LE-1990-43

Instans:	Eidsivating lagmannsrett
Dato:	1991-11-25
Publisert:	LE-1990-00043
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Lier, Røyken og Hurum herredsrett Nr 17/89 B - Eidsivating lagmannsrett LE-1990-00043.
Parter:	Saksøker: Staten v/Samferdselsdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Knut- Arne Ekern, Drammen). Saksøkt: Takst nr. 1 Søren Helmen, takst nr. 11. Grete Nuven, takst nr. 14. Magnus Hegg, takst nr. 15. Laila Wahl, Åsmund Lyhus, Signe Lyhus, Evy Helene Lyhus, Ola Lyhus' dødsbo, Åsmund Lyhus, takst nr. 15b. Marius Egge (Prosessfullmektig: H.r.advokat Trond Buttingsrud, Jevnaker).
Forfatter:	Rettens formann: Lagmann Nils Erik Lie. 4 skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §6, Skjønnsprosessloven (1917) §4, §54, §54a, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, §9

Overskjønn av 25. november 1991 i overskjønn nr. 43/1990.

Lier kommunestyre egengodkjente 23. september 1986 reguleringsplan for "Omkjøringsveg Lierbyen" (riksvei 285). Etter avtale mellom kommunen og Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Buskerud står sistnevnte for grunnerverv og gjennomføring av prosjektet. Vegsjefen har inngått avtale om grunnavståelse med en del av de berørte grunneiere. Med disse er det også avtalt at erstatning for avståelsen skal fastsettes ved avtaleskjønn etter skjønnsloven §4. For de øvrige grunneiere fattet vegsjefen 16. august 1989 vedtak om eiendomsinngrep til gjennomføring av planen. Skjønn for fastsettelse av erstatning til de berørte 16 grunneiere ble begjært 4. september 1989. Lier, Røyken og Hurum herredsrett avhjemlet skjønnet 11. juli 1990. 4 av grunneierne har i rett tid begjært overskjønn. Saksøkeren har begjært overskjønn overfor ytterligere 1 grunneier.

Overskjønnsforhandlinger er holdt i Drammen 4. november 1991. Partsrepresentasjonen og hva som har vært dokumentert under forhandlingene fremgår av rettsboken. Lagmannsretten har foretatt befaring av de berørte eiendommer. De alminnelige skjønnsforutsetninger fremgår av underskjønnet. De spesielle skjønnsforutsetninger gjengis nedenfor under hvert enkelt takstnummer. Saken står i det alt vesentlige i samme stilling som for herredsretten.

Partenes prosedyre har først og fremst gjeldt verdsettelsen av den dyrkede mark inngrepet omfatter. De er enige om at erstatningen skal fastsettes på grunnlag av bruksverdi som jordbruk, og at det i den foreliggende sak er riktig å ta utgangspunkt i en marginalkalkyle.

Staten har generelt anført at påregnelig utnyttelse av de arealer inngrepet omfatter, ville ha vært til kornproduksjon. Dette har vært den aktuelle utnyttelse av de berørte deler av samtlige eiendommer, og det er ikke sannsynliggjort at det er reellt grunnlag for endring av produksjonen til vekselbruk mellom korn og grønnsaker, slik grunneierne har gjort gjeldende. I denne forbindelse må det tas hensyn til etableringskostnadene ved en driftsomlegging. De saksøktes tilpasningsplikt er også til hinder for at erstatningen fastsettes med vekselbruk som utgangspunkt. Ikke i noe fall betinger vekselbruk en høyere erstatning enn en marginalerstatning basert på korndyrking, dersom man først befinner seg over et grunnrentenivå på ca 6 % årlig.

Staten aksepterer at erstatningen tar utgangspunkt i et avlingsnivå som er høyere enn gjennomsnittet for nedre Buskerud, og at kapitaliseringen baseres på en årlig forrentning på 6 %. En grunnerstatning på kr 17,- pr. m2, tilsvarende den som ble fastsatt ved Drammen byretts skjønn av 14. mai 1991 vedrørende Sylling Idrettsplass og skoleidrettsanlegg, er det høyeste som kan aksepteres. Den erstatning på opp til kr 35,- pr m2 som ble fastsatt ved Lier, Røyken og Hurum herredsretts skjønn av 17. juni 1986 vedrørende en tilstøtende parsell av RV 285, har aldri skapt noen presedens i distriktet. I dette skjønnet ble det heller ikke prosedert på tilpasningsplikt fra statens side.

Etter statens syn er det ingen grunn til å skille mellom de enkelte eiendommer ved fastsettelsen av jordbruksverdiene.

For takstnr. 1 er det særskilt gjort gjeldende at den nye adkomstvei for takstnr. 2 og 3 representerer en fordel også for denne eiendom, idet den får bedre avkjørsel og kortere avstand frem til offentlig vei, og sparer trafikk over gårdstunet. Denne fordelen betinger fradrag i erstatningen, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §9. Herredsretten har gått riktig frem vedrørende dette spørsmål. Noe grunnlag for ulempeserstatning som følge av den nye adkomstveien er det ikke.

Takstnr. 14 består av 2 bruksnummer, en jordbrukseiendom (gnr. 50 bnr. 17) og en boligeiendom, som er blitt benyttet til utleie (gnr. 50 bnr. 140). For bnr. 140 aksepteres herredsrettens verdsettelse av grunnen med kr 35,- pr. m2. Det aksepteres videre at boligeiendommen blir særlig hardt rammet av veianlegget, slik herredsretten har gjort nærmere rede for, og at ulempene er av en slik art at de er urimelige og erstatningsbetingendde etter granneloven §2. Etter statens syn er den ulempeserstatning på kr 15000 som herredsretten har fastsatt, passende. Det må tas hensyn til at prisnivået på fast eiendom generelt har sunket.

For takstnr. 15, som er bortleid, er staten enig med herredsretten i at erstatningen ikke kan fastsettes på grunnlag av en marginalkalkyle. Den eier som eventuelt skal starte opp egen virksomhet på eiendommen, vil kunne tilpasse virksomheten til arealet. Det er derfor ikke noe å erstatte ut over grunnrenten, som omtrent tilsvarer den erstatning herredsretten har fastsatt. Ulempeserstatningen på kr 50000 er altfor høy og er i realiteten like stor som om hele arealet skulle ha vært innløst.

For takstnr. 15 b er staten enig i at erstatningen skal fastsettes på grunnlag av inntektstapet ved jordbærdyrking på eiendommen i to driftssesonger. En netto avkastning på kr 4250 pr. daa pr år aksepteres. Herredsrettens ulempeserstatning på kr 10000 aksepteres også. Staten har ikke krevet at det skal gjøres fradrag for innspart, kapitalisert festeavgift.

Staten har nedlagt slik påstand:

Vedrørende takst nr. 1, 11, 14 og 15.

1. De i underskjønnet angrepne erstatningsposter stadfestes, bortsett fra ulempeserstatningen vedrørende takst nr. 15 som nedsettes.

2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger, herunder forholdsmessig andel av lovbestemte utgifter ved overskjønn, dog tilkjennes saksøkte under takst nr. 15 saksomkostninger vedrørende behandling av ulempeserstatningen.

Vedrørende takst nr. 15 B.

1. Erstatningene nedsettes.

2. Staten v/Samferdselsdepartementet betaler de lovbestemte utgifter ved overskjønnet (forholdsmessige for så vidt angår takst nr. 15 B), samt saksomkostninger til denne saksøkte.

Grunneierne har generelt gjort gjeldende at erstatningen for jordbruksarealene skal fastsettes med utgangspunkt i en objektivisert vurdering, jfr. Svenkeruddommen i Retstidende 1986 1354. De aktuelle eiendommer gir grunnlag for alternativ utnyttelse til grønnsaker og korn. Det følger da av Svenkeruddommmen at det er uriktig å legge ensidig korndyrking til grunn ved erstatningsfastsettelsen, når denne skjer på grunnlag av ekspropriasjonserstatningsloven §6.

Erstatningen kan enten fastsettes ved at man legger til grunn middeltallet mellom avkastningen pr. arealenhet ved korndyrking og grønnsakdyrking, eller ved at man legger til grunn at 1/2 av eiendommen benyttes til korn og 1/2 til grønnsaker, og deretter fordeler den samlede produksjon på hele arealet. Resultatet vil bli det samme.

Det må også legges til grunn at ingen av de berørte eiendommer har behov for anskaffelse av nytt maskineri eller annet utstyr ved delvis omlegging til grønnsakdrift.

Eiendommene kan i sin helhet benyttes til slikt vekselbruk som nevnt, og en kan da ikke bruke tilpasningsplikten til å forlange at noen del av dem skal benyttes på en mindre gunstig måte. Erstatningen må derfor fastsettes høyere enn kr 17,- pr m2, som i og for seg hadde vært akseptabelt dersom ren kornproduksjon skulle legges til grunn.

For takstnr. 1 er det særskilt anført at egen adkomst er forverret på grunn av den nye adkomstveien, først og fremst på grunn av den betydelige økningen av uvedkommende trafikk. Det må også tas hensyn til de økte ulemper som følge av gangveien til Elveveien. Denne gangveien er ny i forhold til underskjønnet. Innsparingen av trafikk over tunet er bagatellmessig.

For takstnr. 14 er det gjort gjeldende at den generelle prisreduksjon for fast eiendom gjør eiendommen enda vanskeligere å selge enn tidligere, og at den prisreduksjon på kr 15000 som herredsretten har erstattet, er altfor lav.

For takstnr. 15 er det usannsynlig med bortleie i så lang tid at det virker inn på erstatningen. Det riktige er å ta utgangspunkt i jordbruksverdien, og legge inn en neddiskonteringsfaktor som følge av at eiendommen er bortleid i 2 år for kr 300 pr daa pr år.

For takstnr. 15 B er det anført at erstatningen må ta utgangspunkt i brukerens egne regnskapstall, som viser en netto avkastning på kr 6733 pr daa pr år.

For de saksøkte har h.r.advokat Buttingsrud nedlagt slik generell påstand:

1. Overskjønnet fremmes.

2. De saksøkte tilkjennes full erstatning.

3. De saksøkte tilkjennes saksomkostninger.

Lagmannsretten bemerker:

Partene er enige om at grunnerstatningen skal fastsettes etter ekspropriasjonserstatningsloven §6, etter bruksverdien til jordbruksformål. Det sentrale spørsmål i saken er om denne erstatning skal baseres på ren kornproduksjon, eller om det, slik grunneierne hevder, skal tas utgangspunkt i den høyere gjennomsnittsverdi som vil følge av vekselbruk mellom kornproduksjon og grønnsakdyrking.

Lagmannsretten legger til grunn at den dyrkede mark som er avstått - unntatt takstnr. 15 - hadde vært benyttet til korndyrking i flere år da avståelsen skjedde, og at ingen av eierne da hadde konkrete planer om overgang til vekselbruk som nevnt. At det areal som avstås, har vært benyttet på en bestemt måte, utelukker imidlertid i seg selv ikke at erstatningen fastsettes på grunnlag av en annen, mer intensiv og inntektsbringende driftsmåte, dersom en slik endring av driften allikevel må anses påregnelig etter forholdene på stedet, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §6. Slik økt erstatning forutsetter imidlertid at tapet ikke kan kompenseres ved tilpasning på den gjenværende del av egen eiendom. Ved den nærmere vurdering av tilpasningsmulighetene må det tas utgangspunkt i den driftsform grunneierne selv mener er den påregnelige. I det foreliggende tilfelle er dette et vekselbruk hvor ca 1/2 av arealet benyttes til korn og ca 1/2 til grønnsaker. Hvis en slik driftsmåte legges til grunn, må erstatningsfastsettelsen etter lagmannsrettens syn baseres på at eieren av den eiendom inngrepet rammer, vil kompensere tapet ved å benytte en tilsvarende større del av eiendommen til den mest lønnsomme produksjon, dvs. grønnsakproduksjonen. Kravet til rotasjon kan imøtekommes ved å veksle mellom forskjellige grønnsaksorter. Det er heller ikke opplyst noe om forhold ved eiendommene som forhindrer at en noe større del av dem enn det eierne opprinnelig ville ha basert sine planer på, utnyttes til grønnsakproduksjon. Den varige arealreduksjon vil således ramme kornproduksjonen. Under disse omstendigheter verdsettes all dyrket mark som inngrepet rammer, og som ved avståelsen ble benyttet til kornproduksjon, med utgangspunkt i bruksverdien til dette formål.

Lagmannsretten er enig i at erstatningen kan baseres på en normalavling på ca 550 kg bygg pr år. Inngrepet har således rammet førsteklasses jordbruksjord med høye avlinger. Det legges etter dette til grunn et dekningsbidrag på ca kr 1000,- pr. daa pr. år. Det er da tatt utgangspunkt i den foreliggende normalkalkyle for byggdyrking i Nedre Buskerud for 1989, og korrigert for påregnelig, endret avlingsnivå. Lagmannsretten legger videre som herredsretten en kapitaliseringsrentefot på 6 % til grunn. Erstatningen for dyrket mark settes etter dette til kr 17,- pr m2. En kan ikke se at det er grunnlag for å skille mellom de enkelte eiendommer. De enkelte eiendommer:

Takstnr. 1: Søren Helmen. Gnr. 93 bnr. 1 i Lier.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Eiendommen berøres fra ca profil 44800 til nabogrense i nordøst langs RV 285, som vist på plantegning A1-5363 fra Statens vegvesen Buskerud.

2. Grunnavståelse: Ca. 50 m2 dyrka mark.

3. Det erverves rett til å omlegge privat adkomstveg for denne eiendom, gbnr. 93/26 (takst nr. 2), gbnr. 93/7 (takst nr. 3), samt privat gangveg ned til Elvevegen i samsvar med fremlagt plantegning. Vegretten gjelder fram til ny avkjørsel til den enkelte eiendom. Vegen opparbeides av vegvesenet og beslaglegger ca 400 m2 dyrka mark utover gammel privat veggrunn. Brukerne har ansvar for fremtidig vedlikehold. Det skal ikke parkeres på den private adkomstveg.

4. Frisiktsone i nytt kryss ved ca profil 44800 beslaglegger ca 80 m2 dyrka areal.

5. Vegvesenet besørger opparbeidet nødvendig forbindelse mellom den nye adkomstvegen og eksisterende adkomstveg opp til gårdstunet på denne eiendom.

6. Vegvesenet flytter vanningshydrant.

Det er krevet erstatning for:

1. Avståelse av grunn og avståelse av rettighet til grunn etter marginalverdi.

2. Verdiforringelse for ulempe på eiendommen ved at gnr. 93, bnr. 26 og gnr. 93, bnr. 7 får adkomstveg over eiendommen og rett til å nytte Helmens eksisterende veg.

3. Ulempe ved økt trafikk over eiendommen som følge av flytting av busslomme.

4. Avsavnsrente fra 05. september 1989.

Lagmannsretten er enig med grunneieren i at eiendommen blir påført ulemper som følge av økt trafikk over eiendommen og foran inngangen til gartneriet, og som følge av gangtrafikken på den nye gangveien over og forbi eiendommen. Busslommen betinger ingen erstatning.

På den annen side har eiendommen fått visse fordeler som følge av omleggingen av utkjøringen fra gartneriet. Denne blir kortere og mer trafikksikker, og man slipper den tidligere kjørevei over tunet. Det må imidlertid legges til grunn at trafikken over tunet har vært relativt beskjeden. Grunneieren har opplyst at det dreier seg om 1-2 lastebiler i døgnet. ' Etter lagmannsrettens syn står en her overfor en ulempe og en fordel som ekvivalerer hverandre, slik at det verken fastsettes ulempeserstatning eller noe fradrag for fordeler.

Den grunn som beslaglegges til veigrunn erstattes på samme måte som den grunn som avstås til eiendom.

Erstatning:

Grunn som avstås kr 17,- pr. m2 Grunn som beslaglegges til ny adkomstvei " 17,- pr. m2 Takstnr. 11: Grete Nuven. Gnr. 50 bnr. 4 og 12 i Lier.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Eiendommen berøres fra ca profil 45800 til 46300 vist på plantegning A1-5365 og A1-5364 fra Statens Vegvesen Buskerud.

2. Grunnavståelse: Ca. 1600 m2 dyrka mark.

3. Vegvesenet kjører overflødig matjord ut på gjenværende dyrka mark etter grunneierens anvisning (høsten 1990).

Det er krevet erstatning for:

1. Avståelse av grunn etter marginalverdi.

Erstatning:

Grunn kr 17,- pr. m2

Takstnr. 14: Edmund Magnus Hegg. Gnr. 50 bnr. 17 i Lier.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Eiendommen berøres fra ca profil 0 til 170 og 210 til 250 vist på plantegning A1-5365 fra Statens Vegvesen Buskerud.

Tilknytning til Kirkevegen.

2. Grunnavståelse 50/17: Ca. 1600 m2 dyrka mark Ca. 2800 m2 krattskog 50/140: Ca. 50 m2 tomtegrunn

3. Ca. 400 m2 dyrka mark og 600 m2 krattskog som blir avskåret mellom ny riksveg og adkomstveg til Kirkevegen, innløses av vegvesenet. Dette areal inngår under arealoppgaven under punkt 2.

4. Frisiktsone ved rundkjøring ved ca profil 46550 beslaglegger ca 100 m2 dyrka mark.

5. Vegvesenet anlegger støyskjerm mot denne eiendom som angitt på tegning X5A i støyrapport. Det er anlagt 1,3 m høy betongskjerm fra ca profil 50 til 160 og 1,3 m høy treskjerm fra ca profil 160 til 190.

Det er krevet erstatning for:

1. Dyrket mark og utmark samt for jord som innløses etter marginalverdi.

2. Avsavnsrente fra 10. august 1989.

For eiendommen gnr. 50, bnr. 140:

1. For avståelse av grunn.

2. For verdiforringelse av eiendommen.

3. Avsavnsrente fra 10. august 1989.

I tillegg til den dyrkede mark omfatter avståelsen ca 2800 m2 krattskog/utmark. Verdsettelsen av denne har ikke vært gjenstand for særskilt prosedyre under overskjønnet. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at den passende kan verdsettes til kr 2,- pr m2.

For gnr. 50 bnr. 140 er partene enige om at den grunnerstatning på kr 35,- pr m2 som herredsretten har fastsatt, er akseptabel. Erstatningen fastsettes følgelig til dette beløp.

Forøvrig blir boligeiendommen hardt rammet av veianlegget, slik herredsretten har gjort nærmere rede for. De nærføringsulemper den blir påført, er relativt betydelige. Verdireduksjonen antas å bli høyere enn herredsretten har lagt til grunn. Ulempeserstatningen fastsettes til kr 30000,-.

Erstatning:

Dyrket mark kr 17,- pr. m2 Krattskog/utmark " 2,- pr. m2 Hagegrunn " 35,- pr. m2 Ulempeserstatning " 30000,-.

Takstnr. 15: Laila Wahl, Åsmund Lyhus, Signe Lyhus, Evy Helene Lyhus, Ola Lyhus' dødsbo og Åsmund Lyhus. Gnr. 29 bnr. 2 i Lier.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Eiendommen berøres fra ca profil 0 til 240 vist på plantegning A1-5365 fra Statens Vegvesen Buskerud. Tilknytning til eksisterende RV 285.

2. Grunnavståelse: Ca. 4700 m2 dyrka mark.

3. Ca. 200 m2 dyrka mark som blir avskåret mellom ny og gammel riksveg, innløses av vegvesenet. Dette areal inngår i arealoppgaven under punkt 2.

4. Frisiktsone ved rundkjøring ved ca profil 46550 beslaglegger ca 250 m2 dyrka mark.

5. Vegvesenet tilrettelegger gammel driftsavkjørsel ved ca profil 50 for bruk i driftssesongen 1990. For fremtiden anlegges ny driftsavkjørsel ved ca profil 250.

Det er krevet erstatning for:

1. Grunnavståelse etter marginalverdi.

2. Verdiforringelse ved deling av eiendommen.

3. Avsavnsrente fra 03. august 1989.

Lagmannsretten legger til grunn at eierne selv ikke har brukt arealet. Det er bortleiet ut 1991. Erstatningen blir å fastsette med utgangspunkt i den påregnelige utnyttelse av eiendommen, uten hensyn til hvem som er eier og til at den foreløpig er bortleiet. Det vises for så vidt til Svenkeruddommen i Rt-1986-1354. Lagmannsretten er imidlertid enig i at det må fastsettes et diskonteringsfradrag som følge av at eierne ikke selv kan få hånd om driften så lenge leieforholdet løper. Grunnerstatningen fastsettes etter dette til kr 15,- pr. m2.

Lagmannsretten er enig i at arronderingsulempene blir betydelige. Eiendommen blir delt diagonalt i to trekantede, mindre hensiktsmessige teiger. Dette medfører at store deler av den blir vanskelige å utnytte. Ved fortsatt jordbærproduksjon må det etableres to veieplasser i forbindelse med plukkingen, og det oppstår økte vanningskostnader. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at ulempeserstatningen passende kan settes til kr 50000,-.

Erstatning:

Grunn: kr 15,- pr. m2 Ulemper " 50000,-.

Takstnr. 15b: Marius Egge. Gnr.29 bnr. 2 i Lier (bruker).

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1. Eiendommen berøres fra ca profil 0 til 240 vist på plantegning A1-5365 fra Statens Vegvesen Buskerud. Tilknytning til eksisterende RV 285. 2. Grunnavståelse: Ca. 4700 m2 dyrka mark. 3. Ca. 200 m2 dyrka mark som blir avskåret mellom ny og gammel riksveg, innløses av vegvesenet. Dette areal inngår i arealoppgaven under pkt. 2. 4. Frisiktsone ved rundkjøring ved. ca profil 46550 beslaglegger ca 250 m2 dyrka mark. 5. Vegvesenet tilrettelegger gammel driftsavkjørsel ved ca profil 50 for bruk i driftssesongen 1990. For fremtiden anlegges ny driftsavkjørsel ved ca profil 250.

Det er krevet erstatning for:

1. Tap av jordbæravling i 1990 og 1991, både på det areal som avstås og på det areal som innløses.

2. Driftsulemper i begge år ved at arealet blir delt i to slik at det blir hjørner som blir praktisk talt umulige å bruke + problemer med lasting, utkjøring av bær og nødvendige kulturarbeider.

Partene er enige om at det skal fastsettes erstatning for 2 års tapt jordbærproduksjon.

Staten har - med utgangspunkt i en kalkyle som har vært fremlagt ved Eidsivating lagmannsretts overskjønn av 27. november 1989 vedrørende fylkesvei 3 i Røyken - akseptert et dekningsbidrag ved jordbærdyrking på kr 4250,- pr daa, idet det i det foreliggende tilfelle også er akseptert at jorsdbærplantene ikke skal avskrives. Brukeren har selv fremlagt en kalkyle som viser et dekningsbidrag på kr 6733,- pr daa.

Lagmannsretten finner å måtte ta utgangspunkt i brukerens egne tall. Det må legges til grunn at avlingene også her er høyere enn gjennomsnittet, og at dette jordbærfeltet ikke skal belastes noen andel av faste kostnader. Erstatningen skal imidlertid reduseres som følge av at avlingstap for to år betales under ett. Etter lagmannsrettens syn kan erstatningen passende settes til kr 50000,-.

En er enig med herredsretten i at det ved neddiskonteringen av tapet tas utgangspunkt i 1. juni 1990, og i at tiltredelsesdato for dette takstnummer settes til 1. juli 1990.

En er også enig med herredsretten i at ulempeserstatning for dette takstnummer passende kan settes til kr 10000,-, og tiltrer for så vidt herredsrettens begrunnelse.

Erstatning:

Avlingstap kr 50000,- Ulemper " 10000,-

Lagmannsretten er også enig med herredsretten i at avsavnsrente passende kan settes til 12 % årlig, regnet fra tiltredelsesdato for hvert enkelt takstnummer. Dette inkluderer rentes rente. Avsavnsrenten er fastsatt med utgangspunkt i de retningslinjer som er trukket opp i Rt-1984-476.

Samtlige takstnummer som selv har begjært overskjønn, har oppnådd et bedre resultat for lagmannsretten enn for herredsretten. For takstnr. 15 b, som har fått erstatningen redusert, har staten begjært overskjønn. Staten skal følgelig erstatte samtlige av de saksøkte nødvendige saksomkostninger, jfr. skjønnsloven §54 og §54a. Saken har tatt en dag i retten. Grunneiernes prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave. Samlede omkostninger er oppgitt til kr 21390, hvorav kr 20000,- utgjør salær og kr 1390,- utlegg. Staten har ikke hatt bemerkninger til omkostningsoppgaven. Det har heller ikke lagmannsretten, Omkostningene fastsettes overensstemmende med oppgaven til kr 21390,-.

Staten bærer de lovbestemte utgifter med overskjønnet.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Staten v/ Samferdselsdepartementet v/ vegsjefen i Buskerud betaler de erstatninger til de saksøkte som er fastsatt foran.

2. Avsavnsrente fastsettes til 12 - tolv - prosent årlig fra de tiltredelsesdatoer som er fastsatt under de enkelte takstnummer.

3. Staten v/ Samferdselsdepartementet v/ vegsjefen i Buskerud betaler saksomkostninger til de saksøkte v/ høyesterettsadvokat Trond Buttingsrud med 21.390 - tjueentusentrehundreognitti - kroner. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet.

4. Staten v/Samferdselsdepartementet v/ vegsjefen i Buskerud betaler de lovbestemte utgifter med overskjønnet.