LE-1988-44

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1989-05-24
Publisert:	LE-1988-00044
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Overskjønn av 24. mai 1989 i overskjønn nr. 44/88, hl.nr. 787/88.
Parter:	Saksøker: Statens Vegvesen v/Vegsjefen i Østfold Prosessfullmektig: Advokat Ola Brekken, Oslo. Saksøkt: Takstnr. 4 - Svein Skatdalen Takstnr. 7 - Randi Martinussen Takstnr. 9 - Gunnar Ekaas Takstnr. 10 - Oddvar Ekaas Takstnr. 11 - Helge Andreassen Prosessfullmektig: H.r.advokat Knut Bjørge, Sarpsborg.
Forfatter:	Lagdommer Råmund Stuhaug, formann. Skjønnsmenn: Bygningssjef Erik Borg, Moss. Gårdbruker Conrad Reier, Moss. Byggmester John Helgesen, Moss. Gårdbruker Kåre Navestad, Dilling
Lovhenvisninger:	Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §10, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3, Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54a

Skjønnet gjelder erverv av grunn m.v. til anlegg av en gang- og sykkelvei.

I henhold til stadfestet reguleringsplan ba vegsjefen i Østfold 9. september 1986 skjønn holdt til erverv av grunn m.v. til anlegg av gang- og sykkelvei langs fylkesvei B 583 i Skjeberg kommune. Tune herredsrett avsa 6. juni 1988 skjønn med slik slutning:

"1. Erstatningene til grunneierne for de rettigheter staten ved vegsjefen i Østfold har ervervet ved dette skjønn fastsettes slik det er angitt foran under hvert enkelt takstnummer.

2. De tilkjente erstatninger forrentes med 12 % rente regnet fra 29. september 1986.

3. Staten ved vegsjefen i Østfold betaler innen 14 dager de samlede saksomkostninger i saken med kr. 40000,- til de saksøkte v h.r.adv. Knut Bjørge."

Sakens nærmere sammenheng fremgår av skjønnet og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

De saksøkte nevnt under takstnummerne 4, 7, 9, 10 og 11 har begjært overskjønn. Opprinnelig fremsatte staten v/vegsjefen i Østfold aksessorisk overskjønnsbegjæring forsåvidt gjaldt grunnertatningen tilkjent de nevnte 4 saksøkte. Denne begjæring er senere trukket tilbake.

Ingen av partene har reist innvendinger mot at overskjønnet fremmes og retten kan heller ikke se at det foreligger hindringer for dette.

Under skjønnsforhandlingene har advokat Brekken representert vegvesenet, mens h.r.advokat Bjørge har representert grunneierne.

Staten v/vegsjefen i Østfold har nedlagt slik påstand:

"1. Overskjønnet fremmes.

2. Grunnerstatningene nedsettes for de saksøkte det er begjært overskjønn for.

3. Saksøkeren tilkjennes saksomkostninger for overskjønnet, herunder rettens omkostninger."

De saksøkte har nedlagt denne påstand:

"1. Overskjønnet fremmes.

2. Saksøkeren bærer utgiftene til retten og de saksøkte."

Skjønnsforutsetninger.

Partene er enige om at overskjønnet skal bygge på de samme alminnelige skjønnsforutsetninger som ble lagt til grunn i underskjønnet. Når det gjelder innholdet av disse forutsetninger vises til underskjønnet side 4 - 10. Når det gjelder spesielle skjønnsforutsetninger, vises også til underskjønnet, jfr. det som senere er nevnt under de enkelte takster.

- - - - - - - - -

Overskjønnsforhandlingene ble holdt i Sarpsborg 11. mai 1989. Når det gjelder fremmøtet under skjønnsforhandlingene, partsavhør og vitneforklaringer m.v., vises til rettsboken. Samtlige grunneiere var til stede under befaringene. Partene ble gitt anledning til å påvise alt de mente var av betydning.

Overskjønnet omfattet opprinnelig 5 takstnummer. To av de berørte grunneiere har imidlertid senere trukket sin overskjønnsbegjæring tilbake. Partene er enige om at overskjønnet blir å heve forsåvidt gjelder disse parter (takst nr. 7 og 9). Etter dette omfatter overskjønnet takstnummerne 4, 10 og 11.

Statens v/vegsjefen i Østfold har for lagmannsretten i det vesentlige hatt følgende alminnelige anførsler:

En gjengir nedenfor i det vesentlige partenes alminnelige anførsler, for øvrig vises til det som er nevnt under de enkelte takstnummer. Samtlige berørte arealer er tomtegrunn. Partene er enige om at ved verdsettingen kan retten bygge på verdidifferanseprinsippet, jfr. Rt-1976-1507. Det er ønskelig at det som et ledd i denne vurderingen settes en pris pr. m2 avstått grunn, jfr. de alminnelige skjønnsforutsetninger post 3, 1 B.

Underskjønnets verdsetting av grunnen til kr. 45 pr. m2 er korrekt, sett hen til at det er tale om en stripeekspropriasjon og til at den avståtte grunn etter sin beliggenhet er ubebyggelig. Noen vesentlig verdireduksjon utover tapet av avstått areal er neppe påført de eiendommer som omfattes av overskjønnet. Tvertimot har etableringen av gang- og sykkelvei på stedet sikret trafikkforholdene og har derfor hatt en positiv betydning for de berørte eiendommers verdi.

Den beplantning som er berørt er ikke av slik karakter at denne kan betinge særskilt erstatning. Særskilt erstatning kan heller ikke gis for matjord.

Det er ikke grunnlag for en høyere avsavnsrente enn 12% slik underskjønnet har fastsatt. Tvertimot kan det idag, på grunn av den utvikling en har hatt i den senere tid, være spørsmål om å sette renten lavere.

Saksøkerens øvrige anførsler har i det vesentlige vært knyttet til spørsmålet om erstatning vedrørende avkjørselsreguleringer. Det vises her til takst nr. 11.

De saksøkte har i det vesentlige hatt følgende generelle anførsler:

All berørt grunn er tomtegrunn. For samtlige 3 berørte eiendommer er det tale om stripeavståelser som berører eiendommene utover at de har måttet avstå grunn. Det er derfor rimelig å sette erstatningen til en skjønnsmessig rund sum. En erstatning alene basert på en fast pris pr. m2 virker underlig all den tid det er tale om grunn av høyst varierende betydning for den enkelte eiendom. Ved vurderingen må det ellers tas i betraktning at fordi inngrepet kom helt bardus på de berørte, fikk disse i liten grad sikret sin mulighet til å ivareta sine interesser før inngrepet var i gang.

Underskjønnet har bygget på en strøkpris på kr. 45 pr. m2. Dette er lavt etter det nivå som må antas etablert på stedet. Det er således på det rene at en likeverdig tomt i strøket er solgt for kr. 65 pr. m2.

Ved utmålingen av erstatningene må det tas hensyn til at verdifull beplantning og vegetasjon gikk tapt ved inngrepet. Dette har på selvstendig grunnlag redusert eiendommenes verdi, dels permanent, i alle fall for en tid.

Underskjønnets avsavnsrente, 12%, antas for tiden å være noe for lav.

De saksøktes øvrige anførsler har i det vesentlige tilknytning til takst nr. 11, jfr. senere.

Lagmannsretten bemerker:

Partene er enige om at inngrepene for samtlige berørte skal tidfestes til 29. september 1986. Skjønnets erstatninger bygger på dette, jfr. verdsettingsloven §10. Inngrepene er nå for lengst ferdige. Til illustrasjon for retten om hvordan forholdene var før eiendomsinngrepene, har partene forevist en rekke fotografier. Fotografiene er suplert med partenes forklaringer.

Retten er enig med partene i at all berørt grunn må vurderes som tomtegrunn, samt at det er hensiktsmessig at vurderingen av de påførte tap vurderes etter verdidifferanseprinsippet, slik dette har utviklet seg etter høyesterettsdommen inntatt i Rt-1976-1507. I forhold til den berørte eiendoms totale størrelse, dreier det seg i samtlige 3 tilfeller om forholdsvis små grunnavståelser. For 2 av tilfellene, bnr. 4 og 10, dreier det seg om inngrep i boligtomter. Her må det i tillegg til tapet av grunn, bygges på at ekspropriasjonen har påført eiendommene et ytterligere tap. En gjør nærmere rede for dette under de enkelte takster. For disse 2 eiendommer finnes det mest i samsvar med verdidifferanseprinsippet i dette tilfelle at erstatningen settes til et samlet beløp, uten utmåling av noen særskilt grunnerstatning. Ved erstatningsutmålingen ser en da hen til inngrepets totale betydning for eiendommen. En nevner imidlertid at etter bevisførselen synes en strøkpris omlag kr. 45 pr. m2, kanskje noe høyere å være passende. Det er da tatt hensyn til beliggenhet og andre forhold på stedet. Den nevnte strøkpris gjelder som utgangpunkt for alle 3 berørte eiendommer.

Selv om det har inntrådt et visst fall i renten i den senere tid, finner ikke lagmannsretten grunnlag for å endre underskjønnets rentefot for avsavnsrenten. Avsavnsrenten blir etter dette å regne med 12% fra 29. september 1986.

En behandler etter dette de enkelte takster:

Takst nr. 4, gnr. 48, bnr. 245 i Skjeberg - Svein Skatdalen.

Når det gjelder spesielle skjønnsforutsetninger viser en til underskjønnet. De samme forutsetninger skal gjelde for overskjønnet.

- - - - - - -

Grunneierens spesifiserte erstatningskrav går frem av h.r.advokat Bjørges påstandskrift av 11. mai 1989 som ligger ved som bilag til overskjønnet.

- - - - - - -

Ved fastsettingen av eierens tap legges som nevnt verdidifferanseprinsippet til grunn.

Samtlige tapsposter eieren har nevnt innkalkuleres i det beløpet retten har fastsatt. Retten bemerker at tapet av kjøkkenhage er en følge av arealavståelsen og kan dermed ikke godskrives særskilt. En opparbeidet kjøkkenhage øker imidlertid grunnprisen, noe det er tatt hensyn til. Når det gjelder strøkprisen vises ellers til rettens alminnelige premisser foran. Tapt vegetasjon har redusert eiendommens salgsverdi. Eieren må også ytes erstatning for arbeid med planting av hekk. Ved utmålingen av erstatningen er det også rimelig å bygge på at eieren bør få anledning til etablering av nytt gjerde og for oppsetting av portstolper m.v., jfr. eierens spesifiserte tapsposter.

På grunnlag av bemerkningene foran har retten satt en samlet erstatning stor kr. 32000.

Takst nr. 10, gnr. 49, bnr. 92, i Skjeberg - Oddvar Ekaas.

Når det gjelder spesielle skjønnsforutsetninger viser en til underskjønnet. De samme forutsetninger skal gjelde for overskjønnet.

Grunneierens spesifiserte erstatningskrav går frem av h.r.advokat Bjørges prosesskrift av 11. mai 1989 som ligger ved som bilag til overskjønnet.

Ved fastsettingen av eierens tap bygger retten som nevnt på verdidifferanseprinsippet.

Når det gjelder vurderingen av den rene grunnavståelse, viser en til rettens bemerkninger foran. I likhet med situasjonen for takst nr. 4 finnes at den tapte vegetasjon har vært av en slik karakter at tapet av denne har redusert eiendommens verdi. Den veirett som er ervervet i forbindelse med ekspropriasjonen gjelder en meget begrenset distanse. Eierens erstatning i forbindelse med dette er derfor av liten betydning ved den samlede vurdering. At anleggsvirksomheten har ført til etablering av en tørkesvak skråning mot sykkelstien, kan ikke betinge noen nevneverdig erstatning. Det er her tale om et areal som nå tilhører vegvesenet.

På grunnlag av bemerkningene foran har retten fastsatt en samlet erstatning stor kr. 18500.

Takst nr. 11, gnr. 49, bnr. 56, 160 og 286 i Skjeberg - Helge Andreassen.

Når det gjelder spesielle skjønnsforutsetninger viser en til underskjønnet. De samme forutsetninger skal gjelde for overskjønnet.

- - - - - - -

Grunneierens spesifiserte erstatningskrav går frem av h.r.advokat Bjørges prosesskrift av 11. mai 1989 som ligger ved som bilag til overskjønnet.

Vegvesenet har anført at forsåvidt gjelder denne eiendom kan det ikke bli spørsmål om å tilkjenne noen erstatning for etablering av adkomst for andre over eierens adkomstvei. Dette følger av rettspraksis og vegloven regler. I alle fall kan det ikke bli spørsmål om en erstatning basert på den anleggskostnad eieren har oppgitt. På grunn av eierens spesielle behov for transport av tunge anleggsmaskiner, er veien gjort unødig solid og kostbar for vanlig bruk.

Eieren har anført at han må tilkjennes erstatning for etablering av andres veirett over hans veigrunn. Retten kan bygge på at adkomstveien har kostet ham ca kr. 100000. Han er idag uavhengig av denne veien fordi han har fått en supplerende adkomst til en kommunal vei.

Den berørte eiendom er en rommelig forretnings- og industrieiendom. Forretningsvirksomheten er salg av campingvogner og en del av eierens tomteareal er nyttet til parkering av campingvogner. I tillegg til salg av campingvogner er eieren grunnentreprenør og eiendommen brukes derfor foruten til kontorformål, til parkering av større anleggsmaskiner.

I tillegg til avståelsen av grunn fører ekspropriasjonen til at den veiadkomst eieren tidligere hadde etablert til eget bruk, i fremtiden også vil bli adkomst for andre. Det vises forsåvidt til de spesielle skjønnsforutsetninger. Ekspropriasjonen betinger etter dette erstatning for to poster:

1. For avstått grunn.

2. Eventuell erstatning for at andre skal bruke den adkomstvei eieren har etablert.

Lagmannsretten finner at underskjønnets erstatning for den berørte grunnen, kr. 45 pr. m2, er passende og stadfester denne avgjørelsen. Det vises til underskjønnets premisser og til det som er nevnt foran. Det finnes ikke grunnlag for noen spesiell erstatning for grøntareal m.v.

Når det gjelder spørsmålet om eierens erstatning for andres bruk av adkomstveien, er forholdet at grunneieren, etter at underskjønnet var avsagt, har kjøpt en naboeiendom, og i tillegg til en økning av sitt areal, har han fått etablert en adkomst til sin forretnings- og industritomt til en tilstøtende kommunal vei. Eieren har forklart at han etter dette ikke lenger selv er avhengig av den adkomst vegvesenet nå har ekspropriert adkomst til andre på. Til dette er å bemerke at ved befaringen viste det seg at eieren fortsatt bruker den gamle adkomsten i tillegg til den nye. Slik forholdene på stedet er, må det bygges på at forretningseiendommens hovedadkomst for tiden er, og i overskuelig fremtid antas å bli, på den gamle adkomstveien. Dette innebærer at den alt vesentlige av trafikken på denne veien også etter at andre er gitt rett til å bruke den, vil være trafikk til og fra ekspropriatens eiendom. Dette vil ikke bare være den alt vesentlige trafikken, men vil på grunn av den tunge trafikk som det delvis er tale om bli den lagt største belastning på veien.

Vegvesenet har gjennom sin ekspropriasjon skaffet andre adkomst over grunneierens vei. Ved dette er eierens råderett over veien delvis gått over på andre. Andres bruk vil også, om men i ubetydelig grad, påføre han ulemper i fremtiden. Eierstatus av den private adkomstvei ga etter forholdene på stedet eieren en forhandlingsposisjon som etter hevdvunne regler gir eieren krav på en viss erstatning. Det dreier seg etter forholdene om et forholdsvis lite inngrep, men inngrepet må vurderes som stedsvarig.

Ved utmålingen av erstatningen kan det ikke tas hensyn til at eieren har anlagt en spesiell solid og kostbar vei for sitt særlige transportbehov.

På grunnlag av bemerkningene foran har retten fastsatt følgende erstatninger:

1. For avstått grunn kr. 45 pr. m2.

2. For erverv av adkomstvei ifølge de spesielle skjønnsforutsetninger kr. 8000.

Saksomkostninger.

Begge parter har påstått seg tilkjent saksomkostninger for overskjønnet. Overskjønnet, som er begjært at de saksøkte, har ført til noen økning av underskjønnets erstatninger. Saksøkeren må etter dette erstatte de saksøktes utgifter til juridisk bistand, samt dekke de lovbestemte utgifter ved skjønnet, jfr. skjønnsloven §54 og §54a.

De saksøktes prosessfullmektig, h.r.advokat Bjørge, har inngitt omkostningsoppgave stor kr. 12100. Retten finner å kunne legge oppgaven til grunn. I tillegg til dette må saksøkeren dekke de lovbestemte utgifter ved skjønnet etter oppgave fra retten (rettsgebyr og utgifter til skjønnsmenn m.v.).

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Overskjønnet heves for takstnr. 7 og 9.

2. For øvrig fremmes overskjønnet mot erstatninger som foran fastsatt.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Staten v/vegsjefen i Østfold til h.r.advokat Bjørges parter 12100 -tolvtusenetthundre- kroner.

4. Staten v/vegsjefen i Østfold dekker de lovbestemte utgifter ved overskjønnet.

5. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra overskjønnets forkynnelse.

Råmund Stuhaug Erik Borg Conrad Reier John Helgesen Kåre Navestad

Bekreftes for førstelagmannen: