LE-1988-641
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-02-23 |
| Publisert: | LE-1988-00641 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom av 23. februar 1990 i ankesak nr. 641/1988, hl.nr. 1043/1988 |
| Parter: | Ankende part: Inger Delerud. (Prosessfullmektig: Advokat Sigurd J. Klomsæt). Motpart: Martha og Gunnar Johannesen (Prosessfullmektig: Advokat Sverre Svendsen). |
| Forfatter: | Lagmann Trygve Lange-Nielsen, formann. Lagdommer Odd Emil Blomdal. Ekstraordinær lagdommer Bjørn Vade |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, Hevdslova (1966) §4, Lov om bruksrettigheter (1874) §1, §180, §7, §8 |
Martha og Gunnar Johannesen overtok jordbrukseiendommen Grimkelsrud gnr. 30 bnr. 2 i Nes i 1957. På vestsiden av fylkesveien et stykke unna gårdshusene sto en liten tømmerstue, "Bruastua", som en nabo, Kristian Hagen, kjøpte i 1934, samtidig som han leide tomten mot en årlig leie på kr 10. Hagens datter, Ingrid, og hennes to mindreårige døtre bodde der så noen år. Siden har Hagen delvis leid ut huset. Siden 1958 har "Bruastua" vært brukt som feriebolig for Hagens datter Ingrid Johansen og hennes ektefelle Thor. Hennes datter Inger Delerud, født 1929, har også vært der en del i ferier. Det samme gjelder dennes to døtre.
Kristian Hagen overdro "Bruastua" til sin datter Ingrid Johansen og sin datterdatter Inger Delerud i 1965 "med alle rettigheter og forpliktelser vedrørende hytta". Eierne av Grimkelsrud fikk ingen underretning om overdragelsen. I alle fall siden 1972 er kvitteringer for leien, som er økt til kr 15, stilet til Thor og Ingrid Johansen. Ingrid døde i 1987. Thor har de siste år befunnet seg på sykehjem. I 1985-86 ble Martha og Gunnar Johannesen klar over at også Inger Delerud var medeier i "Bruastua". Eierne av Grimkelsrud mente at hun ikke hadde noen rett til å fortsette leieforholdet ut over morens levetid. I brev av 6. november 1986 til Ingrid Johansen ble leie for 1986 med kr 15 returnert og det ble gitt uttrykk for at man ønsket hytta fjernet med ett års frist. Etter en del korrespondanse tok Martha og Gunnar Johannesen den 22. mars 1988 ut stevning mot Inger Delerud med påstand om at hun skulle dømmes til å fjerne "Bruastua" og ryddiggjøre tomten. Nes herredsrett avsa 17. oktober 1988 dom med slik domsslutning:
"1. Inger Delerud dømmes til innen 2 - to - år å fjerne "Bruastua" som står på eiendommen "Grimkelsrud" gnr. 30 bnr. 2 i Nes tilhørende Martha og Gunnar Johannesen og til å ryddiggjøre tomta.
2. Saksomkostninger idømmes ikke."
Saksforholdet fremgår for øvrig av herredsrettens dom.
Inger Delerud har påanket herredsrettens dom til Eidsivating lagmannsrett og nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Inger Delerud frifinnes.
2. Subsidiært:
Inger Delerud og hennes etterkommere ved arv eller annen overdragelse har rett til disponering av grunn etter rettens nærmere bestemmelse.
3. I begge tilfeller:
Inger Delerud tilkjennes sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
Martha og Gunnar Johannesen har tatt til gjenmæle og nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Nes herredsretts dom punkt 1 stadfestes.
2. Subsidiært:
Inger Delerud dømmes til å fravike den tomt som "Bruastua" står på mot at Martha og Gunnar Johannesen overtar stua på betingelser etter rettens bestemmelser.
3. I begge tilfeller:
Inger Delerud dømmes til å betale Martha og Gunnar Johannesen deres saksomkostninger for forliksråd, herredsrett og lagmannsrett."
Under ankeforhandlingen har den ankende part og Martha Johannesen møtt og avgitt partsforklaring. Gunnar Johannesen har som for herredsretten ikke møtt under påberopelse av sykdomsforfall. Det er avhørt 10 vitner hvorav 4 er nye for lagmannsretten. Saken står i samme stilling som for herredsretten.
Det fremgår av rettsboken hva som er dokumentert.
Den ankende part har gjort gjeldende at herredsretten har tatt feil både når det gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.
Det må være uriktig når herredsretten mener at det har formod ningen mot seg at det i 1934 ble avtalt en stedsevarig festerett og at det ikke foreligger noe tilsagn som tyder på festerett ut over Ingrid Johannesens eiertid. Det er uriktig at opplysningene fra 1934 er mangelfulle. De må være tilstrekkelig til at det kan legges til grunn at det ble inngått en stedsevarig festekontrakt.
Det er videre uriktig når herredsretten ikke har godtatt hevd ut fra det syn at Ingrid Johannesen og Inger Delerud ikke har vært i tilstrekkelig god tro når det gjaldt festerettens innhold. Det har vært en alminnelig oppfatning av alle innen familien og i grenda at Ingrid Johansen hadde en varig rett til feste av den tomt som "Bruastua" sto på. Om ikke muntlig avtale fra 1934 gikk ut på stedsvarig festerett, har festeretten ved hevd fått dette innhold i løpet av Kristian Hagen og Ingrid Johansens eiertid.
For øvrig er i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for herredsretten.
Ankemotpartene gjør gjeldende at herredsrettens dom er riktig.
De henholder seg i det vesentlige til herredsrettens dom og gjør gjeldende de samme anførsler som for herredsretten. Det er ikke noe grunnlag for å hevde at det i 1934 ble inngått en avtale om stedsevarig rett til å ha "Bruastua" stående. Ingrid Johansen og hennes barn bodde der i noen få år i 30-årene. Etter at Ingrid og hennes ektefelle i 1958 begynte å bruke "Bruastua" som feriebolig, har de begge vært fullt klar over at de var avhengige av samtykke fra eierne av Grimkelsrud og vært takknemlige for at disse ikke hadde noen innvendinger. Inger Delerud har vært lite i "Bruastua" i de siste 20 år, men hennes døtre var der jevnlig i sommerferiene i 60-årene.
I taksten fra Hypotekforeningen som ble utstedt i forbindelse med overdragelsen av Grimkelsrud i 1957 står det at det ikke er noen heftelser på eiendommen. De ankende parter har alltid vært klar over dette, men har ikke ønsket å gjøre noen forandring så lenge Ingrid levde.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltre herredsrettens begrunnelse.
Kristian Hagen og eierne av Grimkelsrud, Hammersborg og Dokken, var naboer og etter det opplyste gode venner. Da Kristian Hagens datter plutselig ble enke i 1934 og ikke hadde noe sted å bo, fikk Hagen kjøpt "Bruastua", som var solgt til nedrivning, samtidig som det ble inngått muntlig avtale med grunneierne om leie av tomten. Ingrid Johansen og hennes døtre bodde der så til 1938/39.
Det må på denne bakgrunn ansees lite sannsynlig at Ingrid hadde tenkt å bo der resten av livet, og at Kristian Hagen fikk noe muntlig tilsagn om en stedsevarig festerett. Det foreligger ingen holdepunkter for dette og det må være festeren som plikter å sannsynliggjøre at avtalen hadde et slikt innhold.
Hammersborg og Dokken kom ikke med innvendiger da Kristian Hagen i årene 1940 - 1957 delvis leide ut "Bruastua" til andre. Dette ga etter rettens mening ikke Kristian Hagen grunn til å tro at festeretten gikk over til å bli varig. Det samme gjelder den omstendighet at Ingrid og Thor Johansen brukte "Bruastua" som feriested fra 1958 av og herunder fikk besøk av sine barn og barnebarn, som tildels også lånte stua som feriested. Retten mener at denne bruk hele tiden har forutsatt samtykke fra ankemotpartene og at Kristian Hagen, Ingrid Johansen og Thor Johansen også har sett det slik.
Det foreligger ingen opplysninger som kan tas til inntekt for at disse tre har gitt uttrykk for at festeretten var stedsevarig.
Den ankende part har bare forklart at "moren aldri hadde hørt et ord om at "Bruastua" skulle fjernes". Det er ikke opplyst om Ingrid Johansen i 1986/87 var så svekket at hun ikke kunne uttale seg i sakens anledning. Det foreligger heller ingen opplysninger om Thor Johansens muligheter for å gi en uttalelse i den samme tid, men retten har forstått det slik at han i dag er så svekket at han vanskelig vil kunne avhøres på sykehjemmet.
Retten ser det altså slik at grunnlaget for Ingrid og Thor Johansens bruk av "Bruastua"-tomten var stilltiende samtykke fra ankemotpartene og at Ingrid har skjønt dette. Det burde for Ingrid Johansen og Inger Delerud stått som et åpent spørsmål hvilket standpunkt eierne av Grimkelsrud ville innta etter Ingrid Johansens død. At Inger Delerud har hatt en så sterk forventning om at hun skulle fortsette leieforholdet at hun har regnet med dette, kan ikke tillegges rettslig betydning. Det henvises for begges vedkommende til hevdsloven §4, jfr. §7.
Retten legger til grunn at den ankende part hverken spurte sin morfar Kristian Hagen eller eierne av Grimkelsrud hvilke forpliktelser og rettigheter som fulgte med da bestefaren i 1965 overdro "Bruastua" til henne og moren. Etter rettens mening har hun ikke oppfylt sin undersøkelsesplikt og kan da ikke være i aktsom god tro. Det legges til grunn at hun i tiden 1965 - 1985 har brukt "Bruastua" i en viss utstrekning uten at hennes mor eller Thor Johansen var til stede. En slik bruk har naturlig nok av ankemotpartene vært oppfattet som at hun fikk låne hytten. De hadde ingen grunn til å motsette seg et slikt utlån.
Det kan heller ikke sees å være noen motstrid mellom utlån av hytten og den omstendighet at Ingrid Johansen hadde en tidsbegrenset leierett til hytten. Den ankende parts bruk av hytten kan derfor heller ikke av denne grunn gi grunnlag for noen rettsstiftelse.
Hertil kommer at hevd av bruksrett for Ingrid i det foreliggende tilfelle var utelukket både etter lov av 23. mai 1874 §1 og etter den nye hevdslov som trådte ikraft 1. januar 1967. Fra denne dato er hevdstiden for bruksrettigheter som ikke viser seg av "en fast tilstelning" 50 år, jfr. hevdsloven §8.
Retten finner grunn til å tilføye at tidsubestemte festekontrakter fra første halvdel av dette århundre dels har vært forstått slik at varigheten var knyttet til festerens levetid eller at eieren har funnet det rimelig å la festet få en slik varighet.
Det henvises til dom i RG-1977-789 og dom i Rt-1981-523. Det henvises også til utrykt dom av 16. oktober 1987 av Eidsivating lagmannsrett, ankesak nr. 136/86.
Herredsrettens dom pkt. 1 skulle etter dette bli å stadfeste, men da det bør settes en fravikelsesdato, former lagmannsretten sin egen konklusjon. Fravikelsesdatoen settes 1. mars 1992.
Anken har ikke ført frem. Den ankende part må erstatte motpartens saksomkostninger for lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven §180, første ledd. Salær fastsettes til kr 5000, som oppgitt. Utlegg knyttet til lagmannsrettens behandling settes til kr 300.
Rettens flertall, dommerne Blomdal og Vade, er enig i herredsrettens omkostningsavgjørelse. Rettens formann mener at saksøkerne burde vært tilkjent omkostninger for herredsretten i medhold av tvistemålsloven §172 første ledd.
Med unntak for omkostningsavgjørelsen er dommen enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes dog slik at fristen for å fjerne "Bruastua" settes til 1. mars 1992.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Inger Delerud til Martha og Gunnar Johannesen 5.300 - femtusentrehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.