LE-1990-216 (1)
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1990-06-29 |
| Publisert: | LE-1990-00216 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 29. juni 1990 i kjæremålssak nr. 216/90 hl.nr 635/90 |
| Parter: | Den kjærende part: Nilsen Støylen m/fl. (Prosessfullmektig: Adv. Jan E. Nilsen). Kjæremotpart: H.B. Management A/S (Prosessfullmektig: Adv. Fredrik Hafr). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Jørgen Wilberg, formann 2. Lagdommer Hjalmar Austbø 3. Lagdommer Gunvald Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §100, §178, §179, §67 |
Oslo byrett avsa den 8. mai 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr. 3225/89 - 16 heves.
2. H.B. Management A/S tilkjennes saksomkostninger med kr 10000,- kronertitusen 00/100 -. Oppfyllesesfristen er 14 dager."
Tvisten i saken gjelder om det var riktig å tilkjenne H.B.
Management A/S saksomkostninger, subsidiært med så stort beløp.
Nils Støylen m/fl. har ved sin prosessfullmektig advokat Jan Erling Nilsen i rett tid påkjært kjennelsen og har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Oslo byretts sak nr. 3225/89-16 heves, idet hver av partene bærer sine omkostninger.
2. De kjærende parter tilkjennes saksomkostningene i kjæremåls saken.
Subsidiært:
1. Oslo byretts kjennelse av 8. mai 1990 i sak nr. 3225/89-16, oppheves.
2. De kjærende parter tilkjennes saksomkostningene i kjæremålssaken."
H.B. Management A/S har ved sin prosessfullmektig advokat Fredrik Hafr tatt til gjenmæle og har nedlagt slik påstand:
"Oslo byretts kjennelse av 8. mai 1990 i sak 3225/89-16 stadfestes, og kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett.
I saksomkostninger for lagmannsrett kreves salær til prosessfullmektig med kr 2000,-."
Sakens nærmere sammenheng fremgår forøvrig av byrettens kjennelse og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
De kjærende parter, Nils Støylen m/fl., har i det vesentlige gjort gjeldende:
Byrettens kjennelse påkjæres p.g.a. feil i rettsanvendelsen subsidiært i saksbehandlingen.
Det var gal rettsanvendelse å tilkjenne saksøkte saksomkostninger. Søksmålet ble trukket tilbake fordi saksøkte gikk konkurs og den økonomiske interesse for saken falt da bort.
Saksøkernes prosessfullmektig tok kontakt med bobestyrer som uten videre var enig i forslaget om hevning av saken og forutsetningsvis uten tilkjennelse av saksomkostninger til saksøkte. Saksøkerne ville ikke ha gått med på å heve saken dersom de skulle dekke den annen parts saksomkostninger.
Under enhver omstendighet var det en saksbehandlingsfeil å gi saksøkerne så kort frist for uttalelse om kravet på saksomkostninger. Dette krav ble fremsatt i prosesskrift som ble oversendt fra Oslo byrett den 25. april og ankom den 27. april som var en fredag. Hensett til at helgen og 1. mai kom imellom var det en satt en frist som innebar at det bare var to ordinære arbeidsdager før fristen var ute.
Kjæremotparten, H.B. Management A/S, har i det vesentlige henholdt seg byrettens kjennelse. Det er særlig fremholdt:
Saksøkerne trakk søksmålet tilbake. H.B. Management A/S hadde ikke gitt dem noen foranledning til å forutsette at det skulle skje uten tilkjennelse av saksomkostninger.
Byretten har tilkjent H.B. Management A/S saksomkostninger i overensstemmelse med hovedregelen i tvistemålsloven §175 første ledd. Det er riktig rettsanvendelse. Det er utvilsomt at tvistemålsloven §175 regulerer forholdet.
Det foreligger ingen saksbehandlingsfeil fra byrettens side.
Under enhver omstendighet har en mulig feil ikke hatt noen betydning for resultatet.
Lagmannsretten finner at byrettens saksomkostningsavgjørelse må bli å oppheve og skal bemerke:
Byretten har i sine premisser uttalt følgende av interesse for det saksomkostningsspørsmål som foreligger:
"Saksøker ble gitt frist til 2. mai 90 til å uttale seg vedrørende omkostningsspørsmålet, uten at retten har mottatt kommentarer.
Saken blir etter dette å heve i medhold av tvistemålsloven §67, annet ledd jfr. §100 idet saksøker pålegges å dekke saksøktes saksomkostninger i medhold av tvistemålsloven §175, 1. ledd. Disse settes til kr 10000,- et beløp retten finner passende hensett til sakens omfang og karakter og som saksøkerne er solidarisk ansvarlige for jfr. tvistemålsloven §178 annet ledd."
Det er ikke noen automatisk følge av tvistemålsloven §175 første ledd at saksøkte tilkjennes saksomkostninger når saksøkeren trekker søksmålet tilbake. Var det fyldestgjørende grunn til å reise saken og saksøkeren trekker søksmålet tilbake så snart han innså at grunnlaget sviktet, kan han fritas for å betale saksomkostninger jfr. Rt-1977-707. Hvis forpliktelsen er bortfalt ved etterfølgende omstendigheter, vil etter tvistemålsloven §175 annet ledd saksøkeren kunne bli tilkjent saksomkostninger når saken heves.
Av rettspraksis fremgår at det riktignok bare gjelder dersom det finnes å ha vært på det rene at kravet besto.
Lagmannsretten antar at tvistemålsloven §175 første ledd må være slik å forstå at dersom det var fyldestgjørende grunn til å reise saken, men at den økonomiske interesse ved saksanlegget bortfalt p.g.a. etterfølgende omstendigheter, vil det være adgang til å frita saksøkeren fra å betale saksomkostninger når saken heves.
Jo mer velbegrunnet det opprinnelige søksmål var, dess større grunn vil det være til å frita saksøkerne for å erstatte saksøktes saksomkostninger.
Byretten sees ikke å ha vurdert saksomkostningsspørsmålet under denne forståelse av tvistemålsloven §175 første ledd. Byrettens omkostningsavgjørelse vil derfor bli å oppheve p.g.a. feil i saksbehandlingen. Ved denne avgjørelse legges det også en viss vekt på at den frist saksøkerne fikk for å uttale seg om saksomkostningsspørsmålet etter omstendighetene ble nokså kort, noe som sees å ha resultert i at uttalelse ikke ble avgitt.
Lagmannsretten finner at omkostningsspørsmålet for lagmannsretten må utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken, jfr. tvistemålsloven §179 første ledd in fine.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens omkostningsavgjørelse oppheves og saken hjemvises for så vidt til fortsatt behandling for byretten.
2. Avgjørelsen av omkostningsspørsmålet for lagmannsretten utsettes til den kjennelse som avslutter hele saken.