LE-1990-539
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-02-17 |
| Publisert: | LE-1990-00539 |
| Stikkord: | Forsikringsbedrageri |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 3469/89-32 - Eidsivating lagmannsrett LE-1990-00539. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Terje Amland, Oslo). Motpart: Forsikringsselskapet Storebrand Øst A/S (Prosessfullmektig: Advokat Fritz Borgenholt, Oslo). |
| Forfatter: | Lagmann Rakel Surlien, formann. Lagdommer Odd Jarl Pedersen. Skifterettsdommer Torje Torjesen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §151, §181 |
Saken gjelder tvist om utbetaling av forsikringssum etter at A den 9. mai 1989 meldte sin Porsche 944, 1985-modell stjålet. Storebrand Øst A/S avslo kravet i brev av 28. september 1989 idet tyveriet ikke ble ansett tilstrekkelig sannsynliggjort.
A bor i - - - i Oslo. Han har anført at han parkerte Porschen i fellesgarasjen kl. 00.30 den 8. mai 1985. Samme natt kl. 02.00 reiste han på arbeid. Han er lege og kjørte legevakttjeneste. I stedet for å bruke egen bil leiet han en drosje for nattens kjøring. A hadde fast avtale med B om drosjekjøring. Det var B som hentet ham den 8. mai 1989 og som kjørte ham hjem om morgenen. A var hjemme 07.45-08.00. Garasjeanlegget i - - - er utstyrt med en gitterport med lås. A har anført at da han kom hjem om morgenen, så han at gitterporten var åpen, og at Porschen var borte. A ventet til neste dag før han meldte tyveriet til politiet. Bilen er ikke kommet til rette.
Bilen er en Porsche 944 1985-modell. A kjøpte den i juli 1986 for kr 367500,- av en bilforhandler i Porsgrunn. Han hadde importert den brukt fra Tyskland.
A reiste sak ved Oslo byrett med krav om utbetaling av forsikringsbeløpet for bilen. Byretten delte i medhold av tvistemålsloven §151 annet ledd saken slik at avgjørelsen av kravets størrelse ble utsatt. Oslo byrett kom til at bilen ikke ble parkert i garasjen kl. 00.30 den 8. mai 1989, og at den heller ikke ble stjålet fra garasjen samme natt før kl. 08.00.
Dommen av 11. mai 1990 har denne slutning:
1. Saksøkte frifinnes.
2. I saksomkostninger betaler A til Forsikringsselskapet Storebrand Øst A/S kr 16300 -sekstentusentrehundre- innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen.
A har i rett tid påanket Oslo byretts dom til Eidsivating lagmannsrett. Storebrand har tatt til motmæle. Hovedforhandlingen ble holdt i Oslo Tinghus 30. og 31. januar 1992. Det ble ført 11 vitner. Av disse var 4 nye for lagmannsretten. Det er C, som er samboer til en sykepleier som arbeidet ved legevakten og D som er en venn av A, E og F. De to sistnevnte ble avhørt ved bevisopptak for Hammerfest herredsrett. Det er lagt frem flere kvitteringer fra B som bevis for hvor ofte han kjørte A i første halvår 1989.
A har for lagmannsretten kommet med de samme anførsler som for byretten, og har for lagmannsretten særlig fremhevet at bilen befant seg i garasjen den 8. mai 1989. Hvis den ikke gjorde det, er A enig i at det foreligger svik. For å konstatere svik kreves det imidlertid relativt klart bevis, jfr. Rt-1989-689 og Rt-1989-950.
Når det gjelder spørsmålet om A hadde Porschen i sin besittelse etter månedsskiftet januar/februar, er det for lagmannsretten fremskaffet klarere bevis. B undersøkte hver gang han hentet A om Porschen stod i garasjen. Det gjorde han for å se om A var hjemme. Han så den også da han hentet A den 8. mai 1989. G forklarte for byretten at han så Porschen under en dugnad i borettslaget. Han reparerte noen planker ved As plass. For lagmannsretten er det klarlagt at dugnaden var den 25. april 1989. A har også vist til D forklaring. Han har sett Porschen ved flere anledninger, blant annet 20. februar 1989, 2. april, 6. april, 19. april og 5. mai 1989 da han var på besøk hos A. Han så da Porschen i garasjen. De andre vitnene som bor i - - - borettslag, forklarte seg vagt når de sa at de ikke kunne huske å ha sett Porschen i fellesgarasjen etter månedsskiftet januar/februar 1989.
Det må etter bevisføringen for lagmannsretten legges til grunn at A hadde Porschen den 8. mai 1989 og at den da ble stjålet fra fellesgarasjen. Det må også legges til grunn at porten stod åpen da A kom hjem 07.45-08.00. Det var enkelt for en tyv å komme seg inn i garasjen når en beboer hentet sin bil. Bilen kan kobles. Det er dessuten mulig å skaffe seg nøkkel til bilen.
A har bestridt at hans økonomi var anstrengt i mai 1989.
Det kan ikke legges vekt på saken fra 1984 da As Citroen ble stjålet i Hammerfest. Vitneprovene er usikre fordi det har gått lang tid. Det har dessuten formodningen mot seg at A ville melde bilen stjålet og så la den stå på en plass som var synlig fra kantinen ved sykehuset. At A har meldt 15 forsikringstilfeller på 10 år er ikke noe usedvanlig for en utenlandsk statsborger som reiser mye i utlandet.
Når det gjelder bulken i Ks bil, må det legges til grunn at det var den gutten som bodde en tid hos A som står bak.
A har nedlagt slik påstand:
1. Storebrand Øst A/S kjennes erstatningsansvarlig for det tap den ankende part har lidt etter tyveri av hans motorvogn ND-90944.-
2. Storebrand Øst A/S dømmes til å betale sakens omkostninger for byretten og lagmannsretten.
Storebrand Øst A/S har for lagmannsretten kommet med de samme anførsler som for byretten, og for lagmannsretten særlig fremholdt at A har gjort seg skyldig i svik. Det må legges til grunn at Porschen forsvant i slutten av januar eller begynnelsen av februar 1989. A har selv solgt den, og da er det svik når han melder den stjålet.
Porschen stod ikke i garasjen den 8. mai 1989. H hentet sin bil i garasjen kl. 06.30 for å reise på arbeid. Han så aldri at porten stod åpen. I har forklart at hun hentet sin bil mellom 07.30-07.40. Hun kom til låst garasje, og hun låste garasjen da hun kjørte. A sier at han observerte porten ulåst 07.45-08.00. Det er helt usannsynlig.
De vitner som har forklart at de har sett Porschen etter 1. februar 1989, forklarte seg vagt.
Det er også mistenkelig at A ikke meldte tyveriet til politiet samme dag som det angivelig skulle ha funnet sted. Det var en meget dyr bil, og selv om han hadde arbeidet hele natten, er det usannsynlig at han ikke straks ville ha gått til politiet hvis bilen virkelig var blitt stjålet. Like mistenkelig er det at han ikke sa noe til borettslagets styre eller andre beboere. Endelig er det mistenkelig at han i 1984 meldte en bil stjålet i Hammerfest og opptrådte på samme måte som i denne sak. Arbeidskameratene ble ikke informert. Senere ble bilen funnet på parkeringsplassen ved sykehuset uten tegn til å være stjålet.
Endelig har Storebrand vist til at A hadde en anstrengt økonomi og således hadde motiv for å begå forsikringssvik.
Storebrand er enig i det byretten har uttalt om bevisbyrden for svik. Det må kreves et relativt klart bevis for at svik foreligger. Hvis A var klar over at bilen ikke befant seg i garasjen den 8. mai 1989 foreligger svik. Storebrand gjør gjeldende at de har oppfylt bevisbyrden. Det finnes ingen annen rimelig forklaring enn at A selv har fjernet bilen.
Subsidiært for det tilfellet at lagmannsretten ikke skulle finne tilstrekkelig bevis for svik, har Storebrand anført at A ikke har sannsynliggjort at det har inntrådt noe forsikringstilfelle. Det er det forsikringstakeren som har bevisbyrden for. Selv om det legges til grunn at Porschen befant seg i garasjen den 8. mai 1989, og selv om det legges til grunn at porten var åpen da A kom hjem, har han ikke sannsynliggjort at bilen ble stjålet slik at det foreligger et forsikringstilfelle.
Storebrand Øst A/S har nedlagt slik påstand:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Lagmannsretten er på samme måte som byretten kommet til at A har utøvet svik overfor Storebrand.
Ut fra en samlet vurdering av bevisene finner lagmannsretten det hevet over enhver rimelig tvil at Porschen ikke ble stjålet fra fellesgarasjen i - - - den 8. mai 1989. I skademeldingen oppga A at porten stod åpen da han kom hjem kl 07.45-08.00. Det samme har han forklart for byretten og for lagmannsretten. Han har imidlertid ingen vitner eller annet tilstrekkelig bevis for dette. Drosjesjåføren så ikke at porten var åpen. Det er ingen tegn på innbrudd. Porten er i følge As forklaring forlatt ulåst og uten nøkkel i hengelåsen. For at porten skal kunne stå åpen uten at nøkkelen står i, må selve hengelåsen være smekket i. Den som har forlatt porten ulåst må således ha smekket igjen selve hengelåsen, men uten å sørge for at låsen holdt selve porten låst. Det er mulig, men lite sannsynlig hva enten det skulle være en beboer eller tyven som har gjort det.
H kom til garasjen kl. 06.30 og fant porten låst. I, borettslagets formann, kom til garasjen ca kl 07.40. Også hun fant porten låst da hun kom, og hun låste den da hun kjørte. Det er da usannsynlig at porten skulle ha blitt stående ulåst i tidsrommet frem til 08.00 da A kom hjem. Hvis hans forklaring er riktig, må en person som har nøkkel til garasjen ha låst seg inn, stjålet bilen, og forlatt garasjen ulåst. Alternativt kan tyven ha ventet til en beboer låste seg inn for å hente sin bil, og da kommet seg inn. Men i det tilfellet måtte tyven også komme seg ut mens en av beboerne hadde porten åpen.
Det svekker As troverdighet at han ikke straks meldte fra om tyveriet til politiet - en kostbar Porsche. Han ventet til den 9. mai 1989 før han meldte fra. Derved hadde en mulig tyv hatt god tid til å føre bilen ut av landet uten at den var etterlyst av politiet. Under slike omstendigheter var muligheten for at politiet skulle sette i gang noen intens etterforskning liten. Det svekker også As troverdighet at han ikke meldte fra til borettslaget om tyveriet. Det var ingen i borettslaget som fikk kunnskap om tyveriet før i juli 1989 da Storebrands etterforsker begynte å stille spørsmål. Også dette var med på å forkludre etterforskningen.
Ytterligere svekker det As troverdighet at han fem år tidligere hadde meldt en Citroen stjålet mens han arbeidet som lege i Hammerfest. Tyveriet skal ha funnet sted den 11. oktober 1984. Først dagen etter ble det meldt til politiet. Han sa ikke noe til sine arbeidskollegaer. Bilen ble senere funnet på parkeringsplassen ved sykehuset uten tegn på innbrudd.
Lagmannsretten har også merket seg at vitnet J i august 1989 forklarte seg for Storebrands etterforsker. Da sa J at han kjente godt til As Porsche, og at han spesielt husket at han hadde sett Porschen den 25. mai 1989 ved legevakten. Da hadde J fått et gallestensanfall og samboeren hans hadde kjørt ham til legevakten. Fremme på parkeringsplassen hadde J pekt på Porschen og sagt til samboeren at de kunne parkere foran den. Senere da J fikk beskjed om at bilen var meldt stjålet den 8. mai 1989, ble han svært vag og påstod at det var en misforståelse. I retten forklarte J at han hadde så sterke smerter da de kom til legevakten at han ikke husket noe. Samboeren, C, bekreftet historien om gallestensanfallet, og forklarte at J skulle ha pekt på As Mercedes da de kom til parkeringsplassen, og sagt at de kunne parkere foran den.
Det er imidlertid ikke nødvendig for lagmannsretten å ta standpunkt til når Porschen forsvant. A har gitt positivt uriktige opplysninger om at porten var ulåst den 8. mai 1989 kl. 07.45-08.00. Han var klar over at opplysningene var feil og at det kunne få betydning for skadeoppgjøret. Det finnes ingen rimelig forklaring på at porten stod åpen, og det sammen med den ovenfor nevnte opptreden for øvrig, både i denne sak og i saken fra Hammerfest, gjør at lagmannsretten ikke fester lit til hans forklaring. Storebrand har derfor oppfylt sin bevisbyrde for at det foreligger svik.
Anken har vært forgjeves, og A må i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §181 første ledd erstatte Storebrand saksomkostningene. De settes i samsvar med oppgave fra advokat Borgenholt til kr 40200. Herav utgjør salæret kr 40000,-.
Lagmannsretten er enig i byrettens omkostningsavgjørelse.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A 40200 -førtitusentohundre- kroner til Storebrand Øst A/S innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse.