LE-1989-391
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1990-12-17 |
| Publisert: | LE-1989-00391 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | LE-1989-00391 D Nr. 391/89, hl.nr. 667/89 |
| Parter: | Ankende part: Aktuell A/S (Prosessfullmektig: Advokat Hans Petter Pedersen, Horten). Motpart: Rogalandsbanken A/S (Prosessfullmektig: Advokat Bertel O. Steen, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Trygve Lange-Nielsen 2. Lagdommer Nils Moe 3. Kst. lagdommer Karl E. Sundt-Ohlsen |
| Lovhenvisninger: | Forsinkelsesrenteloven (1976), Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §52, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Ved skjøte av 9. juli 1980 overdro Aktuell A/S Øvre Storgate 26 i Drammen til A/S Bryhn & Røkke eiendomsselskap, senere kalt Bryhn & Røkke, som på eiendommen i 1980 - 1981 oppførte en boligblokk bestående av 18 selveierleiligheter/eierseksjoner. Byggelån var innvilget av Rogalandsbanken med kr. 4,5 millioner. Aktuell hadde ved overdragelsen av tomten i 1980 sikret kjøpesummen ved en pantobligasjon i eiendommen for kr. 800.000,-. John Bryhn eide samtlige aksjer i Aktuell A/S og 50 prosent av aksjene i Bryhn & Røkke.
Ved avtale av 6. februar 1981 mellom Bryhn & Røkke og Rogalandsbanken ble byggelånet øket til kr 6.5 millioner. Det inngikk i avtalen at Aktuell forpliktet seg til å vike prioritet med sin panteobligasjon for byggelånsforhøyelsen. Avtalen inneholdt også en bestemmelse om at entrepenøren skulle få fullt oppgjør etter hvert som betalingen for de solgte leiligheter inngikk til banken. Deretter skulle regninger til underentrepenører og leverandører dekkes hvoretter bankens byggelån i sin helhet skulle innfris. Aktuell tiltrådte denne avtale.
Da de første leiligheter var klare for salg, var Aktuell villig til å vike prioritet med panteobligasjonen for kr. 800.000,- i forhold til byggelånet men ikke i forhold til de solgte leiligheter. På disse leiligheter ville det således hvile en panteobligasjon på kr. 800.000,-, noe som umuliggjorde salg. Rogalandsbanken som hadde overtatt salget av leilighetene, så seg da nødt til å utbetale Aktuell kr. 800.000,- for å få avlyst Aktuell's panteobligasjon. Rogalandsbanken mente at Aktuell hadde begått kontraktsbrudd ved å nekte å vike prioritet i leilighetene og reiste i 1984 tilbakesøkningskrav mot Aktuell. Saken endte med Høyesteretts dom av 31. mai 1988 som ga Rogalandsbanken medhold. Domsslutningens pkt. 1. lyder slik:
"1. Aktuell A/S dømmes til å betale Rogalandsbanken A/S 800.000,- - åttehundretusen - kroner med 15 - femten - prosent årlig rente fra 10. juni 1981 til 31. januar 1986 samt 18 - atten - prosent årlig rente fra 1. februar 1986 til betaling skjer."
Rogalandsbanken krevde oppgjør pr. 30. juni 1988 basert på at det ved morarenteberegningen skulle beregnes rentesrente. Aktuell bestred berettigelsen av dette og sendte oppgjør basert på flat morarenteberegning. Differansen mellom de to beregningsmåter utgjorde kr. 591.087,35,-.
Ved stevning av 4. august 1988 reiste Rogalandsbanken sak med påstand om betaling av det nevnte beløp. Drammen byrett avsa 3. april 1989 dom med slik domsslutning:
"1. Aktuell A/S dømmes til å betale Rogalandsbanken A/S kr. 591.087,35,- - kronerfemhundreognittientusenogåttisju 35/100 med 18 - atten - % rente p.a. fra 1. juli 1988 til betaling skjer.
2. Aktuell A/S dømmes til å betale saksomkostninger til Rogalandsbanken A/S med kr. 25.800,- - tjuefemtusen - åttehundre 00/100 -.
Aktuell A/S har påanket byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett og nedlagt slik påstand:
1. Aktuell A/S frifinnes
2. Rogalandsbanken A/S tilpliktes og betale saksomkostninger såvel for byrett som lagmannsrett.
Rogalandsbanken A/S har tatt til gjenmæle og har nedlagt slik påstand:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. Rogalandsbanken A/S tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Partene møtte ved ankeforhandlingen med sine prosessfullmektiger. Saken står i samme stilling som for byretten. Det fremgår av rettsboken hva som er dokumentert.
Den ankende part gjør gjeldende at byrettens rettsanvendelse og bevisbedømmelse er uriktig. Byretten antas uriktig å ha forstått Høyesteretts dom slik at det skal beregnes rente en gang pr. år og at rentene legges til hovedstolen og at det deretter regnes renter av det samlede beløp. Byretten antas å ha tatt feil når den mener at uttrykket "årlig rente" rent språklig kan tyde på å omfatte rentesrente.
Som for byretten gjøres gjeldende at det ikke finnes avtaler eller sedvane i denne sak som kan begrunne krav om rentesrente. Det er uriktig når byretten har latt sedvane mellom en bank og dens lånekunde være avgjørende for forholdet mellom partene i den aktuelle sak. Aktuell hadde ikke hatt noen forbindelse med Rogalandsbanken utover den som var nødvendig for å sikre sine interesser for å få utbetalt kjøpesummen for tomten. Det forelå ingen forbindelse mellom Aktuell og banken forøvrig, bortsett fra at Rogalandsbanken var Aktuell's bankforbindelse. Noen kutyme eller sedvane var det således intet grunnlag for.
Det er videre anført at rettstilstanden var klar før morarenteloven av 1976. Rentesrente av morarente var det ikke adgang til å beregne. Morarenteloven har ikke gjort noen forandring i dette. Det fremgår av NOU 1974:54 side 63 at man ikke har ønsket å gjøre noen forandring i den bestående rettstilstand, som innebærer at det vil være utslagsgivende for adgangen til å beregne rentesrente av morarente hva som er vanlig akseptert i vedkommende skyldforhold. Skulle Rogalandsbanken kunne kreve morarente måtte det i tilfelle være i medhold av morarenteloven §3. Denne bestemmelse er imidlertid ikke påberopt.
Det er henvist til en nesten enstemmig oppfatning i teorien og høyesterettsdommer i Rt-1915-87-88, Rt-1981-1176 og Rt-1985-257. Det er også henvist til fast praksis ved forsikringsoppgjør, hvor det også kan gå mange år før endelig oppgjør finner sted. Det antas også å være fast praksis at oppgjør i henhold til dommer med nettopp den type domsslutnig som man har i høyesterettsdommen av 31. mai 1988, skjer uten at det regnes rentesrente av morarente. Det er også henvist til rettstilstanden i Sverige, Finland og Danmark.
Ankemotparten gjør gjeldende at byrettens dom er riktig. De reelle grunner for å godta beregning av rentesrente av morarente er sterkt understreket, og det er henvist til de sitater fra NOU 1974: 54 som er sitert i byrettens dom. Det er sterkt understreket hvor urimelig resultatet blir for den som har penger til gode når det går mange år før oppgjør finner sted. Det er fremlagt en tabell som viser at en effektiv rente på 18 prosent det første året, reduseres til en effektiv rente på 5,65 prosent etter 8 år.
Det gjøres videre gjeldende at byretten riktig har lagt avgjørende vekt på at man her må bygge på fast sedvane mellom en bank og dens lånekunder. I et slikt forhold er det fast praksis at det beregnes rentesrente av morarente, og det må være riktig å likestille det aktuelle kontraktsforhold mellom Aktuell og Rogalandsbanken med det som var praksis i forholdet mellom Bryhn & Røkke og Rogalandsbanken. Det er avtalen mellom de to siste som Aktuell har tiltrådt.
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten.
Byretten og partene har stillet tvistespørsmålet i saken som om det gjaldt fortolkning av Høyesteretts dom av 31. mai 1988. Lagmannsretten ser det slik at spørsmålet om rentesrente av morarenter ikke har vært forelagt Høyesterett til vurdering, og at Høyesteretts dom således ikke gir uttrykk for noen mening verken i den ene eller annen retning. Noen fortolkning av Høyesteretts dom kan det da ikke bli tale om. Spørsmålet må heller stilles slik: Hva ville vært en riktig rettsoppfatning hvis Rogalandsbanken i saken som endte med Høyesteretts dom, hadde reist krav om rentesrente av morarenter. Rogalandsbanken må ha adgang til å få prøvet dette spørsmål selv om kravet ikke ble gjort gjeldende i forrige sak.
Lagmannsretten er enig med den ankende part i at det før morarenteloven har vært en fast rettsoppfatning som går ut på at det ikke har vært generell adgang til å beregne rentesrente av morarenter. Det kan ikke sees at det har funnet sted noen endring av denne rettstilstand ved morarenteloven. Den påberopte uttalelse på side 63 NOU 1974:54 kan ikke tas til inntekt for dette. Loven innfører en sikkerhetsventil ved bestemmelsen i morarenteloven §3, punkt 3, men utover dette kan rentesrente av morarente som hovedregel bare kreves når det er vanlig akseptert i vedkommende skyldforhold. Det er dette synspunkt som synes å være Rogalandsbankens hovedgrunnlag. Det hevdes at det i det aktuelle skyldforhold mellom Aktuell og Rogalandsbanken må være støtte for kravet om rentesrente. Det er uklart for lagmannsretten om det er forholdet mellom Aktuell og Rogalandsbanken isolert som ansees tilstrekkelig til at rentesrente kan kreves eller om det er Aktuell's samarbeid med Bryhn & Røkke og selskapenes eierstruktur som påberopes.
Lagmannsretten ser det slik at det her dreier seg om selvstendige aksjeselskaper som må vurderes uavhengig av hverandre som enkeltstående, juridiske personer. Retten kan da ikke tillegge det betydning at det i forholdet mellom Bryhn & Røkke som byggherrer og Rogalandsbanken på vanlig måte ble beregnet rentesrente med utgangspunkt i årsskiftet. Mellom Aktuell som tomteselger og Rogalandsbanken kan det ikke sees å være noe forhold som kan gi grunnlag for beregning av rentesrente. Det gjelder et enkeltstående kontraktsforhold. Den omstendighet at Aktuell har tiltrådt avtalen fra 1981 mellom Bryhn & Røkke og Rogalandsbanken kan ikke endre dette forhold. Aktuell's interesse var bare å sikre seg riktig oppgjør for salg av tomten. Noe grunnlag for å kreve rentesrente er det da etter lagmannsrettens mening ikke.
Morarenteloven §3, punkt 3 er ikke påberopt, men lagmannsretten kan ikke se at denne bestemmelsen i det foreliggende tilfelle ville kunnet få anvendelse.
Anken har ført frem. Aktuell må tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett, jfr. tvistemålsloven §172, første ledd og §180, annet ledd. Det er fremlagt omkostningsoppgave. Salær for lagmannsretten er oppgitt til kr. 18.500,-. Retten legger oppgaven til grunn og fastsetter omkostningene til kr. 53.100,- hvorav kr. 10.100,- er utlegg.
Ankemotpartens prosessfullmektig har fremlagt salæroppgave som angir et salær for lagmannsretten på kr. 44.000,-. Retten finner grunn til å gjøre parten oppmerksom på at det er adgang til å begjære salæret fastsatt av retten, når intet annet er avtalt mellom parten og prosessfullmektigen, jfr. tvistemålsloven §52. Fristen er 1 måned fra dommens dato.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Aktuell A/S frifinnes.
2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Rogalandsbanken A/S til Aktuell A/S 53.100,- - femtitretusenetthundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.