LE-1989-200
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1989-08-16 |
| Publisert: | LE-1989-00200 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 16. august 1989 i kjæremålssak nr. 200/89, hl.nr 606/89. |
| Parter: | Kjærende part: G. Block Watne a/s (Prosessfullmektig: Advokat Per Haugum, Asker). Kjæremotpart: Bjørg og Arne Melsom (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Borge & Borge A/S v/advokat Ole Per Solum, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Georg Lund, formann 2. Lagdommer Hans Petter Lundgaard 3. Lagdommer Anders Bøhn ***** |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §346, §120, §97, Domstolloven (1915) §147, Domstolloven (1915), §396, §186, §398, §179, §349, §180, §175 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Bjørg og Arne Melsom reiste ved stevning til Asker og Bærum herredsrett 2 desember 1988 søksmål mot G. Block Watne a/s, Multi/Mur A/S og K. H. Graveservice A/S med krav om erstatning i forbindelse med oppføringen av et bolighus. I tilsvar 20 desember 1988 avgitt av advokat Per Haugum på vegne av firmaet Block Watne Boliger AS ble dette selskapet blant annet påstått frifunnet og tilkjent saksomkostninger. I prosesskriv 25 august 1989 gjorde saksøkerne gjeldende at tilsvar var avgitt av et annet selskap enn saksøkte, og begjærte uteblivelsesdom avsagt.
Asker og Bærum herredsrett avsa 20 april 1989 uteblivelsesdom med slik domsslutning:
"G. Block Watne A/S dømmes til å betale til Bjørg og Arne Melsom kr. 197943.- - etthundreognittisyvtusennihundreogførtitrekroner - med tillegg av 18 - atten - prosent renter p.a. fra 8 februar 1988 til betaling skjer, samt saksomkostninger kr. 25620.- - tjuefemtusensekshundreogtyvekroner -.
Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse."
I prosesskriv 23 mai 1989 begjærte G. Block Watne a/s oppfriskning under henvisning til tvistemålsloven §346 annet ledd. Selskapet gjorde samtidig gjeldende at selskapet burde fritas for å deponere idømte saksomkostninger i medhold av tvistemålsloven §346 tredje ledd annet punktum, ettersom uteblivelsesdommen etter selskapets mening var avsagt med urette.
Herredsretten traffødt xx.xx.1989 slik beslutning i brev til advokat Haugum:
"Deres prosesskrift av 23. mai 1989 er mottatt. Det er notert at De i tide har begjært oppfriskning.
Retten finner ikke å kunne frita den uteblitte for å betale eller deponere saksomkostninger.
Retten kan ikke se at uteblivelsesdommen er avsagt med urette, jfr. tvistemålsloven §346. Det som er anført i Deres prosesskrift, endrer ikke rettens standpunkt i saken. De gis herved en frist på 21 dager regnet fra i dag til enten å betale eller deponere beløpet i retten."
I prosesskriv datert 15 juni 1989 har G. Block Watne a/s påkjært til Eidsivating lagmannsrett herredsrettens beslutning av 27 mai 1989 for så vidt gjelder at retten ikke har fritatt den kjærende part for å betale eller deponere saksomkostningene ilagt i uteblivelsesdommen. Det anføres at beslutningen ikke er forkynt, men oversendt i vanlig brev og mottatt ved prosessfullmektigens kontor 31 mai 1989. Prosessfullmektigen fikk først se brevet 2 juni 1989 på grunn av reisefravær, slik at kjæremålsfristen etter den kjærende parts mening utløper 16 juni 1989.
Den kjærende part gjør for øvrig i det vesentlige gjeldende:
Uteblivelsedommen er avsagt med urette. Det er etter §346 tredje ledd tilstrekkelig at dette sannsynliggjøres.
Stevning med pålegg om tilsvar ble aldri forkynt for G. Block Watne a/s, etter som forkynnelsesskjemaet er undertegnet av Block Watne Boliger A/S. Tilsvarsfristen hadde derfor ikke begynt å løpe da tilsvar ble avgitt. Subsidiært anføres at tilsvaret tilfredsstiller loven krav.
Videre anføres at Block Watne Boliger A/S er samme part som G. Block Watne a/s. Etter en fisjon er det Block Watne Boliger A/S som tar seg av slike spørsmål som er reist i stevningen. Det anføres at man ved utarbeidelsen av tilsvar antok at saksøkerne hadde akseptert Block Watne Boliger A/S som kontraktspart. Man skrev derfor i parentes "tidl. G. Block Watne a/s." Dette må anses som en tilstrekkelig partsangivelse etter tvistemålsloven §120. Feilen var uforsettlig, og det skulle i alle tilfelle vært gitt anledning til å rette den etter tvistemålsloven §97. G. Block Watne a/s har lagt ned slik påstand:
"1. G. Block Watne AS fritas for å nedlegge i retten saksomkostninger idømt uteblivelsesdommen.
2. G. Block Watne AS tilkjennes saksomkostninger."
Bjørg og Arne Melsom anfører i tilsvar prinsipalt at kjæremålet er satt fram for sent. Den påkjærte avgjørelsen er tatt ved beslutning, og beslutningen sammen med fristen for betaling eller deponering er korrekt meddelt parten ved rettens brev av 27 mai 1989. Kjæremålsfristen må antas å løpe fra 31 mai 1989, da brevet kom fram til prosessfullmektigen, jf domstolsloven §147 og Alten: Domstolsloven med kommentarer (1961) side 120.
Videre anføres at beslutningen om ikke å frita den kjærende part for betaling eller deponering ikke kan påkjæres jf tvistemålsloven §396. Parten har ikke noe rettskrav på å bli fritatt for betaling, jf formuleringen "kan fritas", og avgjørelsen må anses å være så skjønnsmessig at den ikke kan påkjæres, jf Rt-1946-1183. Også av denne grunn må kjæremålet avvises.
Subsidiært anføres at rettens beslutning må stadfestes. Lovens hovedregel er at deponering eller betaling skal skje, og det er ikke grunn til å gjøre unntak i dette tilfelle, der saken gjelder en tvist mellom en husbygger, som er påført et betydelig tap, og et landsomfattende, børsnotert foretagende med en aksjekapital på 72 750 000 kroner. Misforholdet mellom partenes økonomiske styrke må være det sentrale tema, som neppe skulle skape grunnlag for å frita den kjærende part for erleggelse av det ved uteblivelsesdommen idømte omkostningsbeløp på 25 620 kroner. For øvrig anfører kjæremålsmotpartene at uteblivelsesdommen er avsagt med rette. I tilsvaret har de lagt ned slik påstand:
"1. Asker og Bærum Herredsrett beslutning av 27. mai 1989 stadfestes.
2. G. Block Watne A/S dømmes til å betale de med saken forbundne fulle omkostninger."
Herredsretten har etter begjæring fra den kjærende part gitt kjæremålet oppsettende virkning.
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet må avvises, både fordi det er satt fram for sent, og fordi den beslutningen som er påkjært, ikke kan gjøres til gjenstand for kjæremål.
Rettens beslutning om ikke å frita den kjærende part for å deponere saksomkostningene samt frist for deponering ble meddelt prosessfullmektigen i vanlig brev, jf domstolsloven §186. Både fristen for deponering og fristen for å påkjære beslutningen løper da fra beslutningen er meddelt, jf domstolsloven §147 og tvistemålsloven §398 første ledd, samt Rt-1963-790. Lagmannsretten er enig med kjæremålsmotpartene i at fristen for å påkjære en meddelt beslutning løper fra meddelelsen er kommet fram til parten eller hans prosessfullmektig. Løsningen av fristspørsmålet kan altså her bli en annen enn når en rettslig avgjørelse forkynnes i samsvar med domstolsloven §179, idet lagmannsretten antar at det av hensyn til saksavviklingen bør være en lett praktiserbar regel for når beslutninger anses meddelt parten og dermed når de kan anses endelige. Ved meddelelse av beslutninger har man ikke den notoritet med hensyn til opplysninger om reisefravær o l som returnert forkynnelses skjema etter domstolloven §179 sikrer.
Etter lagmannsrettens oppfatning kan rettens beslutning etter tvistemålsloven §346 tredje ledd annet punktum ikke gjøres til gjenstand for kjæremål. Det er bare spørsmålet om beløpet skal deponeres som avgjøres ved beslutningen. Spørsmålet om den uteblitte har plikt til å betale omkostningsbeløpet eller om uteblivelsesdommen er avsagt med urette, skal etter loven system avgjøres i oppfriskningssaken, jf tvistemålsloven §349. En adgang til å påkjære avgjørelsen i deponeringsspørsmålet særskilt vil medføre en prejudisiell overprøving av spørsmålet om uteblivelsesdommen er avsagt med rette som ikke synes godt forenlig med loven system, og som vil kunne forsinke saken unødig. Etter lagmannsrettens mening må beslutningen anses å falle inn under unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §396. Retten legger da også vekt på at beslutningen, som påpekt av kjæremålsmotpartene, har et sterkt skjønnsmessig preg, idet deponering må kunne pålegges selv om retten for så vidt skulle anse det sannsynliggjort at uteblivelsesdommen ble avsagt med urette.
Etter dette blir kjæremålet å avvise.
Den kjærende part bør ilegges saksomkostninger i medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd jf §175 første ledd. Retten ser ikke grunn til å benytte unntaktsbestemmelsene samme sted. Omkostningsbeløpet settes skjønnsmessig til 2 500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler G. Block Watne a/s til Bjørg og Arne Melsom 2 500 - totusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.
Georg Lund Hans Petter Lundgaard Anders Bøhn
Bekreftes for førstelagmannen: