LE-1989-659
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1991-01-18 |
| Publisert: | LE-1989-00659 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | LE-1989-00659 D Dom av 18. januar 1991 i ankesak nr. 89-00659, hl.nr. 1129/89. |
| Parter: | Ankende part: Steinar Mjølnerød (Prosessfullmektig: Advokat Inge B. Tonholm, Sarpsborg). Motpart: Egil Rynningen (Prosessfullmektig: Advokat Jon Heli Gudbrandsen, Halden). |
| Forfatter: | Lagdommer Hans Petter Lundgaard, formann. Lagdommer Erik Melander. kst. lagdommer Torolv Groseth |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, Arveloven (1972), §180 |
Saken gjelder spørsmålet om Johan Mjølnerøds testament av 3. februar 1973 skal legges til grunn på skifte etter ham.
Steinar Mjølnerød kjøpte i 1967 eiendommen Rahaugen i Halden. Rahaugen ligger i nærheten av eiendommen Mjølnerød gnr. 105 bnr. 3, som tilhørte brødrene Ole og Johan Mjølnerød. Disse var tremenninger av Steinar Mjølnerøds far.
I 1967 flyttet Ole og Johan Mjølnerød inn i en liten stue på Rahaugen. Brødrene Mjølnerød betalte ikke leie, og spiste middag sammen med Steinar Mjølnerød og hans familie.
Den 3. februar 1973 opprettet brødrene Mjølnerød gjensidige testamenter der Steinar Mjølnerød var innsatt som enearving etter lengstlevendes død. Testamentene lyder:
"Undertegnede Ole Mjølerød, f. 10/7 1892, Rokke bestemmer herved som min siste vilje at alt hva jeg etterlater meg, herunder min halvpart i eiendommen Mjølerød, fr. 105 bnr. 3 i Halden.
Ved min død skal tilfalle min bror Johan Mjølerød slik at han råder over dette i levende live, men ikke ved testament.
Når Johan Mjølerød dør eller dersom han er død før meg skal Steinar Mjølnerød, f. 22/7 1937 arve alt det som jeg etterlater meg.
Tidligere opprettet testament anulleres herved.
Undertegnede Johan Mjølnerød, f. 11/8-1896, Rokke bestemmer herved som min siste vilje at alt hva jeg etterlater meg, herunder min halvpart i eiendommen Mjølerød gnr. 105 bnr. 3 i Halden.
Ved min død skal tilfalle min bror Ole Mjølerød slik at han råder over dette i levende live, men ikke ved testament. Når Ole Mjølerød dør eller dersom han er død før meg skal Steinar Mjølerød, f. 22/7 1937 arve alt jeg etterlater meg.
Tidligere opprettet testament anulleres herved."
Ole Mjølnerød døde i 1973. Med unntak av noen opphold på sykehus, aldershjem og rekonvalesenthjem bodde Johan Mjølnerød sammen med Steinar Mjølnerød og hans familie fram til sin død i 1988. Den 14. april 1975 undertegnet Johan Mjølnerød og Steinar Mjølnerød en jordleiekontrakt der det bl.a. fremgår at Steinar Mjølnerød skal leie den dyrkete jorden, ca 45 da på Mjølnerød vestre, mot å betale kr 1000,- pr. år. I tillegg til leien var Steinar Mjølnerød forpliktet til å skaffe Johan Mjølnerød nødvendig husrom for beboelse så lenge leietiden for jorden varte.
Den 1. februar 1975 opprettet Johan Mjølnerød testament der Egil Rynningen var innsatt som enearving etter han. Testamentet lyder:
"Undertegnede Johan Mjølnerød f. 11/8 1896, Rokke bestemmer herved som min siste vilje, at alt jeg etterlater meg med unntak av hva jeg har arvet etter min bror Ole Mjølnerød i henhold til dennes testamente datert 3. februar 1973, ved min død skal tilfalle Egil Ryningen f. 11/12 1924.
Mitt tidligere opprettede testamente, datert Halden, den 3. februar 1973, annuleres herved."
Steinar Mjølnerød reiste 17. februar 1989 skiftetvist ved Halden skifterett med påstand om at Johan Mjølnerøds testamente av 1. februar 1975 var ugyldig.
Halden skifterett avsa 18. juli 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Johan Mjølnerøds testamente av 1. februar 1975 er gyldig.
2. Partenes saksomkostninger dekkes av boet."
Steinar Mjølnerød har i rett tid påanket kjennelsen. Ankeforhandling ble holdt i Halden 19. desember 1990. Steinar Mjølnerød møtte med prosessfullmektig, advokat Inge B. Tonholm, og Egil Rynningen møtte med prosessfullmektig, advokat Jon Heli Gudbrandsen. Partene avga forklaring og det ble ført 4 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av skifterettens kjennelse og av det som sies i det følgende.
Den ankende part, Steinar Mjølnerød, har for lagmannsretten i det vesentlige anført:
Ole og Johan Mjølnerød flyttet inn i stua på Rahaugen på grunn av deres dårlige økonomi og elendige boforhold på Mjølnerød. De bodde og spiste middag gratis hos Steinar Mjølnerød. Som vederlag for dette opprettet brødrene gjensidige testamenter med Steinar Mjølnerød som sekundærarving. Etter at testamentene var skrevet ble de lest opp for Steinar Mjølnerød. Disse forhold viser at det var brødrene Mjølnerøds mening at testamentene skulle være ugjenkallelige. At formkravene for opprettelse av arvepakt ikke er fulgt, kan ikke få betydning da en tolkning av testamentene viser at de skulle være ugjenkallelige. Det vises i denne forbindelse til Peter Løderup: "Arverett" side 184 og Rt-1979-922.
Subsidiært hevdes det at Ole og Johan Mjølnerød og Steinar Mjølnerød hadde inngått en avtale om at Steinar Mjølnerød skulle overta gården Mjølnerød mot å gi brødrene føderåd. Johan Mjølnerød uttalte ved flere anledninger at Steinar Mjølnerød skulle ha gården. At avtalen ikke ble formalisert, skyldes at partene hadde kjent hverandre svært lenge. En skriftlig avtale ble ansett som unødvendig. Testamentene var en bekreftelse på den inngåtte avtalen. Steinar Mjølnerød følte seg forpliktet av avtalen og har oppfylt sin del av den. Johan Mjølnerød var etter vanlige obligasjonsrettslige prinsipper forpliktet til å levere motytelsen.
Jordleieavtalen av 14. april 1975 ble inngått etter ønske fra Johan Mjølnerød. Han var klar over at det skulle trekkes en kraftlinje over eiendommen Mjølnerød. Derfor ble det tatt inn i jordleiekontrakten at eventuell erstatning for kraftlinjen skulle tilfalle eieren av Mjølnerød. Avtalen ble først og fremst satt opp for å gjøre det helt klart hvem som skulle ha erstatningen når kraftlinjen ble etablert. Ut over dette hadde kontrakten liten realitet mellom partene. Steinar Mjølnerød betalte aldri leieavgiften, og Johan Mjølnerød hadde siden 1967 bodd og spist gratis hos Steinar Mjølnerød.
Steinar Mjølnerød har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:
"1. Johan Mjølnerøds testament av 3. februar 1973 legges til grunn på skifte etter ham, slik at Steinar Mjølnerød er enearving i boet.
2. Egil Rynningen tilpliktes å erstatte Steinar Mjølnerød sakens omkostninger for begge retter."
Ankemotparten, Egil Rynningen, har for lagmannsretten i det vesentlige anført:
Brødrene Mjølnerøds testamenter av 3. februar 1973 kan ikke anses som arvepakter. Det fremgår ikke av testamentene at de skal være ugjenkallelige, og det er ikke ført tilstrekkelig bevis for at Ole og Johan Mjølnerød ga Steinar Mjølnerød et løfte om ikke å tilbakekalle testamentene. Selv om det legges til grunn at testamentene ble lest opp for Steinar Mjølnerød umiddelbart etter at de var opprettet, medfører ikke dette at testamentene kan betraktes som arvepakter. Det vises her til Augdahl og Hambro: "Arveloven med kommentarer" side 234. Testamentene er opprettet av en advokat kort tid etter at den nye arvelov med strengere formkrav til arvepakt var trådt i kraft. Hvis det var testatorenes mening å opprette arvepakter ville formkravene vært iakttatt. Testamentene av 1973 må anses som ordinære gjensidige testamenter, og Johan Mjølnerød kunne fritt endre eller tilbakekalle sitt testament etter Ole Mjølnerøds død.
Ankemotparten bestrider at det er inngått en bindende avtale mellom brødrene Mjølnerød og Steinar Mjølnerød om overdragelse av eiendommen Mjølnerød etter lengstlevendes død. Det er vanlig at avtaler om overdragelse av fast eiendom gjøres skriftlig. Selv om Johan Mjølnerød ved enkelte anledninger skal ha gitt uttrykk for at Steinar Mjølnerød skulle overta eiendommen, er ikke dette tilstrekkelig til å fastslå at en endelig og bindende avtale er inngått.
Ole og Johan Mjølnerød kan ikke ha følt at de var parter i en bindende avtale om overdragelse av eiendommen til Steinar Mjølnerød. Etter ordlyden i de gjensidige testamentene kunne lengstlevende fritt disponere over eiendommen i levende live.
Steinar Mjølnerød fikk kompensasjon for kårytelsene til Johan Mjølnerød gjennom den jordleiekontrakten som ble inngått i 1975. Leien var svært lav, etter jordbrukskontoret i Haldens beregninger, ca 1/10 av normal leie. Hvis Steinar Mjølnerød mente at det var inngått avtale om overdragelse av eiendommen Mjølnerød mot kårytelser til brødrene, burde han i hvert fall ha sørget for at denne avtalen kom tilstrekkelig til syne ved inngåelsen av jordleiekontrakten. Dersom retten skulle komme til at det foreligger en avtale, må denne være begrenset til å gjelde eiendommen Mjølnerød. Egil Rynningen har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:
"1. Egil Rynningen er arving i henhold til Johan Mjølnerøds testament av 1. februar 1975.
2. Egil Rynningen tilkjennes saksomkostninger for skifteretten og lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn skifteretten og skal bemerke.
I likhet med skifteretten finner lagmannsretten at brødrene Mjølnerøds testamenter av 3. februar 1973 ikke kan anses som arvepakter. Testamentene tilfredsstiller ikke arveloven formkrav til arvepakter. Det fremgår ikke av testamentenes ordlyd, og heller ikke ved en tolkning av dokumentene, at testamentene skulle være ugjenkallelige. Brødrene Mjølnerød hadde advokatbistand ved opprettelsen av testamentene og lagmannsretten legger til grunn at formkravene ville vært oppfylt dersom det var meningen å opprette arvepakter. At Steinar Mjølnerød skal ha fått opplest testamentene etter at de var skrevet, er etter lagmannsrettens mening ikke tilstrekkelig til at testamentene kan anses som arvepakter.
Lagmannsretten er videre enig med skifteretten i at arveloven regler ikke er til hinder for at Johan Mjølnerød kunne endre eller tilbakekalle sitt testament etter Ole Mjølnerøds død - bortsett fra arven etter broren.
Spørsmålet er så om det var inngått en bindende avtale inter vivos mellom Ole og Johan Mjølnerød og Steinar Mjølnerød som gav Steinar Mjølnerød rett til eiendommen etter lengstlevendes død.
Det foreligger intet avtaledokument, og det er også usikkerhet omkring når en eventuell avtale ble inngått, og det nøyaktige innhold av denne. Lagmannsretten har ut fra de bevis som er ført, allikevel kommet til at det er inngått en bindende avtale mellom Ole og Johan Mjølnerød og Steinar Mjølnerød.
Når det gjelder innholdet av avtalen er det på det rene at brødrene Mjølnerød mottok kårytelser fra Steinar Mjølnerød i form av bl.a. husvære og middagsmåltider. At Steinar Mjølnerød følte seg forpliktet til dette, fremgår av hans partsforklaring, vitneprovet fra Hanna Kjellin, samt det faktum at han har levert ytelsene. Det er lite trolig at avtalen gikk ut på at brødrene skulle motta kårytelsene vederlagsfritt. Lagmannsretten legger videre til grunn at det ikke var meningen at jordleien som er omtalt i jordleiekontrakten av 14. april 1975, skulle være fullt vederlag for kåret. Retten finner det mest sannsynlig at vederlaget besto i at Steinar Mjølnerød skulle overta eiendommen Mjølnerød etter lengstlevendes død. Johan Mjølnerød hadde også ved flere anledninger gitt uttrykk for at Steinar Mjølnerød skulle overta gården. At lengstlevende skulle ha anledning til å disponere over gården i levende live, ser lagmannsretten som en forsiktighetsregel fra brødrene, for det tilfelle at Steinar Mjølnerud ikke skulle stå ved sin del av avtalen.
At Johan Mjølnerød disponerte over gården ved testament av 1. februar 1975, kan peke i retning av at en avtale med slikt innhold ikke var inngått. På den annen side kan det forhold at han ikke orienterte Steinar Mjølnerød om testamentet, tyde på at han var klar over at han disponerte i strid med avtalen.
Etter lagmannsrettens vurdering foreligger det altså en gyldig avtale inter vivos mellom Steinar Mjølnerød og Ole og Johan Mjølnerød. Etter denne har Steinar Mjølnerød rett til å overta gården ved lengstlevendes død, så lenge ikke lengstlevende hadde disponert over gården i levende live. Selv om det gjensidige testament ikke er å anse som en arvepakt, bekrefter det etter lagmannsrettens mening, innholdet av brødrenes forpliktelse etter den tidligere avtale.
Lagmannsretten legger etter dette til grunn at Johan Mjølnerød ikke kunne foreta testamentariske disposisjoner over eiendommen Mjølnerød i strid med Steinar Mjølnerøds rett. Over sin øvrige formue har Johan Mjølnerød full disposisjonsrett i testament.
Anken har delvis ført fram, og etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §174 første ledd, bærer hver av partene sine saksomkostninger.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Steinar Mjølnerød har rett til å overta eiendommen Mjølnerød, gnr. 105 bnr. 3 i Halden ved Johan Mjølnerøds død.
2. For øvrig er Egil Rynningen arving etter Johan Mjølnerød i henhold til testament av 1. februar 1975
3. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.