LE-1989-513
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-11-12 |
| Publisert: | LE-1989-00513 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | LE-1989-00513 D Dom av 12. november 1990 i ankesak nr. 513/89 hl.nr. 867/89. |
| Parter: | Ankende part: Lasse Rian (Prosessfullmektig: Hans Thomas Gefle). Motpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Statsadvokatene i Eidsivating v/statsadvokat Bente Roshauw). |
| Forfatter: | Lagdommer H. Byrkjeland, formann. Lagdommer Erik Melander. Kst. lagdommer Torolv Groseth |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1 |
Saken gjelder spørsmål om fritaking for militærtjeneste etter lov av 19. mars 1965.
Lasse Rian født xx.xx.1966 møtte til førstegangstjeneste 7. oktober 1986 på Steinkjersannan. Etter rekruttskolen ble han overført til brigaden i Nord-Norge, men ble dimittert etter ca 3 uker tjeneste p.g.a. midlertidig tjenesteudyktighet.
Sommeren 1987 ble han innkalt til 257 dagers resttjeneste ved infanteriets øvingsavdeling nr. 1 på Sessvollmoen med fremmøte den 6. oktober 1987. Rian leverte ved fremmøte på Sessvollmoen søknad om fritaking om militærtjeneste av overbevisningsgrunner, og ble deretter dimittert. Justisdepartementet avslo den 28. juli 1988 Rians søknad. Da Rian ikke oppfylte sin militære tjenesteplikt eller avga villighetserklæring, reiste VestOppland politikammer sak med påstand om at vilkårene for å frita han ikke var til stede. Toten herredsrett avsa 28. juli 1989 dom med slik domsslutning:
"Vilkårene for å frita Lasse Rian født xx.xx.39710 for militærtjeneste etter §1 i lov av 19. mars 1965 er ikke til stede."
Lasse Rian har ved advokat Hans Thomas Gefle i rett tid påanket dommen og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"1. Lasse Rian fritas for militærtjeneste i henhold til lov om fritaking for militærtjeneste §1."
Staten ved Justisdepartementet har tatt til motmæle, og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"1. Herredsrettens dom stadfestes."
Ankeforhandling ble holdt i Gjøvik 11. oktober 1990. Lasse Rian møtte med sin prosessfullmektig advokat Hans Thomas Gefle og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne, og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Saksforholdet fremgår av byrettens dom og av lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Den ankende part Lasse Rian, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Herredsretten har tatt feil når den har funnet at Rian ikke fyller vilkårene for å bli fritatt for militærtjeneste. Det strider mot hans overbevisning å ta liv. Hans pasifistiske holdning er ikke religiøst eller politisk motivert, men er basert på et humanetisk grunnlag. Det vil stride mot hans overbevisning å ta liv, selv om han skulle befinne seg i en nødverge situasjon. Han har forståelse for at folk i gitte situasjoner tyr til våpen, men ville selv ikke kunne bruke våpen uansett hvor dramatisk situasjonen var.
Når det gjelder FNs fredsbevarende styrke kunne han ikke tenke seg å delta i disse da styrken er bevæpnet. Han har forståelse for at man bør ha en slik styrke, men det må være opp til hver enkelt å bestemme om han vil delta i denne styrken.
Da Rian møtte frem til førstegangstjeneste hadde han en positiv holdning til forsvaret og hadde også planer om å skaffe seg en utdannelse her. Han hadde imidlertid på dette tidspunkt ikke reflektert særlig over militærtjenestens innhold, og hadde ikke håndtert våpen. Det var etter at de hadde fått utlevert våpen og begynt våpenopplæringen at reaksjonen kom. Håndteringen av våpenet og tanken på hva det kunne brukes til fylte han med avsky og gjorde han kvalm. Særlig på skytebanen fikk han problemer. Her ble han bestandig nervøs og fikk problemer med å utføre selv de helt enkle ting riktig. Dette medførte at han ofte måtte fritas for skytingen.
Mens han var inne til førstegangstjeneste hadde han også en rygglidelse som medførte at han det meste av tiden gikk delvis tjenesteudyktig. Etter 180 dagers tjeneste ble han 26. januar 1987 dimittert som midlertidig tjenesteudyktig. I tiden fra dimitteringen til oktober s.å. da han skulle møte frem på Sessvollmoen for å avtjene resttjenesten, tenkte han nøye gjennom sitt forhold til militærtjenesten og våpenbruk. Dette resulterte i hans pasifistiske holdning, som bare har blitt sterkere frem til i dag. Selv om han i utgangspunktet ikke hadde en slik holdning, er det standpunktet på domstidspunktet som er avgjørende.
Ankemotparten, staten ved Justisdepartementet, mener det resultat herredsretten har kommet til er riktig, og har i det vesentlige anført:
Rian har forklart at han ikke under noen omstendighet kan bruke våpen mot andre mennesker. Dette er i utgangspunktet et standpunkt som tilfredstiller kravene for fritak for militærtjeneste etter loven §1. Det bestrides imidlertid at Rians overbevisning har det alvor og den styrke som kreves for fritak. Selv om det er situasjonen på domstidspunktet som skal bedømmes, må Rians tidligere standpunkter og handlemåte tas med i vurderingen av alvoret og styrken av overbevisningen. Ved fremmøte til førstegangstjenesten var Rian positiv til militærtjenesten, og ønsket befalsutdanning. I perioden før han ble dimittert ga han aldri uttrykk for noe pasifistisk holdning. Heller ikke da han fikk problemer med å håndtere våpenet på skytebanen, hevdet han at dette hadde sammenheng med en pasifistisk holdning. Først da han 6. oktober 1987 etter innkalling møtte frem for å avtjene resttiden, leverte han søknad om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
Ankemotparten mener Rians fritakssøknad i første rekke er knyttet til hans redsel for våpen og håndteringen av disse. Etter å ha blitt klassifisert som tjenestedyktig igjen, ble han innkallt til Sessvollmoen i oktober 1987 for å avtjene sin resttid. Han så da ingen annen mulighet for å slippe unna militærtjenesten enn å søke fritak av overbevisningsgrunner. Angst for våpen og våpenbruk hjemler ikke fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner etter fritaksloven §1.
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten og skal bemerke:
Etter lov om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner §1 skal en vernepliktig fritas for militærtjeneste dersom det strider mot hans overbevisning å gjøre militærtjeneste. Overbevisningen må være av en slik art at han ikke kan utføre noen form for militærtjeneste uten å komme i samvittighetskonflikt. Det stilles intet krav til grunnlaget for overbevisningen, og det er den vernepliktigets standpunkt på avgjørelsestidspunktet som skal legges til grunn.
Rian har i retten gitt uttrykk for at han ikke under noen omstendighet vil bruke våpen mot andre mennesker. Han vil heller ikke gjøre militærtjeneste fordi dette innebærer at han må gjennomgå våpenopplæring.
Bevistema i saken har vært om Rians standpunkt er bygd på en pasifistisk holdning, eller er et utslag av hans angst for våpen og våpenbruk.
Lagmannsretten har merket seg at Rians pasifistiske holdning først manifiserte seg da han ble kalt inn til resttjeneste, og at han først leverte fritakssøknad ved oppmøte på Sessvollmoen. Det kan imidlertid ikke ses bort fra at han først tenkte gjennom sin situasjon etter å ha fått av militærtjenesten litt på avstand.
Etter å ha mottatt innkalling til resttjeneste oppsøkte Rian psykolog Vigdis Sorteberg. Hun har i retten forklart at han fikk angstreaksjoner når han hørte skarpe smell. Hun oppfattet det slik at det både var redselen for selve smellet, og skuddet som påminnelse om hva skytevåpenet skulle brukes til som gjorde tilværelsen i forsvaret uholdbar for ham.
Lagmannsretten legger til grunn at det ikke er til hinder for fritak at Rians nektelse av å utføre militærtjenste også er motivert av grunner som ikke tilfredsstiller kravene etter fritaksloven. Lagmannsretten finner på bakgrunn av de bevis som er ført at det er grunn til å tvile på om Rians overbevisning har den dybde og styrke som kreves etter lov om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner §1. Det er imidlertid ankemotparten som har bevisbyrden for dette. Denne bevisbyrden er den samme som i straffesaker, jfr. Høysteretts uttalelse i Rt-1982-684 flg.
Lagmannsretten er kommet til at det ikke er ført tilstrekkelige bevis for at Rians overbevisning mangler den nødvendige dybde og styrke.
Etter dette finner lagmannsretten at vilkårene for å frita Lasse Rian for militærtjeneste av overbevisningsgrunner er til stede.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Vilkårene for å frita Lasse Rian for militærtjeneste etter §1 i lov nr. 3 av 1965 er tilstede.