LE-1989-422
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1990-02-21 |
| Publisert: | LE-1989-00422 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 21. februar 1990 i kjæremålssak nr. 422/89, hl.nr. 1226/89 |
| Parter: | Kjærende part: Lars Føien (Prosessfullmektig: Adv.fa. Ræder, Wisløff, Aasland & Co. v/advokat Carl A. Christiansen, Oslo). Motpart: Randi Skoglund (Prosessfullmektig: Advokat Leif Thore Lian, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Einar M. Olsen, formann 2. Lagdommer Lars-Jonas Nygard 3. Lagdommer Dag Stousland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §44, §46, §180 |
Det ble avsagt kjennelse:
Saken gjelder oppfriskning.
Den 11. juli 1989 avsa Oslo byrett uteblivelsesdom med slik domsslutning:
"1. Finn Hugo Skoglund og Randi Skoglund dømmes in solidum til å betale til Lars Føien kr. 98.525,- nittiåttetusenfemhundreogtjuefem - med tillegg av 18 atten % rente fra 27. september 1988 til betaling skjer.
2. Finn Hugo Skoglund og Randi Skoglund dømmes til å betale sakens omkostninger til Lars Føien med kr. 7.195,- sjutusenetthundreognittifem -.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen."
Dommen ble forkynt for Finn og Randi Skoglund hver for seg den 18. juli 1989. Den 4. august 1989 begjærte Finn Skoglund oppfriskning og anførte bl.a. at han innleverte begjæringen "både på egne og hustrus (Randi Skoglunds) vegne." Etter krav fra byretten innbetalte han saksomkostningene etc. den 28. august 1989. Den 3. oktober 1989 traff byretten følgende beslutning:
"Begjæring om oppfriskning fremmes."
Lars Føien ved sin prosessfullmektig advokat Carl A. Christiansen påkjærte beslutningen for Randi Skoglunds vedkommende ved kjæremålserklæring av 18. oktober innkommet til byretten 20. oktober 1989. Som grunnlag for kjæremålet er anført følgende:
"En ektefelle kan benyttes som prosessfullmektig, jfr. tvistemålsloven §44. Etter tvistemålsloven §46 skal imidlertid den prosessfullmektig som ikke er advokat fremlegge skriftelig fullmakt hvis ikke parten avgir erklæring om fullmaktsforholdet til rettsboken. Dette er ikke gjort i nærværende tilfelle. Dette er uansett en rettergangsfeil fra Byrettens side, og jeg viser her forutsetningsvis til Rt-1978-1242 følgende.
Fra denne side vil det også bli hevdet at det i denne sak ikke foreligger noen forhold som skulle tilsi at Finn Hugo Skoglund skulle representere sin hustru. Jeg viser da til at frifinnelsespåstanden fremsatt i tilsvaret datert 19. mai 1989 alene bygger på at Finn Skoglund bestrider at han hadde fullmakt fra Randi Skoglund til å inngå avtale på hennes vegne. Det vises her til tilsvaret side 1, 3. avsnitt.
Det synes da nærmest har formodningen mot seg at Finn Skoglund nå skal kunne representere Randi Skoglund i rettslig avgjørelse om de samme spørsmål.
På bakgrunn av det som er sagt over nedlegges følgende påstand:
Oppfriskningsbesluttning for Randi Skoglund oppheves.
Randi Skoglund betaler sakens omkostninger med kr. 1.000,-."
Byretten sendte kjæremålserklæringen til forkynnelse for Randi Skoglund med frist for mulige bemerkninger i to uker fra forkynnelsen, og med følgende beskjed: "Skriftlig prosessfullmakt for Finn Skoglund fra Randi Skoglund bes innsendt innen fristens utløp." Forkynnelsen skjedde for Randi Skoglund personlig den 6. november 1989.
På vegne av både Randi Skoglund og Finn Skoglund leverte advokat Leif Thore Lian tilsvar av 29. november 1989. Det inneholder ikke noe annet av betydning for oppfriskningsspørsmålet enn følgende passus: "Randi Skoglund har nå utstedt fullmakt til sin ektefelle, Finn Skoglund, for den videre behandling i denne sak."
Han nedla slik påstand:
"Oppfriskningsbeslutningen for Randi og Finn Skoglund stadfestes. Lars Føien tilpliktes å betale sakens omkostninger."
Den nevnte fullmakt, av 28. november 1989, lyder slik: "Undertegnede, Randi Skoglund Frydenborgveien 24 0575 Oslo 5 gir med dette min ektemann, Finn Skoglund, samme adresse, fullmakt til å opptre på mine vegne under den verserende rettssak, sak nr. 889/89-33, ved Oslo byrett."
I et senere prosesskrift anførte advokat Christiansen bl.a. følgende:
"Prosessfullmakten fra fru Skoglund er datert 28. november og gjelder "den videre behandling av denne sak". Jeg kan vanskelig se betydningen av denne all den stund det nå synes være advokat Lian som opptrer som prosessfullmektig.
Under henvisning til fullmakten finner jeg imidlertid grunn til å provosere opplyst om advokat Lian alene opptrer som prosessfullmektig for herr Skoglund.
Dersom fullmakten er ment å bekrefte et "muntlig" fullmaktsforhold fra sakens begynnelse, burde teksten endres slik at dette presiseres. En slik etterfølgende erklæring kan dog ikke ses å ha betydning for de grunner Kjæremålet bygger på."
Sistnevnte prosesskrift ble sendt advokat Lian med frist for eventuelle bemerkniger til 5. februar 1990, men ingen bemerkninger er innkommet og således heller ikke noen slik presisering av fullmaktsforholdet som nevnt i det nettopp siterte.
Lagmannsretten gir sin tilslutning til den kjærende parts anførsler i kjæremålserklæringen, jfr. ovenfor, og finner at den påkjærede beslutning må bli å oppheve. Det fremgår av det som er nevnt ovenfor at den fremlagte fullmakt er fremkommet lenge etter at fristen for å begjære oppfriskning var utløpt. Etter sin ordlyd og datering ga den ikke Finn Skoglund fullmakt til å begjære oppfriskning. Anledningen til å foreta den nødvendige presisering ble ikke benyttet.
Randi Skoglund har tapt kjæremålssaken fullstendig og pålegges å erstatte Lars Føien hans saksomkostninger med kr. 1.780,- hvorav gebyr kr. 780,- og resten salær, jfr. tvistemålsloven §172 første ledd, jfr. §180 annet ledd. Retten har ikke funnet grunn til å gjøre unntagelse med hjemmel i §172 annet ledd.
Kjennelsen er enstemmig. Slutning:
1. Oppfriskningsbeslutningen for Randi Skoglund oppheves.
2. Innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse skal Randi Skoglund betale Lars Føien saksomkostninger for lagmannsretten med 1.780,- -etttusensjuhundreogåtti- kroner.