LE-1989-211
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1991-06-07 |
| Publisert: | LE-1989-00211 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | LE-1989-00211 D DOM av 7. juni 1991 i ankesak nr. 89-00211. |
| Parter: | Ankende part: Sagstuen Auto v/Leif Eriksen (Prosessfullmektig: Advokat Torleiv Rike) Motpart: Hans Olsen (Prosessfullmektig: Advokat Ola Lunde) |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Erik Melander, formann 2. Lagdommer Torolv Groseth 3. Ekstraord. lagdommer Astrid Will Monsen |
| Lovhenvisninger: | Skadeserstatningsloven (1969) §2-1, Tvistemålsloven (1915) §180, Veitrafikkloven (1965), §5-1 |
Dom :
Saken gjelder krav om erstatning etter motorhavari i medhold av skadeserstatningsloven §2-1.
Sagstuen Auto er et personlig firma eiet av Leif Ragnar Eriksen. Firmaet driver autorisert bilverksted for personbiler, og påtar seg dessuten lakkeringsoppdrag. Omkring årsskiftet 86/87 inngikk Eriksen avtale med Hans Frithjof Olsen om å lakkere sistnevntes Mercedes Bentz lastebil av type 2232 med kjennetegn FS 39411. I følge avtalen ble lastebilen kjørt til verkstedet den 7. januar 1987. Den skulle være ferdig lakkert den 16 s.m. Fredag den 9. januar 87 bestemte Eriksen at lastebilen skulle forflyttes fra verkstedets utendørs biloppstillingsplass og inn i verkstedhallen for vasking. Meningen var å starte lakkering den derpå følgende mandag. Eriksen ba en av sine ansatte, Roar Granås, om å kjøre lastebilen inn i hallen. For at vaskingen skulle kunne starte raskest mulig fikk Granås beskjed om å la bilen gå en stund på tomgang før han kjørte den inn i hallen. Dette for å oppnå en rask oppvarming av karosseriet og kahytten. Denne fredagen var det streng kulde i området, med en temperatur på ca -26 grader. Granås startet lastebilen og lot den deretter gå på tomgang. Partene er uenige om hvor lenge dette pågikk før motoren stanset uten at det var mulig å starte den på ny. Lastebilen ble senere på ettermiddagen tauet til Kjell Holum A/S. Her ble det klarlagt at motoren hadde skåret seg. En festeskrue til dynamoen hadde løsnet slik at vannpumpen ikke hadde fått tilstrekkelig strømtilførsel. Vannpumpen sørger for avkjøling av motoroljen, og det ble antatt at det var den løsnede festeskruen som hadde forårsaket havariet.
Olsen tilskrev Eriksen den 14. januar 87 og krevet erstatning for kostnadene til reparasjon, eventuelt ny motor, avsavnstap og øvrige kostnader. Eriksen, som hadde ansvarsforsikring tegnet i Gjensidige Norsk Skadeforsikring, erkjente ikke ansvar for motorhavariet. Olsen tok deretter den 8. juli 87 ut stevning ved Ytre Follo herredsrett. Herredsretten avsa den 19. desember 88 dom med slik domsslutning: 1. Sagstuen Auto v/innehaver Leif Eriksen dømmes til å betale til Hans F. Olsen kr 103.355,- - kroner etthundreogtretusentrehundreogfemtifem 00/00 - med tillegg av 18 % - atten prosent - årlig rente fra 18. juni 1987 til betaling skjer.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger.
Om saksforholdet for øvrig og partenes anførsler vises det til herredsrettens dom og fremstillingen nedenfor.
Sagstuen Auto v/Leif Eriksen har rettidig erklært anke mot herredsrettens dom. Anken retter seg mot herredsrettens bevisbedømmelse og lovanvendelse. Hans Olsen har tatt til gjenmæle. Ankeforhandling ble avholdt i Oslo den 7. og 8. mai 1991. Leif Eriksen og Hans Olsen møtte og avga partsforklaringer. Det ble avhørt i alt 7 vitner, hvorav 3 er nye for lagmannsretten. Som oppnevnt sak-kyndig møtte teknisk sjef Odd Petter Myrvoll. Rettsboken viser hva som ble dokumentert.
Det er for lagmannsretten klarlagt at lastebilens motor havarerte som følge av skjæring i lagrene i veivakslingen, og ikke som følge av sylinderskjæring. For øvrig står saken i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten.
Den ankende part, Sagstuen Auto v/Leif Eriksen, har for lagmannsretten særlig anført:
Byretten har uriktig lagt til grunn at motorhavariet ble utløst som følge av at dynamoens festeskrue hadde løsnet under tomgangskjøringen. Det må anses på det rene at det oppsto skjæring av lagrene i veivakslingen og at dette skyldtes gammel og uegnet olje. En slik skadeårsak ville ikke gi noen form for forhåndsvarsel på lastebilens instrumentpanel. Det anføres at Granås ved flere anledninger var ute og sjekket lastebilen og instrumentpanelet mens bilen gikk på tomgang. Lagerskjæringen lot seg ikke unngå, og skyldtes ikke forhold som den ankende part kan bebreides.
Selv om motorhavariet inntrådte som følge av at dynamoens festeskrue hadde løsnet, må det legges til grunn at regelmessig service - som var ankemotpartens ansvar - ville forhindret en slik utvikling.
Ved lovanvendelsen har herredsretten lagt en for streng aktsomhetsnorm til grunn. Det er vanlig praksis å varme opp kjøretøyer ved tomgangskjøring. En tomgangskjøring i en snau time er i seg selv ikke farlig for motoren, selv under de temperaturforhold en hadde på skadedagen. Om tomgangskjøring er i strid med vegtrafikkloven er i denne sammenheng irrelevant. Vegtrafikkloven forbudsregel forfølger helt andre hensyn enn hva denne saken gjelder. Det må videre legges til grunn at Granås stadig var ute og førte tilsyn med lastebilen under tomgangskjøringen, og således at det skjedde et forsvarlig tilsyn.
Ankemotparten har bevisbyrden for at motorhavariet skyldtes forhold som kan bebreides den ankende part. Det bestrides at ankemotparten har ført tilstrekkelig bevis for et ansvarsgrunnlag.
Subsidiært anføres at ankemotparten må sies å ha medvirket til motorhavariet, dels ved at oljen var gammel og uegnet, dels ved ikke å sørge for tilstrekkelig vedlikehold som ville hindret at festeskruen løsnet. Det er vist til skadeserstatningsloven §5-1.
Atter subsidiært bestrider den ankende part erstatningsberegningen. Det anføres at erstatning for avsavn må begrenses til 14 dager. For øvrig bestrides ikke en driftstapsberegning pr.dag på kr 833,- og at erstatning for motor eventuelt settes til kr 82.530.
Den ankende part har lagt ned slik påstand:
1. Sagstuen Auto v/Leif Eriksen frifinnes.
2. Sagstuen Auto v/Leif Eriksen tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.
Ankemotparten, Hans Olsen, har for lagmannsretten i det vesentlige anført:
Olsen henholder seg til herredsrettens dom som han hevder er riktig både hva bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen angår. Det bestrides at motorhavariet skyldtes forhold som Olsen bærer risikoen for. Det er i saken ikke faktiske holdepunkter til støtte for den ankende parts anførsel om at gammel og uegnet motorolje var årsak. Oljen ble skiftet så sent som ved månedsskiftet november/desember 1986, og bilen var også for øvrig i god stand da den ble innsatt på verkstedet for lakkering. At festeskruen løsnet kan derfor ikke henføres til mangelfullt vedlikehold. Herredsretten har riktig lagt til grunn at motorhavariet oppsto fordi festeskruen til dynamoen løsnet under tomgangskjøringen. Etter bevisførselen må det legges til grunn at straks festeskruen hadde løsnet, startet flere av varsellampene på lastebilens instrumentpanel å lyse. Havariet inntrådte ikke umiddelbart deretter, men først etter noen tid med mangelfull avkjøling av oljen. Hadde Granås opptrådt aktsomt, ved blant annet å ha ført løpende tilsyn med lastebilen, ville havariet ikke inntruffet.
Ved vurderingen av om den ankende part har opptrådt tilstrekkelig aktsomt har Olsen anført at verkstedets atferd var uforsvarlig ut fra den praksis og erfaring som det må antas verkstedet innehadde. Kravet til forsvarlig atferd stiger ved kunnskapsnivået. Her sto en ovenfor et profesjonelt bilverksted, jfr. dommen i Rt-1963-161.
Olsen har videre anført at verkstedet hadde flere muligheter til å treffe forholdsregler, som ville forhindret motorhavariet. Det er vist til at en kunne plassert lastebilen i vaskehallen tidligere. Lastebilen var utstyrt med kupvarmer, som Granås ikke tok i bruk til tross for at denne ville vært tilstrekkelig for formålet med oppvarming. Endelig kunne verkstedet ved aktivt tilsyn hindret havariet. Verkstedet hadde således handlingsalternativer, jfr. dommen i Rt-1958-833. Om betydningen av mangelfulle kontrolltiltak har Olsen vist til Rt-1965-597. Verkstedet hadde ikke noe tidspress, og det kan heller ikke være tvilsomt at havariet under de rådende omstendigheter var påregnelig. Det er endelig vist til at tomgangskjøringen var i strid med vegtrafikkloven.
Når det gjelder erstatningsberegningen slutter ankemotparten seg til herredsrettens betraktninger, som han hevder er riktige.
Hans Olsen har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
1. Ytre Follo herredsretts dom av 19. desember 1988 stadfestes for så vidt angår pkt. 1.
2. Den ankende part dømmes til å betale sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett.
Lagmannsretten har kommet til det samme resultat som herredsretten, og kan langt på vei slutte seg til herredsrettens premisser.
Det legges til grunn at motorhavariet skyldtes manglende smøring under tomgangskjøringen den 7. januar 1987. Motorhavariet må anses inntruffet som følge av uaktsomt forhold ved verkstedet, jfr. skadeserstatningsloven §2-1.
Etter bevisførselen må det legges til grunn at dynamoens festeskrue løsnet under tomgangskjøringen. Derved ble vannpumpen satt ut av funksjon slik at motoroljen ikke lenger fikk den nødvendige kjøling. Etter en viss tid inntraff så lagerskjæringen i veivakslingen. I mellomtiden må det antas at flere av instrumentene på lastebilens instrumentpanel ga varsel om at noe var galt. Det må legges til grunn at ladelampen straks tok til å lyse. Videre at oljetrykket falt og at motortemperaturen etterhvert steg faretruende, slik dette kunne avleses på måleinstrumentene.
Under de ekstreme temperaturforhold som rådet hadde verkstedet etter lagmannsrettens syn spesiell oppfordring til å sørge for løpende tilsyn mens tomgangskjøringen varte. Et adekvat tilsyn ville ha forhindret motorhavariet. Riktignok var Granås etter sin forklaring flere ganger ute og så til lastebilen mens tomgangskjøringen varte. Lagmannsretten er etter en totalvurdering enig med herredsretten i at Granås' tilsyn likevel ikke var tilstrekkelig slik forholdene lå an.
Verkstedet hadde besluttet tomgangskjøring for å varme opp karosseriet og kupen, og dette formål kunne vært oppnådd ved istedet å ta i bruk lastebilens kupvarmer. Granås har forklart at det ble nødvendig med lenger tomgangskjøring enn planlagt, fordi lastebilens bremser ikke lot seg løse ut. For å løse dette problem forklarte han videre at han trengte tilstrekkelig trykk fra luftpumpen, og å fjerne eventuell kondens i bremseventilene. Lagmannsretten viser til at Granås kunne skaffet tilstrekkelig lufttrykk til bremseanlegget fra verkstedets eget trykkluftanlegg. Eventuell kondens i bremseventilene kunne vært fjernet uten at det var nødvendig å kjøre lastebilens motor på tomgang.
Etter dette må det legges til grunn at verkstedet hadde andre fullt tilfredsstillende alternativer til tomgangskjøringen. Ved vurderingen av aktsomhetsspørsmålet har lagmannsretten også lagt en viss vekt på dette.
Lagmannsretten finner etter dette at vilkårene for erstatning etter skadeserstatningsloven §2-1 er oppfylt. Det er unødvendig å gå inn på partenes anførsler omkring praksis for tomgangskjøring og forholdet til vegtrafikklovgivningens bestemmelser om dette.
Bevisførselen for lagmannsretten har ikke gitt tilstrekkelig støtte for anvendelse av skadeserstatningsloven §5-1. Det legges til grunn at lastebilen var forsvarlig vedlikeholdt og i alminnelig, god stand ved innsettelsen på verkstedet. Festeskruen må ha løsnet som følge av påkjenninger lastebilen ble utsatt for under de rådende omstendigheter. Noen holdepunkter for at motoroljen var av dårlig kvalitet, som eventuelt skulle ha medvirket til at motorhavariet inntraff, er ikke påvist.
Ved erstatningsberegningen er størrelsen på den daglige avsavnsgodtgjørelse ikke omstridt. Partene er videre enige om hva erstatningen for ny motor skal settes til. Lagmannsretten er enig i herredsrettens begrunnelse og konklusjon når det gjelder avsavnstidens lengde, og finner det tilstrekkelig å vise til herredsrettens domsgrunner på dette punkt.
Anken har ikke ført frem. Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse bør bli stående, og Sagstuen Auto v/Leif Eriksen bør etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd betale sakens omkostninger for lagmannsretten. Advokat Lunde har inngitt omkostningsoppgave som viser kr 23.500, som alt er salær, og som godtas.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Sagstuen Auto v/Leif Eriksen 23.500 - kroner tjuetretusenfemhundrede - til Hans Olsen. Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom.