LE-1989-166
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1989-06-12 |
| Publisert: | LE-1989-00166 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 12. juni 1989 i kjæremålssak nr. 166/89, hl.nr 517/89. |
| Parter: | Kjærende part: Jane Søby (Prosessfullmektig: H.r.advokat Knut Bjørge, Sarpsborg). Kjæremotpart: Fred Harald Alshus (Prosessfullmektig: Advokat Øystein Darre, Fredrikstad). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Nils Moe, formann 2. Lagdommer Hans Petter Lundgaard 3. Lagdommer Odd Emil Blomdal |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Husleieloven (1939) §38, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §180 |
Det ble avsagt slik kjennelse :
I sak vedrørende utkastelse i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §234, tredje ledd, avsa Sarpsborg namsrett 24. april 1989 kjennelse med slik slutning:
"Jane Søby kastes ut fra det hus hun leier i Lundgårdsvei 35, 1700 Sarpsborg.
Jane Søby tilpliktes innen 14 -fjorten- dager å betale sakens omkostninger med kr. 2000,- -kronertotusen 00/100-."
Namsretten begrunnet sin avgjørelse slik:
"Saksøkte ble i rekommandert brev av 21. november 1988 skriftlig oppsagt med frist for fraflytting innen 22. mars 1989. Det ble videre anført i oppsigelsen at grunnen for oppsigelsen kunne leieboeren få skriftlig hvis vedkommende krevde det. Videre ble hun gjort oppmerksom på at hvis hun ville bestride oppsigelsen, måtte søksmål etter husleieloven §38 være reist innen 30 dager etter mottagelse av oppsigelsen. Saksøkte har ikke fraflyttet eller gått til søksmål innen fristen.
Oppsigelsen som ble foretatt den 21. november 88 må etter rettens mening anses rettsgyldig. Retten finner ikke bevist at det er opprettet en muntlig avtale om fortsatt leie til sommeren etter at oppsigelsen ble sendt. Følgen av at søksmål ikke er reist etter loven frist, må være at oppsigelsen er rettsgyldig, og konsekvensen av dette må bli etter at oppsigelsestiden er utløpet, at saksøkte sitter uten hjemmel til leiligheten. Det vises til Rt-1952-61.
Vilkårene for å anvende tvangsfullbyrdelsesloven. §234 tredje ledd må således være til stede. Saksøkte har ikke hjemmel eller åpenbart uholdbar hjemmel til leiligheten. Saksøkers begjæring om utkastelse tas til følge."
Jane Søby har i rett tid påkjært namsrettens kjennelse til lagmannsretten og anført:
"Kjærende part vil gjøre gjeldende at retten har tatt feil når den har funnet at kjærende part ikke har "hjemmel eller åpenbart uholdbar hjemmel" til leiligheten. Motparten henviste i sin begjæring av 29. mars 1989 til at det ikke var reist søksmål etter husleieloven §38 og derfor ikke hadde noen hjemmel til fortsatt å bebo huset.
Kjærende part anførte at hun hadde hjemmel i muntlig avtale om å fortsette leieforholdet frem til sommeren.
Det foreligger under saksforberedelsen ingen anførsel om at slik avtale ikke foreligger. Motparten har ikke inngitt bemerkninger til tilsvaret. Det fremgår ikke at avtalen er bestridt. Den hjemmel som kjærende part påberoper seg kan således ikke ansees "åpenbart uholdbar" og det vises også til de diskusjoner som er anført har vært partene i mellom og videre forholdet vedrørende investeringer som er gjort fra kjærende parts side.
Kjærende part er ajour med leie i henhold til avtalen. Utgangspunktet må tas i at det ble inngått leieavtale og det er sannsynlig at det ble inngått en muntlig avtale når kjærende part ikke reiste sak. Dersom slik avtale ikke var inngått, ville den kjærende part reist sak. Hun tilpasset seg imidlertid situasjonen i og med at hun kunne bo der til sommeren da behandlingsbarnehaven var ferdig. En flytting ville skape problemer, da det er av betydning at barnet får behandling."
Den kjærende part begjærte oppsettende virkning av kjæremålet noe som ble tatt til følge ved Sarpsborg namsretts beslutning av 25. mai 1989.
Den kjærende part, Jane Søby, har nedlagt slik påstand:
"Utkastelsesbegjæringen tas ikke tilfølge.
Kjærende part tilkjennes saksomkostninger for begge retter."
Kjæremotparten, Fred Harald Alshus, har tatt til motmæle, og bestrider, slik at han også gjorde for namsretten, at det er inngått en muntlig avtale om å fortsette leieforholdet frem til sommeren. Han bestrider også at det er inngått avtale om redusert husleie.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Sarpsborg namsretts kjennelse av 24. april 89 stadfestes.
2. Fred Harald Alshus tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som namsretten og kan i det vesentlige vise til dens begrunnelse. Lagmannsretten vil tilføye at såvel overfor namsretten som i kjæremålet har den kjærende part ikke påberopt seg muntlig hjemmel om å fortsette leieforholdet lenger enn frem til sommeren.
Lagmannsretten er således kommet til at den kjærende part for sin fortsatte besittelse påberoper seg en åpenbar uholdbar hjemmel. Namsrettens kjennelse stadfestes slik at også dens omkostningsavgjørelse opprettholdes.
Kjæremålet har vært forgjeves og i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180, første ledd bør den kjærende part tilpliktes å betale kjæremotparten sakens omkostninger. Det er krevet omkostninger, men ikke innlevert omkostningsoppgave. Saksomkostningene settes skjønnsmessig til kr. 1000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Namsretten kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jane Søby til Fred Harald Alshus kr. 1000,- -kronerettusen- innen 2 -touker fra forkynnelse av kjennelsen.