LE-1989-31 (1)
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1989-02-20 |
| Publisert: | LE-1989-00031 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 20. februar 1989 i kjæremålssak nr. 31/89, hl.nr 94/89. |
| Parter: | Den kjærende part: Reidar Sundsten A/S (Prosessfullmektig: Advokat Leif J. Moltke-Hansen, Oslo). Kjæremotpart: Norsk Landbruksforsyning A/S Norla v/styrets formann (Prosessfullmektig: Inger Marie Raassum, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer H. Byrkjeland, formann 2. Lagdommer Wilhelm Omsted 3. Lagdommer Eva Nygaard Ottesen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §181, §44, §176 |
Det ble avsagt kjennelse:
I sak anlagt av Reidar Sundsten A/S mot Norsk Landbruksforsyning A/S, Norla, avsa Oslo byrett 17. november 1988 dom med slik domsslutning:
"1. Norsk Landbruksforsyning, A/S Norla dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av dommen til å betale til Reidar Sundsten A/S kr. 3960 - tretusennihundreogseksti - med 18 - atten - prosent årlig rente fra 5. oktober 86 til betaling finner sted.
2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger."
Reidar Sundsten A/S har i rett tid påkjært omkostningsavgjørelsen til lagmannsretten og har nedlagt slik påstand:
"1. Oslo byretts dom av 17. november 1988 i sak 1929/87-13, domsslutningens punkt 2 oppheves og hjemvises til ny behandling i Oslo byrett.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålet i henhold til vedlagte omkostningsoppgave."
Norsk Landbruksforsyning A/S Norla har tatt til gjenmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"1. Reidar Sundsten A/S dømmes til å betale Norsk Landbruksforsyning A/S Norlas omkostninger for byretten etter rettens skjønn, begrenset til kr. 6550,-.
Subsidiært
Byrettens dom av 17. november 1988 stadfestes.
2. Reidar Sundsten A/S dømmes til å betale Norsk Landbruksforsyning A/S saksomkostninger for lagmannsretten med kr 2000,-."
Byrettens begrunnelse for avgjørelsen fremgår av dommen.
Den kjærende part, Reidar Sundsten A/S, har for lagmannsretten i det vesentligste gjort gjeldende:
Byretten har tatt feil når den har kommet til at den kjærende part ikke har vunnet saken fullstendig. Byretten har avgjort omkostningsspørsmålet i strid med loven fordi byretten, når den drøfter om den kjærende part ikke har vunnet mer enn ved å ta imot et forlikstilbud fra motparten 23. juni 1988, har oversett at kjæremotparten i sitt tilbud av 23. juni 1988 i prinsippet fullstendig oppgir den i tilsvaret nedlagte påstand. Byrettens resonnement vil innebære at når en part forårsaker en etter forholdene kostbar saksforberedelse og forberedelse av hovedforhandling, men i siste liten før hovedforhandling i det alt vesentlige gir etter for motpartens påstander, så avskjærer dette den annen part fra å bli tilkjent saksomkostninger. Dette fordi det gjennom hovedforhandlingen ikke vil være stort mer å oppnå enn tilkjennelse av saksomkostninger. På det tidspunkt forlikstilbudet ble fremsatt i nærværende sak, tilsvarte saksomkostningene tvistegjenstandens verdi. Disse omkostninger var derfor helt avgjørende for at forlikstilbudet ble avslått.
Byretten har også unnlatt å drøfte de øvrige alternativer til tvistemålsloven §174 annet ledd. Av det faktum byretten har lagt til grunn i sin dom er det ganske åpenbart at kjæremotparten bare har vunnet frem i tvistepunkter av liten betydning, nemlig de kr. 200,- som gjaldt overtidsgodtgjøring. Videre er rettssaken voldt ved tvistepunkter hvori kjæremotparten har tapt, idet denne i tilsvaret og under hovedforhandlingen nedla påstand om full frifinnelse. Endelig er de vesentlige utgifter ved rettssaken voldt ved tvistepunkter hvori kjæremotparten har tapt.
Den kjærende part har påberopt seg avgjørelse i Rt-1952-757, RG-1987-1053 og RG-1988-185, særlig 188. Kjæremotparten, Norsk Landbruksforsyning A/S, Norla har ved sin prosessfullmektig Inger Marie Raassum i det vesentlige anført:
Kjæremotparten slutter seg til byrettens omkostningsavgjørelse og anfører at den kjærende part ikke vant noe ved å føre saken, ut over det forlikstilbud denne forut for hovedforhandlingen hadde mottatt. Saken oppsto dessuten på grunn av den kjærende parts ukorrekte oppjustering av fakturaen. Den kjærende part har videre vist grov uaktsomhet ved ikke å føre kjøresedler. Kjæremotparten er påført store ekstrautgifter ved at den kjærende part ikke avsluttet saken. Disse må den kjærende part være ansvarlige for.
Lagmannsretten bemerker:
Særskilt kjæremål mot en omkostningsavgjørelse kan bare erklæres på det grunnlag at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jfr. tvistemålsloven §181 annet ledd. Hvis lagmannsretten finner at omkostningsavgjørelsen er i strid med loven, vil avgjørelsen som hovedregel bli opphevet og saken hjemvist til ny behandling i underinstansen. Byretten har ikke ansett kjæremotpartens påstand i tilsvar av 5. januar 1989 for å inneholde noe motkjæremål. Lagmannsretten slutter seg til dette idet det av kjæremotpartens anførsler fremgår at kjæremotparten slutter seg til byrettens avgjørelse.
Byrettens omkostningsavgjørelse er begrunnet slik:
"Da ingen av partene har vunnet saken fullstendig, kommer tvistemålsloven §174 til anvendelse.
Begge parter har påberopt seg unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §174 annet ledd. Saksøkeren har vist til prosesskrift av 19. november 1987 der saksøkeren som et forlikstilbud tilbød seg å frafalle overtidstilleggene. Saksøkte har bl.a. vist til prosesskrift av 23. juni 1988 der det ble oversendt en bankremisse som dekket kravet bortsett fra overtidstilleggene, og rente frem til 1. juli 1988. Retten bemerker at saksøkerens tilbud om å frafalle kravet på overtidstilleggene var betinget av at saksøkte dekket alle de omkostninger saksøkeren hadde hatt. Saksøktes tilbud i prosesskrift av 26. oktober 1987 om betaling av kr. 1440,- med renter ble samtidig avvist. Det andre forlikstilbud som ble fremsatt i prosesskrift av 23. juni 1988, ble også avvist. Retten bemerker at saksøkeren ikke har vunnet mer enn han ville ha fått ved å ta imot det siste tilbudet. Saksøkerens prosesskrift av 19. november 1987 med forlikstilbud ble sendt saksøkte 24. s.m. med frist til 15. desember s.å. for mulige merknader. Saksøkte som etter begjæring i prosesskrift av 15. desember 1987 fikk fristen forlenget til 28. februar 1988, sendte først nytt prosesskrift 23. juni 1988.
På bakgrunn av dette finner retten at unntaksbestemmelsen i §174 annet ledd her ikke kommer til anvendelse for omkostningene ved hovedforhandlingen."
Etter hovedregelen i tvistemålsloven §174 skal hver av partene bære sine omkostninger når en sak dels vinnes og dels tapes. Tvistemålsloven §174, første ledd kommer til anvendelse selv om den ene part i det alt vesentlige vinner saken.
Loven gir imidlertid retten en vid adgang til å fravike hovedregelen etter skjønn. På samme måte kan saksomkostninger oppheves selv om ett av de momenter som uttrykkelig er nevnt i §174 annet ledd foreligger.
I nærværende sak har byretten på riktig måte slått fast at saken dels er vunnet og dels tapt, jfr. tvistemålsloven §174 første ledd. Byretten har deretter vurdert om det skal gjøres unntak etter annet ledd, men har konkludert med at unntaksbestemmelsen i §174 annet ledd ikke kommer til anvendelse. Som ovenfor nevnt er vurderingen av om hovedregelen i §174 skal fravikes gjenstand for rettens skjønn. Dette kan ikke angripes ved kjæremål uten på det grunnlag at retten har utøvet et uforsvarlig skjønn. Lagmannsretten kan ikke se at dette har vært tilfelle i den foreliggende sak.
Byretten har riktignok knyttet sin drøftelse vedrørende tvistemålsloven §174 annet ledd til de forskjellige forlikstilbud som har vært fremsatt i saken. Den kjærende part har fremhevet at byretten skulle ha drøftet om det skulle gjøres unntak etter annet ledd med den begrunnelse at kjæremotparten bare har vunnet saken i tvistepunkter av liten betydning. Videre skulle byretten ha drøftet hvorvidt rettssaken var voldt ved tvistepunkter hvori kjæremotparten har tapt, eller hvorvidt de vesentligste utgifter ved rettssaken var voldt ved tvistepunkter hvori kjæremotparten har tapt. Lagmannsretten kan ikke se at det er nødvendig spesielt å begrunne hvorfor de forskjellige unntak som er nevnt i §174 annet ledd ikke kommer til anvendelse, så lenge det klart fremgår at retten har overveiet om det skal gjøres unntak etter annet ledd.
Byrettens saksomkostningsavgjørelse blir etter dette å stadfeste. Kjæremålet har ikke ført frem, og Reidar Sundsten A/S bør tilpliktes å dekke Norsk Landbruksforsyning A/S' omkostninger i forbindelse med kjæremålet. Til den kjærende parets anførsel om kjæremotpartens prosessfullmektig, vises til tvistemålsloven §44 tredje ledd. Saksomkostninger er krevet med kr. 2000,-. Lagmannsretten antar at kr. 500,- må ha vært tilstrekkelig for å få saken betryggende utført, jfr. tvistemålsloven §176 første ledd, og fastsetter saksomkostningene til dette.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Oslo byretts dom, domsslutningens punkt 2, stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Reidar Sundsten A/S til Norsk Landbruksforsyning A/S 500 - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.