LE-1989-228

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1990-01-22
Publisert:	LE-1989-00228
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom av 22. januar 1990 i ankesak nr. 228/89, hl.nr. 337/89.
Parter:	Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Stein Erik Sørensen, Oslo). Motpart: B (Prosessfullmektig: H.r.advokat Fenger Grøn, Oslo).
Forfatter:	Lagdommer Wilhelm Omsted, formann. Lagdommer Lars-Jonas Nygard. Tilkalt dommer, førstebyskriver Knut Almaas
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §181, Barneloven (1981) §34, §148, §171, §172

"A" nå A, og B inngikk ekteskap den 30. desember 1977. De har ett barn, C, født xx.xx.1982.

I ekteskapssak mellom partene avsa Oslo byrett den 27. februar 1989 dom med slik domsslutning:

"1. B, født xx.xx.47 og A, født xx.xx.1945 separeres.

2. B og A skal ha felles foreldreansvar for sønnen C født xx.xx.1982.

3. C skal bo fast hos sin far B.

4. A får samværsrett med sønnen C fra torsdag ettermiddag til mandag morgen hver annen uke frem til skolen begynner høsten 1989.

Deretter skal hun ha vanlig samværsrett.

5. A dømmes til å betale oppfostringsbidrag til sønnen med kr. 2200,- -totusentohundre- i måneden. Beløpet betales den 15. hver måned.

6. Hver av partene bærer sine saksomkostninger."

A har i rett tid påanket dommen for så vidt angår domsslutningens punkt 3 - 6.

Under saksforberedelsen for byretten ingikk partene rettsforlik hvoretter de som midlertidig ordning så lenge saken varer, har delt omsorg for sønnen, slik at de etter tur har ham hos seg en uke ad gangen. Under saksforberedelsen for lagmannsretten oppstod det tvist mellom partene om hvilken skole sønnen skulle begynne på. A begjærte midlertidig forføyning gående ut på at han skulle gå på Z skole og B begjærte på tilsvarende måte rettens beslutning om at han skulle gå på X skole. Lagmannsretten fant ikke at det var adgang til å treffe slik avgjørelse, og avsa derfor den 30. mai 1989 kjennelse hvoretter C anses for å bo fast hos B inntil saken om daglig omsorg m.v. er endelig avgjort, og A har samværsrett med sønnen i samsvar med det forannevnte rettsforlik. Som følge av denne avgjørelse begynte C på X skole ved begynnelsen av skoleåret 1989-90.

Ankeforhandlingen er holdt i Oslo den 9. og 10. januar 1990.

Begge parter avga forklaring, og det ble avhørt 6 vitner som alle er nye for lagmannsretten. For lagmannsretten har psykolog Fritz Johannessen og psykolog Wenche Seltzer vært oppnevnt som sakkyndige. De har begge overvært ankeforhandlingen og avgitt skriftlige og muntlige erklæringer. Om bevisførslen for øvrig henvises til rettsboken.

Den ankende part, A, har som utgangspunkt hevdet at det er feil når byretten ikke har lagt avgjørende vekt på at det er hun som har hatt hovedansvaret og det alt vesentlige av omsorgen for C så lenge familien bodde sammen. Etter byrettens dom er det inntrådt betydelige forandringer som tilsier at hun nå må tilkjennes den daglige omsorg for gutten.

Det bestrides ikke at forholdene på Nordli gård, som er farens hjem, er gode, men hun har også et godt miljø å by sønnen. Han vil få gode oppvekstmuligheter begge steder.

A legger imidlertid vekt på at skolemulighetene ved Z skole, som er den skole han vil gå på dersom han bor hos henne, er bedre enn ved X skole der han nå går. Et skifte av skole vil hun ikke gjennomføre før ved begynnelsen av neste skoleår, og noe miljøskifte som kan være skadelig for C vil ikke skje. Han har gode kamerater også i Oppegård der hun bor. Han er følgelig vel kjent med det kameratmiljø han vil komme til hos henne. Flytting av skoleplass kan være positivt. C har hatt problemer på den skole han nå går, og han er i alle fall kommet skjevt ut der.

C vil ha best kontakt med begge sine foreldre dersom han blir boende fast hos henne. Det vises i denne forbindelse til forholdene like før samlivsbruddet. Hun hevder at hun da ble holdt borte fra C både av faren og av sin svigermor. Hun er selv innstilt på å bidra til at sønnen opprettholder en god kontakt med B og hans familie. Men hun frykter at med den holdning svigermoren og Bs nåværende samboer har overfor henne, vil det være vanskelig for ham å bidra i tilsvarende grad til gjennomføringen av en samværsordning for hennes del. Hun betrakter seg selv som en sterk person som har ressurser til å løse de problemer som Cs samvær med faren måtte kunne by på. Med hensyn til viktigheten av dette moment har hun vist til Høyesteretts dom i Rt-1982-116.

Den ankende part hevder at hun i større utstrekning enn faren vil evne å gi sønnen en fast oppdragelse. C har hatt tilpasningsproblemer på skolen, og hun hevder at av foreldrene var det hun som var den aktive i arbeidet med å løse disse. Hun er også, mer enn faren, opptatt av og i stand til å sette grenser som gutten må forholde seg til. Faren er mer passiv i så henseende.

Hun fremhever videre at gården fortoner seg som et lukket og beskyttet miljø som ikke gir samme utfoldelsesmuligheter som C vil få hos henne. Hun er mer utadvendt og mer opptatt av at C også får utfolde seg i aktiviteter utenfor hjemmet enn faren er. I denne forbindelse har hun også påpekt at forholdene på gården kan være direkte farlige for C, idet faren ved enkelte anledninger har gitt ham for frie hender med maskiner og annet utstyr.

Endelig fremheves det at C har et sterkt behov for å ha bare en å forholde seg til som mor. Hos B spiller såvel hans samboer, som hans mor og hans søster en betydelig rolle i oppdragelsen av C. Denne situasjon vil nødvendigvis kunne skape en usikkerhet hos ham og være et risikomoment ved hans fremtidige utvikling. Det er særlig vist til den sakkyndige, psykolog Seltzers, vurderinger av dette.

Det bestrides at C på noen måte er redd for sin mor. Han har tvertimot gitt klart uttrykk for at han selv ønsker å bo fast hos henne.

A har nedlagt slik endelig påstand:

"1. A skal ha den daglige omsorg for sønnen C, født xx.xx.1982.

2. B skal ha samvær med C, fastsatt etter rettens skjønn.

3. B betaler oppfostringsbidrag til C, fastsatt etter rettens skjønn.

4. A tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."

Ankemotparten, B, har i det vesentlige anført:

Det rettsforlik som ble inngått under saksforberedelsen for byretten har dannet grunnlaget for Cs oppvekstforhold også i tiden etter byrettens dom. Den faktiske situasjon for øvrig har ikke endret seg så meget at den tilsier noen endring av den avgjørelse byretten kom til. Byrettens avgjørelse er riktig, men det erkjennes at saken inneholder få av de tradisjonelle momenter man vanligvis finner igjen i barnefordelingssaker.

B har særlig fremhevet det frie miljø C vil vokse opp i hos ham. C vil få rike utfoldelsesmuligheter på gården og i nabolaget, og dette må vurderes mot det miljø moren kan by ham i et rekkehusfelt på Trollåsen. Det må videre legges betydelig vekt på at gutten er opptatt av gården og dens historie, og ikke minst at gården er og blir hans barndomshjem.

Inntil rettsforliket den 16. juni 1988 hadde han ikke bodd noe annet sted. At gården er et "lukket miljø" behøver slett ikke være noe negativt. I det ligger en trygghet som har klart positive sider, særlig her som det bor flere generasjoner på eiendommen.

Forholdet mellom C og de tre kvinnene på gården er bare godt. Han har et tillitsfullt forhold til dem alle tre. Spesielt når det gjelder Berit Nyberg fremheves det at hun ikke er ny i den familiemessige sammenheng for C. Han har kjent henne fra han var ganske liten. Det bestrides også at hun blander seg inn i oppdragelsen av ham på en uheldig måte, hun er tvertom meget tilbakeholden med det, nettopp av hensyn til Cs forhold til sin mor.

Som omsorgspersoner må foreldrene anses å være likeverdige.

B vil ikke være noe mindre lojal med hensyn til utøvelsen av samværsretten enn den ankende part. Ingen av de sakkyndige har funnet grunn til å fremheve noen av partene i denne sammenheng. Men B mener at moren opptrer manipulerende overfor gutten for å påvirke hans holdninger og innstilling til ham, hans mor og hans samboer.

Dersom A nå skulle tilkjennes den daglige omsorg for C vil det innebære at han etter ett års skolegang må flytte over til ny skole. Etter en litt vanskelig tid de første måneder på skolen har C nå stabilisert seg i miljøet der. Det hviler en usikkerhet over de virkninger et skifte av skolemiljø nå vil medføre for ham, og det taler mot å tilkjenne moren omsorgen. Man vet lite om bakgrunnen for den kritikk som fru A har fremført med hensyn til den skole C nå går på.

Ankemotparten har nedlagt slik endelig påstand:

"1. B skal ha den daglige omsorg for sønnen C, født xx.xx.1982.

2. A skal ha samvær med C, fastsatt etter rettens skjønn.

3. A betaler oppfostringsbidrag til C, fastsatt etter rettens skjønn.

4. B tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."

Lagmannsretten bemerker:

B er født xx.xx.1947. Han er gårdbruker og maskinentreprenør. Han er født og oppvokst i USA og kom til Norge i slutten av 1960-årene. Han har overtatt gårdsbruket Nordli som tidligere var hans mors eiendom og har vært i hennes slekt i flere generasjoner. B bor nå på gården sammen med sin kusine, D. Hun har tidligere vært gift og har to voksne barn.

A er født xx.xx.1945. Hun har ingeniørutdannelse og økonomisk utdannelse. Hun har tidligere vært ansatt som selger men har måttet slutte som følge av innskrenkninger hos arbeidsgiveren. Hun er nå i ferd med å begynne egen næringsvirksomhet.

Da C ble født bodde partene på Nordli gård. På gården bor også Bs mor og søster i et annet hus. I 1987 oppstod det slike uoverensstemmelser mellom partene at A flyttet hjemmefra i april 1988. Hun kjøpte da et rekkehus på - - -åsen i Oppegård og flyttet inn der i mai 1988.

Ingen av partene har andre barn enn C.

Etter samlivsbruddet har C bodd skiftevis hos foreldrene overensstemmende med det rettsforlik de inngikk under saksforberedelsen for byretten. C begynte på Y skole høsten 1989. Skolen ligger like ved Nordli gård. Hos moren vil han kunne gå på Z skole som ligger like i nærheten av hennes hjem.

Spørsmålet i saken er hvem av foreldrene som skal ha den daglige omsorg for C. De er enige om å ha felles foreldreansvar og byrettens dom er rettskraftig for så vidt. De er også enige om at den av dem som ikke får den daglige omsorg skal ha samværsrett, og de er også enige om utstrekningen av den.

Avgjørelsen av omsorgsspørsmålet skal treffes etter en vurdering av hva som er best for barnet, jfr. barneloven §34, tredje ledd, annet punktum.

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten, men under betydelig tvil.

Begge parter er vel skikket til å ha den daglige omsorg for barnet. De er fullt likeverdige i så måte, selvom de har noe forskjellig syn på omsorgsfunksjoner og barneoppdragelse. Det er heller ingen tvil om at C er sterkt knyttet til begge sine foreldre. Som de sakkyndige har påpekt har nettopp dette ført til en vanskelig konfliktsituasjon for ham under de nåværende forhold. Fra begge parters side er det vist til at C har gitt uttrykk for ønsker om hvem av dem han vil bo hos.

Opplysningene om dette er sprikende og lagmannsretten legger ingen vekt på disse. Det er ingen opplysninger i saken som viser noe entydig ønske fra Cs side om dette. Hva han har sagt ved enkelte anledninger er neppe uttrykk for annet enn at han er like glad i begge foreldrene.

Det ytre miljø som hver av foreldrene kan tilby C synes ikke å være vesensforskjellig. Det er på det rene at han har kamerater begge steder, noe som er en følge av den vekselvise omsorg som hittil har vært praktisert. Dette forhold viser at begge foreldre har gode evner og muligheter til å la ham utfolde seg sammen med andre barn. Slik samværsordningen har fungert kan det ikke sees at C har fått noen spesiell tilknytning til miljøet på det ene eller det annet sted. Lagmannsrettens avgjørelse under saken har ikke hatt andre praktiske konsekvenser enn at C har begynt på Y i stedet for Z skole. Det er ikke opplysninger som tyder på at hans tilknytning til sitt nåværende skolemiljø og kameratene der er så sterk at det kan være noe skadelig for ham å skifte skole.

Skifte av skole vil forøvrig ikke skje før til neste skoleår.

Det som er opplyst om skolene gir heller ikke grunn til å foretrekke den ene løsning fremfor den annen.

Tilknytningen til familiemiljøene på begge sider synes også å være god. Hos faren vil han foruten ham ha sin bestemor og tante samt farens samboer. Etter bevisførslen og de sakkyndiges uttalelser er det ingen grunn til å tro at dette miljø har annet enn positive sider for gutten. Hos moren vil han bare bo sammen med henne. Men hun har en søster som C har god kontakt med.

Det har han også med søsterens sønn som er noe yngre. Det er følgelig ikke grunnlag for å anta at den ene løsning vil være noe bedre enn den annen når det gjelder dette moment. Den samværsordning som partene er enige om, gir et godt grunnlag for at C opprettholder kontakten med begge miljøer, særlig som begge parter har erklært seg positive til den. I forbindelse med de sakkyndiges redegjørelser har retten fått et klart inntrykk av at begge parter også har innsett samværsordningens betydning.

Det ligger fortsatt atskillig konfliktstoff igjen mellom partene som ikke direkte henger sammen med deres uenighet om omsorgen for C. Dels dreier det seg om uoverenstemmelser som ligger tilbake i tiden og har foranlediget samlivsbruddet, og dels dreier det seg om uoverensstemmelser med hensyn til det økonomiske oppgjør som, etter det opplyste, ennå ikke er avsluttet. Som de sakkyndige sterkt har fremhevet er det viktig å holde C utenfor disse konflikter. Lagmannsretten legger atskillig vekt på deres samstemmige oppfatning om at C for tiden er inne i en kritisk fase slik at de problemer som nå kan oppstå på kort sikt også vil kunne få langsiktige skadevirkninger for ham. Etter lagmannsrettens oppfatning synes morens muligheter til å holde disse uoverenstemmelser på avstand noe bedre enn farens. B har sin mor og sin samboer som åpenbart har sine meget bestemte synspunkter når det gjelder hans konflikter med A.

Lagmannsretten legger også vekt på det som er fremhevet av begge de sakkyndige, men særlig av psykolog Seltzer, om at det hos faren vil være flere kvinner i en form for morsrolle som C må forholde seg til. Psykolog Seltzer har i sin skriftlige erklæring fremhevet nettopp dette at "gutten er fremdeles et lite barn som trenger den trygghet det innebærer å ha en person som bestemmer over ham i de daglige gjøremål". Retten er enig i dette. I den nåværende situasjon er det viktig for C at han får en sterkere emosjonell tilknytning til bare en omsorgsperson. Det kan etter rettens oppfatning best oppnås ved at A har den daglige omsorgen for ham. Og retten legger vekt på at samspillet mellom omsorgsfunksjonen og samværsordingen må antas å fungere best om omsorgen legges til henne. Selv om bestemoren og farens samboer bevisst er tilbakeholdne med å ta del i oppdragelsen, er det åpenbart at de tette forhold som er på gården gjør det vanskelig for dem å forholde seg nøytralt til fru As rolle som mor og oppdrager. Lagmannsretten finner at det også i denne forbindelse må tillegges vekt at både Bs mor og hans samboer i sine forklaringer for retten ga klart uttrykk for kritiske holdninger overfor fru A.

Forholdet til gården er et klart positivt element for C.

Det dreier seg om et gårdsbruk på tilsammen ca 100 dekar som B driver selv. Eiendommen betyr følelsesmessig meget for B og det er åpenbart at C også har en sterk tilknytning til den, dels gjennom familietradisjoner og dels fordi den er hans opprinnelige hjem der han har bodd det meste av sitt liv. Det er også klart for retten at moren ser verdien av dette. Retten oppfatter situasjonen slik at hun lettere vil kunne sette hans forhold til gården og livet der inn i en gunstig funksjonell sammenheng for C. Med hennes holdning til samværsretten er det ingen fare for at dette hensyn ikke blir ivaretatt.

Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at C bør være hos moren.

B skal da ha samværsrett med sønnen. Partene er enige om at samværsretten skal fastsettes til annenhver helg fra fredag ettermiddag til mandag morgen og hver uke fra onsdag ettermiddag til torsdag morgen. I feriene skal samværsretten være tre uker i sommerferien hvert år, annenhver påske fra fredag ettermiddag før palmesøndag til første skoledag etter påske, annenhver høstferie og annenhver vinterferie, annenhver julehelg og annenhver nyttårshelg, slik at julehelgen regnes fra siste skoledag før jul til fjerde juledag og nyttårshelgen fra fjerde juledag til første skoledag i det nye året.

Lagmannsretten har ingen bemerkninger til dette og fastsetter samværsretten slik partene er blitt enige om.

B må betale oppfostringsbidrag. Han er selvstendig næringsdrivende og hadde ifølge en fremlagt oppgave fra sin revisor en næringsinntekt i 1988 på kr. 157156. Han har ikke kunnet gi eksakte opplysninger om sin nåværende inntekt, men A har ikke hatt innvendinger mot at det opplyste inntektsnivå legges til grunn for fastsettelsen av bidraget.

Bidraget fastsettes overensstemmende med §2 i Justisdepartementets forskrifter av 20. mars 1989 til barneloven, til kr. 1320,- pr. måned.

De sakkyndige har meget sterkt fremhevet at den ordning som hittil har vært praktisert med delt omsorg og ukentlige samvær med hver av foreldrene bør opphøre så snart som mulig. Den har gitt grunnlag for uheldige utslag i Cs utvikling. Med det press saken innebærer for ham er han i en risikosone med hensyn til sin fremtidige utvikling. De sakkyndige har meget sterkt fremhevet at det er av stor betydning for C at det nå snarest mulig blir ro om saken.

Partene har derfor vært enige om at den avgjørelse lagmannsretten treffer om omsorgen for C skal gis foregrepet tvangskraft. Lagmannsretten er enig i dette og treffer slik beslutning i medhold av tvistemålsloven §148. Den foregrepne tvangskraft må da også gjelde avgjørelsene om samværsrett og bidrag.

Anken har ført frem. Avgjørelsen har bydd på betydelig tvil og saksomkostninger vil derfor ikke bli tilkjent, jfr. tvistemålsloven §181, annet ledd, jfr. §172 annet ledd.

For lagmannsretten har det vært oppnevnt to sakkyndige.

Det har vært nødvendig for retten å ha to sakkyndige.

Oppnevningen anses å ha skjedd i begge parters interesse.

Omkostningene til de sakkyndige blir derfor endelig å fordele mellom partene med en halvpart på hver, jfr. tvistemålsloven §171.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A skal ha den daglige omsorg for sønnen C, født xx.xx.1982.

2. B gis samværsrett med sønnen C slik:

a) Annenhver helg fra fredag ettermiddag til mandag morgen.

b) Hver uke fra onsdag ettermiddag til torsdag morgen.

c) Annenhver vinterferie.

d) Annenhver påske fra ettermiddagen fredag før palmesøndag til første skoledag etter påske.

e) Tre uker i hvert års sommerferie. f) Annenhver høstferie.

g) Annenhver julehelg regnet fra siste skoledag før jul til fjerde juledag.

h) Annenhver nyttårshelg regnet fra fjerde juledag til første skoledag.

3. B betaler oppfostringsbidrag til sønnen C med 1320,- -ettusentrehundreogtyve- kroner pr. måned. Bidraget betales forskuddsvis den 1. i hver måned.

For januar 1990 betales halvt bidrag.

4. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.

5. Domsslutningens punkt 1 - 3 kan fullbyrdes straks, før dommen er rettskraftig.