LE-1988-652 (1)
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1988-03-09 |
| Publisert: | LE-1988-00652 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett ankesak nr. 652/87, hl.nr. 1031/87. |
| Parter: | Den ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Carsten Roshauw). Motpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Inge B. Tonholm). |
| Forfatter: | Lagdommer Georg Lund, formann. Lagdommer Hans Petter Lundgaard. Lagdommer Ola Melheim |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §38, §46, Tvistemålsloven (1915) §179 |
Saken gjelder omsorgen for partenes datter C. Den 17. juni 1986 ble det avsagt midlertidig kjennelse i saken. Når det gjaldt omsorgen heter det i kjennelsens pkt. 2: "Ektefellene skal ha felles foreldreansvar og delt omsorg for datteren C, født xx.xx.1983, slik at hun skal være annen hver uke hos moren og hos faren inntil det faller dom i saken."
Byretten avsa dom i saken den 21. september 1987. I dommens pkt. 2 heter det:"Gerd Iren Andersen skal ha den daglige omsorg for datteren, C f. xx.xx.1983. " og i pkt 3 ble A gitt samværsrett presisert i 5 punkter.
A har påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett og har prinsipalt nedlagt påstand om delt omsorg for datteren C i samsvar med den midlertidige kjennelse. Subsidiært har han nedlagt påstand om at han alene skal ha omsorgen for C med samværsrett for B.
B har tatt til gjenmæle og i hovedsaken begjært byrettens dom stadfestet, men har samtidig, i medhold av barneloven §38, begjært midlertidig forføyning, slik at byrettens dom i virkeligheten gis foregrepet tvangskraft. I den forbindelse har hun nedlagt slik påstand:
"1. B skal i medhold av barneloven §38 ha den daglige omsorg for datteren C, født xx.xx.1983 til rettskraftig dom foreligger.
2. A gis i medhold av barneloven §46 rett til samvær med datteren C, født xx.xx.1983 som følger:
a) Annenhver utvidet helg, d.v.s fra henting i barnehaven fredag ettermiddag til levering i barnehaven mandag morgen.
b) En ettermiddag i uken.
c) Annen hver jule- og nyttårshelg.
d) Annen hver vinter/påskeferie.
e) Tre uker i sommerferien i perioden 24/6 - 15/8.
Denne samværsordning skal fungere frem til rettskraftig dom foreligger."
Den ankende part har tatt til motmæle for så vidt gjelder den midlertidige ordning og nedlagt slik påstand: "Ektefellene skal ha delt omsorg for datteren, C, født xx.xx.1983, slik at hun skal være annenhver uke hos moren og faren inntil det faller rettskraftig dom i saken."
Ankemotparten begrunner påstanden om midlertidig forføyning i det vesentlige med at en ordning med delt omsorg ikke er forenlig med barneloven §38, jfr. Rt-1986-313, som byretten baserer sin avgjørelse på. Når hun ikke har påkjært tidligere, henger det sammen med at man hadde håpet å få en snarlig og endelig avgjørelse av saken, men når den nå trekker ut, bør man ta konsekvensen av byrettens dom, og ikke la den feilaktige ordning festne seg, slik at det senere kan brukes som argument at den jo fungerer utmerket.
Den ankende part er av den formening at den midlertidige ordning hele tiden har fungert og fortsatt fungerer utmerket og at det ikke er noen grunn til å gjøre endringer i den nå. Hensynet til datteren gjør at man ikke på det nåværende tidspunkt gjør noen endring i den etablerte situasjon. Det vil åpenbart være i strid med loven motiver om at hensynet til barnet skal gå først, om man nå skal treffe en ny midlertidig avgjørelse. Den faktiske situasjon synes derfor å være helt forskjellig fra den som forelå i saken i Rt-1986-313.
Lagmannsretten bemerker: Det er en forutsetning etter barneloven §38 som omhandler midlertidige avgjøelser så vel av foreldreansvaret som omsorgen, at slike avgjørelser skal vare frem til rettskraftig avgjørelse av det omtvistede spørsmål foreligger. De treffes for å få ro til så lenge om spørsmålet. Dette utelukker ikke at forholdet kan utvikle seg slik at avgjørelsen må endres,ut fra loven hovedprinsipp om at den valgte ordning skal være til beste for barnet. Det er imidlertid også et vektig hensyn at barnet ikke blir flyttet uten at det er grunn til det, og loven hovedregel er at den midlertidige ordning skal vare til saken er rettskraftig avgjort. Det er ikke bestridt at den ordning som nå gjelder og som har vært gjeldende fra før kjennelse om midlertidig forføyning ble avsagt, virker tilfredsstillende. Lagmannsretten kan da ikke se at det er tilstrekkelig grunn til å gjøre noen forandring i forholdet før det faller endelig dom i saken.
Partene har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger i saken vedrørende midlertidig forføyning. Dette spørsmålet utstår derfor til saken blir endelig avgjort, jfr. tvistemålsloven §179.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning
Ektefellene skal fortsatt ha delt omsorg for datteren C født xx.xx.1983, slik at hun skal være annenhver uke hos moren og hos faren inntil det faller rettskraftig dom i saken.