LE-1989-502
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-11 |
| Publisert: | LE-1989-00502 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | LE-1989-00502 D Dom av 11. mars 1991 i ankesak nr. 502/89, hl.nr. 846/89. |
| Parter: | Ankende part: Tor Ivar Kvale (Prosessfullmektig: Advokat Dag Holmen, Oslo). Motpart: 1. Arne Olaf Karlsen 2. Norsk Jockeyklub (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Engelschiøn & Co. ANS v/advokat T. Sverdrup Engelschiøn, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Wilhelm Omsted, formann. Lagdommer Nina Frisak. Ekstraordinær lagdommer Tor Holtan |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §78, Skadeserstatningsloven (1969) §5-2, §180, Totalisatorloven (1927), §2-1, §2-2 |
Saken gjelder krav om erstatning for tapt vinning.
Den ankende part, Tor Ivar Kvale, deltok i V5-spillet på Øvrevoll Galoppbane 5. mai 1986. Han hadde 4 rette da løp nr. 6 gjensto. Kvale hadde her satset på hest nr. 3, Lady Sequoia. Lady Sequoia vant løpet, men ble diskvalifisert da det var et handicapløp, og det ved innveiing etter løpet viste seg at Lady Sequoia kun hadde båret 60 kg da et vektdekken manglet. I følge løpsprogrammet skulle hun ha båret 64 kg. Hest nr. 2 ble vinner av løpet. Kvale har krevet erstatning begrenset oppad til kr 50774,-, som tilsvarer den gevinst han gikk glipp av ved at Lady Sequoia ble diskvalifisert.
Lise Kvale tok ut stevning 21. april 1987. Asker og Bærum herredsrett avsa 20. juni 1989 dom med slik slutning:
"1. Norsk Jockeyklub og Arne O. Karlsen frifinnes.
2. Lise Kvale dømmes til innen 2 -to- uker å betale Norsk Jockeyklub og Arne O. Karlsen erstatning for deres omkostninger med tilsammen kr 48450,- -kronerførtiåttetusenfirehundreogfemti-, med en halvpart på hver."
Lise Kvale har i rett tid påanket herredsrettens dom. Norsk Jockeyklub og Arne O. Karlsen har tatt til motmæle.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 26., 27. og 28. februar 1991. Lise Kvale møtte og avga forklaring. Lise Kvales ektefelle, Tor Ivar Kvale, møtte og avga forklaring. I rettsboken er inntatt følgende:
"Tor Kvale erklærte at han trådte inn i saken som hjelpeintervenient og overtok den som part isteden for Lise Kvale, jfr. tvistemålsloven §78. Han fremla erklæring fra Lise Kvale hvorved hun samtykket i dette. Ankemotpartene erklærte at de samtykket i at Tor Kvale trådte inn som part. Tor Kvale erklærte at han var innforstått med at dette innebar at han også overtok saksomkostningsansvaret for herredsretten forsåvidt dette skulle bli stadfestet ved lagmannsrettens avgjørelse."
Arne Olaf Karlsen møtte og avga forklaring. På vegne av Norsk Jockeyklub møtte styremedlem Søren Pedersen og avga forklaring. Det ble ført 12 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Saken står i det vesentlige i samme stilling som for herredsretten. Kvale har imidlertid frafalt påstanden om at Lady Sequoia skulle ha vært strøket. Saksforholdet og partenes anførsler fremgår ellers av herredsrettens dom og det som nevnes i det følgende.
Den ankende part, Tor Ivar Kvale, gjør i det vesentlige gjeldende:
Totalisatorløp på Øvrevoll er spill som er tillatt i medhold av totalisatorloven og det oppstår lovlige forpliktelser av spillet.
I forhold til Norsk Jockeyklub anføres:
Prinsipalt at Norsk Jockeyklub som arrangør av totalisatorløpet, er objektivt ansvarlig i kontraktsforhold for det tap Kvale som spiller led ved at Lady Sequoia ble diskvalifisert og V5bongen av den grunn ikke gikk inn med gevinst. Norsk Jockeyklub har risikoen for vektfeil, de har som arrangør et kontrollansvar. Norsk Jockeyklub har med åpne øyne akseptert skaderisiko og skadefrekvens og er da nærmest til å bære det tap som oppstår. Norsk Jockeyklub har mulighet for å forsikre seg mot slikt ansvar. Norsk Jockeyklub har ikke fraskrevet seg erstatningsansvaret i reglementet.
Subsidiært anføres i forhold til Norsk Jockeyklub at de er erstatningsansvarlige på uaktsomhetsgrunnlag utenfor kontrakt. I følge Norsk Jockeyklubs reglement punkt 235 skal treneren "umiddelbart" før oppsadling kontrollere at rytterens vekt med sadel og utstyr er korrekt. Det må bety at kontrollveiing og oppsadling skal skje i en sammenhengende bevegelse. Norsk Jockeyklub praktiserer reglementet slik at det er et tidsforløp mellom kontrollveiing og oppsadling som gjør det mulig at vektfeil oppstår. Denne aksepterte praksis er reglementsstridig og uaktsom. Det anføres ikke som for herredsretten at reglementets bestemmelser ikke er tilstrekkelige.
I forhold til trener Arne O. Karlsen anføres for det første at Karlsen har opptrådt uaktsomt ved at han ikke kontrollveide umiddelbart før oppsadling, og ved at han ikke kommuniserte tilstrekkelig med sin stallmester Lise Tandberg og informerte henne om vektdekkenet. Karlsen er også ansvarlig som arbeidsgiver for Lise Tandberg i medhold av skadeserstatningsloven §2-1. Lise Tandberg opptrådte uaktsomt ved ikke å forsikre seg om at alt utstyret for oppsadling var med.
Overfor såvel Norsk Jockeyklub som trener Karlsen anføres at det foreligger årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende handling og tapet. Lady Sequoia ville ha vunnet løpet med korrekt vekt. Det er iallfall mest sannsynlig at hun ville vunnet løpet, og det mest sannsynlige må legges til grunn. Hun hadde ut fra viste prestasjoner fått et handicap på 64 kg som tilsa at hun ville vinne løpet med 64 kg. I Norsk Jockeyklubs løpsreglement står det i punkt 151 at handicapvekten er fastsatt med det mål for øye å utjevne de anmeldte hesters vinnersjanse. Lady Sequoia vant med 6 lengder. Handicapreglene er basert på at 1 kg = 1 hestelengde = 0,2 sekunder på 1600 meter. Norsk Jockeyklub har i sin guide til spillerne opplyst om dette. Lady Sequoia ville med 4 kg ekstra vekt etter denne beregningen vunnet med 2 hestelengder. Det står i dommerrapporten at hun "vant lett". Tre uavhengige vitner, alle skribenter med god kunnskap om galoppsport, har uttalt at de mener hun ville vunnet løpet også med 4 kg ekstra.
Det er ikke noe som tilsier at Lady Sequoia er en dårlig vektbærer. Hun trenger ikke å være en god vektbærer for å vinne med 64 kg. Hennes øvrige løp i 1986 viser at hun kunne vinne med vekter over 60 kg. Hun fikk blant annet i juli en 3. plass med 68 kg, en halv hestelengde etter vinneren, og hun ble ridd av jockey Langvad. Det var riktignok på gress, men det er samme handicapnormer for gress og flis. Hun hadde 2 seire med 61 kg senere samme sesong.
En gevinst på kr 50774,- er adekvat, jfr. tippedommen i Rt-1955-1132. Det aksepteres at ansvaret i henhold til skadeserstatningsloven §5-2 og §2-2 kan lempes overfor trener Karlsen etter rettens skjønn.
Tor Ivar Kvale har lagt ned slik påstand:
"1. Arne O. Karlsen og Norsk Jockeyklub dømmes in solidum til å betale til Tor Ivar Kvale erstatning utmålt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 50774,- med tillegg av loven rente fra 5. mai 1986 til betaling skjer.
2. Arne O. Karlsen og Norsk Jockeyklub erstatter in solidum Tor Ivar Kvale hans sakskostnader for herredsretten og lagmannsretten."
Ankemotpartene, Norsk Jockeyklub og Arne Olaf Karlsen, gjør i det vesentlige gjeldende:
Prinsipalt anføres at Kvale på bakgrunn av bevisførselen ikke har sannsynliggjort noe økonomisk tap. Ingen kan med sikkerhet si at Lady Sequoia ville vunnet løpet med den vekt som var bestemt for henne til løpet. Et slikt tenkt løp er et helt annet løp. Denne saken skiller seg fra tippedommen hvor det var klart hvilken gevinst kupongen ville gitt. I vår sak er det spørsmål om tapt mulig vinning. Den matematiske beregning av handicapvekten gir et teoretisk resultat som aldri slår til i praksis. Handicapvekten er beregnet med sikte på at alle hestene skal komme likt over målstreken, det skjer aldri. Regelen om at 1 kg = 1 hestelengde på et løp over 1600 meter en en teoretisk regel. Det er ikke mulig å vite om Lady Sequoia ville vunnet løpet med vektdekken. Vekt er bare en av en rekke faktorer som er avgjørende for rekkefølgen i mål.
Subsidiært anføres at det ikke kan skje noen utbetaling ut over det som er fastsatt i totalisatorreglementet av 20. august 1984, løpsreglementet til Norsk Jockeyklub godkjent av Landbruksdepartementet 1. januar 1984 og i de utfyllende bestemmelsene til løpsreglementet. Det følger av blant annet straffeloven ikrafttredelseslov §12 at det i spill og veddemål ikke oppstår noen forpliktelser utover de lovbestemte tilfellene. Totalisatorreglementet er publikumskontrakten. Den som inngår veddemål undergir seg disse bestemmelsene og Norsk Jockeyklubs løpsreglement og utfyllende bestemmelser gjennom henvisningen i totalisatorreglementets punkt 3. januar Totalisatorreglementet gir i punkt 6 regler om tilbakebetaling av innsats og i punkt 7 regler om gevinstutbetaling. Dette er de eneste former for utbetaling av penger ifølge reglementet. Det er ikke regler om utbetaling av erstatning. Et slikt erstatningskrav har følgelig ikke erstatningsrettslig vern.
Atter subsidiært anføres at det ikke foreligger noe ansvarsgrunnlag. For så vidt gjelder Norsk Jockeyklub foreligger det ikke et objektivt ansvar i kontraktsforhold. Det er ikke noe tilsikringsansvar. Det følger av Norsk Jockeyklubs løpsreglement punkt 215 at Norsk Jockeyklub ikke kan gjøres økonomisk ansvarlig for mulige feil i programmet. Det er heller ikke noe kontrollansvar for Norsk Jockeyklub. Norsk Jockeyklub har gjort det de kan for å unngå feil og slått hardt ned på vektfeil. Norsk Jockeyklub kan heller ikke holdes ansvarlig på culpagrunnlag. Reglementet er fulgt. Innenfor det som er praktisk mulig, skjer oppsadling umiddelbart etter kontrollveiing. Hvert år er det gjennomsnittlig kun en diskvalifikasjon på grunn av undervekt. Dette må sees i sammenheng med at det er ca 5000 hester som stiller til start hvert år. Vektfeil på grunn av undervekt er et rent hendelig uhell som vil skje igjen. Norsk Jockeyklub kan ikke forsikre seg i Norge mot slike feil og forsikringssynspunktet kan ikke tillegges vekt ved vurderingen av ansvarsgrunnlag.
I forhold til trener Karlsen er det spørsmål om ansvar utenfor kontrakt. Karlsen har ikke kontrakt med spillerne, men med Norsk Jockeyklub. Det er spørsmål om obligatoriske kravs rettsvern overfor tredjemanns handlinger. Kvales mulighet for gevinst er i tilfelle blitt ødelagt av treneren Karlsen. Karlsen har ikke opptrådt utilbørlig og noe ansvar foreligger følgelig ikke på dette grunnlag.
Karlsen kan heller ikke holdes ansvarlig på uaktsomhetsgrunnlag. Han har gjort det man etter forholdene kan forlange av en forsvarlig trener. Karlsen kan heller ikke holdes ansvarlig som arbeidsgiver for Lise Tandberg da Lise Tandberg ikke har opptrådt uaktsomt. Hun hadde ikke noen grunn til å etterlyse vektdekkenet.
Arne Olaf Karlsen og Norsk Jockeyklub har lagt ned slik påstand:
"1. Herredsrettens dom stadfestes, men slik at Tor Ivar Kvale er ansvarlig for saksomkostningene også for herredsretten.
2. Ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, men med en annen begrunnelse, idet retten finner at Norsk Jockeyklub og Arne O. Karlsens prinsipale anførsel må føre frem. Kvale har krevet erstatning for tapt vinning i et løp som ikke har funnet sted. Retten finner at Kvale ikke har sannsynliggjort at Lady Sequoia ville vunnet et tenkt løp der hun bar et vektdekken på 4 kg.
Retten finner at den matematiske regel om at 1 kg = 1 hestelengde = 0,2 sekunder i et 1600 meters løp ikke automatisk kan legges til grunn. Handicapbestemmelsen i Norsk Jockeyklubs løpsreglement punkt 151 har som mål å utjevne de anmeldte hesters vinnersjanser. Utjevningen skjer ved at den vekt hestene bærer under løpet (rytter og utstyr) bestemmes før løpet, slik at hestene teoretisk vil komme likt i mål. I praksis skjer ikke dette.
Etter bevisførselen må lagmannsretten legge til grunn at det er en rekke forskjellige forhold som virker inn på om en hest vil vinne et løp eller ikke.
Når det spesielt gjelder vekt, er hestens anatomi av betydning. Lady Sequoia var en relativt liten og spe hoppe og en høyere vekt kan her bety mye. En vektforskjell fra 60 til 64 kg kan i løpssammenheng bety mer enn den rent matematiske forskjellen fordi vekten totalt blir så høy. Den marginale vektøkning kan altså få relativt stor betydning. I realiteten kan forskjellen bli mer enn 1 lengde på 1 kg fordi den ekstra vekten vil "stoppe" hesten. Hesten vil oppføre seg annerledes med mer vekt. Den ekstra vekten betyr mer på flisbane, som her, hvor hesten synker mer nedi enn på gress. Det er dokumentert at Lady Sequoia vant flere løp med 61 kg senere i sesongen og blant annet har en tredjeplass på gress med 68 kg, og en fjerdeplass med 64 kg. Det forhold at hun har vist at hun kan løpe med vekt, gir imidlertid ikke grunnlag for å si at hun ville vunnet et tenkt løp med 4 kg mer.
Det virker også inn om hesten i løpet er nær opptil eller lengre fra andre hester. Det kan virke begge veier. Noen hester "sovner" når de ikke hører andre hester bak seg. Andre hester kan bli distrahert av å ha hester rett bak seg. Etter det rytteren, vitnet Langvad, har opplyst, pleide Lady Sequoia i de fleste løp å være rask ut fra start og lede løpet i begynnelsen. Det var også tilfellet her. Hun hadde en tendens til å stoppe mot slutten av løpet når hun ble sliten. Det må også tas i betraktning at de andre hestene kunne ha oppført seg annerledes i løpet hvis avstanden til Lady Sequoia var mindre i begynnelsen av løpet.
Lady Sequoia og 5 andre hester hadde i løpet 5. mai odds som lå nær hverandre. To hester hadde langt høyere odds. Det var følgelig ingen hest som var favoritt blant spillerne. Lady Sequoia hadde i 1986 startet i 9 løp før det aktuelle løpet 5. mai 1986 og hun hadde til da ingen plassering blant de 3 beste. I hele hestens levetid hadde Lady Sequoia startet 19 ganger før løpet 5. mai og hun hadde 1 seier, 1 annenplass og 1 tredjeplass.
Retten finner at det er mange usikre faktorer som virker inn når det gjelder sannsynligheten for at Lady Sequoia ville vunnet et tenkt løp med 4 kg mer på ryggen. Rettens konklusjon er at Kvale ikke har sannsynliggjort at Lady Sequoia ville vunnet løpet med et vektdekken på 4 kg. Kvale har således ikke sannsynliggjort at han har lidd noe tap.
Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste.
Lagmannsretten er enig i herredsrettens omkostningsavgjørelse. Tor Ivar Kvale har trådt inn som part, og han har påtatt seg ansvaret for saksomkostningene for herredsretten forsåvidt dette skulle bli opprettholdt. Ankemotpartene har nedlagt påstand om at Tor Kvale holdes ansvarlig for disse saksomkostningene. Lagmannsretten avsier dom overensstemmende med dette.
Anken har vært forgjeves og lagmannsretten finner ikke at det foreligger særlige omstendigheter som gir grunn til å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Ankemotpartene blir således å tilkjenne saksomkostninger også for lagmannsretten. Advokat Engelschiøn har innlevert omkostningsoppgave og beregnet seg kr 41250,- i salær og kr 960,- i utgifter, til sammen kr 42210,-. Lagmannsretten legger omkostningsoppgaven til grunn, og fastsetter saksomkostningene for lagmannsretten til kr 42210,-.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes, dog slik at de ilagte saksomkostninger betales av Tor Ivar Kvale.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Tor Ivar Kvale til Norsk Jockeyklubb og Arne Olaf Karlsen 42.210,- - førtitotusentohundreogti - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.