LE-1990-270 (1)
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1990-08-17 |
| Publisert: | LE-1990-00270 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 17. august 1990 i kjæremålssak nr. 270/90, hl.nr 757/90. |
| Parter: | Den kjærende part: Advokat Per Flatabø, Oslo (Prosessfullmektig: Ingen) Kjæremotpart: Kari Lie (Prosessfullmektig: Advokat Olav Dybsjord, Oslo) |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Hjalmar Austbø, formann 2. Lagdommer Hans Petter Lundgaard 3. Lagdommer Gunvald Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §346, §180 |
Det ble avsagt kjennelse:
Ved uteblivelsesdom 31. mai 1990 ble Per Flatabø dømt til å betale kr 8000,- i saksomkostninger til Kari Lie. Flatabø forlangte oppfriskning og med hjemmel i tvistemålsloven §346 tredje ledd, ba han samtidig om fritak for å nedlegge saksomkostninger til retten.
I brev 19. juni 1990 besluttet Oslo byrett ikke å frita Flatabø fra å nedlegge saksomkostninger, og begrunnet dette slik:
"Retten viser til Deres begjæring om oppfriskning av 12. juni 1990. Retten finner ikke at vilkårene for å frita Dem for nedleggelse av saksomkostninger er til stede, jfr. tvistemålsloven §346 tredje ledd. Reten kan ikke se at de opplysninger som er gitt i begjæringen stiller saken i noen annen stilling hva angår uteblivelsens årsak. Retten viser i denne forbindelse bl.a. også til uteblivelsesdommen av 31. mai d.å. 4 flg., særlig 4, siste avsnitt nederst. .........."
Beslutningen ble påkjært av Per Flatabø, som har lagt ned slik påstand:
"1. Advokat Per Flatabø fritas for å nedlegge saksomkostninger ilagt ved Oslo byretts uteblivelsesdom av 31. mai 90 i retten.
2. Advokat Per Flatabø tilkjennes saksomkosninger."
Per Flatabø har i det vesentligste anført:
Uteblivelsesdommen skyldes gyldig forfall - sykdom - som ikke kunne opplyses om i tide. Ifølge fremlagt erklæring fra Ullevål sykehus, ble han innlagt der 16. desember 1989 etter en ulykke med brudd både på utsiden og innsiden av høyre ankel, brudd i høyre hånd og kuttskader. Han ble utskrevet 26. desember s.å. og var helt sykmeldt fra sykehusets side til 16. februar 1990.
Ifølge erklæringen er det "naturligvis helt rimelig at pasienten ikke kan drive sin advokatpraksis i den nevnte periode med brukket ankel og hånd og avhengig av krykker for å bevege seg. I tillegg vil det ved en slik skade være nødvendig/riktig å bruke en del smertestillende medikamenter".
Medikamentene virket passiviserende og fremkalte døsighet. Selv om det var mulig for Flatabø å komme på kontoret er det urimelig å forlange slik aktivitet fra ham som byretten har gjort. Heller ikke kontorpersonalet kan pålegges aktivitetsplikt.
Kjæremotparten, Kari Lie, har ved sin prosessfullmektig, tatt til gjenmæle og lagt ned slik påstand:
"1. Oslo byretts beslutning av 19. juni 1990 stadfestes.
2. Kari Lie tilkjennes saksomkostninger."
Kari Lie har sluttet seg til den begrunnelse som er gitt i byrettens dom, 4, Hun har vist til Rt-1981-53, særlig 66.
Kari Lies prosessfullmektig, advokat Dybsjord har opplyst at han både før og etter tilsvarsfristen 8. februar 1990, snakket med Flatabø i telefonen uten å oppdage noe unormalt. De konsekvenser av benbruddet og medikamentbruken som Flatabø påberoper seg, harmonerer dårlig med at han var på kontoret i sykdomsperdioden, også den 8. februar da fristen utløp. Denne dagen hadde advokat Dybsjord en telefonsamtale med Flatabø.
Telefonsamtalen måtte avbrytes fordi Flatabø skulle på et nytt møte.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten. Etter opplysningene som foreligger i saken kunne det ikke være uforutseelig for Flatabø at frister utløp under hans sykdom. Han burde derfor ha sørget for at saksmappene e.l. ble gjennomgått med sikte på å finne ut hvilke frister som utløp, slik at kontoret i disse sakene kunne underrette om hans sykdom og melde forfall, eventuelt be om fristutsettelse. Opplysningene om at Per Flatabø har vært på sitt kontor og derfra ekspedert telefonsamtaler, viser at dette må ha vært mulig for ham å ordne.
Lagmannsretten finner det ikke sannsynliggjort at manglende tilsvar skyldes gyldig forfall som ikke kunne opplyses i tide, eller at uteblivelsesdommen ble avsagt med urette. Betingelsene for å frita Per Flatabø fra å nedlegge ilagte saksomkostninger sees da ikke å foreligge. For øvrig bemerkes at bestemmelsen i §346 tredje ledd gir retten - skjønnsmessig - anledning til å frita når vilkårene er oppfylte, jfr. "kan fritas". Bestemmelsen gir ikke den som begjærer oppfriskning rett til fritak.
Byrettens beslutning blir etter dette å stadfeste.
Med hjemmel i tvistemålsloven §180 første ledd, bør Kari Lie tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten. Det er ikke innlevert omkostningsoppgave og beløpet settes skjønnsmessig til kr 1200,-, som i sin helhet er salær.
Kjennelsen er enstemmig. Slutning:
1. Byrettens beslutning stadfestes.
2. I saksomkostninger til Kari Lie betaler Per Flatabø 1200,- -etttusentohundre- kroner innen 2 -to- uker fra kjennelsen forkynnes.