynlig at det hadde kommet til uttrykk.
Jordskifteretten har i sin dom lagt avgjørende vekt på høyesterettsdommen i Rt-1975-1122, hvor to utskilte bruk ble funnet å være medeiere i Åsåren sameie i Sel. Forholdene i nærværende sak står faktisk i en vesentlig annen stilling, og høyesterettsdommen fra 1975 har etter lagmannsrettens oppfatning ikke avgjørende betydning i denne sak.
Verken ordlyden i utgangsdokumentene eller omstendighetene ved fradelingen gir holdepunkter for å fastslå at Rud er gitt andel i
Lonhaugsameiet, og Agnes Rud har ikke godtgjort at en avtale om dette ble inngått.
Etter dette gis ankende part medhold i at Rud, gnr. 79 bnr. 14 i Gausdal, eier Agnes Rud, ikke har grunneierandel i Lonhaugsameiet.
Anken har ført frem. Saksomkostningsspørsmålet blir da å avgjøre etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172. Saken har vært så tvilsom at saksomkostninger ikke bør tilkjennes verken for jordskifterett eller lagmannsrett, jfr. §172 første ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Rud, gnr. 79 bnr. 14 i Gausdal, eier Agnes Rud, har ikke grunneierandel i Lonhaugsameiet frakommet Nergården, gnr. 79 bnr. 2 i Gausdal, eier Ivar Nergården.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.