LE-1989-435
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1990-01-26 |
| Publisert: | LE-1989-00435 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 26. januar 1990 i kjæremålssak nr. 435/89, hl.nr 1267/89. |
| Parter: | Kjærende part: Magnus Solløs (Prosessfullmektig: Advokat Rolf Ytrehus, Mysen). Motpart: Avdøde Alexander Solløs Mysen og gjenl.ektefelle Ada Solløs Mysens fellesbo av Eidsberg, v/Ada Solløs Mysen (Prosessfullmektig: Advokat Tom Bratbak, Askim). |
| Forfatter: | Lagdommer Erik Smedsrud, formann. Lagdommer Johannes Smit. Lagdommer Dag Stousland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, Odelsloven (1974) §49, §174, §176, §180, §384, §388, §403, §87, Skjønnsprosessloven (1917) §28, §33a, §34, Skifteloven (1930) §125, §66 |
Den 16. juni 1989 avsa Heggen og Frøland skifterett skiftetakst basert på verdsettelsesprinsippene i odelsloven §49 over eiendommen Søndre Mysen gnr. 59 bnr. 1 i Eidsberg tilhørende avdøde Alexander Solløs Mysen og gjenlevende ektefelle Ada Solløs Mysens fellesbo. Taksten har slik slutning:
"Eiendommen Søndre Mysen, G.nr. 59, b.nr. 1 i Eidsberg verdsettes etter prinsippene i odelsloven §49, jfr. §49, annet ledd og skifteloven §125 til en bruksbestemt salgsverdi av kr. 2400000,- - tomillionerfirehundretusen -."
Den 28. august 1989 begjærte Magnus Solløs overtakst og la i begjæringen ned slik påstand:
"1. Overtaksten fremmes.
2. Skifterettens verdsettelse av gnr. 59, bnr. 1 i Eidsberg, i skiftetakst av 16. juni 89, nedsettes vesentlig.
3. Saksøker tilkjennes saksomkostninger."
Fellesboet leverte tilsvar datert 21. september 1989 og la ned slik påstand:
"1. Overtaksten fremmes.
2. Saksøkte tilkjennes saksomkostninger."
Den 14. november 1989 avsa Heggen og Frøland skifterett overtakst med slik slutning:
"1. Eiendommen Søndre Mysen, gnr. 59 bnr. 1 i Eidsberg kommune verdsettes til kr. 1820000, - kronerenmillionåttehundreogtjuetusen 00/100 -.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Også ved overtaksten ble prinsippene i odelsloven §49 lagt til grunn for verdsettelsen. Det fremgår at partene la ned påstander av samme innhold som i begjæringen om overtakst og tilsvaret til denne, jfr. ovenfor.
Magnus Solløs v/prosessfullmektig advokat Rolf Ytrehus har i rettidig kjæremålserklæring datert 28. november 1989 påkjært skifterettens omkostningsavgjørelse. Han har i kjæremålet lagt ned slik påstand:
"1. Magnus Solløs tilkjennes saksomkostninger i henhold til omkostningsoppgave av 10. oktober 89. i Heggen og Frøland skifteretts overtakst avhjemlet 14. november 89. over eiendommen, gnr. 59 bnr. 1 i Eidsberg, i bo nr. 21/88.
Subsidiært:
Heggen og Frøland skifteretts omkostningsavgjørelse i overtakst avhjemlet 14. november 89. over eiendommen, gnr. 59, bnr. 1 i Eidsberg, i bo nr. 21/88, oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Kjærende part tilkjennes saksomkostninger ved kjæremålsbehandlingen med kr. 1680,-, inklusive rettsgebyret."
Fellesboet v/prosessfullmektig advokat Tom Bratbak har levert kjæremålstilsvar datert 12. desember 1989. Boet har lagt ned slik påstand:
"1. Saksomkostningsavgjørelsen i Heggen og Frøland skifteretts overtakst avhjemlet 14. november 1989 over eiendommen gnr. 59, bnr. 1 i Eidsberg, stadfestes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr. 1800,-."
Magnus Solløs har i det vesentlige anført:
Skifteretten har avgjort omkostningsspørsmålet i strid med loven.
Den synes uriktig å ha bygget sin avgjørelse på tvistemålsloven §174 første ledd, mens §172 første ledd skulle ha vært lagt til grunn, idet Solløs overenstemmende med sin påstand fikk takstsummen vesentlig redusert, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd. Han viser for så vidt til at takstsummen ved overtaksten ble redusert med kr. 580000,- fra kr. 2400000,- til kr. 1820000,-. Den omstendighet at Solløs ikke la ned påstand om nedsettelse til et bestemt beløp, kan ikke medføre at tvistemålsloven §174 første ledd kommer til anvendelse.
Solløs har til støtte for sine anførsler vist til Rt-1962-119 og Rt-1964-1081, samt til kjennelse avsagt 21. oktober 1985 av Agder lagmannsrett.
Fellesboet har i det vesentlige anført:
Avgjørende for anvendelsen av tvistemålsloven §172 første ledd er ikke om overtaksten ga et vesentlig bedre resultat, men om kjæremotparten har tapt saken fullstendig. Kjæremotparten nedla for så vidt angår realiteten bare påstand om at skifteovertaksten fremmes.
Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at kjæremotparten har tapt saken fullstendig. Hvis kjæremotparten skulle ansees å ha tapt saken fullstendig, hadde skifteretten likevel hjemmel for sin avgjørelse, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172 annet ledd. Fellesboet viser for så vidt til RG-1984-468 og anfører at taksten gjaldt en meget sentral beliggende eiendom til Mysen sentrum med omkransede utbyggingsområder på flere sider.
For kjæremotparten fremstilte disse forhold seg slik at utparselleringsmulighetene måtte være meget gode, og at overtaksten ville bli tilsvarende høyere. Forøvrig har kjæremotparten gitt uttrykk for at lagmannsretten har tilstrekkelige opplysninger til selv å avgjøre omkostningsspørsmålet.
Lagmannsretten bemerker først at det fremgår av skiftetaksten av 16. juni 1989 at den ble holdt som odelstakst, jfr. skifteloven §125 annet ledd, jfr. odelsloven §66. Overprøvelsen av en slik takst hører under lagmannsretten som overskjønnsrett, jfr. skjønnsloven §34. Skifteretten hadde således ikke formell kompetanse til å realitetsbehandle begjæringen om overtakst, og skifteretten skulle etter slik veiledning til partene som tvistemålsloven §87 gir anvisning på, ha behandlet overtakstbegjæringen som en begjæring om overskjønn, jfr. skjønnsloven §33a, eventuelt avvist begjæringen. Imidlertid har ingen av partene angrepet realiteten i overtaksten ved anke eller begjæring om overskjønn, og lagmannsretten tar kjæremålet over skifterettens omkostningsavgjørelse opp til prøvelse.
Skifteretten har begrunnet omkostningsavgjørelsen slik:
"Ut fra skifteloven §125 fjerde ledd skal spørsmålet om saksomkostninger avgjøres ut fra reglene i tvistemålsloven §180. Ut fra denne bestemmelse og sammenholdt med det resultatet skifteretten har kommet til i overtaksten finner man at hver av partene bør bære sine egne omkostninger. Det vises i tillegg til RG-1989-737.
Utgiftene til skjønnsmenn, fastsatt ved særskilt salærfastsettelse, blir å belaste bo nr. 21/88. Det vises her til Justisdepartementets rundskriv av 15. oktober 1988 63, hvorav også fremgår at det i forbindelse med overtaksten ikke påløper særskilt gebyr."
Begrunnelsen er så uklar at den unndrar seg prøvelse, jfr. tvistemålsloven §384 annet ledd nr. 5. Dette så meget mer som skifteretten i sine premisser for takstresultatet har innkrenket seg til å gjengi partenes påstander uten å gjøre rede for deres anførsler, noe som må ansees som en mangel ved overtaksten, jfr. skjønnsloven §28. Saken finnes imidlertid tilstrekkelig opplyst til at lagmannsretten selv kan avgjøre omkostningsspørsmålet i stedet for å oppheve omkostningsavgjørelsen og hjemvise spørsmålet til ny behandling av skifteretten, jfr. tvistemålsloven §384 nr. 5, jfr. §388, jfr. §403.
Begjæringen om overtakst har ikke vært forgjeves, og reglene i tvistemålsloven §180 annet ledd kommer til anvendelse, jfr. skifteloven §125 fjerde ledd. Det blir da primært spørsmål om Magnus Solløs ved overtaksten har vunnet saken fullstendig eller bare delvis, jfr. tvistemålsloven §172 første ledd sammenholdt med §174 første ledd.
Spørsmålet må bedømmes etter takstresultatet sett i forhold til partenes påstander. Magnus Solløs påstod takstsummen vesentlig nedsatt, mens fellesboet innskrenket seg til å påstå overtaksten fremmet. Fellesboets påstand er ingen realitetspåstand, slik som anført av fellesboet for lagmannsretten, jfr. ovenfor, idet den bare angikk det rent prosessuelle spørsmål om betingelsene for å ta overtakstbegjæringen opp til realitetsavgjørelse var oppfylt. Magnus Solløs fikk ved overtaksten takstsummen nedsatt med kr. 580000,- fra kr. 2400000,- til kr. 1820000,-. Nedsettelsen må utvilsomt ansees som vesentlig, og fellesboet finnes å ha tapt fullstendig ved overtaksten, jfr. tvistemålsloven §172 første ledd. Fellesboet gjør imidlertid gjeldende at skifterettens avgjørelse om ikke å tilkjenne saksomkostninger er hjemlet i unntaksreglene i tvistemålsloven §172 annet ledd. Lagmannsretten finner fellesboets anførsler på dette punkt uklare, men forstår boet slik at det hevdes at spørsmålet om det innenfor rammen av odelsloven §49 første ledd skulle tas hensyn til de utbyggingsmuligheter som boet mener finnes på eiendommen, er så tvilsomt at det er grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd.
Det fremgår av overtaksten at skifteretten likesom ved undertaksten har vurdert odelseiendommen som en ren landbrukseiendom.
Premissene for takstresultatet forteller intet om skifteretten har vurdert om det finnes utbyggingsmuligheter som nevnt på eiendommen. Fellesboet har godtatt takstresultatet, men har i kjæremålstilsvaret ikke gjort forsøk på å påvise at takstresultatet hviler på et så tvilsomt grunnlag at det kan gi foranledning til å gjøre unntak fra hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd. Fellesboet vil etter dette bli pålagt å betale saksomkostninger til Magnus Solløs i forbindelse med overtaksten.
Solløs skal ha dekket alle nødvendige utgifter ved overtaksten, jfr. tvistemålsloven §176. Foruten salær til prosessfullmektigen, skal Solløs i motsetning til hva som gjelder ved takst hjemlet i skifteloven §125 annet ledd, jfr. tredje ledd, også ha dekket de lovbestemte utgifter ved overtaksten, dvs. gebyr og utgiftene til skjønnsmennene. Av overtaksten fremgår at skifteretten har belastet boet for utgiftene til skjønnsmenn. Hvordan det er forholdt med gebyret vites ikke. Av praktiske grunner vil slutningen bli utformet slik at fellesboet pålegges å betale de lovbestemte utgifter ved overtaksten. Den del av saksomkostningene som skal betales direkte til Solløs begrenser seg således til salæret, som godkjennes med oppgitt beløp kr. 10500,-.
For lagmannsretten har Solløs krevet saksomkostninger dekket med kr. 1680,-, inklusive gebyr. Kravet finnes hjemlet i tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172 første ledd, idet Solløs har vunnet i kjæremålet. Beløpet godkjennes og tilkjennes Solløs.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. I saksomkostninger for skifteretten og lagmannsretten betaler avdøde Alexander Solløs Mysen og gjenlevende ektefelle Ada Solløs Mysens fellesbo 12.180,- -tolvtusenetthundreogåttikroner til Magnus Solløs innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
2. Avdøde Alexander Solløs Mysen og gjenlevende ektefelle Ada Solløs Mysens fellesbo betaler de lovbestemte utgifter ved overtaksten.